Favolisheimen

[boks]

Gratulerer med fineste lillemor, du er helt rå!!  

[Kakaoen]

Gratulerer såååå mye med lillemor  

Ho var jo bare helskjønn   gleder meg til å høre historien

[missdior]

 hvor ser dere bilde? kanskje på snap?? 

[Favole]

Tusen takk til dere alle!  Herregud så forelska, stolt og lykkelig man kan bli altså.  

J har nettopp vært på besøk, litt delt hva han synes om det hele. Fikk heldigvis lekt og kosa litt med han alene mens farmora snuste på lille. Han ble plutselig SÅ stor. Fineste gutten min  Han hadde sagt i går kveld før han  la seg at han skulle kjøpe bamse til lillesøster på butikken, så når han kom i dag hadde han med seg en rosa liten hund til henne. Mammahjertet eksploderer snart  Åh! Kjærleik!!!

[lille_frosk]

Åååh, gratulerer så mye fineste Favole! For et herlig kjærlighetsfylt innlegg!

[Sushi]

Hurra og gratulerer så mye!  Kos deg med søskenkjærligheten og snus litt ekstra på nurket ditt for meg.  

[ara]

Ahhh, jeg får ikke fjerna den dumme popkorn spiser,  men altså:

Æææææææææææh! Gratulerer så utrolig mye!!!! Kos deg og nyyyyyt 😍😍😍

[Gjest Tekola]

Åååh, så fin han er!  

Når kommer mannen hjem?

[Favole]

Tusen takk  

J er bare helskjønn. Han visste ikke helt hvordan han skulle håndtere denne skapningen i formiddag, så han holdt litt avstand. Men i ettermiddag ville han sitte ved siden av henne i senga flere ganger og kose litt på henne. Selvfølgelig ikke lenge nok til at mor fikk tatt bilde, men det var godt å sitte sammen med dem og se han stryke henne forsiktig på kinnet  Han har kontrollert at hun har både øyne, ører, nese og hår  Og han sier lillesøster  Vi fikk begge en skikkelig kos før han dro, den beste kosen noen gang!

Mannen er hjemme i åtte-ni tiden i morgen kveld, herreguuuuud som jeg gleder meg  

Lillemor er så herlig. Foreløpig går det i soving, spising og bæsjing  Lykken var stor når hun begynte å gape og søke etter bryst med en gang jeg fikk henne til meg, og når vi fikk lagt oss til rette hekta hun seg på puppen på null komma niks.  Håper bare hun stimulerer godt nok til å få produksjonen ordentlig i gang, men det virker da som hun jobber godt. Foreløpig bare gode tilbakemeldinger fra de som har observert henne in action.

[Gjest Grastusta]

Jeg blir så GLAD av å lese om dette! Skjønneste J, og lillesøster høres helt nydelig ut. Gleder meg til å se bilde  

Og tenk som mannen må glede seg til å komme hjem! Reiser dere fra sykehuset i morgen?

[Favole]

Sender deg en pm @Grastusta vi har ikke lagt noe ut offentlig enda, vil vente til mannen har møtt henne. Men har juksa litt med termingruppe på fjæs :x 

Jeg er ikke helt sikker. Hvis de får tatt de nødvendige prøvene og alt i morgen tror jeg kanskje vi drar hjem, hvis ikke blir det vel lørdags formiddag  

[Gjest Tekola]

Skjønner at han må få møte henne før det kommer ut offentlig, altså! Menne...  

Åh, jeg smelter helt her jeg sitter jeg  Og så lurer jeg på hvordan lillebror her i huset ville vært om storebror.......

Håper produksjonen leverer! Og hvis ikke, så blir det jo bra barn av det og  

Er det ikke rart og rolig med en nyfødt igjen? Husker jeg satt og stirret på minsten og bare... "Er dette alt? Skal du ikke klatre på noe, rope, hyle eller noe?"   

[Favole]

Du får teste det storebrorgenet  

Det er helt sært med baby. Litt sånn, "hvordan funker du egentlig?", "sover du nå igjen? Hellå, mammaen din vil se på de fine øya dine!" (total jinx, garantert ). Men samtidig så hinsides deilig!

