LilleMy med bebis <3

[Sjela]

3 minutter siden, Grastusta skrev:

@Sjela, det kan være låsning lenger ned enn nakken. Ifølge kiropraktoren vi gkk til henger ofte magevondt sammen med låsninger/skjevheter i ryggraden sånn ca mellom skulderbladene.  (blir aldri enig med meg selv om jeg kjøper disse teoriene, men her har altså H blitt veldig mye bedre etter litt trykking på ryggen.)

Dette var jeg ikke klar over! Takk Da skal jeg ta det opp med HS neste uke

[LilleMy1989]

17 timer siden, Sisti skrev:

Jeg savner også tiden på sykehuset! Det var jo helt magisk som du sier, og det var trygt og bare en ting å fokusere på. Mannen min var veldig rastløs da, så han har følt seg mer til nytte hjemme hvor han kan "passe på" oss.

Så fint å høre at det har gått bra! Sover dere til 10 eller? Her står vi ikke opp før 9-10, men er (holdes...) våkne av en blid gutt klokka 5/6/7. Så ligger vi bare i senga og koser oss (og håper mini sovner igjen så vi får sove litt til, men han sovner som regel ikke). 

Nei altså vi er våken ganske mange ganger i løpet av natten. Vanligvis er han våken et par timer fra 5-6-7-8 alt ettersom  Så ja vi sover men likevel ikke? 

@Sisti kaving og strekke seg bakover kan være låsning/vondt i nakke ja. Her har mini løftet hodet siden fødselen og alle sier "å så sterk han er!" Men jeg vet at det er fordi han har vondt og prøver å kompensere. Han ligger ofte i bue bakover som en banan nemlig .. Kiro syns at han er stiv/stram i ryggen. Foreløpig ingen bedring. Time nr 2 var i dag og vi skal tilbake på mandag. Håper på bedring i helga  

........

Tung dag i dag. Dritt dag faktisk. Lite søvn, bebis med magevondt hele natten og dagen. I tillegg skulle mannen være lur og snill å sette på en maskin når han dro på jobb. Det stod jo klart en kurv med klær som han har lagt skitne sokker og slikt i. Så han satt på den han. Det var RENE KLÆR! Og i tillegg var det både hvitt og svart og alt. Som hadde blitt vasket hver for seg men som nå lå i maskinen sammen! Nesten alle hvite klærne til Lille, gulpeklut er og flanell er nå en eller annen stygg nyanse av lysegrå! !!!! Jeg griner faktisk... Dritt.

[LilleMy1989]

Det ordnet seg  Kloring funker  Men alt det hvite må jo vaskes en 3. Gang  

Mulig løsning på sove-i-egen-seng-problemet...

Flyttet nest og sønn inn i senga istad fra jeg tenkte å sove litt selv. Der ligger han og sover godt enda  Hurra!  Jeg var redd for at nest var en risiko uten oppsyn men ser nå at han ikke klarer å komme seg bort til kanten på en slik måte at han blir liggende å puste inn i den. Før kunne det skje men han er jo blitt så stor gutt! I tillegg pakker jeg dyna rundt han så han klarer ikke rulle seg inntil kanten heller  Dette skal jo også bidra til bedre søvn/lettere innsovning for de. Da gjenstår det å se om det funker i natt... 

[LilleMy1989]

Nestet ga enklere innsovning men uheldigvis ikke lengre økter... Så da prøver vi å legge noe med min lukt på oppi der i natt

----------------------

Vet dere hva!? Jeg hadde ikke helt forventet dette på forhånd når jeg gikk på vekta 9 dager etter fødsel. ALLE GRAVIDITETSKILOENE VAR BORTE! *poff*  Og siden da, dvs 3 uker, så har enda en kilo fordampet  Jeg liiiiker utviklingen altså. Hurra! Så nå er jeg ca under startvekt (ikke helt 100 på hva den var men ca ish). Og jeg spiser sjokolade og alt mulig hver dag... Gått på en skikkelig sukkersmell siden fødsel...  (In your face, frekke lege! Så det så! Gikk opp akkurat nok tenk). 

