Kaffemor og lillemann

[FruN]

Helt enig i at du skal klage!!

At det går an!

[kaffemor]

Det var en SA. Føler meg helt tom. Jeg vet at det var veldig tidlig i svangerskapet, men jeg ble allikavel helt knust. Utrolig hvor mye man rekker å glede seg på den korte tiden. Jeg ble sykemeldt i over en uke, usikker på om det er det beste egentlig. Å ligge å tenke på dette i over en uke.. Må se an litt hva jeg gjør tror jeg.

[fionel]

Det var en SA. Føler meg helt tom. Jeg vet at det var veldig tidlig i svangerskapet, men jeg ble allikavel helt knust. Utrolig hvor mye man rekker å glede seg på den korte tiden. Jeg ble sykemeldt i over en uke, usikker på om det er det beste egentlig. Å ligge å tenke på dette i over en uke.. Må se an litt hva jeg gjør tror jeg.

Kjære Kaffemor! Så vonde nyheter å få     Det gjør vondt, det gjør helt forbanna jævlig vondt og ikke la noen fortelle deg at"Det var så tidlig" for det har absolutt INGENTING å si.    Du må bare la det vonde komme ut, gråt alt du orker, sov så mye du klarer.. Og ang sykemeldingen så bruk den så lenge du vil ihvertfall, viktig å ikke kaste seg ut i hverdagen med en gang ihvertfall.. Da kan du fort havne på en smell. Sender deg tusen varme tanker 

[Forglemmegei89]

Det var en SA. Føler meg helt tom. Jeg vet at det var veldig tidlig i svangerskapet, men jeg ble allikavel helt knust. Utrolig hvor mye man rekker å glede seg på den korte tiden. Jeg ble sykemeldt i over en uke, usikker på om det er det beste egentlig. Å ligge å tenke på dette i over en uke.. Må se an litt hva jeg gjør tror jeg.

Oh no, så lei på dine vegne!! Er liten trøst at dette er helt normalt.. Ta denne uka til å slappe så godt av som du klarer, la kroppen komme seg igjen. Stoor godklem fra meg <3

[Saltsild]

Nå ble jeg lei meg på dine vegne, kaffemor 

 

Det som er en trøst er at dette er veldig normalt, og du er ikke alene. Jeg husker følelsen selv, det føles helt grusomt. Som om noe skjærer gjennom deg, og du føler for å gi opp. Selv om det var tidlig så rekker man å knytte seg til fostret, og du blir glad i det. Ikke la noen diktere hva du skal føle. Det kan være veldig godt å være sykemeldt nå. Så kan du få lov til å ligge og gråte i senga og være sint på verden. 

 

Ta deg god tid, og ikke tving deg selv til å gjøre ting du ikke vil. 

[Shinigami]

Så utrolig leit med SA Er vel ikke så mye oppmuntrende man kan si, men kan sende deg en stor trøsteklem.

Og ja, klag på fastlegen. Det der var dårlig.

[Sjela]

Veldig lei meg på dine vegne, Kaffemor Stooor klem til deg

 

Ta tiden til hjelp       

 

Godt at du fikk sykemelding! For uansett hvor tidlig det var så var det et liv inne i deg. Og da skal du få lov til å ta den tiden du trenger for å sørge

[lille_frosk]

Jeg ble også skikkelig lei meg på dine vegne nå Kaffemor. Jeg kan så godt skjønne at det er en sorg og et tap, du har tross alt rukket å gå gjennom hele prosessen med å håpe, glede seg, drømme og planlegge tiden fremover. Pass på deg selv, hvil ut og gjør ting som er bra for deg fremover.

 

Vil du på jobb er ikke sykmeldingen noen hindring, det er jo uansett i arbeidsgiverperioden, men nå har du i alle fall friheten til å bestemme det selv og bare ta hensyn til deg selv den neste uken. Sender deg en kjempeklem.   

[Sapphira]

Så trist, kaffemor  Ta godt vare på deg selv og ta tiden til hjelp. Vet det er liten trøst nå, men det blir bedre etterhvert..

 

Sender deg en stor klem

Endret 18. juni 2015 av Sapphira

[Sille4]

Så trist å lese, Kaffemor Håper alt går bra med deg  Stor klem!

