Han vil ha særeie :(

[AnonymBruker]

fordi mange går fra hverandre "statistisk sett" så skal vi på forhånd planlegge slik at det skal bli lettest mulig for oss å gå fra hverandre? Det er litt som å starte en ny jobb med oppsigelsespappirene færdig skrevet, for gud forby at det skulle gjøre vondt å gå fra hverandre.

Mener du at å tegne forsikring er det samme som å planlegge å kollidere?

Anonymous poster hash: c45f6...6dc

[Gjest Blondie65]

Mener du at å tegne forsikring er det samme som å planlegge å kollidere? Anonymous poster hash: c45f6...6dc

Hvis du har bilforsikring i Gjensidige for bilen din, trenger du da en forsikring til i IF?

[Timza]

OK, nå har vi snakket ut og han trekker tilbake alt, og sa det aldri var meningen å såre meg. Det kommer til å ta tid før jeg stoler på han igjen, men han er villig til å jobbe for det. Jeg kommer ikke til å gifte meg med han før jeg er 100 % sikker på at han ikke ser slik på vår fremtid lenger, men vi har jo tid...

Takk for innspill jeg har fått i tråden.

TS

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Han kommer til å angre så sykt. Bare se på reaksjonen din på dette. Hvordan blir du isåfall ved et brudd.. Jeebus!

[peppermyntete]

Ok, men det var det du nevnte som en grunn til særeie.

Ja, og jeg mener fortsatt det er en grunn! Selv om arv skal være sikret kan man aldri vite.

[peppermyntete]

Men det er jo strengt tatt ikke en grunn i det hele tatt, siden du ikke trenger særeie for å sikre deg din egen arv?

Igjen ser vi at det er kunnskapsløshet ute og går når det kommer til ekteskap.

Anonymous poster hash: bd371...d73

Beklager for at jeg er så kunnskapsløs da, jeg er nå bare 22 år og fullstendig ugift. Men uansett hva arv dekkes av så vil jeg ha særeie for sikkerhets skyld!

[Majott]

Ja, og jeg mener fortsatt det er en grunn! Selv om arv skal være sikret kan man aldri vite.

Ok, men man vet jo om det står i loven. Og det gjør det når det gjelder arv, så der er jeg ikke det minste bekymret.

Om du føler deg tryggere via særeie, så kan du jo gjøre det. Jeg har ikke behov for det, og det har ikke mannen min heller. Vi er nok ulike på dette punktet du og jeg, og vi begge gjør det vi føler oss trygge på. Mitt innlegg til deg var ikke noe angrep, men heller en info om av vi er sikret på at vi tar med oss arv utenom felleseie.

Endret 19. mai 2015 av Majott

[peppermyntete]

Ok, men man vet jo om det står i loven. Og det gjør det når det gjelder arv, så der er jeg ikke det minste bekymret.

Om du føler deg tryggere via særeie, så kan du jo gjøre det. Jeg har ikke behov for det, og det har ikke mannen min heller. Vi er nok ulike på dette punktet du og jeg, og vi begge gjør det vi føler oss trygge på. Mitt innlegg til deg var ikke noe angrep, men heller en info om av vi er sikret på at vi tar med oss arv utenom felleseie.

Ja jeg synes uansett særeie er lurt. Det betyr jo ikke som mange antyder at jeg planlegger at det eventuelle ekteskapet skal gå i vasken, men at det er en grei sikkerhet

[AnonymBruker]

Da hadde vi stått på den bare bakken sammen ja, det er jo nettopp det som er poenget med ekteskapet 'i gode og onde dager' ikke bare i gode, og så reiser jeg min vei hvis ting blir vanskelig og du går konkurs. Jeg ønsker nettopp denne sammenvevningen vi nyter suksess sammen og vi støtter hverandre gjennom vanskelige tider...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Hva vis dere får barn?

Du kan jo se på det som å sikre deres fremtid.

De som har særeie nyter vel også suksess sammen og støtter hverandre om det blir harde tider.

Anonymous poster hash: c3670...f90

[Maleficenta]

Hvorfor er det dumt å ha fellesøkonomi i et ekteskap?

Hvis absolutt alt er felles så føler jeg at man mister litt selvstendigheten. Altså greot å ha en felles konto for nytteting men virker bedre å også ha hver sin konto med penger bare til seg selv også.

