Besteforeldre som ikke takler at 2 åringen overnatter

[Gjest Solstråla88]

Er ikke snakk om tvang. Heller at det er rart om friske oppegående besteforeldre ikke bryr seg om barnebarna sine

Synes absolutt ikke det er rart at friske oppegående besteforeldre ikke vil passe en 2 åring over natta. Synes det er mer rart at foreldrene ikke klarer å avlaste hverandre såpass at den ene for sovet ut mens den andre tar barna. Dagens besteforeldre jobber ofte fullt og er slitne når helgen kommer, og da skjønner jeg godt at de vil hente krefter til ny arbeidsuke.

[Maleficenta]

Synes absolutt ikke det er rart at friske oppegående besteforeldre ikke vil passe en 2 åring over natta. Synes det er mer rart at foreldrene ikke klarer å avlaste hverandre såpass at den ene for sovet ut mens den andre tar barna. Dagens besteforeldre jobber ofte fullt og er slitne når helgen kommer, og da skjønner jeg godt at de vil hente krefter til ny arbeidsuke.

Jojo over natta. Jeg snakker å ikke passe barnebarn i det hele tatt..

Ig kjærestetid er viktig for et forhold. Om par bare alltid skal være helt alene om barnepass kan de aldri noen sinne finne på noe sammen om de har behov for litt barnefri en sjelden gang. Om jeg hadde vært bestemor hadde jo jeg villet mine barn vel og hjulpet av og til.

Endret 6. mars 2015 av Maleficenta

[Gjest Solstråla88]

Jojo over natta. Jeg snakker å ikke passe barnebarn i det hele tatt..

Men det er jo ikke det som er saken? Ts klager over at foreldrene hennes ikke takler at 2 åringen overnatter. At de ikke ønsker å være med barnebarna alene på dagtid er for meg uforståelig, i hvertfall engang imellom. Jeg har kun forholdt meg til det Ts spør om, og det er overnatting

[AnonymBruker]

jeg er så glad jeg er vokst opp i en familie hvor det er en selvfølge at vi har fått være masse hos besteforeldre og tanter/onkler. moren min gleder seg til den dagen jeg får barn så hu kan bli bestemor, mine tanter er i ekstase fordi de har fått barnebarn.

jeg syns faktisk familie er viktig, å hvis mine besteforeldre eller familien generelt plutselig hadde snudd på flisa så ville hele familien vår gått i oppløsning. nært bånd er viktig for oss

Anonymous poster hash: fcd0d...df4

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å ha mine barnebarn på overnattingsbesøk. Jeg er ferdig med småbarnsperioden og har lyst til å pleie meg selv og mine egne interesser.

Det er foreldrene som har valgt å få barn, jeg har ikke tvunget dem.

Jeg syns du er kravstor!Anonymous poster hash: 3eaa3...4bc

Tenk om dine barn og barnebarn har samme holdning til deg den dagen du blir gammel og hjelpetrengende og står i fare for å havne på sykehjem...

Anonymous poster hash: e79f5...97a

[AnonymBruker]

Oi... Skjønner vi er en unormal familie😂 Jeg elsket å sove hos besteforeldre som liten, sov der hvertfall to ganger i mnd. Min mormor og morfar bodde ikke langt unna, så der kunne jeg sove selvom jeg skulle på skolen. Mormor stod alltid opp og laget frokost og niste. Vårt barn sover nok også hos besteforeldrene, 2 ganger i mnd.. Begge vil jo ha besøk/overnatting, og barnet koser seg veldig

Anonymous poster hash: 1b34c...b02

[Maleficenta]

Tenk om dine barn og barnebarn har samme holdning til deg den dagen du blir gammel og hjelpetrengende og står i fare for å havne på sykehjem...

Anonymous poster hash: e79f5...97a

Sykehjem er ikke så grusomt da...

[AnonymBruker]

Jeg bodde halve uka hos mamma og halve hos farmor Siden pappa ikke var så mye tilstedeværende i min barndom hadde jeg på en måte "pappauker" hos bestemor. Var ikke min mor som etterspurte hjelp, hadde bare en ufattelig snill bestemor. Mamma måtte jo mase meg hjem, ville helst bo med henne hele tiden

Anonymous poster hash: 602a3...603

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er en selvfølge at besteforeldre har barnebarn på overnattingsbesøk de første årene, men det er jo selvsagt hyggelig dersom de tilbyr seg å passe.

