Dagens unge er fattige

[AnonymBruker]

Tror nok heller problemet er at vi bare skal ha mer og mer! vi har mer enn vi trenger, egentlig. men vi skaffer oss mye av det fordi vi er redd for å bli sett på som fattige. og har noen det bedre, føler vi oss fattige med en gang.

Anonymous poster hash: 12549...214

[Cordelia]

Noe av det som har ledet til prisstigningen på boliger, som jeg ikke ser nevnt her, er nettopp det faktum til at reguleringer og lovendringer har gjort det slikt at man i mye mindre grad enn før kan bygge selv.

Foreldrene mine kjøpte en slags pakkeløsningshus, som kom i ferdigbygde seksjoner. Det var billig, og de kunne gjøre mye av arbeidet selv. Pappa satte opp sokkelen med hjelp fra venner, og i en del år brukte de kun hovedetasjen, da de andre etasjene ikke var åpnet opp og gjort klare.

Så de brukte mange mange år med egeninnsats på å gjøre huset ferdig.

I dag er det mye strengere reguleringer for å kunne bygge bolig selv.

I tillegg til det, så er det for lite utbygging spesielt i sentrale områder (som er der folk gjerne vil bo og jobbe). Oppå det igjen så har kravene om egenkapital o.l. økt slik at det er vanskeligere for unge å få tatt opp lån, spesielt single. Uansett om du ikke bruker penger på "duppedingser" og kafébesøk, så vil banken gå ut fra at du har et høyere forbruk enn det du faktisk har med utgangspunkt i generalisert statistikk på hvordan folk bruker penger - så da er du like langt. Du får ikke lån fordi banken mener at du bruker masse penger på klær o.l. selv om du ikke gjør det.

Nå er det jo i tillegg foreslått yttligere reguleringer, slik at bankene kan utvise mindre skjønn i spesielle tilfeller, og de da som ikke har foreldre som kan stille som sikkerhet etter som kan gi forskudd på arv, de sitter igjen uten mulighet til å skaffe seg bolig.

Det innlegget traff spikeren rett på hodet.

[Chizue]

Det er bare å flytte til et mindre sted, så får man en stor enebolig med bra tomt til to millioner.

Anonymous poster hash: a3247...f8c

Men så var jo spørsmålet, finnes det jobb på den plassen?

Har man bil?

[Gjest Stringfellow1]

I enkelte tilfeller er det sikkert fullt mulig å pendle litt frem og tilbake mellom bosted og arbeidsplassen sin. Jeg prøver ikke å generalisere her, og er selvfølgelig fullt klar over at dette ikke mulig over heile Norge. Men dersom man bosetter seg i nærheten av for eksempel Lillehammer, Fagernes eller andre plasser i Innlandet. Så lar det seg faktisk gjøre å reise til f.eks. hovedstaden med toget eller man kan ta ein buss. Dette tar kanskje ett par timer hver morgen, og tilbake igjen om ettermiddagen eller kvelden...

[Cordelia]

I enkelte tilfeller er det sikkert fullt mulig å pendle litt frem og tilbake mellom bosted og arbeidsplassen sin. Jeg prøver ikke å generalisere her, og er selvfølgelig fullt klar over at dette ikke mulig over heile Norge. Men dersom man bosetter seg i nærheten av for eksempel Lillehammer, Fagernes eller andre plasser i Innlandet. Så lar det seg faktisk gjøre å reise til f.eks. hovedstaden med toget eller man kan ta ein buss. Dette tar kanskje ett par timer hver morgen, og tilbake igjen om ettermiddagen eller kvelden...

Tja, så har man kanskje familie og barn. Pendle to timer hver vei, funker ikke det vettu!

Funker ikke i lengden for noen.

Endret 21. mars 2015 av Cordelia

[Celtic Heart]

selfølgelig kan man flytte til lande noen ganger, men som f.eks sosionom, elektriker(joda de bruker elektrikere der også, men lavere forespørsel), har også lest om folk på bygda som har ped.leder utdanning og ikke får jobb, utdanning innen barnevern.... tingen er at selv om det går ann, er det ikke alltid stor nok forespørsel

Anonymous poster hash: 77378...e71

Du, selv om jeg bor på landet så har jeg flere byer innen 1 time kollektivt herfra. Bla Oslo hvor jeg jobba i et par år etter at jeg flytta hit.

Sånn bare for å understreke at hvis man ikke får jobb akkurat der man bor så er det fortsatt mulig å jobbe i byene og komme seg dit uten bil og førerkort.

