Klarer ikke bli imponert av nye damer jeg møter

[AnonymBruker]

Her virker det jo som om du har møtt 2-300 jenter på 1 år så er nok derfor en del lurer på om du bare prøver for hardt

Anonymous poster hash: a66b4...acb

Beklager det altså, gikk vel fort i svingene. Sånn går det når en er litt for ivrig. Må kanskje begynne å korrekturlese ting før jeg poster

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode innspill. Har også brukt tiden i det siste på å se nærmere på megselv og se om ikke det er noe jeg gjør galt. Kanskje jeg ikke er så spennende som jeg tror jeg er. Men fra hva jeg har hørt er jeg er morsom, energisk, og livsglad gutt. Jeg er enig i at jeg kanskje dømmer damene for lett, og at jeg kanskje gir opp for lett også. Men etter en stund så ser man trenden i det, og man prøver å kutte i hvor mye tid og energi en orker å investere i vedkomne.

Gangen i det går slik: Jeg hilser, jeg prøver å få vite mer om hva hun studerer/gjør/standardspm. Deretter vrir jeg det over på noe annet som kanskje kan si mer om hvem hun er, andre artige ting som kanskje viser at hun har humor/klarer snakke litt piss. Bare prøver å holde det så dynamisk og ha et vidt spekter av ting å snakke om. Greia er at det gang på gang er jeg som må ta initiativ og jeg som nesten må mase. Prøver selvsagt å ha en avslappet stemning når vi snakker sammen og ikke stresse. Hun blir ofte veldig passiv. Tror kanskje det er litt min feil og at jeg ikke gir de muligheten til å slippe til. Kan også hende at jeg blir oppfattet som intens også, og skremmer henne litt. Gudene vet, jeg bare prøver å skjønne litt mer av hva som går galt.

Uansett så har jeg skjønt at jeg som mann MÅ oppsøke damer og ta initiativ til å bli kjent. Men når jeg failer gang på gang, når jeg da ikke klarer å komme meg forbi den politisk korrekte fasaden de gjemmer seg bak, er det da vits å fortsette?

Mange sier at jenter ikke har humor, noe jeg nekter å tro. Har selv en søster som er hysterisk morsom, og hun har morsomme venninner. Greia er at de slipper seg aldri løs blant menn, og da er det kanskje ikke rart at jeg sitter og tenker det verste om de.

Kan det også være at de er så redde for å gjøre noe feil i interaksjonen med menn at de faktisk ender opp med å ødelegge det? At de er så opptatt av å virke bra at det slår tilbake på de selv? Jeg blir ihvertfall ikke så veldig imponert over de fleste jeg har møtt.

Takk igjen for mange gode svar, skal tenke mer på det dere har skrevet.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Kanskje det ligger en del i det her? Jenter blir jo pepret via media/blogger osv at alt skal være så perfekt så kanskje ikke så rart at de fleste sitter der like forknytt og knustig som fotballfrua.

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

Kanskje det ligger en del i det her? Jenter blir jo pepret via media/blogger osv at alt skal være så perfekt så kanskje ikke så rart at de fleste sitter der like forknytt og knustig som fotballfrua.

Anonymous poster hash: a66b4...acb

kunstig*

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode innspill. Har også brukt tiden i det siste på å se nærmere på megselv og se om ikke det er noe jeg gjør galt. Kanskje jeg ikke er så spennende som jeg tror jeg er. Men fra hva jeg har hørt er jeg er morsom, energisk, og livsglad gutt. Jeg er enig i at jeg kanskje dømmer damene for lett, og at jeg kanskje gir opp for lett også. Men etter en stund så ser man trenden i det, og man prøver å kutte i hvor mye tid og energi en orker å investere i vedkomne.

