Utseendet viktig?

[Ejlanka]

Er helt enig Vinga! Folk som har kommetpå skråplanet trenger nok litt hjlep for å bygge seg opp igjen, og få tilbake sin egen selvtillit.

Nestekjærlighet er så absolutt tingen.

[Gjest Lottemor]

Hei kid_a

Jeg siterer:

Jeg synes det hele virker litt for usaklig...! Du sender ikke akkurat ut signaler som tyder på at du er en av de med en unormalt høy intelligens, her. Respekt er kanskje mangelvare hos deg??

Det kommer helt ann på hvordan du definerer en inteligens, om det er å skrive rett og bruke fremed ord så er jeg sikker ikke det....

Om du ser på mennesker som alltid klarer seg og står på beina,klarer motgang i livet og tar konsikvensene etter sine handliger og ikke handler uten å tenke konsikvenser så er jeg et iteligenst menneske....

Om en person er dum eller intelligent har vel lite med utseendet å

gjøre, har det ikke??

Jo det mener jeg,om det kommer inn et klokt mennesk eller et dumt menneske ser man på kropsholdning.....

Et klokt menneske kler seg så det står i stil med kroppen går med en flott "arogant" holdning og kan se deg i øynene nå du prater med personen....

Et dumt menneske kler seg etter hva andre har på og går som regel med sekete skuldre og kan ikke se deg i øynene...

(min mening)

Ejlanka

Jeg siterer:

Hjelp til Selvhjelp? Det er sikekrt mye lettere å respektere seg selv dersom man får respekt fra mennesker rundt oss. Vi blir fort påvirket av andre mennesker vet du.

Det spiller ingen rolle hvor mange som respekterer deg om du ikke kan stille deg forand speilet og være stolt av den du ser....

Vinga

Jeg siterer:

Lottemor, du jobber ikke i et omsorgsyrke, gjør du vel?

Jo jeg er utdannet Omsorgsarbeider

Har støttekontakt kurs

Og har kurs i handicapidrett....

Pluss litt fler kurs....

Jeg er faktisk veldig dyktig i yrke mitt,selvølgeklig så er det oråder der jeg ikke vil jobbe siden jeg ikke trives....

[Kid-a]

Nei, intelligens behøver ikke nødvendigvis å ha sammenheng med antall skrivefeil eller ordforråd (selv om det også gir et inntrykk). Jeg tror intelligens har mye med måten du oppfatter og reagerer på verden rundt deg å gjøre. Jeg tror intelligens handler om å respektere, men ikke nødvendigvis akseptere ting. Og jeg tror det handler om evnen til å tenke konsekvenser og sammenhenger. Dessuten handler intelligens mye om å evnen til å sette deg inn i andres problemer og følelser, altså empati. Jeg tror heller ikke intelligens har ren sammenheng med kunnskap, jeg tror intelligens bygger vel så mye på erfaringer.

Jeg tror ikke kroppsholdning og utstråling har sammenheng med intelligens. Det har sammenheng med folks selvtillit og selvfølelse. Hvis du går rundt og føler at verden hadde klart seg best uten deg, går du ikke med hevet hode og smiler til verden. Selv om du er aldri så intelligent. Nei, dette har sammenheng med helt andre ting. Hvor vellykket du er (i samfunnets øyne) har ikke nødvendigvis noe å gjøre med hvor intelligent du er.

Jeg tror alle har evnen til å utvikle seg. I begge retninger, selvsagt. Og jeg tror ikke at alle som står på plata er uintelligente. Nei, jeg vet faktisk at det ikke er sånn. Hvilken situasjon du har havnet i i livet ditt, har vel så mye med flaks å gjøre. Vi mennesker takler ting forskjellig, vi har forskjellig utgangspunkt. Du vet ingenting om bakgrunnen til mennesker som har gjort feil, eller kall de dumme, valg i livene sine.

Alle mennesker fortjener en grunnleggende respekt, fordi de er mennesker. Enten de er dumme, stygge, smarte, pene, narkomane, kriminelle, alkoholikere, rasister, kvinner, menn, alenemødre eller skattesnyltere. Men vi behøver ikke å akseptere valgene deres.

