Bonusbarn ødelegger mitt barns ting

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man straffe barnet, men man kan ikke sette en 9 åring i gang med å strikke. Det er jo helt vilt. Jeg er i tyve årene, og jeg greier faen ikke strikke, selv om jeg har prøvd mange ganger. Skal TS sette seg ned og lære stedatteren hennes å strikke, for så å tvinge henne til å strikke et nytt pannebånd da? (stedatter ja, ikke bonusbarn. Bonusbarn er tiårets styggeste ord, siden det som regel brukes av folk som syntes det er alt annet enn et bonus å ha dette barnet til stede. Min personlige mening.)

Søsteren min ødela mange av tingene mine når vi vokste opp, og jeg ødela hennes. Vi fikk kjeft hver gang, men gode gud. Det er faktisk ikke verdens undergang.

Enig i dette. Jeg er 30 og kan ikke strikke for å redde mitt eget liv. Det eneste man oppnår med å tvinge en unge til å strikke et nytt pannebånd til stesøster er mer sinne og sjalusi. Hun kan kjøpe et nytt (for egne eller fars penger), og få en god forklaring på hvorfor dette er uakseptabel oppførsel. Men å tvangslære henne å strikke er jo galskap.

Anonymous poster hash: 34182...0d2

[Søgni]

Jeg er for ordens skyld helt enig i at å måtte strikke et nytt pannebånd var et noe spesielt forslag og at det kan hende det er grunner til denne ødeleggingen av gjenstander som bør røskes tak i snarere enn å gå rett på straff.

Likevel må jeg si, at jeg synes flere her leser TS som fanden leser bibelen, noe jeg ofte synes skjer i tråder hvor stemødre har en problemstilling. Jeg synes f.eks. at det er urettferdig å begynne å henge seg opp i bruken av ordet bonusbarn, og tillegge TS agendaer hun etter min mening ikke har gitt uttrykk for, overhodet.

[AnonymBruker]

TS, du er sammen med barnets far, du er ikke moren.

For å "straffe" barnet deres bør du ta dette opp med barnets mor og far.

Der er ikke opp til deg å pønske ut "straff": det er ikke DIN jobb å oppdra barnet: det må du overlate til foreldrene.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

[AnonymBruker]

TS, du er sammen med barnets far, du er ikke moren.

For å "straffe" barnet deres bør du ta dette opp med barnets mor og far.

Der er ikke opp til deg å pønske ut "straff": det er ikke DIN jobb å oppdra barnet: det må du overlate til foreldrene.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Husk på dette i andre stebarnsdebatter på kg. Stemor har ingenting å gjøre med oppdragelse, men når det kommer til at mor og far skal på fest, da er det helt naturlig at stemor skal ta fullt ansvar og oppdra ungen som sin egen. ....

Ts, snakk med far. Dette må få en konsekvens. Men ettersom dette er et vedvarende problem er det viktig at dere finner en varig løsning. Lykke til!

Anonymous poster hash: 2b981...dbf

[Invicta]

Saks og tøy = stor fristelse. Been there

Jeg synes det høres ut som hun er sjalu/sliter med noe. Å snakke med henne høres lurt ut. Sannsynligvis har hun selv et forslag til hva en rettferdig konsekvens av handlingen kan være.

Håper du inkluderer pappaen hennes.

[AnonymBruker]

Herlighet skal virkelig et barn straffes og strikke pannebånd?! Hva er det som feiler enkelte mennesker ? Lego i stykker ? Så what!

Jeg har 3 stebarn og hver gang jeg kjøper noe til sønnen min så får de også et eller annet.

Jeg hadde spurt stedatteren om hun hadde også lyst på pannebånd og kjøpte en til henne dagen etter.

Sett deg i hennes situasjon!

Anonymous poster hash: 172a7...582

[AnonymBruker]

Søsteren min ødela mange av tingene mine når vi vokste opp, og jeg ødela hennes. Vi fikk kjeft hver gang, men gode gud. Det er faktisk ikke verdens undergang.

Ja. Hun syns sikkert det var kjempehyggelig, derfor hun gråt seg selv i søvne.

Anonymous poster hash: 3df6a...522

[AnonymBruker]

Likevel må jeg si, at jeg synes flere her leser TS som fanden leser bibelen, noe jeg ofte synes skjer i tråder hvor stemødre har en problemstilling. Jeg synes f.eks. at det er urettferdig å begynne å henge seg opp i bruken av ordet bonusbarn, og tillegge TS agendaer hun etter min mening ikke har gitt uttrykk for, overhodet.

Jeg også. Noen virker som de har en veldig kreativ fantasi når de leser innlegg.

