Bonusbarn ødelegger mitt barns ting

[skruf]

Jeg synes det er en helt kurrant sanksjon at den, stebarn eller eget barn, som ødelegger ting på erstatte det på en eller annen måte. Så sant barna er gamle nok til å forstå da.

Både broren min og meg måtte "svi" for det vi ødela (vi var litt destrukive til tider....) ved at vi f.eks ikke fikk ukelønn til vi på en måte hadde betalt for verdien av det som var blitt ødelagt (det var jo ikke reelt mtp prisen, fikk vel 30kr i uka, men 3 uker uten ukelønn merket vi godt)

Men uansett så mener jeg at Ts bør snakke med mannen sin om dette, og i felleskap komme opp med hva retningslinjene skal være for begge jentene når de gjør noe galt eller ødelegger noe.

[AnonymBruker]

TS, du må forstå motivasjonen bak handlingen. Bruk heller tid og energi på det enn å finne ut hva som er passende konsekvens. Barn gjør sjeldent faenskap bare for å gjøre faenskap. Hennes handlinger og oppførsel er mest sannsynlig et resultat av hvordan hun føler det, og som stemor burde dette være hva du fokuserer på.

Hilsen en som har vokst opp med steforeldre

Anonymous poster hash: efef8...8f1

[AnonymBruker]

Huff, stakkars stebarn som har skilte foreldre. Stakkars stebarn som må ha ts som stemor. Stakkars stebarn som har fått en stesøster. Ikke rart det er mange ufordragelige prinser og prinsesser her til lands. Ts har all rett på lik linje som far å "straffe" jenta. På samme måte som far har lov til å gjøre det samme mot sin stedatter.

Ts får mye ufortjent kritikk bare fordi det er stemor og stedatter. Snu det om, datter som ødelegger stedatters ting. Da tenker jeg stedatteren må tåle såpass, barn er barn, de gjør ødelegger ikke med vilje. Dobbeltmoralen lenge leve!

Anonymous poster hash: 6b68f...0dc

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt på sin plass at TS tar ansvar og straffer skitungen her, pga mor og far virker til å gjøre en jævla dårlig jobb.

TS er ikke barnets forelder og har ikke mandat til å straffe et barn som ikke er hennes.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

[Kattugla]

TS er ikke barnets forelder og har ikke mandat til å straffe et barn som ikke er hennes.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Herrefred.. De voksne i enhver familie må jo kunne gripe inn og si ifra og/eller gi konsekvenser når det behøves. En så stor jente kan ikke få lov til å styre og herje og ødelegge andres ting (attpåtil med vilje) uten at det får konsekvenser! Alle barn trenger grensesetting og oppdragelse - selvom det åpenbart er en fremmed tanke for mange når det gjelder stebarn..

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man straffe barnet, men man kan ikke sette en 9 åring i gang med å strikke. Det er jo helt vilt. Jeg er i tyve årene, og jeg greier faen ikke strikke, selv om jeg har prøvd mange ganger. Skal TS sette seg ned og lære stedatteren hennes å strikke, for så å tvinge henne til å strikke et nytt pannebånd da? (stedatter ja, ikke bonusbarn. Bonusbarn er tiårets styggeste ord, siden det som regel brukes av folk som syntes det er alt annet enn et bonus å ha dette barnet til stede. Min personlige mening.)

Søsteren min ødela mange av tingene mine når vi vokste opp, og jeg ødela hennes. Vi fikk kjeft hver gang, men gode gud. Det er faktisk ikke verdens undergang.

Jeg er helt enig.

Selv om det er kjedelig å miste tingene sine, så er det faktisk bare ting. Det er viktig å fortelle stebarnet at dette ikke er OK og komme i bunns i hvorfor hun gjør dette. Det er vel så viktig å trøste barnet som fikk hårbåndet klippet og prøve å roe henne litt ned. Det er forståelig at hun reagerer og er kjempelei seg nå, men det er jo faktisk bare et hårbånd.

Spar meg. Askepott ødela ikke stesøstrenes ting. Lar du ikke dårlig oppførsel få konsekvenser, skaper du et monster.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

Dersom du straffer (ste)barnet ditt på denne måten skaper du også et monster. TS skriver at slik atferd har de sett ellers også, og da ligger det noe dypere i det. Selvsagt skal stebarnet til TS få straff for denne enkelthendelsen, men det er mulig å se litt dypere på hva den faktiske årsaken til denne oppførselen er og prøve å løse dette. Da kan man forhindre dette på langsikt. Å fremme ujevnheter og at stebarnet alltid er den som blir straffet og må gjøre slike ting som du skisserer vil bare fremme enda mer sjalusi og negativ oppførsel.

Anonymous poster hash: 6e068...039

[AnonymBruker]

TS er ikke barnets forelder og har ikke mandat til å straffe et barn som ikke er hennes.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Dette er et så merkelig syn. Jeg regner med at dette er noe kontrollerende mødre som er redd for at barna deres skal få tilknytning til stemor sier.