Gutten vår på snart 2 år har overnattet noen få ganger hos mine foreldre og ingen ganger hos mannens. Svigerforeldrene mine er begge i full jobb, har en tenåring boende hjemme, fulle kalendre og svigermor sliter i tillegg med søvnen, så da forventer vi selvsagt ikke at de skal ha sønnen vår på overnatting. Foreldrene mine er i en annen livssituasjon (pensjonister) og har dermed mer tid til barnebarna sine.

Det jeg syns er rimelig å forvente, er at besteforeldre ønsker å tilbringe tid med barnebarna sine. Men det holder jo i massevis å være i lag på dagtid, og her må foreldrene tilrettelegge. Vi tilbringer mye tid med begge familiene våre, men det er egentlig sjeldent at foreldrene våre passer barnet alene. Vi er stort sett med vi også.

Og angående "kjærestetid" og "sove ut": Gjør ikke de fleste par som oss? Altså bytter på å sove ut i helgene og har kjærestekvelder hjemme? Små barn legger seg jo ofte tidlig, så vi har som regel minst 3 timer til disposisjon før vår leggetid. Man rekker mye på 3 timer.

Anonymous poster hash: 3ae93...432

[AnonymBruker]

Sykehjem er ikke så grusomt da...

Det er det en del steder. Noen gang vært på en tung demensavdeling?

Anonymous poster hash: e79f5...97a

[Gjest Solstråla88]

Dere som mener man ikke skal stille opp for foreldrene når de blir gamle fordi de ikke vil være barnevakt, betyr det ingenting for dere hva de har gjort for dere i alle år? Dugnader, våkennetter, trøst. Bare å bry seg om dere i så mange år! Synes det er trist å lese at det eneste som er forenlig med å stille opp for foreldrene er hvis de er barnevakt for dere? Altså, min bestemor passet oss hver dag, på dagtid. Men den dagen hun ble syk var det mye offing og huffing fra barna alikevel. Jeg har den holdningen selv at mine foreldre har stillt opp for meg i alle år, om de ønsker å passe mine barn tar jeg det som er pluss. Men de skal uansett få hjelp når de trenger det, uavhengig av barnepass.

[Maleficenta]

Det er det en del steder. Noen gang vært på en tung demensavdeling?

Anonymous poster hash: e79f5...97a

Ja. Og de ble godt ivaretatt. Demente har det tryggere der enn hjemme

[AnonymBruker]

Helt uenig i at TS skal "svelge skuffelsen". Ja, det er slitsomt, men hvor ofte er det snakk om egentlig? 1-2 ganger i halvåret?! Og det kan ikke dagens bestemor ofre for sitt barn (som hun liksom skal unne alt godt, hjelpe og støtte). Omg.Anonymous poster hash: 4c2ab...75e

La oss si det er en gang i halvåret. Bestemor vil ikke. Mor har andre som kan ta den ene overnattingen. Med tanke på at situasjonen sannsynligvis er en annen når barnet blir større og krever mindre som overnattingsgjest (la oss si om to år. Det gjelder altså fire overnattinger totalt), synes jeg absolutt det er å foretrekke å svelge skuffelsen og finne andre løsninger for de fire nettene enn konfrontere mormor og risikere å skape splid og ufred, eller å gå rundt og være sur, ja. Uansett hvor mye du omg'er deg over at bestemor ikke kaster alt hun har i hendene når mor roper, som om det er likhetstegn mellom det og å unne alt godt, hjelpe og støtte.

Anonymous poster hash: 81bf1...5ee

[AnonymBruker]

Ja. Og de ble godt ivaretatt. Demente har det tryggere der enn hjemme

Jeg så mennesker som skrek i smerter. var redde, satt i en rullestol og ble trillet foran Dr.Phil, som ble servert mat jeg ikke en gang hadde gitt hunden min. Som ,åtte opp kl seks hver dag for å stelles og så legges igjen, for å avlaste morgenskiftet, før de ble dratt opp av sengene kl åtte, ikke fordi de nødvendigvis ville stå opp da, men fordi det var rutinen. Som hadde gitt opp alt håp pg var tomme i blikket. Som fikk panikkanfall og skrek etter sine døde mødre og fedre.

Nei gi meg heller en giftpille. Sykehjem er mitt største mareritt.

Anonymous poster hash: e79f5...97a

[AnonymBruker]

Trur heller tråden bør hete "Mødre som ikke takler at foreldre ikke vil ha ungene deres over natta".