Anonymous poster hash: 3df6a...522

[AnonymBruker]

Så når et barn får en gave, må det andre få akkurat likt?

Jeg stusser på det og. Skal barn alltid få likt? En meget absurd påstand. Noen ganger så blir det litt ulikt.

Anonymous poster hash: 3df6a...522

[AnonymBruker]

Først må jeg bare spørre, siden det virker som om de fleste her mener at en stemamma aldri skal irettesette stebarna sine, det er moren og farens jobb.

HAR dere VERT stemamma eller stepappa? Har dere HATT stemamma eller stepappa??? For JEG har nemlig vert stemamma i mange år, jeg har en stemor og jeg har en stefar. Og jeg kan med hånda på hjertet si at Jo, en må faktisk av og til irettesette stebarn, FOR DE ER EN DEL AV FAMILIEN! Hadde mine steforeldre behandlet meg som dere sier, så hadde jeg aldri tatt dem alvorlig, jeg hadde nok prøve å utnytte snillismen deres til det fulle, og jeg hadde nok ikke hatt respekt for dem!

Min stepappa har alltid behandlet meg som sine egne barn, dette gjør også at jeg føler meg som en av hans barn!

Når jeg selv var stemamma irettesatte jeg barnet når det var hos oss. På akkurat samme måte som jeg ville gjort med egne barn. Nå når jeg har egne barn selv, ser jeg faktisk at jeg var akkurat slik med stebarnet dengang, som jeg er med mine barn i dag! Stebarnet er i dag voksen og husker meg bare som snill og god, og savner meg! Og jeg var ganske streng, med masse regler og grenser.

regler, forutsigbarhet og grenser = trygghet i et barns verden!

Anonymous poster hash: 83d05...949

[AnonymBruker]

Herlighet skal virkelig et barn straffes og strikke pannebånd?! Hva er det som feiler enkelte mennesker ? Lego i stykker ? Så what!

Jeg har 3 stebarn og hver gang jeg kjøper noe til sønnen min så får de også et eller annet.

Jeg hadde spurt stedatteren om hun hadde også lyst på pannebånd og kjøpte en til henne dagen etter.

Sett deg i hennes situasjon!

Anonymous poster hash: 172a7...582

Ja, jeg hadde glatt satt henne til å strikke noe nytt hadde det vært min bonusdatter. Jeg hadde satt henne til å bygge opp legoen hun hadde ødelagt også.

Hadde hun etter mye strev og slit gitt opp å stikke ville det vært helt greit - målet ville ikke vært å erstatte det opprinnelige, eller å straffe, men la henne forstå hvor mye arbeid som faktisk ligger bak det hun ødelegger.

Hun kunne, om hun heller hadde villet, heller strikke noe annet av tilsvarende størrelse. Dukkeskjerf, kjøkkenklut o.l.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde glatt satt henne til å strikke noe nytt hadde det vært min bonusdatter. Jeg hadde satt henne til å bygge opp legoen hun hadde ødelagt også.

Hadde hun etter mye strev og slit gitt opp å stikke ville det vært helt greit - målet ville ikke vært å erstatte det opprinnelige, eller å straffe, men la henne forstå hvor mye arbeid som faktisk ligger bak det hun ødelegger.

Hun kunne, om hun heller hadde villet, heller strikke noe annet av tilsvarende størrelse. Dukkeskjerf, kjøkkenklut o.l.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

For å presisere hun hadde fått velge selv hva hun skulle strikke i utgangspunktet, ikke sånn at hun etter å ha slitt seg gjennom et halvt pannebånd får beskjed om å heller strikke noe annet og må begynne på nytt.

Hun ville uansett ikke vært i stand til å erstatte det opprinnelige, og TS's datter ville neppe synes det var stas å få det i erstatning.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

[Cherrytomat]

Ts:

Du sier bonusbarnet er 9 år, hvor gammel er din egen jente? Og bor de i samme hus, eller er hun bare hos dere av og til? Kan også vere greit å få vite ca hvor lenge hun har vert en del av livet ditt

Det er ikke lett dette med bonusbarn, men jeg har erfaringer på alle nivå, (er jeg som er anonym noen hakk over her om stemamma\stepappa \stebarn. liker ofte å vere anonym om jeg føler jeg utgir for mye info ) så du må gjerne spørre meg om du lurer på noe

Endret 23. mai 2015 av Cherrytomat

[LukaFrost]

Der er ikke opp til deg å pønske ut "straff": det er ikke DIN jobb å oppdra barnet: det må du overlate til foreldrene.Anonymous poster hash: 538f2...f53

Da er det vel ikke jobben til TS å lage mat til stebarnet, vaske klærne tll stebarnet eller kjøre barnet på fritidsaktiviteter heller da?

