Gå til innhold

Når 1 + 1 blir 3


FruFiolett

Anbefalte innlegg

Det er virkelig ikke så lett dette, og plutselig skulle være gravid - tankene surrer i enorm fart, og de veksler mellom å være helt topp positive til å være nedi gjørma negative, og skiftet går ofte altfor fort. Jeg går fra å være lykkelig overbevist om at den lille kulen på magen min ikke skyldes altfor mye sjokolade, men heller tvillingbabyer til å gråte og være overbevist om at mangelen på symptomer og min helt normale, gode form er et tegn på at det som en gang var en begynnende baby nå bare er en død celleklump. Og for å være ærlig er jeh igrunn bekymret stort sett hele tiden. Jeg trodde jeg var forberedt på dette etter å ha gledet meg til å bli gravid i årevis, men dette hormonelle kjøret - hvis det er det - var jeg absolutt ikke forberedt på! Men vi har faktisk fremskyndet timen for tidlig UL til uke 9 i håp om at jeg enten kan bli beroliget eller at vi finner ut av en eventuell MA før det har gått hele 11 uker. Det hjelper i alle fall litt på alt tankekjøret :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner at humøret er bedre igjen idag - og skal virkelig prøve å ikke klage på dette kjenner jeg! Selv om denne dagboka absolutt er gull verdt for å lufte både positive og negative tanker☺️ Har akkurat vært ute med noen venninner etter jobb, var litt nervøs for om alle skulle drikke øl/vin, men det var flere andre som også nøyde seg med alkoholfritt heldigvis, så slapp å forsvare meg med en hvit løgn☺️ Det er jo en fordel å gå ut i ukedagene, da kan man jo bare skylde på at man skal tidlig opp dagen etter - og det er jo faktisk sant☺️ Nå skal jeg krølle meg opp i sofaen sammen med mannen og noe halvdårlig på TV, det skal bli deilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FOR en kvalme jeg våknet opp med idag! Følte at magen skulle vrenge seg med en gang jeg rørte på meg! Men jobben kaller, og nå sitter jeg på bussen, prøver å tvinge hodet mitt til å tenke at kvalmen er bedre. Vet ikke helt om jeg er helt overbevist😉 Prøver å trykke i meg noen tørre kjeks, og satser på å overleve ukas siste arbeidsdag☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kvalmen har absolutt ikke blitt noe bedre, jeg har ligget hele helgen og hadde ikke sjanse til å komme meg på jobb idag. Er som en konstant sjøsyke som blir dobbelt så intens med en gang jeg beveger meg. Kaster ikke opp, men får helt ukontrollerbare brekninger og har veldig løs mage og diaré - jeg syns liksom ikke det stemmer helt med alt jeg har lest om svangerskapskvalme, men det kan vel ikke være noe annet? Uansett er det skikkelig utmattende, og det eneste jeg klarer å få i meg er eplejuice og kald pasta (jada, sært, I know...). Håper det går over snart! ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fydda. Blir det ikke bedre i morgen så ville jeg ringt legen og forhørt meg litt etter tips  og råd. Og ellers, lykke til og god bedring :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Marimba! Jeg tok kontakt og var hos legen idag, fikk resept på Afipran, så nå håper jeg at jeg kan være tilbake på jobb fra imorgen av! Det er faktisk utrolig kjedelig å ligge stille på sofaen dag ut og dag inn! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har nå brukt de siste dagene ene og alene på å overleve denne intense kvalmen, og føler meg utslitt allerede! Selv om jeg selvfølgelig ser ironien i det - for dette har jo så vidt begynt! Men lange dager på sofaen gir veldig mye tid til å både tenke, føle og kjenne etter, og jeg kommer stadig tilbake til en rar følelse av at jeg ikke føler meg gravid. Hvis det gir mening? Jeg føler meg liksom syk! Og alt jeg har lest om graviditet opp igjennom min tid har liksom alltid endt med at graviditet ikke er en sykdom - og nå syns jeg det er veldig vanskelig å identifisere meg med en graviditet rett og slett fordi det føles som en sykdom. Jeg føler meg syk! Kvalm, svimmel og sliten, hvor mer syk kan man bli? 