Anonymous poster hash: 6e068...039

[Gjest O.G.]

TS er ikke barnets forelder og har ikke mandat til å straffe et barn som ikke er hennes.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Nei, men hun kan gi fanden i å gi bonusbarnet mat også, sånn sett...

[Timseh]

Selvsagt skal TS snakke til/"straffe" stebarnet. Jeg er jammen meg glad for at både far og mor forventer og ønsker at jeg er med i oppdragelsen på mitt stebarn.

Flere ganger er jeg den "strenge" forelder som gir konsekvenser til stebarnet. Allikevel er det meg han kontakter om han har noe vanskelig å prate om, lurer på, vil spørre om, eller har noe personlig som han ikke vil ta opp med foreldrene (eller stefar). Han blir behandlet slik som mitt eget. Og derfor har vi daglig kontakt - til tross for at han er hos mor 4 dager i uken og hos oss 3 dager. Jeg synes det er fullstendig galskap at steforeldre ikke skal ha noe å si for oppdragelsen.

[AnonymBruker]

Selvsagt skal TS snakke til/"straffe" stebarnet. Jeg er jammen meg glad for at både far og mor forventer og ønsker at jeg er med i oppdragelsen på mitt stebarn.

Flere ganger er jeg den "strenge" forelder som gir konsekvenser til stebarnet. Allikevel er det meg han kontakter om han har noe vanskelig å prate om, lurer på, vil spørre om, eller har noe personlig som han ikke vil ta opp med foreldrene (eller stefar). Han blir behandlet slik som mitt eget. Og derfor har vi daglig kontakt - til tross for at han er hos mor 4 dager i uken og hos oss 3 dager. Jeg synes det er fullstendig galskap at steforeldre ikke skal ha noe å si for oppdragelsen.

Han er heldig som har en stemor som deg

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

[Rysiseal]

Er det ikke egentlig ganske hyggelig å sette seg ned å strikke med et barn? Vedder på at det biologiske barnet også vil være med og lære

En 9-åring klarer fint å strikke et pannebånd med litt veiledning fra noen som har tid og lyst til å lære bort.

Anonymous poster hash: e91ce...b50

Akkurat

Til TS:

Som AB i innlegg #9 nevnte, bør du først prøve å finne ut av hvorfor hun gjorde det. Det kan hende at hun ikke føler seg elsket, lagt merke til e.l.

Det ville være en fin måte å løse det på om du foreslår at dere tre (du og de to jentene) setter dere sammen og strikker pannebånd. Før kan dere gå sammen ute og kjøpe det som trengs, ta en is e.l.

Sånt ville kanskje forsterke båndet mellom jentene og få stebarnet ditt til å forstå at både du og dattera di er glade i henne. Begge barn blir fornøyde og glade på den måten

Når barn oppfører seg dårlig er det ofte to grunner:

de søker grenser,

de utrryker at de er trist

I det andre tilfellet ville det være helt feil å straffe henne og ha motsatt effekt enn forventet.

Men selvfølgelig skal hun jo bli fortalt hvorfor det hun gjorde ikke skal gjøres.

Endret 23. mai 2015 av Rysiseal

[AnonymBruker]

Herrefred.. De voksne i enhver familie må jo kunne gripe inn og si ifra og/eller gi konsekvenser når det behøves. En så stor jente kan ikke få lov til å styre og herje og ødelegge andres ting (attpåtil med vilje) uten at det får konsekvenser! Alle barn trenger grensesetting og oppdragelse - selvom det åpenbart er en fremmed tanke for mange når det gjelder stebarn..

Ja absolutt!

Men grensesetting og oppdragelse - det tar foreldrene seg av.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

[AnonymBruker]

Selvsagt skal TS snakke til/"straffe" stebarnet. Jeg er jammen meg glad for at både far og mor forventer og ønsker at jeg er med i oppdragelsen på mitt stebarn.

Flere ganger er jeg den "strenge" forelder som gir konsekvenser til stebarnet. Allikevel er det meg han kontakter om han har noe vanskelig å prate om, lurer på, vil spørre om, eller har noe personlig som han ikke vil ta opp med foreldrene (eller stefar). Han blir behandlet slik som mitt eget. Og derfor har vi daglig kontakt - til tross for at han er hos mor 4 dager i uken og hos oss 3 dager. Jeg synes det er fullstendig galskap at steforeldre ikke skal ha noe å si for oppdragelsen.

Så fint at dere har en løsning du er fornøyd med!

Hos oss har vi skriftlig og muntlig enighet om og avtale på at kun foreldrene tar seg av oppdragelse og grensesetting/irettesettelse og etc. Hos oss ville utenforstående (steperson) blitt sparket ut om den blandet seg. Barna og foreldrene først!