Gangen i det går slik: Jeg hilser, jeg prøver å få vite mer om hva hun studerer/gjør/standardspm. Deretter vrir jeg det over på noe annet som kanskje kan si mer om hvem hun er, andre artige ting som kanskje viser at hun har humor/klarer snakke litt piss. Bare prøver å holde det så dynamisk og ha et vidt spekter av ting å snakke om. Greia er at det gang på gang er jeg som må ta initiativ og jeg som nesten må mase. Prøver selvsagt å ha en avslappet stemning når vi snakker sammen og ikke stresse. Hun blir ofte veldig passiv. Tror kanskje det er litt min feil og at jeg ikke gir de muligheten til å slippe til. Kan også hende at jeg blir oppfattet som intens også, og skremmer henne litt. Gudene vet, jeg bare prøver å skjønne litt mer av hva som går galt.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Kanskje du er litt vel opptatt av standardmalen som du vil gjennom i disse samtalene? Kanskje derfor de blir litt passive og du selv føler at de kanskje ikke klarer å slippe til? De færreste jenter er et fyrverkeri av personlighet og 100 % åpen om seg selv fra første sekund. Hadde neppe klart å ha store, dype samtaler selv om jeg befant meg på et bråkete utested eller/og hadde en relativt høy promille. Men over en flaske rødvvin på en koselig, litt tilbaketrukket kafè så kan man få delt mange meningsfylte samtaler Gi damene 2-3 sjanser på å løse seg opp, ikke bli skuffa når de ikke takler "førstegangsintervjuet" som du pleier å bruke

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt vel opptatt av standardmalen som du vil gjennom i disse samtalene? Kanskje derfor de blir litt passive og du selv føler at de kanskje ikke klarer å slippe til? De færreste jenter er et fyrverkeri av personlighet og 100 % åpen om seg selv fra første sekund. Hadde neppe klart å ha store, dype samtaler selv om jeg befant meg på et bråkete utested eller/og hadde en relativt høy promille. Men over en flaske rødvvin på en koselig, litt tilbaketrukket kafè så kan man få delt mange meningsfylte samtaler Gi damene 2-3 sjanser på å løse seg opp, ikke bli skuffa når de ikke takler "førstegangsintervjuet" som du pleier å bruke

Anonymous poster hash: a66b4...acb

Selv så er min erfaring at første gang man møtes mest går til å se på hverandre for å finne ut om begge er keene på hverandres utseende, å forvente crazy latterkuler og dype samtaler etter å ha kjent hverandre i en time hører nok mer til sjeldenhetene. Om du er kåt på ei jente og syns hun er fin, så gi henne 2-3 dates for å gradvis trekke ut personligheten hennes uten å stresse henne

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt vel opptatt av standardmalen som du vil gjennom i disse samtalene? Kanskje derfor de blir litt passive og du selv føler at de kanskje ikke klarer å slippe til? De færreste jenter er et fyrverkeri av personlighet og 100 % åpen om seg selv fra første sekund. Hadde neppe klart å ha store, dype samtaler selv om jeg befant meg på et bråkete utested eller/og hadde en relativt høy promille. Men over en flaske rødvvin på en koselig, litt tilbaketrukket kafè så kan man få delt mange meningsfylte samtaler Gi damene 2-3 sjanser på å løse seg opp, ikke bli skuffa når de ikke takler "førstegangsintervjuet" som du pleier å bruke

Anonymous poster hash: a66b4...acb

Selv så er min erfaring at første gang man møtes mest går til å se på hverandre for å finne ut om begge er keene på hverandres utseende, å forvente crazy latterkuler og dype samtaler etter å ha kjent hverandre i en time hører nok mer til sjeldenhetene. Om du er kåt på ei jente og syns hun er fin, så gi henne 2-3 dates for å gradvis trekke ut personligheten hennes uten å stresse henne

Anonymous poster hash: a66b4...acb

Kanskje jeg går for mye i autopilot og ikke klarer å få jenta til å føle seg trygg. Mye mulig også jeg forventer for mye av de små sosiale interaksjonene som tar sted. Tror også jeg må finne andre arenaer som kan brukes for å få henne itl å føle seg tryggere og gi henne mulighet til å åpne seg.

Burde jeg kanskje heller prøve å ta de med på cafe og snakke der istedet? Føler liksom ikke at jeg har lyst å presse en "date" på henne. Men på en annen side så tenker jeg at jeg ikke har noe å tape ved å spørre heller. Føler meg som en liten usikker guttunge nå for tiden, ihvertfall etter at jeg begynte å skrive her. Hvorfor skal ting være så vanskelig?