Jeg prøvde meg på jobb i slutten av forrige uke, men det gikk dårlig. Har lite effekt av Afipran også dessverre... Så imorgen blir det å ringe legen for å diskutere hva som er best for meg, sykemelding eller eventuelt om det finnes noen andre medisiner☺️ Og på tirsdag skal vi på UL for første gang, krysser alt jeg har for at vi får se et bittelite hjerte som slår❤️

Mannen er så snill med meg da, og han er stadig borte for å kose på magen min☺️ Søting altså❤️ Og vi har så smått turt å begynne å diskutere navn, og det er så hyggelig! Jeg syns deg er så mange fine guttenavn, så hvis vi får gutt blir det mye lettere å finne navn enn hvis det blir jente. Men begge deler er like velkomment selvfølgelig! Håper bare hans eller hennes lille hjerte slår for oss på tirsdag❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi sett og hørt det lille hjertet slå! Det var helt utrolig! Og det lille frøet hadde det helt perfekt inni der i følge legen, men var litt mindre enn å være 9 uker, så han satt oss en uke tilbake til 8+1 basert på mål. Helt greit så lenge alt var fint, og jeg føler virkelig at jeg er 10 kilo lettere nå❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Vil legge igjen et spor hos deg. Det er bare noen dager som skiller oss (jeg er 7+4 i dag) og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Følelsen av å bare være dårlig, frykten for at det ikke skal gå bra, optimistiske og pessimistiske tanker om hverandre og så videre. Det klaffet på første forsøk for oss også og jeg sliter litt med å tro på at det skal gå bra hele veien, er det mulig å være så heldig liksom? Men håper jo virkelig :)

Herlig at dere fikk se det lille hjertet slå, det er ganske magisk. :hjerte:

Håper du har en fin dag og at kvalmen avtar for deg snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Vil legge igjen et spor hos deg. Det er bare noen dager som skiller oss (jeg er 7+4 i dag) og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Følelsen av å bare være dårlig, frykten for at det ikke skal gå bra, optimistiske og pessimistiske tanker om hverandre og så videre. Det klaffet på første forsøk for oss også og jeg sliter litt med å tro på at det skal gå bra hele veien, er det mulig å være så heldig liksom? Men håper jo virkelig :)

Herlig at dere fikk se det lille hjertet slå, det er ganske magisk. :hjerte:

Håper du har en fin dag og at kvalmen avtar for deg snart!

Hei Kokos, så hyggelig! Og så spennende at vi både er så likt og også opplever dette så likt! Det er faktisk godt å høre at man er flere☺️ Har du dagbok? Har du vært på tidlig UL? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igår kveld opplevde jeg helt plutselig at alle symptomer forsvant, og jeg ble helt satt ut! Var overbevist om at nå var det hele over, og klarte ikke et sekund å nyte at jeg ikke var kvalm lengre! Men idag er symptomene tilbake, og jeg er faktisk glad for å være kvalm igjen, haha! Min trofaste venn Google forteller meg at det ikke er unormalt at det kan komme og gå litt, så vi får satse på at alt fortsatt er bra! Dessuten sa legen at sjansen for SA/MA er minimal når alt ser så bra ut i uke 8, og selv om fet selvfølgelig kan skje så skal jeg prøve å senke skuldrene litt og heller være takknemlig for de gangene jeg kan slippe denne kvalmen ☺️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kokos, så hyggelig! Og så spennende at vi både er så likt og også opplever dette så likt! Det er faktisk godt å høre at man er flere☺️ Har du dagbok? Har du vært på tidlig UL? 

Veldig godt å finne noen man kan identifisere seg med. :) Har dagbok ja, den er her.

Får ekstra oppfølging på grunn av kort livmorhals etter konisering så jeg hadde første UL da jeg var 6+2. Så en liten prikk med bankende hjerte. :rodmer: Håper det fortsatt er liv, men har blitt litt skremt av noen blødninger så tiden fram til neste UL kan ikke gå fort nok. Skal på kontroll igjen om 2 uker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt å finne noen man kan identifisere seg med. :) Har dagbok ja, den er her.

Får ekstra oppfølging på grunn av kort livmorhals etter konisering så jeg hadde første UL da jeg var 6+2. Så en liten prikk med bankende hjerte. :rodmer: Håper det fortsatt er liv, men har blitt litt skremt av noen blødninger så tiden fram til neste UL kan ikke gå fort nok. Skal på kontroll igjen om 2 uker. :)