Hvordan tror du det er å oppleve at hele verden snur ryggen til deg, hvordan tror du det er å føle seg sviktet av samfunnet, å føle seg helt usynlig for verden rundt deg, fordi du har tatt et dumt valg i livet ditt? Det minste vi kan gjøre for mennesker som ikke er like "vellykkede" som oss selv, er å respektere dem, er å vise dem litt respekt. Medmenneskelighet.

[Gjest Lisa-Beth ikke innlogget]

Jeg har vært i en skolesituasjon det siste året, hvor jeg har kommet i kontakt med en hel haug hyggelige mennesker. Må også tilføye at mange av disse menneskene ser både "shabby" og spesielle ut, hadde aldri kommet i kontakt med dem hadde det ikke vært for at vi har gått i samme klasse. Har storkost meg på skolen, kan ikke huske å ha ledd så mye som jeg har gjort siste året. Dumme? Nei. Uvitende på flere områder? Ja. Hvordan definere dumhet? Etter IQ eller EQ??

Mange av disse menneskene har ikke mye utdanning fra før (jeg har flere år på høyskole), men opplevde at siden fagområdet var så nytt for de fleste, stilte vi alle med samme forutsetninger. Det var ikke oss med masse vekttall som ble de selvfølgelige racerne i studietiden, heldigvis. Har hatt et av mine beste år på denne skolen, mye takket være gode studiekamerater.

Blir skremt over at så mange her på KG har så forutintatte holdninger, skjerp dere, dere går glipp av masse gøy og gleden ved å bli kjent med mange flotte mennesker!

Lisa-Beth

[Kid-a]

Jeg er så enig med deg, Lisa-Beth!!! Har opplevd akkurat det samme, mennesker er spennende... det er noe bra i alle mennesker, tror jeg (kanskje naivt, men).

Hvis man er litt åpen for folk som ikke er lik en selv, er muligheten stor for at man treffer spennende mennesker som har mye å gi. Skinnet bedrar...

[Viking]

Lottemor, jeg må si at jeg er litt sjokkert over holdningene dine. Du sår jo selv tvil om endel av påstandene dine. Hvem bestemmer hvem som er dumme? Du stiller jo selv spørsmålet. Hvordan definerer du dum? Hvem er konge til å bestemme hva som er stygt og pent? Har du tenkt på at det du synes er fint, kanskje av andre defineres som helt bak mål?

Jeg må jo si at jeg selv har endel holdninger som jeg ikke er helt stolt over. Blant annet dette med å skrive rett, og ha et noenlunde ordforråd, jeg så på disse menneskene som dumme, helt til jeg ble kjent med en gutt med disse vanskene.

OG jeg må og innrømme at folk som har holdninger som dine, ser jeg på som lite reflekterte og rett og slett litt dumme. Men jeg har ingenting imot dem likevel, vi er bare mennesker, og alle er vi speilbilder av våre holdninger og valg vi har tatt her i livet. Og hvem har vel ikke tatt noen dumme valg????

[Bertha]

Hei, alle sammen!

Selv så pleier jeg å si at utseende ikke betyr noe som helst, men gang på gang må jeg ta meg selv i å ubevisst måle andre etter fysikk, klær og holdning. Og det irriterer meg faktisk litt, for det er ikke sånn jeg vil være.

Hvorfor blir det slik? Jo, jeg tror utseende er med på å bestemme førsteinntrykket rett og slett fordi det stort sett er visuelt man treffer et menneske for første gang. Man treffes ansikt til ansikt.

Folk jeg først har forholdt meg til på telefon derimot, danner jeg meg et inntrykk av etter hvordan de uttrykker seg verbalt og hvordan de forholder seg til det vi snakker om. Kanskje vedkommende ser ut som en dass når vi en gang møtes, men da betyr det mindre hvis jeg på forhånd har dannet meg et positivt inntrykk og føler at kjemien stemmer.

Uansett, så tror jeg faktisk at det med toleranse og åpenhet for at vi er forskjellige er noe som man får et sterkere forhold til etter hvert som årene går. Med tiden så lærer man kanskje av sine tabber, at man tok feil av førsteinntrykket, at en person ofte ikke kan måles på utseendet. Dessuten gir man mer faen i hva andre synes og man våger i større utstrekning å stå for sine egne meninger. I hvert fall er det min erfaring.

Nei, dere. Det er faktisk mye fornuft i ordtaket "Man skal ikke skue hunden på hårene" !