Takk for gode innspill.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[AnonymBruker]

Kanskje jeg går for mye i autopilot og ikke klarer å få jenta til å føle seg trygg. Mye mulig også jeg forventer for mye av de små sosiale interaksjonene som tar sted. Tror også jeg må finne andre arenaer som kan brukes for å få henne itl å føle seg tryggere og gi henne mulighet til å åpne seg.

Burde jeg kanskje heller prøve å ta de med på cafe og snakke der istedet? Føler liksom ikke at jeg har lyst å presse en "date" på henne. Men på en annen side så tenker jeg at jeg ikke har noe å tape ved å spørre heller. Føler meg som en liten usikker guttunge nå for tiden, ihvertfall etter at jeg begynte å skrive her. Hvorfor skal ting være så vanskelig?

Takk for gode innspill.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

I min singelperiode så forløp det som regel slik; jeg traff en kjekk fyr på vennefest eller byen som også syns at jeg var fin. Man danser litt, flørter litt og så spurte han om å få tlf nr mitt. Så sendte han meg en sms den neste dagen og spurte om jeg ville bli med på kafè. Så møtes man, prater i edru tilstand og finner ut om motparten var så kjekk/fin som man husket. Prater om løst og fast. Har man god kjemi og praten går lett så blir det date nr 2. Og så ruller ballen videre derfra Det er MIN erfaring da, etter 6 år med singelliv før jeg traff mannen min for 7 år siden

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=915863

Litt tips herfra. Og sier som Draug 75 gjør i den tråden; "Byen en lørdag er en vanskelig plass å bli kjent med folk."

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vurderer nesten det ja. Tror isåfall det må ha blitt veldedighetsarbeid. Har vært borti politikerspirer, og som logisk tenker kan jeg ikke fordra de. De fleste er opptatt av formen, og ikke innholdet av arbeidet de driver med. Som f.eks bruke 2 timer på å krangle over dagsorden på et møte.

Vel når jeg har møtt over 200-300 forskjellige jenter i fra forskjellige studier (ingeniør, helsevesen, juss, økonomi), og de fleste passer inn i den beskrivelsen, så begynner jeg å undre. Hadde jeg bare møtt en liten mengde fra et bestemt studium så skjønner jeg godt at det går dårlig.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Helt greit at du opplever det slik, men tror nok flere opplever deg på samme måte. Hva er det du kan tilby en jente? Bare etter å ha lest denne tråden, merker jeg at jeg ikke har særlig lyst til å bli kjent med deg.

Anonymous poster hash: 7fb9e...0d0

[AnonymBruker]

Helt greit at du opplever det slik, men tror nok flere opplever deg på samme måte. Hva er det du kan tilby en jente? Bare etter å ha lest denne tråden, merker jeg at jeg ikke har særlig lyst til å bli kjent med deg.

Anonymous poster hash: 7fb9e...0d0

Jeg aner ikke. Penger trenger de ikke, utseendet mitt er midt på treet. Da vil jeg påstå at jeg kan tilby henne følelsesmessig stimuli? Hva er det egentlig kvinner trenger oss for? Alt annet klarer de jo fint selv.

Og det er helt klart opp til deg hvorvidt du vil bli kjent med en fyr som meg eller ikke. Det er mange som skriver dystre ting på disse forumene, men i det virkelige liv så kommer aldri dette opp. Betyr ikke at folk ikke blir kjent med de for det

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[Gjest Mythic]

Det kommer jo an på hva man mener med "etter hvert", det er jo mange som ikke er spesielt tålmodige av seg i den alderen Og da er man kanskje heller ikke tålmodig nok til å la man blir trygge på hverandre i datingfasen?

Utover det så gjelder det jo å være i de miljøene der man kan treffe jenter med sammenfallende interesser, meninger, holdninger og stil. Men livsstilen hans bestemmer jo gjerne mye av dette, bor han fortsatt hjemme og går på VGS? eller flyttet ut og studerer?