Anonymous poster hash: 173c0...76b

[AnonymBruker]

Jeg har sovet MASSE hos mine besteforeldre fra jeg var liten til jeg var ferdig på videregående. Mormor var alltdi oppe tidlig og laget god frokost. Hun skjemte oss bort! Da jeg gikk på videregående siste året, fikk min morfar slag og måtte tilbringe nærmere to uker på sykehus. Mormor har ikke vært alene i huset mer enn en dag av gangen på mangfoldige tiår, så hun var redd for å være alene. Mormor og morfar bor 35 min unna, noe som vil si at jeg måtte stå opp en time før jeg pleide så jeg skulle rekke å kjøre til skolen, og jeg var hjemme veldig sent de kveldene jeg jobbet. Men jeg hadde ikke noe problem med å tilby meg å være hos henne de ukene, og det var bare så koselig Vi spiste middag sammen og så filmer. Når jeg kom sent hjem fra jobb hadde hun middag klar, hun sendte med bensinpenger og niste hver dag.

Gleder meg til den dagen jeg får barnebarn, da skal jeg ha de på overnatting MYE Og jeg skal ta de med på masse turer

Anonymous poster hash: 44946...edf

[Havbris]

Dagens besteforeldre skjønner ikke hvor slitsimt det er å være småbarnsforelder i 2015. Da de hadde småbarn selv, var det jo bare å putte dem innpå et rom og la dem ligge der og grine fra seg, mens man selv tok en dusj, gjorde litt husarbeid, eller så TV. Det var ok å kjefte på barna, og å straffe dem om de gjorde noe galt. Det var ikke den store etiske "samtalen" det forventes at dagens foreldre har med sine barn. Deres foreldre igjen, hadde heller ikke så sykt stort ego og selvrealiseringsbehov, mange av dem har foreldrepar hvor dama var hjemmeværende, og derfor en selvfølge som avlastning. Også var de selv yngre når de fikk disse barna, og derfor sprekere og med mer energi enn dagens mødre som begynner å få barn nr. 1 etter fylte 30. Er så glad jeg har hatt engasjerte besteforeldre som har vært interessert i barnebarna sine, og ønsket å skape gode relasjoner mens vi var små. Det har vi igjen for i dag alle sammen.

Anonymous poster hash: 4c2ab...75e

Jeg tilhører den foreldregenerasjonen du omtaler her, og ikke skjønner jeg hvor du har fått denne informasjonen fra. Iallefall er det helt fjernt fra den virkeligheten jeg levde i da jeg hadde små barn, som nå er i starten av 20 -årene. Tror du virkelig at vi puttet ungene inn på et rom og lot de ligge å gråte? Tror du virkelig at vi kjeftet og straffet? Den gangen jeg fikk barn lærte vi allerede da om barns behov for nærhet, tilknytning og det fantes masse spesbarnsforskning. Det var lenge siden Dr, Spocks bok om barneoppdragelse hadde gått ut på dato. Så - det var nok ikke så mye enklere å ha små barn for meg som fikk barn for 20 år siden. Jeg var også i full jobb.

Endret 7. mars 2015 av Havbris

[Havbris]

Sykehjem er ikke så grusomt da...

Du er vekommen til å besøke min svigermor på det sykehjemmet hun bor på. Så kan du jo selv bedømme. Ikke mye å hoppe i taket for og jeg håper av hele mitt hjerte at jeg aldri ender opp slik der graden av verdighet er redusert til bortimot null.

[AnonymBruker]

TS gir sparsomt med opplysninger, det kan jo være mange grunner til at det oppleves som for slitsomt med overnatting. Husk at det er nei til overnatting det er snakk om her, ikke besteforeldre som nekter å ha noe med barnebarnet å gjøre!

TS får nok bare respektere at andres behov er like viktige som TS' behov. Det er ikke 2-åringen som lider noen nød av denne overnattingen som ikke blir noe av, spesielt ikke hvis foreldrene er som de skal og relasjonen mellom barnebarn og besteforeldre forøvrig er bra. Det er spesielt viktig med god relasjon mellom besteforeldre og barnebarn når barna blir eldre og skjønner mer, og da er det også lettere med overnatting. En 2-åring er mindre fleksibel og mer avhengig av faste rutiner for legging, enn et litt eldre barn.

Anonymous poster hash: 6cc1e...106

[Gjest Eurodice]

I gamle dager var det en selvfølge at hele familien hjalp til med barna... de som er besteforeldre nå fikk mye mer hjelp av sin familie da de var småbarnsforeldre, enn nå

Hvor langt tilbake i tid tenker du da?