Da skal jeg inn og ta en kikk☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Denne helgen har virkelig vært en emosjonell berg-og-dalbane! Igår kveld så jeg en film og gråt seriøst igjennom absolutt hele, og en hel halvtime etterpå! Det var ikke en ordentlig trist film engang....! Og idag ligger jeg hjemme og er kvalmere enn noen gang og syns skikkelig synd på meg selv - mannen bestemte seg for å dra på guttetur på hytta igår, så jeg er alene i min egen selvmedlidenhet. For en kjip helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begynt å fortelle om graviditeten til en del nære mennesker, ikke så mye familie, men til våre nærmeste venner og sånt, og nå har jeg en skikkelig dårlig magefølelse på det :/ Som om noe prøver å si meg at vi bør vente til etter 12 uker liksom, så nå tror jeg vi skal stoppe litt med å dele dette. Er i uke 9 nå, skal på ny UL når vi er 11+5, så nå er målet å holde det for oss selv frem til det. Og det er jo kjempevanskelig! Men skal virkelig høre på denne magefølelsen i tilfelle den faktisk har noe for seg. Håper ukene går fort!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker sånn her jeg, mest sannsynligvis går det bra nå som du har kommet helt til uke 9! Man, skulle det nå ikke gå bra, så kommer du til å ta det tungt, og da er det kanskje greit at de nærmeste også vet om dette? Så sånn sett ville jeg bare fortalt det nå (kanskje ikke lagt ut på facebook akkurat, men fortalt til de nærmeste som det liksom er "naturlig" å fortelle det til).

Jeg og min samboer fortalte jo tidlig til nær familie og nære venner, og når jeg også mistet veldig seint og også ble ekstremt dårlig pga det, så var det mye god støtte å få i de som visste det.. Men dette er jo absolutt en vuderingssak for deg og samboern din! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg tenker sånn her jeg, mest sannsynligvis går det bra nå som du har kommet helt til uke 9! Man, skulle det nå ikke gå bra, så kommer du til å ta det tungt, og da er det kanskje greit at de nærmeste også vet om dette? Så sånn sett ville jeg bare fortalt det nå (kanskje ikke lagt ut på facebook akkurat, men fortalt til de nærmeste som det liksom er "naturlig" å fortelle det til).

Jeg og min samboer fortalte jo tidlig til nær familie og nære venner, og når jeg også mistet veldig seint og også ble ekstremt dårlig pga det, så var det mye god støtte å få i de som visste det.. Men dette er jo absolutt en vuderingssak for deg og samboern din! 

ja, det er jeg så enig i! Det er jo kjempeviktig å ha noen som kan støtte hvis det går galt! Og det har vi absolutt, da foreldre, søsken og nærmeste venner vet om det nå - men magefølelsen rundt å fortelle til de litt mer perifere er virkelig ikke noe god, så det er det jeg tror vi vil vente med☺️ Pluss at det er litt hyggelig at vi har en hemmelighet for oss selv som vi bare deler med de nærmeste, det føles liksom så fint☺️ 

Heier på deg denne måneden, håper det klaffer! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stille fra min kant om dagen, men det er lite å notere seg. Jeg er fortsatt sykemeldt, fortsatt kvalm, trøtt og svimmel, og har fortsatt pupper som minner mer om Pamelas enn om mine egne. Ligger stort sett på sofaen og prøver å få dagene til å gå så fort som mulig. Har rundet 10 uker nå, så krysser alt jeg jag for at jeg kvikner til etter å ha rundet den magiske 12-ukers-grensa☺️ Men til tross for at formen fortsatt er elendig så er det som om hodet mitt begynner å følge etter - for jeg begynner å innfinne meg med at det ikke lenger er meg som er viktigst, men den lille spiren i magen, og at det derfor er greit å lytte til kroppen og ta det med ro disse ukene. Teller dager til neste UL - og det er bare 10 dager til☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har jeg vært skikkelig sint på mannen 😔 Men jeg føler jeg hadde god grunn, men har selvfølgelig dårlig samvittighet nå. Tingen er at nå som jeg er sykemeldt så er jeg jo veldig mange timer alene på dagtid og tenker en hel masse på alt som har med vår kommende nye tilværelse å gjøre. Når mannen kl mer hjem etter lange dager er han sliten (helt naturlig det også så klart) og har tendens til å trekke seg litt unna rent fysisk rett og slett for å få litt ro. Og jeg skjønner at han trenger det - og lar han få lov, men blir derfor desto mer skuffet over at han ikke skjønner at jeg også har behov - behov for å snakke, behov for selskap, behov for å dele litt av alle de tankene jeg går og bærer på hele dagen. Og han trekker seg bare unna 😔 Men vi fikk snakket om det etter mitt sinneutbrudd idag da, og jeg tror nok problemet er at denne graviditeten fortsatt er litt fjern for mannen, han kjenner det jo ikke på kroppen sånn som meg. Men ønsker meg bare litt omsorg og oppmerksomhet, håper ikke det er for mye å forlange... 😔

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi fortalt min mormor og morfar at de skal bli oldeforeldre, og det var veldig fint☺️ Vi skulle egentlig vente til etter UL neste fredag, men mormor er min aller kjæreste og forholdet vårt er så nært at det var helt umulig å holde det hemmelig for henne❤️ Og de ble selvfølgelig kjempeglad, så det var superstas☺️

Endret av FruFiolett
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...