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

De er nok ikke mer utålmodige enn folk i andre aldre, man merker jo om man passer sammen med et menneske, enten man er 23 eller 43. Min sønn bor hjemmefra og jobber, og har et stort nettverk, så han kjenner folk i ulike miljøer. Likevel er det veldig sjelden han treffer noen han synes er spennende.

Jeg ser folk i tråden sier mye av det samme som jeg nevnte, sheeplementaliteten hos unge jenter. Jeg tror det ligger mye der. Når alle skal se like ut, ha samme frisyre, samme klær, samme vesker, like det samme, da blir det lite variasjon.

[Version 2.0]

Dette er jo tydelig enda en tråd som har en agenda om å fortelle oss at menn er bedre kvinner. (Bitterpikker på kg)

Tror nok ikke du har lyst på råd, ts. Tror nok bare du er ute etter å snakke nedsettende om jenter.

Anonymous poster hash: f89fc...553

Jeg ser mange bitterpikker her på KG, men TS virker da absolutt ikke slik. Jeg ser hva han mener da jeg synes det samme om de fleste norske jenter. Gørr kjedelige og veldig opptatt av å fremstå som perfekte og kjedelige. De begynner også å fnise med en gang man sier noe som er litt på kanten. Dvs det er egentlig ikke på kanten, men disse jentene er så pripne og forutinntatt at de ikke tåler å snakke om annet enn interiør og overflatiske ikke-dype temaer. Med en gang man blir dyp sporer mange av eller klarer ikke henge med og blir rare i atferden.

[AnonymBruker]

De er nok ikke mer utålmodige enn folk i andre aldre, man merker jo om man passer sammen med et menneske, enten man er 23 eller 43. Min sønn bor hjemmefra og jobber, og har et stort nettverk, så han kjenner folk i ulike miljøer. Likevel er det veldig sjelden han treffer noen han synes er spennende.

Jeg ser folk i tråden sier mye av det samme som jeg nevnte, sheeplementaliteten hos unge jenter. Jeg tror det ligger mye der. Når alle skal se like ut, ha samme frisyre, samme klær, samme vesker, like det samme, da blir det lite variasjon.

Det kommer vel an på, men generelt har man ofte en annen oppfatning av tidsperspektiv som 23 enn 43.

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

[Linnea27]

Jeg aner ikke. Penger trenger de ikke, utseendet mitt er midt på treet. Da vil jeg påstå at jeg kan tilby henne følelsesmessig stimuli? Hva er det egentlig kvinner trenger oss for? Alt annet klarer de jo fint selv.

Og det er helt klart opp til deg hvorvidt du vil bli kjent med en fyr som meg eller ikke. Det er mange som skriver dystre ting på disse forumene, men i det virkelige liv så kommer aldri dette opp. Betyr ikke at folk ikke blir kjent med de for det

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Hva er det som gjor deg saa spennende? Disse utrolig interessante damene du leter etter er det nok ganske stor konkurranse om.

[AnonymBruker]

De av damene som virker oppegående og interessante legger jeg til på face eller tar kontakt med senere. De bruker jeg tid på å bli kjent med for å få frem mer av hvem jeg har med å gjøre. Det fleste er passive samtaler over tid, og dama gir lite av seg selv. Når dette gjentar seg gang på gang, så begynner man å lure. Enten så er de ikke interesserte i å snakke med meg, og bare er hyggelige tilbake, eller så holder de igjen fordi de ikke har noe å komme med.

Er liksom så synd at kvinner ikke tør vise mer av seg selv. Hvordan skal menn da finne de interessante? Jeg ser aldri etter utseende, for de gangene jeg har blitt forelsket, har det vært i sprudlende energiske damer. Men i disse dager lurer jeg bare på om ikke jeg skal finne meg en som er dum og deilig. Like greit, om de smarte damene er for sjenerte og ikke tør by på seg selv.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Dersom de ikke har noe å komme med er de som oftest ikke interessert. Da er de kun hyggelige eller kun ute etter noe useriøst.

Anonymous poster hash: 9d390...b78

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode innspill. Har også brukt tiden i det siste på å se nærmere på megselv og se om ikke det er noe jeg gjør galt. Kanskje jeg ikke er så spennende som jeg tror jeg er. Men fra hva jeg har hørt er jeg er morsom, energisk, og livsglad gutt. Jeg er enig i at jeg kanskje dømmer damene for lett, og at jeg kanskje gir opp for lett også. Men etter en stund så ser man trenden i det, og man prøver å kutte i hvor mye tid og energi en orker å investere i vedkomne.

