Ny bitteliten kattunge? Har en kastrert, rolig hunnkatt 3 aar.

[AnonymBruker]

Æh ... Bittelille? Det er jo kjempestore. Men veldig fin altås. Men han har jo blitt "tenåring" plutselig,

 

Hehe, han er bare 1 kg. Temmelig nøyaktig 1 kg. Men han har vokst enormt siden vi begynte med vanlig for. Og har fått lange, elegante ben. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Meadow]

*smelt*

Jeg tror jeg har nevnt det før, men jeg elsker denne tråden <3

[Tiriltunge]

*smelt*

Jeg tror jeg har nevnt det før, men jeg elsker denne tråden <3

 

Helt enig. Jeg er ikke inne i Kjæledyr-forumet i det hele tatt, bortsett fra i denne tråden. Ordentlig feel-good-tråd!

[Caelyn]

Åååååååh herregud! Nå har jeg sittet og lest gjennom alle sidene og smelter helt av den nydelige pusen! Og så flinke pusemamma og pappa dere er for Bittelille!

 

Vil gjerne fortsatt få oppdateringer og bilder 

[AnonymBruker]

I kveld har Bittelille jaktet sitt første bytte! 

 

Han har de siste dagene blitt veldig interessert i alt som flyr. Fugler, fluer, veps.

 

Og i kveld forvillet en fet, svart husflue seg inn i stua. Den fløy først en god del runder rundt lampa, og trodde nok den kunne hvile seg litt nærmere gulvet. Men der var Bittelille. Med store øyne, og jaktinstinktet i 100%. Han skjønte kanskje ikke så mye, men jaktet og lekte med byttet sitt, på rent instinkt. Endelig kom noen flygende "greier" nært ham!

 

Husflua ble drept etter alle (katte)kunstens regler. Og Bittelille gjorde mange forsøk på å fortære delikatessen. Men det smakte nok ikke så godt som maten han får hos mamma og pappa. Flua ble spyttet ut igjen (forsøkt innigjenputtet, omigjentygget - men endte som utigjenspyttet), - og ligger nå pent på "lit de parade" på stuegulvet. 

 

Nå herper Bittelille kildesorterings-systemet for søppel på kjøkkenet, så jeg må nok ta en ryddejobb, og få pelsdotten til sengs. Han ble utrolig giret av jakten på flua! 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[soloyo]

Så stille det har blitt her! savner å lese om bittelille, det er jo dagens høydepunkt!

[AnonymBruker]

Så stille det har blitt her! savner å lese om bittelille, det er jo dagens høydepunkt!

 

Her i Bittelille-land er det veldig varmt nå. Ikke langt unna 40 (38 sist jeg sjekket). Så det skjer ikke så mye.

 

Storepus er mer og mer interessert i Bittelille, hun snuser på ham og freser. Men hun bryr seg egentlig ikke så mye, tror vi. Hun freser bare for "syns skyld".

 

Nå ligger begge på steingulvet her og peser. 25 cm fra hverandre. Ingen av dem orker å "bølle" noe særlig. Bittelille stjeler fra matskåla til Storepus, og hun orker bare å småfrese litt. Men fresingen er ikke nok til å skremme Bittelille. Veldig "halvhjertet" fresing. Han bare kikker på henne med spørrende øyne, og flytter seg ikke en eneste liten millimeter. Og da kapitulerer også Storepus. For varmt, rett og slett. 

 

Så vi får vel foreløpig skylde på været. Men uansett er det fint å se at de kan være i samme rom (ihvertfall så lenge temperaturen er oppunder 40....) 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Om de sliter veldig i varmen, ta og gni de inn med en våt klut med lunkent vann, særlig under magen, rundt ørene og på potene Veldig viktig at vannet bare er lunkekt/hudtemperatur, ikke kaldt! Den våte pelsen hjelper til med å kjøle ned huden. Også får de i seg ekstra væske når de slikker alt vannet av pelsen igjen XD

[AnonymBruker]

Om de sliter veldig i varmen, ta og gni de inn med en våt klut med lunkent vann, særlig under magen, rundt ørene og på potene Veldig viktig at vannet bare er lunkekt/hudtemperatur, ikke kaldt! Den våte pelsen hjelper til med å kjøle ned huden. Også får de i seg ekstra væske når de slikker alt vannet av pelsen igjen XD

 

Takk, Auri 

 

Og kattene elsker det.

 

Vanligvis liker hverken Bittelille eller Storepus vann. Men et vått håndkle med vann på pelsen, ja det bare elsket de! Ingen protester, bare kos. 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Sånn er det her og, i sommer har det ikke vært behov for det, men i fjor når det var så ekstremt varmt gjorde vi det midt på dagen på det varmeste. Vanligvis blir de skikkelig snurt om vi gjør de våte, men da var det heeelt greit! De skjønner nok fort at det hjelper

[AnonymBruker]

En liten oppdatering her fra Bittelille: 

 

Jeg er ingen baby lenger, jeg er stor pus. Nesten 3 måneder. Ihvertfall mer enn 2,5 måneder. Jeg har kvittet meg med "baby-vommen", og er nå er slank, langbent (les: stor) pus. Jeg er veldig pen. Ihvertfall sier alle det. Jeg har fremdeles blå øyne, ferskenfargede ører og tigerstripet hale. Og vakker hvit pels. Og rosa poter. 

