Klarer ikke bli imponert av nye damer jeg møter

[Eriks]

Er nok enig med dem som har skrevet at mange jenter ikke tør slippe seg løs. Løsningen er å prøve dem ut, hvis du ikke har gjort det enda. Når man har ligget sammen et par ganger er tonen ofte mye mer avslappet og man kan da se om personlighetene passer.

[AnonymBruker]

Du får se deg om etter ei litt eldre dame, ei som er ferdig med å absolutt måtte være som alle de andre og som har lært å like seg selv.

Anonymous poster hash: 12c73...fac

[gjest 321]

Driver du med burlesk?

Nei, det skal jeg ikke skryte på meg. Gjør du?

[gjest 321]

Jeg tror mange av oss damer hvis oppførsel ofte er litt utenfor boksen møter mye motgang i sosiale situasjoner. Jeg har blitt fryst ut av flere jentegrupper opp gjennom åra, rett og slett fordi jeg hyper og rar. JEG synes jo jeg er gøyal og spennende, men...

Når jeg er rundt folk som meg selv er stemninga skyhøy, men ellers prøver jeg å være mer reservert. Da synes ofte jeg at jeg blir kjedelig, så ingen overraskelse om det blir andres oppfattelse av meg også.

Det blir som den typiske kvinnelige hovedrollen i romantiske komedier for tida; hun søte, distré, entusiastiske livsnyteren som er snål på en sjarmerende måte. Det gikk opp for meg en gang da jeg fikk en kommentar om at jeg hadde passet perfekt i en film, men at det funker mye dårligere i virkeligheten. Folk synes det er stress, rett og slett.

Du kan henge med meg! Jeg syntes ikke det er stress

[AnonymBruker]

Ikke glem at mange kvinner,spesielt i begynnelsen av 20 årene har en veldig "sheeple"mentalitet. De skal alle like eller mislike det samme, og de som tar avstand fra dette overdriver enkelte ganger, som feks de som kler seg rart for å skille seg ut, ikke kult eller fint,bare rart.

Du ser jo at når det er en trend på gang så har "alle"jenter det. Som feks da alle skulle gå rundt meg poncho og uggos for mange år tilbake eller nå da, da alle skal ha Michael Kors veske,kle seg i maxikjoler(formløse telt) og lignende galskap.

De spiser det samme, de ser på det samme, de kler seg likt, de mener det samme osv, men tro meg, det finnes andre.

Dette. Sånn sett blir folk langt mer forfriskende i 30-årene fordi de vet hvem de er og hva de vil og blir kvitt sauementaliteten. Gjelder både kvinner og menn.

Anonymous poster hash: a66b4...acb

[stepbystep]

Jeg kan kjenne meg igjen i det. Jeg har alltid komt mer overens mer gutter enn jenter. Synes jenter er mer dømmende, og alle må ha de rette klærne/vesken/utseende for å passe inn. Jeg var veldig sjenert i tenåringene fordi jeg følte jeg ble sett ned på av mine meninger og tanker rundt ting. Med gutter kunne jeg være meg selv.

Jeg må førat være trygg på personer før jeg kan være meg selv 100%. Men jeg har blitt tøffere med årene...:-) Er j26

Kanskje du gir for tidligt opp? Jeg føler at det er de mest sjenerte menneskene so nikke tar så mye plass, som er de mest interessante.

[AnonymBruker]

Dette. Sånn sett blir folk langt mer forfriskende i 30-årene fordi de vet hvem de er og hva de vil og blir kvitt sauementaliteten. Gjelder både kvinner og menn.

Anonymous poster hash: a66b4...acb

I 20-årene hadde jeg noen jentevenner, i 30-årene fikk jeg maange fler. Har aldri sett sånn på det, men jeg tror det har noe med dette. Vi har blitt mer avslappet og kule

Anonymous poster hash: 879a6...ca7

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som kommer med liknende hjertesukk i blant. Han er kjekk og omsvermet, så det mangler ikke på det, men han synes det er vanskelig å finne seg ei jente som tør skille seg litt ut. Jeg tror jenter på deres alder er alt for redde for å skille seg litt ut. Alle skal være like, ha like klær, likt hår, like interesser osv. Da blir det kjedelig.