Jeg håper på enda bedre effekt når jeg kan begynne å bevege meg i tillegg til å amme. Bekkenet og ryggen blir smått bedre for hver dag som går så vi er på rett vei! Gleder meg til å kunne trille  Gikk tilogmed fortere enn mannen her en dag, det har jo ikke skjedd på evig lenge! 

[Chandra]

Håper det funker med et klesplagg i sengen! Man kan jo bli gal uten nok søvn.  Krysser fingrene.  

Gidt å høre at bekken og sting og alt begynner å bli bedre. Da blir sikkert hverdagen enklere. Jeg lerker også på energi og humør at det er Godt å komme ut på tur. 

Hurra for under startvekt!

[LilleMy1989]

Fødselen

Jeg var skikkelig lei i dagene før fødsel. Ikke på overtid, nei, men likevel. Tungt svangerskap og tung kropp. Mye plager og summen ble drittlei. Hver gang jeg så (og nå; ser) bilder av meg og magen så tenkte jeg bare wow! jeg er diger! Jeg er ganske liten så jeg bar godt utapå for å si det sånn. Dagen før fødsel tok jeg et veldig fint bilde av magen faktisk. Jeg tok bilde hver dag i tilfelle det ble fødsel  Bare for å ha bilde fra dagen eller dagen før. 

De siste ukene bar preg av mye tanker rundt når og hvordan fødselen kom til å starte. Jeg hadde jo en følelse av at jeg ikke kom til å gå over termin hele svangerskapet og alle gjetninger var før termin. Men likevel var det veldig deilig å vite at jeg ikke kom til å få gå mer enn 7 dager over. Jeg håpet at ting skulle få starte av seg selv og var veldig spent på hvordan det kom til å bli. 

Kvelden før fødsel så gikk vi og la oss som vanlig. Jeg kjente ingen tegn til at noe skulle skje, alt var helt normalt. Jeg våknet rundt 3.30. Tenkte ikke noe over det for jeg var blitt vant til å være litt våken på natt siste tiden. Lå som vanlig å rullet (hoho, VELTET mer som) fra side til side og skiftet stilling for å finne noe som var behagelig. Lillemann beveget seg som vanlig og plutselig så spente han seg opp slik at han trykket voldsomt nedover i bekkenet. Syns det var ganske ubehagelig altså. Så kom det et knepp fra bunnen av livmoren. Vet ikke om jeg hørte eller kjente det, eller begge deler. Kneppet ble fulgt av en ganske intens svie i samme område. Au... Jeg var plutselig lys våken! Tenkte at det var rart og rullet meg over på ryggen. Da begynte det å murre i rygg og mage. Klokka var nå blitt 04.40. 

Jeg bestemte meg for å stå opp for å gå på do og sjekke hva dette var for noe. Kom meg etter mye om og men ut av sengen og vagget meg inn på badet. Vel inne på badet så ble det vått gitt! Jeg var helt sikker på at det var vannet som hadde gått, det var ingen tvil  Det var ikke så lite heller! Det var blankt med hvite "prikker" i. Jeg var totalt uforberedt på dette så jeg måtte bruke et håndkle mellom beina når jeg gikk for å hente truse. 

Med situasjonen sånn høvelig under kontroll så tasset jeg meg ut på stua og ringte føden. Kroppen full i adrenalin, hormoner og glede, jeg hørtes nok skikkelig morsom ut  Skalv i stemmen og jordmor lurte på hvorfor jeg sa "oi" hele tiden. Det kommer så mye vann! Fikk beskjed om å komme inn til kontroll 08.00 i og med at jeg ikke hadde rier enda. 