Gangen i det går slik: Jeg hilser, jeg prøver å få vite mer om hva hun studerer/gjør/standardspm. Deretter vrir jeg det over på noe annet som kanskje kan si mer om hvem hun er, andre artige ting som kanskje viser at hun har humor/klarer snakke litt piss. Bare prøver å holde det så dynamisk og ha et vidt spekter av ting å snakke om. Greia er at det gang på gang er jeg som må ta initiativ og jeg som nesten må mase. Prøver selvsagt å ha en avslappet stemning når vi snakker sammen og ikke stresse. Hun blir ofte veldig passiv. Tror kanskje det er litt min feil og at jeg ikke gir de muligheten til å slippe til. Kan også hende at jeg blir oppfattet som intens også, og skremmer henne litt. Gudene vet, jeg bare prøver å skjønne litt mer av hva som går galt.

Uansett så har jeg skjønt at jeg som mann MÅ oppsøke damer og ta initiativ til å bli kjent. Men når jeg failer gang på gang, når jeg da ikke klarer å komme meg forbi den politisk korrekte fasaden de gjemmer seg bak, er det da vits å fortsette?

Mange sier at jenter ikke har humor, noe jeg nekter å tro. Har selv en søster som er hysterisk morsom, og hun har morsomme venninner. Greia er at de slipper seg aldri løs blant menn, og da er det kanskje ikke rart at jeg sitter og tenker det verste om de.

Kan det også være at de er så redde for å gjøre noe feil i interaksjonen med menn at de faktisk ender opp med å ødelegge det? At de er så opptatt av å virke bra at det slår tilbake på de selv? Jeg blir ihvertfall ikke så veldig imponert over de fleste jeg har møtt.

Takk igjen for mange gode svar, skal tenke mer på det dere har skrevet.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Nøkkelen er at du må få dem til å føle seg komfortable i situasjonen. Det er jo da man kan slippe seg litt løs. For min del virker du veldig intens og stresset, og jeg blir umiddelbart mer reservert når jeg treffer på slike typer. Da snakker jeg kun for å være hyggelig, men er mer passiv. Det er ikke slik at det synes utad på noen måte da.

Jeg synes at du virker veldig dømmende. Du gir de jo ikke noen sjanse. Og de fleste du tar kontakt med, i og med at du har tatt kontakt med rundt 200-300 jenter (...), er nok ikke interessert i deg. Jeg synes generelt ikke noe om menn som ser på jenter som kjedelige kun fordi de ikke har sammenfallende interesser. Jeg kan antakeligvis bli oppfattet som kjedelig eller en jente som mangler meninger av en som er politisk interessert da jeg ikke er det selv. Jeg synes heller det sier noe om vedkommendes sosiale evner som snakker så mye om noe som ikke interesserer den andre parten. Man trenger ikke å ha en mening om alt, og det er helt greit. Da kan man finne noe annet å snakke om. Dersom det ikke er noe for deg at hun har noen spesiell formening om noe som betyr noe for deg, så går du videre. Det vil ikke si at hun er kjedelig. Generelt sett synes jeg ikke noen mennesker er kjedelige. De er artige og spennende på sin måte, men det er jo mennesker som jeg ikke har sammenfallende interesser med som det er vanskeligere å føre en god samtale med. Da blir det litt tørrprat, og det er kjedelig.

Anonymous poster hash: 9d390...b78

[AnonymBruker]

Nøkkelen er at du må få dem til å føle seg komfortable i situasjonen. Det er jo da man kan slippe seg litt løs. For min del virker du veldig intens og stresset, og jeg blir umiddelbart mer reservert når jeg treffer på slike typer. Da snakker jeg kun for å være hyggelig, men er mer passiv. Det er ikke slik at det synes utad på noen måte da.