 

Men det er en mye større pus her som plager meg litt. Den er her bare når jeg er hjemme, den plager meg ikke når jeg er med mamma og pappa på jobb. (Da er forresten "jobben" min å se penest mulig ut, slik at jeg får masse kos fra masse mennesker). 

 

Den kjempestore pusen er bare der når jeg er hjemme. Da er det morgen eller kveld. Mamma gir oss mat i forskjellige skåler, og vi får forskjellig mat (jeg mistenker at jeg får babymat, selv om jeg ikke er baby nå). Maten min er god. Men: Det lukter mer spennende av maten som den stooore pusen får. Så når den spiser, må jeg bare prøve å stikke snuten min frem og prøve å stjele litt av den voksen-maten. Men det liker ikke den store pusen. Så den gir meg en "smekk" med labben. Jeg ser på mamma og pappa med spørrende blikk: Hvorfor kan jeg ikke spise av voksen-maten? Og hvorfor liker ikke den stooore pusen meg? Jeg som er så pen (Alle sier nemlig at jeg er pen, så da tror jeg på det. Så mange kan vel ikke ta feil?). 

 

Men den kjempestore pusen liker å se på at jeg leker. Jeg er flink til å leke. Og jeg er veldig pen (nevnte jeg det tidligere?). Så jeg skjønner godt at den kjempestore pusen liker å se på meg. 

 

Det er veldig varmt her nå, og jeg orker ikke leke så mye. Beste er å ligge på det litt kjølige steingulvet. Da ligger gjerne den store pusen der også, og da gidder vi ikke å diskutere hvem sin mat det er, og hvor vi skal ligge. Alt for varmt. Så da ligger vi ganske nærmt hverandre, og jeg orker ikke mer enn at jeg noen ganger bare MÅ smake på maten hennes. Og da blir det bråk. Note to self: Maten min er ganske god. Så kanskje det er lurt å ikke bølle så mye med maten til Storepus? Ihvertfall ikke før det blir litt kjøligere her, - og da er jeg også blitt mye større. 

 

 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Gjest Blondie65]

[Auri]

Å herregud så søtt! Beste formen for oppdatering hitil

[Meadow]

Ønsker meg bilde av store bittelille

[AnonymBruker]

Ønsker meg bilde av store bittelille

 

Bilde kommer! 

 

Forholdet mellom Bittelille og Storepus har forbedret seg litt.

 

De stjeler hverandres mat. Vanligvis får Bittelille en "smekk" med poten når han prøver seg på maten til Storepus. Men i dag fikk han lov til å spise restene! Storepus lå på gulvet og så på at Bittelille mesket seg i hennes matfat. Ingen fresing. Ingen "smekk". Avstand mellom kattene var ikke mer enn 15-20 cm. 

 

Storepus har også begynt å ta seg tilrette i matskålen til Bittelille. Bittelille er smart nok til å skjønne at han ikke kan slåss for maten sin, så han ender opp med å se forundret på hhv. Storepus og mamma/pappa. Og så løper han lynraskt i matskålen til Storepus.....

 

Så vi har nå en voksen, kastrert, lett overvektig katt som spiser kattunge-mat. Og en liten pelsdott som spiser mat for kastrerte katter på slanker'n. 

 

Men vi ser det litt an. For oss er det viktig at fresingen og "smekkingen" har avtatt. 

 

Og begge kattene får også sin egen mat flere ganger daglig uten at den andre katten er til stede. Så vi tror ikke at mat-stjelingen har så veldig mye å si for helsen til kattene. Bittelille er et matvrak, og tåler fint å spise litt "voksen-mat". Ingen problemer med magen. 

 

Og jeg vet at svigers gir ham mange godbiter (ikke veterinærgodkjent....) når han er på sitt ukentlige besøk der. Men det er ikke søppelmat. Stort sett rent kjøtt. 

 

Ellers er han glad i basilikum... Vi har en urtehage utenfor kjøkkenvinduet og Bittelille har gnafset i seg flere basilikum-blader. Og uten at det påvirket fordøyelse/magen. Jeg har prøvd å google om katter kan spise basilikum - hittil har jeg ikke funnet ut noe. 

 

Neste uke skal vi til veterinæren igjen. Da er det visstnok tid for litt mer vaksine  (1 måned etter den første som var 2/7) og kontroll. Og da er Bittelille hele 3 måneder gammel! 