Når denne usikkerheten tar helt over, tør ikke jenter vise at de er opptatt av litt andre ting enn de fleste andre, i redsel for å ikke passe inn. Det tror jeg mange av dem taper på, både i forhold til menn, utdanning, jobb og venner.

Å være litt sjenert og usikker er vanlig, særlig når man er ung og det at ei jente (eller en gutt for den saks skyld) kan fremstå som litt "kjedelig" og "a4" i begynnelsen er ikke unormalt, men det behøver ikke bety at de faktisk er det. Jeg vil anbefale deg å fortelle deg at han kanskje burde gi noen av disse jentene en sjanse når de faktisk er interessert? Det betyr ikke at man skal holde ut med noen som absolutt ikke passer en og/eller faktisk er veldig lite spontane og kjedelige når det kommer til stykket, men jeg vil si det er en fordel å gi mennesker en sjanse. Årene går fort og det er lurt å få med seg forholdserfaring når man er forholdsvis ung, både med tanke på å etablere seg senere (om man ønsker det) og det å skape positive minner. Jeg husker da jeg selv var 18-20 og tenkte som sønnen din på mange vis - det angrer jeg litt på i dag, for jeg hadde muligheten på flere flotte jenter. Dessverre var jeg for ung til å skjønne at det er bedre å gi ting en sjanse før man avskriver det helt og det er mye sant ved uttrykket at man gjerne angrer på det man ikke gjorde når man blir litt eldre.

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

[Gjest Mythic]

Å være litt sjenert og usikker er vanlig, særlig når man er ung og det at ei jente (eller en gutt for den saks skyld) kan fremstå som litt "kjedelig" og "a4" i begynnelsen er ikke unormalt, men det behøver ikke bety at de faktisk er det. Jeg vil anbefale deg å fortelle deg at han kanskje burde gi noen av disse jentene en sjanse når de faktisk er interessert? Det betyr ikke at man skal holde ut med noen som absolutt ikke passer en og/eller faktisk er veldig lite spontane og kjedelige når det kommer til stykket, men jeg vil si det er en fordel å gi mennesker en sjanse. Årene går fort og det er lurt å få med seg forholdserfaring når man er forholdsvis ung, både med tanke på å etablere seg senere (om man ønsker det) og det å skape positive minner. Jeg husker da jeg selv var 18-20 og tenkte som sønnen din på mange vis - det angrer jeg litt på i dag, for jeg hadde muligheten på flere flotte jenter. Dessverre var jeg for ung til å skjønne at det er bedre å gi ting en sjanse før man avskriver det helt og det er mye sant ved uttrykket at man gjerne angrer på det man ikke gjorde når man blir litt eldre.

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

Han har gitt flere av disse jentene en sjanse, men det blir jo ikke noe mer med noen av dem, for det blir ikke mer spennende og givende etter hvert heller. Nå skal det sies at han er en spesiell type selv, med interesser, holdninger og meninger som går mye på tvers av det som er mainstream. Det er vel derfor det ikke gir han så mye å være sammen med jenter som er veldig opptatt av alt som er mainstream. Det blir krasj.

Jeg synes TS setter fokus på noe som er interessant her. Mitt inntrykk av dagens unge kvinner, er at de er veldig like, det er få som tør gå sine egne veier og skille seg ut.

[AnonymBruker]

Han har gitt flere av disse jentene en sjanse, men det blir jo ikke noe mer med noen av dem, for det blir ikke mer spennende og givende etter hvert heller. Nå skal det sies at han er en spesiell type selv, med interesser, holdninger og meninger som går mye på tvers av det som er mainstream. Det er vel derfor det ikke gir han så mye å være sammen med jenter som er veldig opptatt av alt som er mainstream. Det blir krasj.