Jeg hadde fostervann overalt og bestemte meg for å gå i dusjen. Vel i dusjen så innså jeg at jeg ikke klarer å vaske føttene selv og heller ikke tørke meg  Jeg ropte på mannen. Han kom tassende inn på badet, fullstendig i halvsvime. Han gikk på do før han fikk summet seg nok til å spørre hvorfor jeg stod i dusjen midt på natten. "Nei skal tro, hvorfor TROR du jeg står i dusjen midt på natten? Mannen: "vet ikke?" Fordi vi skal bli foreldre i dag... Da våknet han  

Rett etterpå begynte riene. Klokka var ca 05.00 og vi begynte å pakke siste rest av bagen slik den var klar. Jeg bidro ikke med så mye siden jeg mest gikk rundt meg selv mens jeg maste på mannen. Riene var umiddelbart regelmessige, nesten 1 minutt lange og mellom 2 og 4 minutter imellom hver. I løpet av den neste halvtimen tok de seg opp i styrke og jeg ringte tilslutt føden igjen. De spurte hvor langt det var å kjøre og vi ble enig om at jeg bare kunne komme inn. Med rier og alt vi skulle huske så tok det en halvtime å komme seg ut i bilen så vi var på sykehuset en time etterpå. I løpet av bilturen på 25 minutter så ble riene enda mer intense og jeg tror de fleste som hadde sett inn i bilen da så hva som skulle skje  Jeg reiste inn i pysjbuksa og jeg hadde heller ikke store bind... Løsningen ble en av Lillemann sine bleier  Det funker fjell hvis noen skulle trenge tips om hva man kan bruke i en slik situasjon  

Vel framme på parkeringen kom jeg fram til at vi måtte vente med å gå inn slik at jeg hadde hatt neste rie først. Jeg ville nemlig ikke ha rie ute, og heller ikke før vi ihvertfall var kommet oss i heisen opp til føden. Som sagt så gjort. Vi ble tatt imot, jeg ble undersøkt og hadde ikke mer enn 1 cm åpning. Jeg fikk på meg ctg. Jeg tror klokka var mellom 06.30 og 07.00 nå og det var på tide med vaktskifte etter dette. Vaktskifte tok tid og vi var alene en god stund. Tror klokka var nærmere 8 når jordmor kom inn igjen. På dette tidspunktet var riene blitt slik at jeg måtte stå og holde meg/henge i noe, mye opp på tå og jeg laget endel lyd. ble undersøkt av den nye jordmoren og det er vel ingen fremgang. Hun vil gjerne at jeg skal ta noe smertestillende fordi det er så lite fremgang i forhold til smertene. Hun vil jeg skal få hvile og forhåpentligvis få litt mildere rier. Jeg er skeptisk siden det eneste hun kan tilby er morfin, noe jeg i utgangspunktet ikke vil ha siden det påvirker fosteret. 

Jeg bestemmer meg for å takke ja. Det begynner å gjøre virkelig vondt og jeg ser at veien er lang. Jeg får en seng på barsel (samme etasje som føden) og når vi er kommet dit så står jeg og holder meg i mannen og greier ikke stå stille under riene lenger. Klokka er omtrent 09.00. Herfra og mange timer fremover er ting veldig uklart pga smerter. Jeg får en sprøyte i rumpa og to varmeposer. Varmeposene har jeg god effekt av men morfin virket ikke slik den skulle. Eneste effekten var at jeg ble trøtt og sløv i mellom, det kan jo hende det hjalp endel det altså, men den tok ikke riene. Det tok vel en halvtime før jordmor kom tilbake for å se til oss og på denne tiden var riene blitt så vonde at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg lå vel bare i senga og holdt meg fast mens bena tråkket nedover. Rundt klokka 11 tror jeg det ble besluttet at vi skulle flyttes til en fødestue fordi jordmor så at jeg ikke hadde noen effekt av smertestillende.