[Gjest Blondie65]

Hvis absolutt alt er felles så føler jeg at man mister litt selvstendigheten. Altså greot å ha en felles konto for nytteting men virker bedre å også ha hver sin konto med penger bare til seg selv også.

Men det rr da ingenting som forhindrer det vel? Å ha en felles husholdningskonto der begge setter inn avtalte månedlige beløp som begge har kort til og felles sparekonto til felles sparemål forhindrer vel ikke at en også kan ha en andel av lønnen sin igjen på egen konto.

[melly666]

Hvis jeg var en kvinne som vurderte å få barn med en mann, ville jeg aldri gått med på særeie.

For kvinner faller ofte i det som kalles kvinnefella. Hun sitter hjemme med barna i flere år, fordi mannen mener dette er best og "jeg har jo høyest lønn, så da får vi mest mulig inntekt". Hun betaler løpende utgifter til mat (fordi hun handler inn) og tar gjerne av seg regninger som strøm, tv og internett m.m fordi hun er den som har orden over økonomien, mens han setter sine penger inn på sparekonto. Deretter bruker han disse pengene han har til overs - som han kun har fått spart opp fordi hun har tatt seg av husarbeid, barn og løpende utgifter - på å kjøpe et hus som han så klart har som særeie. Og dagen det blir slutt står hun der på bar bakke, fordi han har lurt unna penger til seg selv.

[Timza]

Hvis jeg var en kvinne som vurderte å få barn med en mann, ville jeg aldri gått med på særeie.

For kvinner faller ofte i det som kalles kvinnefella. Hun sitter hjemme med barna i flere år, fordi mannen mener dette er best og "jeg har jo høyest lønn, så da får vi mest mulig inntekt". Hun betaler løpende utgifter til mat (fordi hun handler inn) og tar gjerne av seg regninger som strøm, tv og internett m.m fordi hun er den som har orden over økonomien, mens han setter sine penger inn på sparekonto. Deretter bruker han disse pengene han har til overs - som han kun har fått spart opp fordi hun har tatt seg av husarbeid, barn og løpende utgifter - på å kjøpe et hus som han så klart har som særeie. Og dagen det blir slutt står hun der på bar bakke, fordi han har lurt unna penger til seg selv.

Det er jo derfor man sammen går inn og lager en avtale.

Kvinner som ikke tenker lengre enn sin egen nese havner i denne fella, og en særeie kan skrives på akkurat den måten man vil den skal være.

[Maleficenta]

Hvis jeg var en kvinne som vurderte å få barn med en mann, ville jeg aldri gått med på særeie.

For kvinner faller ofte i det som kalles kvinnefella. Hun sitter hjemme med barna i flere år, fordi mannen mener dette er best og "jeg har jo høyest lønn, så da får vi mest mulig inntekt". Hun betaler løpende utgifter til mat (fordi hun handler inn) og tar gjerne av seg regninger som strøm, tv og internett m.m fordi hun er den som har orden over økonomien, mens han setter sine penger inn på sparekonto. Deretter bruker han disse pengene han har til overs - som han kun har fått spart opp fordi hun har tatt seg av husarbeid, barn og løpende utgifter - på å kjøpe et hus som han så klart har som særeie. Og dagen det blir slutt står hun der på bar bakke, fordi han har lurt unna penger til seg selv.

Hvorfor skal kvinner gå hjemme og sulle fordi mannen har bestemt at det er best? Jøss og her tror man at det er likestilling i norge

[melly666]

Det er jo derfor man sammen går inn og lager en avtale.

Kvinner som ikke tenker lengre enn sin egen nese havner i denne fella, og en særeie kan skrives på akkurat den måten man vil den skal være.

Ellers så kan man følge lovens system, hvor ting man har opparbeidet seg gjennom forholdet blir delt likt. Med tanke på hvor mye samarbeid som går inn i et ekteskap (f.eks. at man går med på å ta seg en jobb hvor man får mindre betalt, fordi ektefellen vil flytte til x sted hvor h*n kan få drømmejobben), mener jeg det er mest rettferdig å dele likt også ved avsluttingen (med unntak for det man hadde med inn, ting man har arvet osv.). Det blir så klart noe annet hvis den ene har millionlønn, eller ønsker særeie på familiehytta for å sørge for at den blir i familien.

[Majott]

Hvis absolutt alt er felles så føler jeg at man mister litt selvstendigheten. Altså greot å ha en felles konto for nytteting men virker bedre å også ha hver sin konto med penger bare til seg selv også.