[Porcelain]

Gratulerer så mye! Fødte du alene? 

[Fibonacci]

Åh, så herlig å lese! Den helt ferske mammafølelsen er så fin. Tenker meg at mannen gleder seg til å komme hjem! Du er knalltøff, Favole!

[malicious]

Gratulerer så mye!!   

gledwr meg til å høre mer  

[Favole]

Tusen takk  

Jeg var alene ja. Mamma skulle komme, men før hun rakk å starte var det overstått  Det er jordmorstudent på avdelingen, så ble fulgt av henne, luksus  De er vel gjerne mer nøye på å være med den som føder om man er alene, enn når man har partner med seg. Føltes trygt hele veien! 

Vi har nettopp hatt besøk av en veldig stolt storebror, som mer enn gjerne ville gi lillesøster kos og ha henne i fanget  Fikk noen fine bilder av de nydelige ungene mine. Det var nesten så jeg kjente hjertet vokse litt ekstra. Åh!

[Gjest Tekola]

Så bra at du ble fulgt hele veien! 

Aww, så koselig!  

[Favole]

Siden jeg er alene her, lillemor sover mye og jeg fortsatt er høy på adrenalin har jeg fått rablet ned fødselshistorien, og advarsel.... Den ble lang!  

Fødselshistorie

Får prøve å skrive ned detaljene mens jeg fortsatt husker dem. Onsdag 30.03 skulle bli dagen lillesøster endelig bestemte seg for å komme til verden. Dagen før hadde jeg vært til jordmor på kontroll hvor det ble gjort modningssjekk og stripping. Det var modent, mykt og to cm åpning. Utover tirsdagskvelden begynte jeg å få ganske vonde sammentrekninger, og rundt midnatt ble svigermor tilkalt som barnevakt og jeg dro inn til føden for en sjekk. Ctg viste regelmessige sammentrekninger, men ikke mer åpning siden formiddagen. Dro like greit hjem siden det fortsatt kunne ta tid før det ble alvor  Det fortsatte noen timer etter jeg kom hjem, men fikk heldigvis sovet litt iløpet av natta.

Onsdagen kom og jeg kjente knapt en eneste kynner. Lettere irritert for det kan man si! Trøtt og sliten etter alt som hadde vært dagen før, så sofa og søvn ble høyt prioritert. Rundt halv to skulle jeg dra ut for å handle og lage til middag, mens jeg leter i veska etter bankkortet kjenner jeg et knepp i magen og at det renner "noe" mellom beina. Ventet en stund på at det skulle komme mer, men nei. Litt usikker ringer jeg føden for å be om en sjekk, livredd for at det ikke skulle være fostervann  

Ca kl tre begynner jeg å få sammentrekninger igjen, som fortsetter å komme med ca syv minutters mellomrom. Syv minutter er tiden det tar å kjøre til sykehuset, men selvfølgelig er det mye trafikk i den tiden. Rier + bilkjøring = dårlig ide! Kommer frem og blir tatt imot av en jordmorstudent som ordner med ctg, sparketest og sjekker med strips om det er snakk om fostervann. Testen er først negativ, men plutselig svak positiv. Det tas en ny etter en stund som da er svak positiv, så de må behandle det som om vannet er gått selv om det ikke er mye som har kommet. Sannsynligvis ei ytre hinne eller vannblære som har sprukket. Ctg viser rier med fem min mellomrom, og siden jeg er alene får jeg tilbud om å bli værende. 

Riene fortsetter å ta seg gradvis opp i hyppighet og styrke, men føler at det går greit å puste gjennom dem. I syv tiden er det ca tre minutter mellomrom og de kjennes sjukt godt. Definitivt mye vondere enn første fødsel! Riene sitter nederst i magen, og drar seg bak mot ryggen helt mot slutten. Følelsen av nedpress begynner også å melde seg, og det kjennes godt at vannet ikke har gått. Kjenner bare at et eller annet som ikke er baby presses nedover for hver rie, ugh  Riene begynner etter hvert å bli såpass sterke at jeg ikke klarer å stå helt oppreist, må ned på huk omtrent mens jeg holder meg til prekestolen, mest pga nedpresset. Riene blir sterkere og sterkere, og like før åtte hører jeg jordmor si ifra til studenten at hun bare skal flytte meg til fødestua og få sjekket åpning, for dette vil nok gå fort. Og det hadde hun rett i!