[Olaug Olsen]

Tror nok heller problemet er at vi bare skal ha mer og mer! vi har mer enn vi trenger, egentlig. men vi skaffer oss mye av det fordi vi er redd for å bli sett på som fattige. og har noen det bedre, føler vi oss fattige med en gang.

Anonymous poster hash: 12549...214

Dette er jeg enig i. Følelsen av fattigdom kan komme helt uten sammenheng med innholdet på bankkontoen. Mange virker dessuten avhengige av shopping og reiser. Jeg tror det er mye viktigere å slå seg til ro med hva man har, og ikke tenke så mye på dette med penger og hva andre har/ ikke har. Det er den sjelelige fattigdommen som er det verste, og denne kan ikke bekjempes med penger, men tvert imot med askese og hardt arbeid UTEN at man forventer å få noe igjen for det, her i vårt forfalne, jordiske samfunn

[AnonymBruker]

Dagens unge... er vel den første generasjonen på lenge som er fattigere enn foreldregenerasjonen? Stakkars unger, de har jo knapt råd til en liten fuglekasse å bo i, selv når de har veldig god jobb. Må bruke kanskje 30 år på å nedbetale fuglekassa. Vi snakker om at vi er verdens rikeste land, men vi bor ikke akkurat i villaer med svømmebasseng i hagen. Vi må ta opp lån til ørene for å få kjøpe en 40 m2 leilighet. Bruke halve karrieren vår på å nedbetale den. Sykt. Anonymous poster hash: 070a3...eb0

Noen gjør det, ja, burde vært mer fokus på yrkesrettede fag der man kommer kjapt ut i jobb - alle kan ikke være akademikere!

Gi lavatatusjobbene høyere status!

Anonymous poster hash: 9bf65...882

[Gjest Ljhh]

Jeg er ikke for lat til å jobbe og har ikke friår. Jeg studerer og både jeg og samboer sliter utrolig økonomisk til tross for at samboer jobber litt ved siden av (jeg kan ikke jobbe akkurat nå). Bare vi får en liten uforutsett utgift bryter hele økonomien sammen.

Jeg mener Lånekassen burde gi "kostholdstipend" og så får studentene dette lånet omgjort til stipend ved å f.eks legge ved kvitteringer som beviser at de bruker penger på et sunt kosthold.

For energien sin skyld er det svært viktig å spise sunt. En student som lever på nudler vil ikke prestere særlig bra.

For vår del får vi dette kostholdstipendet av foreldre, men det er ikke alle som har foreldre som kan hjelpe til.

Anonymous poster hash: 0f1be...2c9

Unnskyld meg.. Håper ikke det forslaget ditt er seriøst, for er faktisk det dummeste jeg har lest.

Med latskap mener jeg ikke bare "at du ikke jobber", men bare mentaliteten (som du viser til i eksempelet ditt) om at "alt bare skal falle ned i hendene på en".

For det første kommer aldri det forslaget ditt å bli vedtatt (heldigvis) og for det andre så skal det ikke være noe problem å kunne ha en jobb utenom studiene. Har jeg ALLTID hatt.. om så jeg jobbet meg "opp" om sommeren, framfor å leve livets glade dager i sus og dus.. eller om jeg har jobbet helger noen ganger i mnd.

[arcsin]

Unnskyld meg.. Håper ikke det forslaget ditt er seriøst, for er faktisk det dummeste jeg har lest.

Med latskap mener jeg ikke bare "at du ikke jobber", men bare mentaliteten (som du viser til i eksempelet ditt) om at "alt bare skal falle ned i hendene på en".

For det første kommer aldri det forslaget ditt å bli vedtatt (heldigvis) og for det andre så skal det ikke være noe problem å kunne ha en jobb utenom studiene. Har jeg ALLTID hatt.. om så jeg jobbet meg "opp" om sommeren, framfor å leve livets glade dager i sus og dus.. eller om jeg har jobbet helger noen ganger i mnd.

Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe utenom et fulltidsstudie. Det er mildt sagt stor variasjon i hvor mye jobb som kreves på hvert studie, i tillegg til forskjeller i hvor mye man må jobbe med stoffet for å lære det. Når det er sagt har de fleste mulighet til å jobbe litt, ihvertfall i ferier.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg.. Håper ikke det forslaget ditt er seriøst, for er faktisk det dummeste jeg har lest.

Med latskap mener jeg ikke bare "at du ikke jobber", men bare mentaliteten (som du viser til i eksempelet ditt) om at "alt bare skal falle ned i hendene på en".