Anonymous poster hash: 538f2...f53

[Kattugla]

Ja absolutt!

Men grensesetting og oppdragelse - det tar foreldrene seg av.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Så lenge det forventes at steforeldrene behandler barna som sine egne, må det være på både godt og vondt. Hvis TS er god nok til å stille opp og være tilstede for stebarnet som det var hennes eget barn, er hun også god nok til å kunne sette grenser når barnet oppfører seg dårlig.

[AnonymBruker]

Så fint at dere har en løsning du er fornøyd med!

Hos oss har vi skriftlig og muntlig enighet om og avtale på at kun foreldrene tar seg av oppdragelse og grensesetting/irettesettelse og etc. Hos oss ville utenforstående (steperson) blitt sparket ut om den blandet seg. Barna og foreldrene først!

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Dere først....

Anonymous poster hash: f15d3...582

[FrittgåendeBurugle]

Jeg blir helt matt av dere i denne tråden, og i andre stemortråder, som ikke evner å se steforeldre som en del av familien. Hva om en familie for eksempel bor sammen med barnets bestemor. Har hun lov til å irettesette barnet? Eller er det alltid bare mor og far? Hva når steforelderen er alene med barnet?

[Søgni]

Jeg blir helt matt av dere i denne tråden, og i andre stemortråder, som ikke evner å se steforeldre som en del av familien. Hva om en familie for eksempel bor sammen med barnets bestemor. Har hun lov til å irettesette barnet? Eller er det alltid bare mor og far? Hva når steforelderen er alene med barnet?

Jeg synes du stiller noen gode spørsmål. Mitt inntrykk, er at steforeldre (nei, hvem lurer vi: stemødre) er en gruppe som får urimelig mye pes og som møtes med mer forutinntatthet enn noen annen gruppe her på forumet. Får nesten hakeslepp over dette hver gang jeg åpner en steforelder-tråd.

I tillegg lurer jeg i blant på hvor sunt det er for barn å vokse opp med at den ene voksne i familien (steforelderen) skal man eventuelt ikke høre på eller irettesettes/oppdras av. At foreldrene har ansvaret og siste ord angående eget barn er jo klart, samtidig trenger ikke det å bety at steforeldre nærmest skal være som interiør i sitt eget hjem, da.

[Wolfmoon]

Etter denne tråden her, så skjønner jeg at jeg som tante ikke må finne på å irettesette mine tantebarn når de gjør noe galt, jeg er tross alt verken mamma eller pappa. Jeg bor ikke en gang sammen med dem, allikvel så sier jeg fra hvis de gjør noe galt.

Eller kanskje det bare gjelder stemødre?

[FrittgåendeBurugle]

Etter denne tråden her, så skjønner jeg at jeg som tante ikke må finne på å irettesette mine tantebarn når de gjør noe galt, jeg er tross alt verken mamma eller pappa. Jeg bor ikke en gang sammen med dem, allikvel så sier jeg fra hvis de gjør noe galt.

Eller kanskje det bare gjelder stemødre?

Det gjelder nok kun stemødre. Det er tross alt de som er så frekke at de prøver å ta plassen til mor, både som forelder og den nye "elskeren" til far ...

[Gjest Nanne70]

Ja absolutt!

Men grensesetting og oppdragelse - det tar foreldrene seg av.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Jeg er stemor til en flott jente som i dag er 25 år, hun var knapt 3 når faren hennes og jeg møtte hverandre. Etter hvert flyttet vi sammen, og stedatteren min var hos far og mor annen hver uke inntil hun kom i skolepliktig alder. Jeg ser ikke helt hvordan det skulle ha gått til at jeg ikke skulle hatt noe å si overfor min stedatter i mitt eget hjem, så den uttalelsen der skjønner jeg ikke helt. Men - og dette er viktig - før vi flyttet sammen, snakket mannen min med meg om hvilke regler som gjaldt for datteren og hvordan han ønsket å oppdra henne, og at han ønsket at jeg skulle delta og bidra innenfor disse rammene.

Det tror jeg må ha gått ganske greit, for stedatteren min har alltid trivdes veldig godt hos oss og besøkt oss så ofte hun kunne, til og med når hun har bodd på en annen kant av landet. Vi har også alltid hatt veldig god kontakt og har det den dag i dag. Og hun har helt siden hun var liten, omtalt meg som "reservemammaen" sin, noe hun fant på helt selv.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor så mange mødre er så fiendtlig innstilte til stemødre nærmest av prinsipp. Èn ting må nemlig dere mødre skjønne, og det er at vi stemødre ALDRI kan ta deres plass, og det vet både vi og barna deres. Men vi som har vært heldige og fått flotte stebarn som vi er blitt glade i, vil gjerne være en ressurs i livet deres, noe vi fint kan være uten å utgjøre noen trussel mot mor.