Inne på fødestua får jeg veneflon (seriøst, det er omtrent det verste med å føde!) og de vil sette en... Ting! På hodet til babyen for å få registrert fosterlyd, da det er vanskelig å få overvåket henne på noe annet vis. Jeg har seks cm åpning, hun ligger fortsatt ganske høyt og de må ta vannet for å sette på den greia. Siden jeg "bare" har seks cm og vet at riene kan bli en del heftigere når vannet tas takker jeg ja til lystgass. Og i motsetning til forrige fødsel fikk jeg nå god effekt av den, utrolig deilig! Hadde noen gitt meg en kjole, lipgloss og høye hæler hadde jeg nesten vært klar for byen  

Vannet tas ca ti over åtte. Og takk Gud for lystgassen. Det eksploderer omtrent i kroppen og riene kommer helt uten pause og nå med trykketrang. Ikke snakk om at jeg klarer å holde igjen noe som helst. Etter noen minutter til ser de at lille blir noe påvirket av de voldsomme riene og fosterlyden går ned til 60. Jeg blir redd for at hun vil ta skade av det og hører jordmor si at jeg bare må presse med alt jeg har, babyen må ut NÅ. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det når det ikke er full åpning og hun lå såpass høyt, ser for meg fødsel med masse hjelpemidler osv. Men det vil jeg slettes ikke ha. Så da var det bare å sette i gang å presse for harde livet. Det føltes som en evighet, og jeg forstår nå alle som føler de høres ut som ei ku mens de føder  Husker jeg tenkte "hold nå kjeft, nytter ikke å brøle ungen ut vettu!", men jeg hadde virkelig ingen kontroll over verken bevegelser eller lyd Etter noen få minutter med pressing er lettelsen enorm når lille endelig er ute! Jeg begynner umiddelbart å grine og er livredd for at hun ikke har det bra, men hun begynte å gråte med en gang, rosa og fin, med veldig bra apgar. Siden forsterlyden sank tok de blodprøve fra navlesnoren, men den kunne visst ikke vært mer perfekt. At det skulle ta såvidt et kvarter fra de tok vannet til alt var overstått var jeg ikke helt forberedt på kan man si.

Jeg kan ikke få henne fort nok til meg, og når jeg endelig får henne på brystet føles verden hel igjen. Hun er så nydelig fin og så våken der hun ligger og ser på meg med de store fine øynene sine Prøver å se hvem hun er lik, men jeg kan ikke se noen likheter fra verken meg, pappaen eller storebror. Vi vet fortsatt ikke hvem hun ligner på. Mest lik seg selv  

Etter å ha fått sydd to sting i et av arrene fra forrige fødsel skulle lillemor veies og måles, og det kunne jeg ikke gå glipp av. Begivenheten må jo bildedokumenteres Opp og gå en knapp halvtime etter fødsel, jeg sier meg fornøyd! Lille strekker seg til 48 cm, veier 3266 gram og måler 34 cm rundt hodet, helt perfekt i alle retninger  

Jeg beklager meg ovenfor jordmødrene og studenten for alt bråket, jeg følte det var SÅ unødvendig med all den brølinga. Og det synes jeg fortsatt, blir nesten litt flau av å tenke på det! 

Får komme tilbake på rommet jeg hadde og får ringt mannen. Sist jeg snakket med ham var kl sju og riene var begynt å bli tette og heftige. Han skjønner minus når jeg sier at fødselen er overstått Vi gleder oss over ei frisk og fin jente, og gleder oss bare til han får komme hjem til helga!  

Den største skuffelsen.... Jeg glemte å ta med salamien jeg skulle ha på skiva etter fødselen var overstått Gjett om mannen skal få handle før han kommer hit da!

[Fibonacci]

Herregud, så fort det gikk! Veldig rørende å lese, jeg griner her jeg sitter

Kos deg maks med mann, to barn OG salami!