[blomst12]

Så trist! Jeg har og mistet, og er utrolig hvor mye man rekker glede seg og planlegge! Jeg grein masse og tror det er godt og bare få det ut! Men det blir bedre, og når dere er klar for det så kan dere begynne og se fremover! Mange klemmer til deg!<3

[Bjørka]

Veldig trist å lese meg fram de siste fire/fem sidene siden sist jeg var innom. Kjente fortvilelsen og skrekken da du beskrev morgenen med blod, og sorgen disse siste sidene. Håper det går bra med deg! Håper du får arbeidet deg gjennom dette, og en gang klarer å se fremover igjen. Håper du blir tatt vare på! 

 

Og, forresten, klag på legen! Å være kasteball i helse-norge er ikke ok - uansett. 

[LoveTrain]

Stor klem til dere❤️ Dette var trist lesing:(

[fionel]

Håper du har sovet litt i natt ihvertfall <3

[kaffemor]

Tusen takk for kommentarer, trøstende ord og klemmer dere. Jeg setter veldig pris på det. Dette er overraskende tungt, og jeg er litt slått ut av min egen reaksjon. Det verste er egentlig samboers reaksjon, han er helt knust. Uvant å se ham så lei seg, han pleier alltid å være i godt humør. Dere vet, en sånn fyr som tenker at alt ordner seg, og stresser eller bekymrer seg aldri. Han er kjempe lei seg, og jeg føler det er min skyld At min kropp ikke funker som den skal. Jeg vet at det er irrasjonelt, for som oftest er jo SAer fordi fosteret ikke er levedyktig. Men allikavel.. Føler meg mislykket.

Jeg er usikker på hvor aktivt vi kommer til å prøve nå i sommer. Kommer ikke til å bruke prevensjon, men vet ikke om jeg orker å fokusere på EL ol. Føler meg ikke helt klar til å starte på nytt. Akkurat nå føles sex helt fjernt også, her jeg ligger i senga og blør og har smerter.

[FruN]

:klem:

[Tianna]

 off så utrolig vondt og trist..

[fridr]

Så trist, kaffemor :cry:

Vet hvordan du har det nå, opplevde det samme da jeg var gravid første gang. Det var helt forferdelig vondt, både fysisk og psykisk. Lå i "rier" en hel kveld og natt. Følte meg helt tom etterpå...

Om det er en trøst, kan jeg si av egen erfaring at det blir bra igjen med tiden.

Har mistet to ganger selv, en i SA og en i MA. Og det går bra

Synes selvfølgelig det er trist å tenke på, og av og til gråter jeg en skvett. (Jeg er ei skikkelig sippeguri.)

Men det går hovedsaklig bra. Det preger ikke hverdagen min, liksom.

Det blir nok din og min tur igjen når vi er klare

I mellomtiden må du ta tiden til hjelp, gråt, sov og lytt til kroppen din. Det er ingen som kan fortelle deg hvor lenge du skal være lei deg eller hvor mye du skal gråte, eller hvor lenge kroppen din kan være sliten av alt dette.

[kaffemor]

Så trist, kaffemor :cry:

Vet hvordan du har det nå, opplevde det samme da jeg var gravid første gang. Det var helt forferdelig vondt, både fysisk og psykisk. Lå i "rier" en hel kveld og natt. Følte meg helt tom etterpå...

Om det er en trøst, kan jeg si av egen erfaring at det blir bra igjen med tiden.

Har mistet to ganger selv, en i SA og en i MA. Og det går bra

Synes selvfølgelig det er trist å tenke på, og av og til gråter jeg en skvett. (Jeg er ei skikkelig sippeguri.)

Men det går hovedsaklig bra. Det preger ikke hverdagen min, liksom.

Det blir nok din og min tur igjen når vi er klare

I mellomtiden må du ta tiden til hjelp, gråt, sov og lytt til kroppen din. Det er ingen som kan fortelle deg hvor lenge du skal være lei deg eller hvor mye du skal gråte, eller hvor lenge kroppen din kan være sliten av alt dette.

til deg også. En liten trøst er vel at vi vet vi kan bli gravide.. Det er i hvertfall et steg i riktig retning. Nå er neste steg at spiren holder seg der til hun/han er ferdig..

Jeg er også en sippeguri, og gråter lett. Men det er viktig å få de vonde følelsene ut også, så for meg hjelper det å kunne gråte..

Lykke til, til deg fridr<3 det blir vår tur også!! Jeg er vel forsåvidt bare såvidt i gang, men det ble en litt tøff start.. Må innrømme det.

[fridr]

Kan også si til deg at da jeg ble gravid abdre gang, ringte jeg til jordmor da jeg hadde fått summet meg noen dager. Hun sendte meg til tidlig UL uka etter