Jeg synes at du virker veldig dømmende. Du gir de jo ikke noen sjanse. Og de fleste du tar kontakt med, i og med at du har tatt kontakt med rundt 200-300 jenter (...), er nok ikke interessert i deg. Jeg synes generelt ikke noe om menn som ser på jenter som kjedelige kun fordi de ikke har sammenfallende interesser. Jeg kan antakeligvis bli oppfattet som kjedelig eller en jente som mangler meninger av en som er politisk interessert da jeg ikke er det selv. Jeg synes heller det sier noe om vedkommendes sosiale evner som snakker så mye om noe som ikke interesserer den andre parten. Man trenger ikke å ha en mening om alt, og det er helt greit. Da kan man finne noe annet å snakke om. Dersom det ikke er noe for deg at hun har noen spesiell formening om noe som betyr noe for deg, så går du videre. Det vil ikke si at hun er kjedelig. Generelt sett synes jeg ikke noen mennesker er kjedelige. De er artige og spennende på sin måte, men det er jo mennesker som jeg ikke har sammenfallende interesser med som det er vanskeligere å føre en god samtale med. Da blir det litt tørrprat, og det er kjedelig.

Anonymous poster hash: 9d390...b78

ikke har en spesiell formening*

Anonymous poster hash: 9d390...b78

[Gjest Mythic]

Det kommer vel an på, men generelt har man ofte en annen oppfatning av tidsperspektiv som 23 enn 43.

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

Det kan godt være. Da kan jeg jo snu det på hodet, og lure på hvorfor jentene bruker så lang tid på å vise sitt "sanne jeg?" Hvis de blir kjent med en fyr, han prøver å komme litt under overflaten, bli kjent, gå litt dypere, men fortsatt er jentene på "fnise-gud-så-sjenert-og ordentlig-jente-jeg-er-stadiet" etter X antall uker eller måneder sammen, hvordan kan de tro at han skal gidde å grave enda mer. Hvis du har personlige egenskaper, styrke, interesser, holdninger og meninger som gjør deg til et interessant menneske, hvorfor ikke vise dem?

Tror jentene at alle gutta vil ha en mainstream dame som likner alle andre? Virkelig?

[AnonymBruker]

Høres kanskje litt voldsomt ut nå, men Jeg ER den morsomme jenten, og det blir ofte gutter litt skremt av. De fleste jeg kjenner omtaler meg som veldig morsom med god humor, underholdene, og en innlevelsesevne uten like i historer jeg forteller. Er flink å imitere, og er kjapp i kommentarene. Guttene ler ofte, og det ender med at de prøver for hardt å være morsom tilbake HELE tiden, for å toppe det. Prøv å ikke dra så mange dårlig vitser, så kanskje de prøver seg litt mer frem de og :-P Datet en fyr som dro Kristian Valen vitser anno 2008, en gang eller ti. Det ble rett og slett for meget.

Anonymous poster hash: bad07...67b

[AnonymBruker]

Høres kanskje litt voldsomt ut nå, men Jeg ER den morsomme jenten, og det blir ofte gutter litt skremt av. De fleste jeg kjenner omtaler meg som veldig morsom med god humor, underholdene, og en innlevelsesevne uten like i historer jeg forteller. Er flink å imitere, og er kjapp i kommentarene. Guttene ler ofte, og det ender med at de prøver for hardt å være morsom tilbake HELE tiden, for å toppe det. Prøv å ikke dra så mange dårlig vitser, så kanskje de prøver seg litt mer frem de og :-P Datet en fyr som dro Kristian Valen vitser anno 2008, en gang eller ti. Det ble rett og slett for meget.

Anonymous poster hash: bad07...67b

Jeg er også morsom jente. Mye humor, kjapp i replikken, "story-teller" og jeg liker å tro at jeg er et oppegående halvspennende menneske (mht. Interesser og samfunnsengasjement).

Min erfaring er at gutta prøver å toppe det, men for det meste blir jeg liksom en kompis (på tross av langt lyst hår og høye hæler). Og det er jo ikke noe kult når man er på kjærestejakt.

Nå er jo jeg gift og greier så dette er jo ikke noe problem. Mannen min er en tidligere kollega som ble kjent med meg over tid.

Anonymous poster hash: b2f98...17e