Jeg ble trillet gjennom gangen med rier og det hele, tror mannen tenkte langt nok til å dra genseren nedover magen min slik at ikke alle kunne nyte det vakre skue  Jeg klarte å si fra at jeg ville ha badekar. Husker at jordmor svarte: ja det vil du ja  Jeg fikk ønsket oppfylt  Når vi kom inn på fødestua så ble jeg undersøkt igjen og hadde 2 cm åpning. Det var ganske demotiverende og jordmor nevner allerede her at hun helst ikke vil gi meg epidural enda i frykt for å stoppe fremgangen  Jeg tror jeg fikk gå i badekaret rundt 12. Det var ganske himmelsk og hjalp en god del og det beste var at mannen satt og spylte ryggen min med dusjen. Etter en stund tok jordmor over slik han fikk gå og spise. NÅDE den som våget å flytte dusjstrålen en millimeter! På slutten av badet klarer jeg ikke la være å presse på slutten av hver rie. Jordmor vil derfor ha meg opp.

Når jeg er kommet ut av badekaret så går slimproppen og jeg blir undersøkt på ny. Wohoo! 4 cm  Jordmoren sa at badekaret og stillingen jeg stod i virkelig har hatt effekt. Klokka er en plass mellom 13-13.30. Jeg har nå så sterke smerter at jeg rett og slett brøler gjennom rien. Jeg har nemlig allerede trykketrang og må kjempe imot hver gang. Henger på prekestol og må rett og slett slippe bena for ikke å trykke. Mannen må noen ganger holde igjen prekestolen fra å tippe for jeg trykker den framover Her husker jeg at jeg tenkte at jeg må unngå å få panikk for det var ikke langt unna. Det var også noen rier uten pause en eller annen plass i forløpet...

Det tok ikke lang tid etter jeg kom opp før jordmor sa at hun hadde ringt etter epidural. Jubel og glede!!! Det var ikke et valg engang, jeg hadde ikke klart å fullføre uten. Jeg hadde null kontroll og gruet meg til hver rie, det var faktisk helt grusomt. Når anestesilegen kom for å sette epiduralen så måtte mannen gå ut. Han ville ikke være der når jeg ble stukket  Jeg trodde ikke at jeg kom til å klare å sitte stille men jordmor mente at det skulle gå fint, ikke hadde jeg noe valg heller. Man MÅ bare, og da går det fint  Og det var jammen bra for han måtte stikke 4 ganger før den satt  Selve stikkingen var ikke vondt men jeg har enda vondt i ryggen der den var. Klokka er 15.30. Jeg ber om børste for å få orden på den våte knuten baki nakken. Jeg er nå koblet til epidural, iv, ctg og sånn ting på hodet til Lille. Mange ledninger med andre ord. Ctg greier ikke registrere en eneste rie så de finnes ikke  

Jeg ELSKER epidural! Etter den fikk effekt så forsvant smertene! Jeg satt igjen med kun trykketrangen og det var piece of cake i forhold  Jeg fikk hvile litt imellom og ting var fint. Åpningen er nå 5 cm og tøyelig, hvilket er akkurat det samme en time senere. Derfor får jeg drypp. Væske har jeg allerede. Jeg husker at jeg tenkte "å nei, de har endelig fått ned riene og så skal de få de opp igjen med en gang!". Det ble jo ikke slik i det hele tatt, jeg merket ingenting på riene av dryppet. Nå fikk jeg stå over ryggen på senga og det var ganske deilig. Fant noe å holde fast i og greide å hvile imellom. Jeg lurer på hvorfor ingen har gitt meg børsten min så jeg fikk børste håret etter badet?? 

Plutselig får jeg en kjempeintens rie med voldsom trykketrang. Den virker å vare evig lenge! Jordmoren vil gjerne at jeg skal snu meg for hun må undersøke meg. Det var rimelig vondt å snu seg i sengen midt under en ri. Hun undersøkte og kunne fortelle meg at jeg hadde full åpning  Det tok altså en time fra 6-10 cm  Og var ikke vondt i det hele tatt. Jeg fikk likevel ikke trykke på enda en time fordi han lå for høyt. Jeg sto i prekestolen igjen og beveget meg slik at han skulle komme ned. Jordmor var litt uforberedt fordi det plutselig gikk så fort så hun begynte å styre og gjøre klart. Tror også hun sa fra til de som skulle være der under pressing. 