Jeg synes TS setter fokus på noe som er interessant her. Mitt inntrykk av dagens unge kvinner, er at de er veldig like, det er få som tør gå sine egne veier og skille seg ut.

Det kommer jo an på hva man mener med "etter hvert", det er jo mange som ikke er spesielt tålmodige av seg i den alderen Og da er man kanskje heller ikke tålmodig nok til å la man blir trygge på hverandre i datingfasen?

Utover det så gjelder det jo å være i de miljøene der man kan treffe jenter med sammenfallende interesser, meninger, holdninger og stil. Men livsstilen hans bestemmer jo gjerne mye av dette, bor han fortsatt hjemme og går på VGS? eller flyttet ut og studerer?

Anonymous poster hash: 2dc5b...6b0

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året kommet i kontakt med mange jenter. De fleste gjennom studiet og den lokale studentkroa. Jeg håper gang på gang at jeg skal møte en som jeg finner tonen med, men blir skuffet gang på gang.

De fleste er så gørr kjedelige. Det er ytterst få som brenner for noe, annet enn å være flink pike. De fleste mangler humor og tør ikke gå imot de sosiale kodene som eksisterer. I det siste har jeg begynt å lure på om de rett og slett bare svarer meg for å være hyggelige, men oppmerksomheten jeg får fra damer vil da tilsi at jeg ikke akkurat er uattraktiv. De tar kontakt, tar tak i meg, drar i meg på dansegulvet og prøver flørte.

Men når alt kommer til alt så syns jeg de virker passive og kjedelige. Mange sitter bare der og tvinner håret mens de ler av de dårlige vitsene mine. Hva skjedde med å utvikle en spennende personlighet, trodde norske damer var selvstendige og "best i verden på alt".

Og nei, det er ikke bare i festlivet jeg møter damer. Også på skolen i organisasjonsarbeid og andre arenaer føler jeg jenter er under middels interessante.

Leter jeg etter noe som ikke finnes? Må jeg ta til takke med å få lyst å skyte meg i skallen hver gang jeg er sammen med en dame? Hvor er de morsomme og interessante damene?

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Signerer denne, men det er altids mye gråstein blant få gullkorn. Slik har det altids vært !!

Det som skremmer meg er at de selv ikke ser gullkornet om de er heldige å komme over det.

Men mange er svært preget av å ikke funnet sin egen identitet - de har levd livet gjennom noen andre i forhold som har vært tilfeldige. Hvor mange tråder om at det ligger bak ser du ikke hver inne på KG f.eks hver dag ?

Anonymous poster hash: f7dd2...92d

[lillsunshine]

Dette. Sånn sett blir folk langt mer forfriskende i 30-årene fordi de vet hvem de er og hva de vil og blir kvitt sauementaliteten. Gjelder både kvinner og menn.

Anonymous poster hash: a66b4...acb

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne flokkbeskrivelsen i det hele tatt, til tross for at jeg er i midten av 20-årene, og da tenker jeg også på miljøet rundt meg, venner etc., Nå studerer jeg på HF-fakultetet, så derfor omgir jeg meg kanskje automatisk med folk som faktisk tørr å ikke følge flokken. Men jeg har også mange venner som har gjort litt mer sikre og tradisjonelle studievalg, men de er selvstendig og reflekterte.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode innspill. Har også brukt tiden i det siste på å se nærmere på megselv og se om ikke det er noe jeg gjør galt. Kanskje jeg ikke er så spennende som jeg tror jeg er. Men fra hva jeg har hørt er jeg er morsom, energisk, og livsglad gutt. Jeg er enig i at jeg kanskje dømmer damene for lett, og at jeg kanskje gir opp for lett også. Men etter en stund så ser man trenden i det, og man prøver å kutte i hvor mye tid og energi en orker å investere i vedkomne.