For det første kommer aldri det forslaget ditt å bli vedtatt (heldigvis) og for det andre så skal det ikke være noe problem å kunne ha en jobb utenom studiene. Har jeg ALLTID hatt.. om så jeg jobbet meg "opp" om sommeren, framfor å leve livets glade dager i sus og dus.. eller om jeg har jobbet helger noen ganger i mnd.

Ja, du får prøve å jobbe etter du har vært i ulykke og er konstant neddopet pga så store smerter.

Prøv det og så kan du fortelle hvordan det gikk. Dette var følelsesløst av deg

Anonymous poster hash: 0f1be...2c9

[Gjest Ljhh]

Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe utenom et fulltidsstudie. Det er mildt sagt stor variasjon i hvor mye jobb som kreves på hvert studie, i tillegg til forskjeller i hvor mye man må jobbe med stoffet for å lære det. Når det er sagt har de fleste mulighet til å jobbe litt, ihvertfall i ferier.

My point exactly...

Greit det er stor variasjon i studier, men alt går med planlegging og prioriteringer. Sier ikke en skal ta på seg en fulltidsjobb ved siden av et studie, men litt jobbing er ikke umulig.

[Gjest Ljhh]

Ja, du får prøve å jobbe etter du har vært i ulykke og er konstant neddopet pga så store smerter.

Prøv det og så kan du fortelle hvordan det gikk. Dette var følelsesløst av deg

Anonymous poster hash: 0f1be...2c9

Da kan jeg fortelle deg så masse som at jeg faktisk har vært utsatt for en ulykke høsten 2010, hvor jeg knakk 2 virvler i nakken.. Mellom t1 og t2 om det sier deg noe.

Så ikke kom å fortell meg at alt er så forbanna umulig!! Det blir hva en gjør det til, selvfølgelig ut i fra utgangspunkt og forutsetninger.. Ikke minst hva du selv VIL..

Endret 22. mars 2015 av Ljhh

[Gjest Meeh]

Våre foreldre kjøpte tvilsomt nytt inventar når de kjøpte/leide nytt bo. Det var mye brukt og gjenbruk,

Dagens unge kjøper -alt- nytt, ny sofa, ny tv, nytt bord, ny seng ny ditt og datten. Så skal de reise på toppen av det hele, kjøpe det nyeste av duppedingser, ha en bil hver og hobbier som koster penger, sammen med klær, hår og sminke.

De lider ingen nød for å si det pent.

De fleste i gamledager måtte spare i evigheter for å kjøpe ny sofa, og den sofaen ble til den ble ødelagt, ikke til neste design trend.

Folk er rikere når det gjelder tilgangen til forbruksvarer og elektronikk, ja. Men hva betyr dette når tingene som virkelig teller, blant annet bolig, er dyrere enn noen gang? Folk flest lider vel ingen nød nei, men dette er noe som overhodet ikke hadde behøvd å skje hadde man ført en mer fornuftig boligpolitikk. Hadde boligmarkedet vært deregulert hadde man sett akkurat samme nedgang i pris som andre varer har hatt de siste tiårene. Det man ser ut til å glemme er også at dette er noe som i første rekke rammer de som allerede er dårligst stilt.

Endret 22. mars 2015 av Meeh

[arcsin]

My point exactly...

Greit det er stor variasjon i studier, men alt går med planlegging og prioriteringer. Sier ikke en skal ta på seg en fulltidsjobb ved siden av et studie, men litt jobbing er ikke umulig.

Men poenget mitt var at det er viktig å huske at det ikke er alle som kan jobbe ved siden av et fulltidsstudie, selv om de fleste kan. Det kan være flere forskjellige grunner til at det ikke er mulig for mange, og da er det viktig å være forsiktig med å si at "(...) så skal det ikke være noe problem å kunne ha en jobb utenom studiene.". Jeg kjenner noen som kanskje ikke har de beste forutsetningene for å kunne gå et svært krevende studie, og må jobbe 8-12 timer pr dag (også helger) for å forstå pensum. Da er det ikke mye tid igjen til en ekstrajobb på Rimi. Så kommer de med forskjellige sykdommer (både fysiske og psykiske) som ikke kan jobbe ekstra. Det blir altså feil å si at dagens stipend og lån er nok fordi det skal være mulig å ha en jobb ved siden av studiet..

[AnonymBruker]

Da kan jeg fortelle deg så masse som at jeg faktisk har vært utsatt for en ulykke høsten 2010, hvor jeg knakk 2 virvler i nakken.. Mellom t1 og t2 om det sier deg noe.