Endelig var vi kommet til målstreken og jeg fikk trykke. Det var ikke vondt i det hele tatt synes jeg. Jeg følte at jeg hadde full kontroll hele tiden og var veldig tilstede. Jordmor annonserte at hun så hodet og spurte om vi ville kjenne. Det ville vi  Mannen også og det imponerte meg egentlig litt. Jeg kjente hele tiden hvor han var og når det var like før det bredeste punktet. Det sved litt men var ikke noe problem. Og plutselig var han ute! Jeg så på han og tenkte "du så fremmed ut"  Ikke så rart når jeg aldri hadde sett han før... 

Han ble lagt på magen min ganske umiddelbart og far fikk klippe snoren og det fikk vi bilder av. Morkaken kom ut akkurat i tide til at vi slapp lege og jordmor holdt den opp så vi fikk se. Jeg ble sydd og etterpå fikk Lille prøve å spise  Det gikk aldeles strålende men han måtte ha litt MME pga lavt blodsukker. 

-----------------------------

HERREGUD så langt dette ble, og enda kunne jeg skrevet mye mer. Uansett, de 10 første timene av fødsel var et smertehelvete for å si det rett ut. Det var så intenst og jordmor ble betenkt i forhold til resten av fødselen. Alt etter epidural var veldig greit og selve fødselen var ikke vond i det hele tatt. Hvordan mannen opplevde det spør du? Jo, han satt i godstol, spiste smågodt og drakk kaffe.. Han turte ikke røre meg for alle som prøvde på det fikk beskjed om å la være. 

Selv om det kan virke som det var avskrekkende så skal jeg føde flere ganger. Jeg hadde en veldig fin fødsel etter epiduralen nemlig  Før neste så kommer jeg til å få samtale på sykehuset og da skal jeg ha en avtale om tidlig epidural om forløpet skulle bli det samme, for den første delen vil jeg nemlig aldri oppleve igjen. Det er ikke vanlig å ha en så smertefull og intens latensfase som jeg hadde fikk vi vite. Det kunne komme av hormonene i fostervannet og trykketrangen kunne komme av at han muligens lå som stjernekikker, dette greide de ikke å finne ut under undersøkelsene. Han kom heldigvis ut rett vei  

Hurra for deg som har orket å lese hele  Spørs om noen gjør det  

 

[Beccy87]

Epidural er virkelig fantastisk og burde nesten vært en obligatorisk del av enhver fødsel!   

Elsker å lese andres fødehistorier, så fint at du deler din flotte historie!  

[LilleMy1989]

Åja det er fint  

Takk  

[Weebs]

Selvfølgelig leste jeg hele! Din var pørfekt. Elsker fødehistorier, jo mer detaljer jo bedre 

Den "sitt helt rolig"-delen av epidural synes jeg høres vanskelig ut. Jeg sparker og slår rundt meg når jeg har kjempevondt  

[Beccy87]

1 time siden, Weebs skrev:

Selvfølgelig leste jeg hele! Din var pørfekt. Elsker fødehistorier, jo mer detaljer jo bedre 

Den "sitt helt rolig"-delen av epidural synes jeg høres vanskelig ut. Jeg sparker og slår rundt meg når jeg har kjempevondt  

Det hjelper å tenke ''hvis jeg greier å sitte rolig bare en bitte liten stund nå så blir det bedre, mye bedre, mye, mye bedre, stille, stille, stille''!  