Gangen i det går slik: Jeg hilser, jeg prøver å få vite mer om hva hun studerer/gjør/standardspm. Deretter vrir jeg det over på noe annet som kanskje kan si mer om hvem hun er, andre artige ting som kanskje viser at hun har humor/klarer snakke litt piss. Bare prøver å holde det så dynamisk og ha et vidt spekter av ting å snakke om. Greia er at det gang på gang er jeg som må ta initiativ og jeg som nesten må mase. Prøver selvsagt å ha en avslappet stemning når vi snakker sammen og ikke stresse. Hun blir ofte veldig passiv. Tror kanskje det er litt min feil og at jeg ikke gir de muligheten til å slippe til. Kan også hende at jeg blir oppfattet som intens også, og skremmer henne litt. Gudene vet, jeg bare prøver å skjønne litt mer av hva som går galt.

Uansett så har jeg skjønt at jeg som mann MÅ oppsøke damer og ta initiativ til å bli kjent. Men når jeg failer gang på gang, når jeg da ikke klarer å komme meg forbi den politisk korrekte fasaden de gjemmer seg bak, er det da vits å fortsette?

Mange sier at jenter ikke har humor, noe jeg nekter å tro. Har selv en søster som er hysterisk morsom, og hun har morsomme venninner. Greia er at de slipper seg aldri løs blant menn, og da er det kanskje ikke rart at jeg sitter og tenker det verste om de.

Kan det også være at de er så redde for å gjøre noe feil i interaksjonen med menn at de faktisk ender opp med å ødelegge det? At de er så opptatt av å virke bra at det slår tilbake på de selv? Jeg blir ihvertfall ikke så veldig imponert over de fleste jeg har møtt.

Takk igjen for mange gode svar, skal tenke mer på det dere har skrevet.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[Gjest O.G.]

Jeg har det siste året kommet i kontakt med mange jenter. De fleste gjennom studiet og den lokale studentkroa. Jeg håper gang på gang at jeg skal møte en som jeg finner tonen med, men blir skuffet gang på gang.

De fleste er så gørr kjedelige. Det er ytterst få som brenner for noe, annet enn å være flink pike. De fleste mangler humor og tør ikke gå imot de sosiale kodene som eksisterer. I det siste har jeg begynt å lure på om de rett og slett bare svarer meg for å være hyggelige, men oppmerksomheten jeg får fra damer vil da tilsi at jeg ikke akkurat er uattraktiv. De tar kontakt, tar tak i meg, drar i meg på dansegulvet og prøver flørte.

Men når alt kommer til alt så syns jeg de virker passive og kjedelige. Mange sitter bare der og tvinner håret mens de ler av de dårlige vitsene mine. Hva skjedde med å utvikle en spennende personlighet, trodde norske damer var selvstendige og "best i verden på alt".

Og nei, det er ikke bare i festlivet jeg møter damer. Også på skolen i organisasjonsarbeid og andre arenaer føler jeg jenter er under middels interessante.

Leter jeg etter noe som ikke finnes? Må jeg ta til takke med å få lyst å skyte meg i skallen hver gang jeg er sammen med en dame? Hvor er de morsomme og interessante damene?

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Jeg leser det slik at de kjeder vettet av seg med deg i nærheten og ler av deg og ikke med deg.

[AnonymBruker]

Jeg leser det slik at de kjeder vettet av seg med deg i nærheten og ler av deg og ikke med deg.

Etter noen år på denne jord så har jeg klart å se forskjell på en som er interessert og som ikke er interessert når jeg snakker med de. Uansett hvor ordentlig man er, om man ikke er interessert så vises det i kroppspråk og holdning. Mange mister øyekontakten fort og egentlig vil vekk. I de tilfelle jeg snakket om der, så er de med hele veien. Men mye mulig jeg kan ta feil og, sier ikke noe på det.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[Gjest O.G.]