[Pisces]

Utseendet sier lite om hva et menneske bærer på av gode og dårlige sider, hvor intelligent eller hjertevarm personen er.

Utseendet er et image, enten det er "stygt" eller vakkert, og forteller mest om hvilket miljø vi ferdes i og evt. i hvilken grad vi prioriterer "fasaden" vår. For med untak av ytterst få kan de fleste se "normale" ut, om det er viktig for de. (Normalt er alt som ikke er skadelig overvektig og sykelig tynt, som er rent og virker pent på den enkelte)

Jeg liker selv å se naturlig ut og "harmonisk" ut, og foretrekker å hvile øynene på mennesker som ser estetisk tiltalende ut. Fine proporsjoner, behagelige fargesammensetninger, rene og vakre ansiktstrekk, flott kroppsholdning og jevnt over dette ett eller annet nydelige..øyne, hår, hud etc... Jeg kikker freidig både på kvinner og menn som er vakre, men de er glemt like fort som de er utenfor synsfeltet.

Utseende har en verdi, men er ikke en verdimåler...

Jeg tror det er viktig å ta vare på kroppen, å være glad i oss selv og stelle godt med oss selv. Sunn mat, fysisk aktivtet, hvile og pleie...det er absolutt verdt tiltaket, ikke for andres skyld, men for vår egen. Men det er hver og en sitt valg..og de som murrer i krokene burde opparbeide innsikt nok til å forstå hvor fordommene kravler frem fra....

Jeg velger ikke venner/uvenner etter utseende. Det ville være utrolig dumt av meg...jeg ville gå glipp av så mange herlige personligheter og flotte mennesker!!!

Jeg aksepterer at enkelte mennesker velger venner etter utseende, som f.eks Lottemor, det er tross alt hennes liv, og hun fortjener å få det hun selv søker. Men jeg aksepterer ikke at folk behandler andre mennesker nedlatende og er "slemme" bare pga. de mangler vilje til å vise medmennesklighet. Vi er forskjellige, og ingen kan dømme et annet menneske og i samme håndvending kalle seg selv intelligent. Intelligens innbærer nemlig evnen til å tenke klart og objektivt.

Alle mennesker har noe fint i seg, noe som er verdt å ta vare på å og dele, uansett hvor vondt det kan være å erkjenne den tanken...

Da er det enklere å projisjere egne mangler på andres ufordelaktige utseende og fatale veivalg i livet...

Skjønnheten ligger i øyet som ser..selv fortrekker jeg mennesker med en varm og inkluderende utstråling eller en søkende og dyp personlighet, og noen mennesker, vel, de bare er til å bli glad i uansett form, farge og brokete innhold.

Pisces 8)

[Usikker]

Jeg må si meg enig med de her inne som sier imot Lottemor.

Og IQ'n hennes måler jeg hvertfall ikke ut fra rettskrivingen - eller mangel på rettskrving.

Lottemor - tenk hvor kjedelig og ensformig det ville vært om alle mennesker hadde vært like da? Om alle hadde ment det samme som deg, gått kledd som deg, hatt samme hårfrisyre- og farge. Hadde akkurat de samme synspuntkene som deg. Eller som meg - for den saks skyld.

Nei - takk og pris for at vi er forskjellige. Noen tykke, noen tynne. Noen lyse - noen mørke. Noen mener at Kjell Magne burde være statsminister - andre ikke.. Noen mener at å røyke er ok - men andre er helt i mot.

Tenk om vi alle hadde gått kledd likt - alle hadde hatt rød genser?

Hva i all verden skulle vi snakket om da? Diskutert? Alle hadde digget den samme musikken.

Heldigvis - så er det ikke slik.

[Gjest Lottemor]

Hei Usikker....

Hvist du leser innlegene mine og forstår det slik at jeg kunne tenkt meg at alle var som meg da har du missforstått....

Jeg trives best med mennesker som er på samme plan som meg...

Noen man kan diskutere med og som faktisk forstår hva de diskuterer,noen som jeg tørr gå ved siden av på gatten uten at andre tror at jeg er en tulling pga. vennene mine sin kles stil....

Mennesker som gjør noe med seg selv og ikke ser ut som de er tygga og oppigjen spytta.....

(et lite eksempel:

om du hadde gått på gaten og sett en kvinne i 20 års alderen med et barn stå med en hel jeng slamper/halv slampete mennesker midt i byen hva hadde du tenkt om henne da?!