[Strikkesokken]

Elsker fødselshistorier! Selvfølgelig leste jeg hele Likte at du brukte babybleier på vei til føden skal huske det, hvis jeg glemmer å kjøpe inn store bind

Og hurra for under startvekt! Det er jo drømmescenario

[Atziri]

Takk for at du delte historien din! Er selv kjemperedd for fødsel, så syns det er veldig fint å lese om andres opplevelser. Gjør liksom at jeg føler meg litt bedre forberedt 

[Weebs]

11 timer siden, Beccy87 skrev:

Det hjelper å tenke ''hvis jeg greier å sitte rolig bare en bitte liten stund nå så blir det bedre, mye bedre, mye, mye bedre, stille, stille, stille''!  

Skal øve meg på det mantraet! Føler liksom det er litt skummelt med brå bevegelser akkurat når de stikker en svær nål i ryggen min! 

[LilleMy1989]

11 timer siden, Strikkesokken skrev:

Elsker fødselshistorier! Selvfølgelig leste jeg hele Likte at du brukte babybleier på vei til føden skal huske det, hvis jeg glemmer å kjøpe inn store bind

Og hurra for under startvekt! Det er jo drømmescenario

Hurra  Jo jeg hadde ikke så mye valg da  Men det var faktisk ganske behagelig og lakk jo ikke  

Jeg har nok å ta av så det må bare fortsette! 

11 timer siden, Atziri skrev:

Takk for at du delte historien din! Er selv kjemperedd for fødsel, så syns det er veldig fint å lese om andres opplevelser. Gjør liksom at jeg føler meg litt bedre forberedt 

 

Det er ikke noe å være redd for egentlig. Men det er klart det er vondt. Jeg liker også å lese andres opplevelser, kjekt å vite hvordan det kan være, men man vet aldri hvordan det faktisk blir likevel  Det går nok bra! 

48 minutter siden, Weebs skrev:

Skal øve meg på det mantraet! Føler liksom det er litt skummelt med brå bevegelser akkurat når de stikker en svær nål i ryggen min! 

Det går fint  Jordmor holdt hendene mine fast på låra  Og det er nettopp det med nål i ryggen som gjør at du sitter stille  

....

Fødsel er virkelig en mektig opplevelse

 

[Emiliania]

Leste også historien din  Kjenner til den demotivasjonen når det ikke er noe progresjon, hadde det selv da jeg fødte Vesla (før de tok vannet that is)

Herlig at du brukte en babybleie. Man bruker gjerne det man har for hånden  

[LilleMy1989]

Hadde den på meg i en time eller to på føden før jeg sa fra til jordmor. Hun bare  har du ikke fått ny med oss enda? (Det hadde vært bytte) neeeei? Skal hente med en gang!

[Surriball]

Fin historie!  Leste hele, jeg også! Det er spennende med andres historier, så jeg liker de lange best  Rart hvor forskjellige de kan være! 

Huff, stakkars deg som hadde trykketrang så tidlig! Det er grusomt vanskelig å holde igjen når kroppen bare vil trykke. Jeg måtte holde igjen 1 cm, og det var lenge nok. 

22 timer siden, Atziri skrev:

Takk for at du delte historien din! Er selv kjemperedd for fødsel, så syns det er veldig fint å lese om andres opplevelser. Gjør liksom at jeg føler meg litt bedre forberedt 

Det kommer til å gå fint!  Lett å si, men det går veldig greit når man er i gang  Jeg synes ikke fødsel er så ille som folk skal ha det til, i hvertfall ikke i starten. Spørs om samboern er helt enig, men man glemmer også mye...  Mitt råd er å huske å spise underveis siden man takler alt mye bedre når man har mat i magen, og ellers ha et åpent sinn. Ta imot det du trenger av smertestillende, og husk at du har ikke vondt så lenge om gangen. 1,5 min lang rie går ganske så fort når man konsentrerer seg! 

[LilleMy1989]

Jeg får vevd sjal i posten  Jeg kribler av glede!

[Weebs]

Fortell hvordan det går! Og kanskje ta noen bilder?? 

[LilleMy1989]

Åh jeg haaaateeer bilder på kg..! Kan du lære meg det der imgur greiene????