Etter noen år på denne jord så har jeg klart å se forskjell på en som er interessert og som ikke er interessert når jeg snakker med de. Uansett hvor ordentlig man er, om man ikke er interessert så vises det i kroppspråk og holdning. Mange mister øyekontakten fort og egentlig vil vekk. I de tilfelle jeg snakket om der, så er de med hele veien. Men mye mulig jeg kan ta feil og, sier ikke noe på det.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Nei vel.

[Alice123]

Sier som muttern: Har du flytta femten ganger fordi naboen alltid er en kødd, så er det ikke naboen som er kødd.

Har du sjekka opp tre hundre damer og samtlige er kjedelige, uten humor og perfeksjonister, så er det mulig du må gå i deg sjøl.

Ellers sier jeg som en AB her: dette er nok bitterpikk-trolletråd.

[AnonymBruker]

Sier som muttern: Har du flytta femten ganger fordi naboen alltid er en kødd, så er det ikke naboen som er kødd.

Har du sjekka opp tre hundre damer og samtlige er kjedelige, uten humor og perfeksjonister, så er det mulig du må gå i deg sjøl.

Ellers sier jeg som en AB her: dette er nok bitterpikk-trolletråd.

Tror jeg må avklare et par ting. Dette er et sted mellom 200-300 damer jeg har møtt over en periode på 6 år. Det er ikke mange damer pr år. Dessuten er det ikke slik at jeg prøver sjekke opp alle jeg møter, men av og til vil man jo også bli kjent.

Hvis jeg ville trolle, så hadde jeg prøvd bedre. Det er jo til og med kvinner her inne som er tildels enige i det jeg skriver, så hvorfor skulle jeg trolle og prøve å snakke nedsettende om damer? Det er jo tydeligvis noe jeg oppfatter som ett problem, og noe andre også oppfatter som ett problem. At jenter er for passive og gir for lite av seg selv.

Kanskje dette var feil arena å ta opp dette problemet i, i og med at det er kvinner som leser dette, og kanskje kan føle seg regelrett provosert av det jeg spør om. Hadde jeg vært bitter og ikke hadde vilje til å finne ut av det, så hadde jeg aldri spurt om hjelp heller.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

[Noope]

Mange sier at jenter ikke har humor, noe jeg nekter å tro. Har selv en søster som er hysterisk morsom, og hun har morsomme venninner. Greia er at de slipper seg aldri løs blant menn, og da er det kanskje ikke rart at jeg sitter og tenker det verste om de.

Kan det også være at de er så redde for å gjøre noe feil i interaksjonen med menn at de faktisk ender opp med å ødelegge det? At de er så opptatt av å virke bra at det slår tilbake på de selv? Jeg blir ihvertfall ikke så veldig imponert over de fleste jeg har møtt.

Jeg tror du har fasiten her, TS!

De gjemmer seg nok bak en fasade. Tro meg, jeg har gjort det selv.

Spørsmålet blir da hvordan du skal få dem til å slippe seg løs slik som søstera di.

Hva om du f.eks. starter noen små "leker", som en grimase-lek, eller en poke-wars, eller putekrig? Har brutt isen med en del gutter ved å lekeslåss, men er kanskje ikke alle som liker det.

Noen tips er:

-Le mye. Smil mye.

-Lat som de er søstra di?? Så kanskje de føler seg tryggere.

Endret 28. februar 2015 av Noope

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året kommet i kontakt med mange jenter.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Vel når jeg har møtt over 200-300 forskjellige jenter i fra forskjellige studier (ingeniør, helsevesen, juss, økonomi), og de fleste passer inn i den beskrivelsen, så begynner jeg å undre.

Anonymous poster hash: 72ebd...1de

Her virker det jo som om du har møtt 2-300 jenter på 1 år så er nok derfor en del lurer på om du bare prøver for hardt

Anonymous poster hash: a66b4...acb