Ikke si at du ikke hadde reagert for det hadde vel de fleste gjort om de ikke er slamper selv da.....)

Så var det snakk om lengre oppe hær at man skal respektere alle mennesker phø.....

Hvordan kan man respektere en alkis eller narkis som bare tenker på seg selv og driter i hvem de tramper over for å få det slik de vil ha det?!

Jeg vet at jeg har evnen til å sette meg inn i de flestes livs situasjon ,men ikke de som er avhengig og lar dop eller alkehol styre livene deres.....

Er dere klar over så mange liv de ødelegger pga. deres egosentriske tanke gang?!

Jeg er ,så NEI jeg respekterer ikke denne typen mennesker uasett hvor mye "synd" det er på dem

Og den eneste grunnen det er synd på dem er for de at der er så dum og lar seg styre av deise stoffene.....

Jeg mener forsatt at utsende betyr mye for meg.....for at jeg skal kunne trives med de menneskene jeg skal ha et vennskap med....for at jeg skal klare å kunne vise meg ute blandt folk med dem......

Er jeg forfengelig.....det får så være.....Hvist det øker min livskvalitet så er det vel igen fare.....

[Gjest sandix]

Lottemor:

noen som jeg tørr gå ved siden av på gatten uten at andre tror at jeg er en tulling pga. vennene mine sin kles stil....

Hvorfor er ukjente menneskers oppfatninger av deg så viktig?

Sett at du hadde ei venninne, på samme nivå som deg selv ang. psyke og ytre fasade. Så forandrer hun seg, ikke mentalt, men hun blir mer never mind når det gjelder påkledning, sminke etc. Hun ser rett og slett litt lurvete ut. Hvordan hadde du takla dette? Kutta henne ut på grunnlag av hennes nye "stil"?

[Gjest Lottemor]

Jeg hadde ikke gått ut så mye med henne nei.....

Har en vennenni som jeg har kjennt siden ungdomskolen...kjemmpe hyggelig er hun og allt og det,men hun kler seg som en trøtt gammal hus mor.....

Jeg går ikke ut med henne på byn eller lignende.....jeg går på besøk til henne og kan sitte på lekeplassen med henne....

Har sakt til henne at hun må gjøre noe med seg selv ikke for min del men for sin egen del ....

Jeg har også skat at jeg blir flau av og gå med henne på gaten pga kles stil og krops holdning...

[Gjest sandix]

Ok, da fikk jeg svar på et av spørsmåla mine, men hva med det første? For meg er det komplett uforståelig at noen kan bry seg om hva ukjente mennesker tenker om dem. Venner og familie er én sak, og til en viss grad folk man jobber sammen med, - så lenge det er noenlunde jobbrelatert - men om fremmede tar meg for en slask eller direktør har da overhodet ingen betydning.

[Gjest Lottemor]

Endrineg i mine holdninger kom etter jeg fikk min datter jeg syntes ikke det er passende å bli sett med vilke som helst mennesker når man har barn....

Så syntes jeg det er viktig at mitt barn ikke lærer seg å sette pris på og respektere seg selv nokk til å sikte mot "stjernene"

Hvist hun da ser voksene mennesker som ikke kler seg ok ikke har mål i livet og ikke jobber noe serlig så vil jo det bli en på virkning og den på virkningen vil jeg ikke at hun skal få.....

[Gjest sandix]

Hvist hun da ser voksene mennesker som ikke kler seg ok ikke har mål i livet og ikke jobber noe serlig så vil jo det bli en på virkning og den på virkningen vil jeg ikke at hun skal få.....

Du trekker altså den slutningen at menneskers klesstil gjenspeiler deres evne og vilje til å være målretta?

Makan til sprøyt, Lottemor. Dette blir for tåpelig å diskutere videre. Hva om jeg tenker at rettskriving og grammatikk forteller noe om intelligens? Med mindre du har dysleksi, så anbefaler jeg er norskkurs.

[Gjest Lottemor]

Det er jo opp tl hver og en hva man sytes gjenn speiler inntiligens så om du syntes at rett skriving og grammatikk har noe med iteligens å gjøre så har du vel en rett til det....