Enig der!

[Majott]

Hvis jeg var en kvinne som vurderte å få barn med en mann, ville jeg aldri gått med på særeie.

For kvinner faller ofte i det som kalles kvinnefella. Hun sitter hjemme med barna i flere år, fordi mannen mener dette er best og "jeg har jo høyest lønn, så da får vi mest mulig inntekt". Hun betaler løpende utgifter til mat (fordi hun handler inn) og tar gjerne av seg regninger som strøm, tv og internett m.m fordi hun er den som har orden over økonomien, mens han setter sine penger inn på sparekonto. Deretter bruker han disse pengene han har til overs - som han kun har fått spart opp fordi hun har tatt seg av husarbeid, barn og løpende utgifter - på å kjøpe et hus som han så klart har som særeie. Og dagen det blir slutt står hun der på bar bakke, fordi han har lurt unna penger til seg selv.

Dette høres ikke bra ut, men det er jo vanlig!

[AnonymBruker]

Hvis jeg var en kvinne som vurderte å få barn med en mann, ville jeg aldri gått med på særeie.

For kvinner faller ofte i det som kalles kvinnefella. Hun sitter hjemme med barna i flere år, fordi mannen mener dette er best og "jeg har jo høyest lønn, så da får vi mest mulig inntekt". Hun betaler løpende utgifter til mat (fordi hun handler inn) og tar gjerne av seg regninger som strøm, tv og internett m.m fordi hun er den som har orden over økonomien, mens han setter sine penger inn på sparekonto. Deretter bruker han disse pengene han har til overs - som han kun har fått spart opp fordi hun har tatt seg av husarbeid, barn og løpende utgifter - på å kjøpe et hus som han så klart har som særeie. Og dagen det blir slutt står hun der på bar bakke, fordi han har lurt unna penger til seg selv.

Og så har du de kvinnene som klarer å tenke for seg selv.

Anonymous poster hash: fe3c1...786

[Gjest Gjest_Idja]

Hvis absolutt alt er felles så føler jeg at man mister litt selvstendigheten. Altså greot å ha en felles konto for nytteting men virker bedre å også ha hver sin konto med penger bare til seg selv også.

Det tror jeg er vanlig å ha for alle med felles økonomi, altså.

[linkan]

og reaksjonen hans viser at han aldri har stolt på meg og allerede nå har en fot ut døren. Jeg kan ikke stå forran presten i kirken og love noe til en mann som har så lave tanker om meg...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Jeg ser at du fortsetter å bruke dette som argument for å eventuelt ikke gifte deg med ham likevel, men både jeg, de fleste andre her og sannsynligvis også din fremtidige (eller kanskje ikke) mann vil tolke det som at du nekter å gifte deg fordi du ikke har krav på pengene hans dersom det skulle gå galt.

Jeg har livsforsikring. Har ikke tenkt å dø likevel, men det er kjekt å ha.

[AnonymBruker]

fordi mange går fra hverandre "statistisk sett" så skal vi på forhånd planlegge slik at det skal bli lettest mulig for oss å gå fra hverandre? Det er litt som å starte en ny jobb med oppsigelsespappirene færdig skrevet, for gud forby at det skulle gjøre vondt å gå fra hverandre.

Hvis vi skulle gå fra hverandre så ville materielle ting vært helt underordnet, da faller livet mitt emosjonelt i grus. Han kan gjerne ta det han vil ha, for for meg har det aldri handlet om penger eller materielle ting men om to mennesker som lover hverandre (som bare to mennesker som elsker hverandre kan gjøre) at jeg skal være din for evig og alltid. Nei det er ingen garantier, men akkuratt der og akkurat da så mener man det med hele sitt hjerte og alt man har, man sier ikke jeg elsker deg for evig og alltid, men hvis det ikke skulle funke så har jeg allerede gjort det lettest mulig for oss å komme oss "fort og smertefritt" ut av dette. Det djinxer hele ekteskapet for min del.

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Vel, de fleste har jo en arbeidsavtale som gir dem rettigheter i forbindelse med en eventuell oppsigelse... Er det også ille, nå? i så fall regner jeg med at din arbeidsavtale inneholder "Ved oppsigelse vil arbeidstakeren bli kastet på huet og ræva ut PÅ DAGEN uten noen slags kompensasjon"?

Anonymous poster hash: 67a89...b8a