Så ikke kom å fortell meg at alt er så forbanna umulig!! Det blir hva en gjør det til, selvfølgelig ut i fra utgangspunkt og forutsetninger..

Ok, så du var altså på jobb uka etter du knakk to virvler i nakken med store smerter og neddopet på smertestillende i tillegg til at det handicappet gjør at du ikke kan jobbe med det du gjør.

Eller?

Anonymous poster hash: 0f1be...2c9

[Sylvari]

Folk er rikere når det gjelder tilgangen til forbruksvarer og elektronikk, ja. Men hva betyr dette når tingene som virkelig teller, blant annet bolig, er dyrere enn noen gang? Folk flest lider vel ingen nød nei, men dette er noe som overhodet ikke hadde behøvd å skje hadde man ført en mer fornuftig boligpolitikk. Hadde boligmarkedet vært deregulert hadde man sett akkurat samme nedgang i pris som andre varer har hatt de siste tiårene. Det man ser ut til å glemme er også at dette er noe som i første rekke rammer de som allerede er dårligst stilt.

Hadde folk brukt mindre på nye duppedingser, ferier så hadde bolig ikke vært så umulig å kjøpe.

[Gjest Meeh]

Hadde folk brukt mindre på nye duppedingser, ferier så hadde bolig ikke vært så umulig å kjøpe.

Folk bruker ikke så latterlig mye på slikt i forhold til tidligere da prisene er mye lavere. Boligprisene hadde også vært vesentlig lavere hadde man ført en fornuftig boligpolitikk. Altså bort med universell utforming, markagrensa, høyderestriksjoner og andre fordyrende krav - kombinert med mer effektiv veibygging.

[Gjest Ljhh]

Men poenget mitt var at det er viktig å huske at det ikke er alle som kan jobbe ved siden av et fulltidsstudie, selv om de fleste kan. Det kan være flere forskjellige grunner til at det ikke er mulig for mange, og da er det viktig å være forsiktig med å si at "(...) så skal det ikke være noe problem å kunne ha en jobb utenom studiene.". Jeg kjenner noen som kanskje ikke har de beste forutsetningene for å kunne gå et svært krevende studie, og må jobbe 8-12 timer pr dag (også helger) for å forstå pensum. Da er det ikke mye tid igjen til en ekstrajobb på Rimi. Så kommer de med forskjellige sykdommer (både fysiske og psykiske) som ikke kan jobbe ekstra. Det blir altså feil å si at dagens stipend og lån er nok fordi det skal være mulig å ha en jobb ved siden av studiet..

Ok, så du var altså på jobb uka etter du knakk to virvler i nakken med store smerter og neddopet på smertestillende i tillegg til at det handicappet gjør at du ikke kan jobbe med det du gjør.

Eller?

Anonymous poster hash: 0f1be...2c9

På ingen måte. -Slike ting tar dessverre tid, MEN jeg har fortsatt der jeg på det tidspunktet slapp -og har heldigvis ikke andre "skravanker" enn at finmotorikken i høyre arm ikke er helt 100% enda -men det hindrer meg ikke i daglig liv -jeg både jobber fulltid og studerer deltid.

[tussi84]

I enkelte tilfeller er det sikkert fullt mulig å pendle litt frem og tilbake mellom bosted og arbeidsplassen sin. Jeg prøver ikke å generalisere her, og er selvfølgelig fullt klar over at dette ikke mulig over heile Norge. Men dersom man bosetter seg i nærheten av for eksempel Lillehammer, Fagernes eller andre plasser i Innlandet. Så lar det seg faktisk gjøre å reise til f.eks. hovedstaden med toget eller man kan ta ein buss. Dette tar kanskje ett par timer hver morgen, og tilbake igjen om ettermiddagen eller kvelden...

Kostnaden for å pendle så langt blir også en veldig dyr kostnad. Jeg bor ca 1.5 timer unna oslo og har tenkt tanken på å pendle til oslo å få jobb der. Men med pendling 2.5 timer hver vei og en kostnad på 4500 kr i mnd for kollektiv reise har jeg rett og slett ikke råd til det. I mitt tilfelle hadde det vært først buss til sentrum her jeg bor og så tog videre til oslo. Og med 2.5 timer mener jeg kun reise vei til oslo sentrum. Ut av sentrum i oslo ville fort resultert i 3 timer reisevei 1 vei. Hadde gått for en kort periode men ville blitt fort lei og ikke lønnsomt for økonomien med så dyr reisevei.