(og ja jeg har dysleksi og ser ikke alltid mine egne eller andres skrive feil)

[Gjest sandix]

Jeg kunne ikke vært mer uenig med deg når det gjelder diskusjonens opprinnelige tema, men det lar jeg ligge.

En oppklaring: Jeg setter ikke likhetstegn mellom rettskriving og intelligens. En ting til; du skriver bra til være dyslektiker, stå på!

[Gjest Anonymous]

men sandix, det er klart at klesstil osv. gjenspeiler måten personen er og vil oppfattes på.... klart det!

og det med dyslekti har ingenting med saken å gjøre, det er urelevant i denne sammenheng.

Jeg kjenner ingen og vet ikke om en eneste person som er fint kledd, som oppfører seg som en boms, så er det sagt, klesstil forteller veldig mye om hva slags person man har med å gjøre,

[Gjest sandix]

Vår oppfatning av en person, på grunnlag av ytre tegn, en én ting. Om denne oppfatninga stemmer overens med virkeligheten, er en annen sak. Hvordan ville du oppfatte en person som nærmest subber rundt i byen, ser pokker så distré ut og er iført ei sidrompa joggebukse?

Med ordet boms tenker jeg på folk som tigger penger av andre på gata. Jeg kjenner heller ingen "pent" kledde mennesker som gjør dette. Derimot vet jeg om et par snertne damer som rasker med seg saker og ting fra butikkhyllene.

Lottemot setter likhetstegn mellom menneskers egenskaper og klesmønster. Jeg dro en hypotetisk sammenligning mellom rettskriving og intelligens for å illustrere hennes tenkemåte, samtidig som jeg ikke ønsket å "angripe" henne i tilfelle hun er dyslektiker. Bortsett fra det, er selvsagt temaet dysleksi, som du sier, irrelevant.

[Gjest gjest1]

Kan aller først svare på det som det i utgangspunktet var meningen å svare på. Ja, førsteinntrykk har noe å si for meg. Selvfølgelig. Men det er forskjell på hva vi mennesker ser på som stygt, pent, nydelig og forferdelig. Og det finnes delte meninger om hva som er fint å ha på seg, hvordan man snakker osv. Jeg kan si jeg har fulgt strømmen, og møtt mennesker som er virkelig modellvakre, men som innerst inne ikke hadde noe som appelerte til mine interesser eller syn på livet.

Det er flott med forskjeller og delte meninger. Man lærer av å høre på noe man ikke kan noe om fra før av. Man lærer av feil. Man trenger ikke se bra ut for å være et godt menneske. For det er det alt greier seg om. For innerst inne er vi ganske like. Når jeg er sammen med mine venner bryr jeg meg lite om hvordan de ser ut eller hva de har på seg. Så lenge jeg får noe ut av å være sammen med dem, og så lenge vi har respekt for hverandre.

Det er stor forskjell på å være stygg og dum. Og hvem bestemmer hva som er stygt eller ikke? Er det motebladene vi leser? Har det noe å si om man går i en bukse som er 10 år gammel så lenge den som går i den liker seg selv akkurat sånn som de ser ut?!

Jeg er ganske sjokkert her egentlig. Lottemor, du sier at du ikke liker narkomane og ser ned på dem. Av forskjellige grunner. Vel, ikke alle narkomane er stygge... Jeg ser ikke ned på dem. For hva vet vel jeg om hvorfor de begynte med narkotika? Det kan ha vært store problemer i familien, eller det kan ha vært av andre personlige grunner. Og noen, er rett og slett så dumme at de gjør det helt uten grunn. Men det er fåtallet. Uansett om man er narkoman, alkoholsiert, har lepper som er større enn "vanlig", bukser fra ti år tilbake, ikke kan lese eller skrive - man er like mye verdt uansett!!!

Utseende er viktig på mange områder, men i det store og hele teller det ikke i det hele tatt. Selv om det er vanskelig å ikke tenke på det. Jeg må si at jeg beundrer de som ikke bryr seg om hvordan de ser ut. De som har andre verdier enn god utdannelse og masse penger. Jeg ser opp til mennesker som velger å leve enkelt men verdifult fordi de bruker så mye av seg selv at andre ikke kan unngå å legge merke til det. Jeg skulle ønske4 jeg kunne være et sånt menneske, men det er jeg ikke. Og det er egentlig like greit, for hadde vi alle vært like, hadde verden vært et drepende kjedelig sted å leve i....