 

Så her i "Bittelille-land" går det ganske greit. Vi sliter litt med biting/kloring. Han tror kanskje at vi er kjempestore katter, så han liker å angripe oss. For å leke. Og biter oss til blods. Leggene mine ser ikke ut.... 

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Pinkee]

Så koselig med oppdatering om stor Bittelille

Dette er beste tråden på KG, ever! Blir så glad hver gang jeg leser om alt dere gjør for at begge pusene skal ha det godt sammen med dere, og bli venner.

 

Har dere prøvd slik Felliway? Vet ikke om det hjelper når det er nye kattunger i hus, men jeg brukte det på nervevraket mitt da vi flyttet. Hun ble mye roligere etter at den kom i hus. Er noe duftsak som man stikker i stikkontakten, og avgir "fornøyd-duft" for katter.

[AnonymBruker]

Bittelille her: 

 

Det er ikke så veldig varmt lenger, men mamma sier at det blir kjempevarmt igjen om 3-4 dager. Så jeg benytter disse kjølige (rundt 30) dagene til å leke helt vilt! Jeg har akkurat lært å klatre opp på spisebordet. Mamma og pappa synes ikke det er greit, men jeg liker meg der. 

 

Og jeg må finne ut av dette med den kjempestore pusen. 

 

Jeg skjønner det ikke helt. Mamma setter frem mat, og den kjempestore pusen spiser veldig lite av sin egen mat. Deretter går den rett til min matskål - og spiser alt. Så da løper jeg fort til matskålen til den store pusen, og spiser alt. Jeg ser at mamma og pappa ler av dette, så det er sikkert fint (?)

 

Etterpå ligger vi på gulvet og ser på hverandre. Vi ser og vi ser og vi ser. Stirrekonkurranse.  Og mamma og pappa følger nøye med.

 

I dag prøvde jeg å kose litt med den store pusen, jeg strakte ut poten for å kose med den store poten hennes. Men hun likte ikke det. Så jeg fikk meg en "smekk". Jeg blir litt redd når den kjempestore pusen "smekker" meg. Men hun bruker ikke klørne, så det kan da vel ikke være så veldig alvorlige feil jeg gjør? 

 

I dag har også mamma og pappa satt på meg en rar sele, med bånd på. Slik at jeg (liksom) skal rusle rundt, uten å løpe vekk fra dem. Jeg har hatt halsbånd i 2 uker, og liker det. Det er i vakre blå farger som matcher øynene mine perfekt, og alle sier jeg er pen. Men denne selen med bånd liker jeg ikke. Det er feil farge. Den er svart og hvit. Ikke farger som fremhever mitt flotte utseende. Så jeg protesterer mot dette - helt frem til at mamma og pappa kjøper sele i lysblått. Da kan jeg kanskje vurdere å gå i sele og bånd. Kanskje.....

Anonymous poster hash: 30f23...bb6

[Auri]

Endret 27. juli 2015 av Auri

[Caelyn]

 

[Aurora M.]

Hei Bittelille!

 

Jeg synes også du er veldig vakker.  Jeg er forresten vakker selv også.. Det er i alle fall det min mor sier til meg hele dagen, så da må jeg nesten tro det er sant?

 

Ville bare si et par ord om det med selen. Først av alt skjønner jeg godt at du vil ha lyseblå! Selv har jeg rød, og kan absolutt ikke tenke meg noen annen farge!

Det jeg vil anbefale deg er å først venne deg til å ha på selen inne- uten bånd. Bare gå rundt med den en stund i slengen, til du bli vant med den. Til slutt vil du nesten ikke merke at den er den engang- helt sant!  Når du er helt vant til å ha den på, kan du la matmora di feste båndet til, så du får venne deg til at du kjenner det strammer litt av og til. Det er ikke så særlig morsomt i starten, men til slutt venner du deg helt fint til det og.

Selv er jeg på noe slags feriedritt nå (jeg må jo bare si det som det er..), så når jeg vil ut på dette høyst merkelige stedet, må jeg ha på meg selen hele tiden. Mamma har hatt på et ekstra langt bånd, så jeg kan få bevege meg litt friere liksom. Her om dagen beveget jeg meg faktisk så fritt at jeg klarte å fange en kjempestor mus med mamma i andre enden av båndet! Det var litt kult!

Selve båndet eller selen gjør meg liksom ikke så mye lengre, men jeg begynner sant å si å bli temmelig drittlei av den kjerringa som henger i andre enden.. Skjønner at hun elsker meg og er redd for meg altså (og det er faktisk gjensidig), men det kan bli for mye av det gode og.. Hun har (mellom oss sagt) spolert en del vellykkede jakter her (mer enn den ene stakkars gamle musa jeg fikk tatt- og som hun stadig minner meg på..)

 

Klem Pusina -som selv om du er veldig vakker og jeg er veeeldig snill og god, mest sannsynlig også ville ha gitt deg en liten oppdragende dask om du begynte å plukke på meg sånn uten videre.