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde glatt satt henne til å strikke noe nytt hadde det vært min bonusdatter. Jeg hadde satt henne til å bygge opp legoen hun hadde ødelagt også.

Hadde hun etter mye strev og slit gitt opp å stikke ville det vært helt greit - målet ville ikke vært å erstatte det opprinnelige, eller å straffe, men la henne forstå hvor mye arbeid som faktisk ligger bak det hun ødelegger.

Hun kunne, om hun heller hadde villet, heller strikke noe annet av tilsvarende størrelse. Dukkeskjerf, kjøkkenklut o.l.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

Dette minner meg om Askepott historien. Nå må du gi deg !

Anonymous poster hash: 172a7...582

[AnonymBruker]

Dette minner meg om Askepott historien. Nå må du gi deg !

Anonymous poster hash: 172a7...582

Spar meg. Askepott ødela ikke stesøstrenes ting. Lar du ikke dårlig oppførsel få konsekvenser, skaper du et monster.

Anonymous poster hash: 108f2...a2a

[Gjest O.G.]

TS, du er sammen med barnets far, du er ikke moren.

For å "straffe" barnet deres bør du ta dette opp med barnets mor og far.

Der er ikke opp til deg å pønske ut "straff": det er ikke DIN jobb å oppdra barnet: det må du overlate til foreldrene.

Anonymous poster hash: 538f2...f53

Jeg synes det er helt på sin plass at TS tar ansvar og straffer skitungen her, pga mor og far virker til å gjøre en jævla dårlig jobb.

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som har talt for at TS i dette tilfellet bør la foreldrene ta seg av konsekvensene.

Grunnen er såre enkel. Gjør et barn noe galt kan en steforelder irettesette. Eller en annen voksen omsorgsperson for del del.

Gjør et barn noe galt mot et stesøsken så bør ikke steforelder være straffeutmåler, det kan lett føles som to mot en, istedet for at en voksen irettesetter for noe barnet har gjort galt.

Ts må gjerne reagere når niåringen brøler, roter, maler på en vegg eller... Men i disde tilfellene mellom stesøstrene så er niåringen vel klar over hvem som er datter og hvem som er ste.

Da er det mest rettferdig med pappa som dommer.

Anonymous poster hash: 4eb56...725

[Harlekin]

Jeg synes det er to saker her: Den mest overfladiske er konsekvens for stebarnet som ødelegger søsterens ting. Samtidig er det enda viktigere å finne ut hvorfor stebarnet gjør dette. Det mest opplagte forklaringen er sjalusi, og her har dere voksne en jobb å gjøre. Det er fryktelig å vokse opp og føle seg som nr. 2. TS, er det ofte slik at din datter får noe som stesøsteren ikke får? Får hun mange ting hos sin mor, eller får hun generelt få gaver? I siste tilfelle synes jeg faktisk at de to jevnaldrene søstrene skal "få likt" når de er sammen. Hvis jeg hadde hatt to barn, ville jeg aldri ha gitt noe til den ene og ikke til den andre når de var sammen. I dette tilfellet kan dere neppe be den ansatte på SFO, som jeg går ut i fra ikke kjenner stebarnet, å strikke til henne også, men dere hadde kanskje kunnet kjøpe et pannebånd til henne?

Hvis det er slik at stebarnet får mye hjemme som din datter ikke får, synes jeg stebarnet må akseptere at det er forskjell.

Angående konsekvens, ville den logiske konsekvensen være å skaffe et nytt pannebånd til søsteren. Hvis hun ikke kan strikke, bør hun måtte betale for et nytt med sine egne penger.

[Gjest O.G.]

Jeg er en av dem som har talt for at TS i dette tilfellet bør la foreldrene ta seg av konsekvensene.

Grunnen er såre enkel. Gjør et barn noe galt kan en steforelder irettesette. Eller en annen voksen omsorgsperson for del del.

Gjør et barn noe galt mot et stesøsken så bør ikke steforelder være straffeutmåler, det kan lett føles som to mot en, istedet for at en voksen irettesetter for noe barnet har gjort galt.

Ts må gjerne reagere når niåringen brøler, roter, maler på en vegg eller... Men i disde tilfellene mellom stesøstrene så er niåringen vel klar over hvem som er datter og hvem som er ste.

Da er det mest rettferdig med pappa som dommer.

Anonymous poster hash: 4eb56...725

Ungen må gjerne føle at det er to mot en her, hun vet da godt at sånt gjør man ikke.