helsesøster som sendte bekymringsmelding

[Ciara]

Jeg har ikke mer kunnskap om dette tilfellet enn det som skrives her. Men jeg stusser over mye. Både i hovedinnlegget og av svarene som postes.

Det er ikke uvanlig at foreldre som ikke tar seg av barna slik de skal har begrenset med selvinnsikt. Hadde de hatt selvinnsikt nok ville de jo gjort noe med problemet for lenge siden. Dette preger veldig mange slike historier. Foreldrene forstår rett og slett ikke hva de gjør galt, og de forstår derfor heller ikke hvorfor noen sender bekymringsmelding. Dermed blir "debatten" etterpå helt meningsløs, fordi den foregår mellom to parter hvor den ene ofte har begrenset selvinnsikt og den andre parten har begrenset innsikt i hele saken.

Det er ingen som blir fratatt barna sine fordi de ikke dukker opp på kontroller til helsestasjonen, og der grunnen attpåtil er at innkallingene er sendt til feil adresse. Da sitter vi igjen med to alternativer: 1) Bildet er mer komplisert, men TS forstår ikke bekymringsgrunnlaget. 2) Helsesøster har misforstått, og saken kommer til å løses temmelig enkelt.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke en tlf engang fra helsesøster. Jeg od. Derfor så regner jeg med at det ikke blir sak/ håper jeg av mitt hele hjerte isåfall:)

Anonymous poster hash: 8fd6c...cb6

Du skrev jo i en opprinnelige tråden at du hadde byttet telefonnummer og adresse samtidig! At du ikke har fått en telefon når du har byttet telefonnummer sier seg selv. De har jo ringt det telefonnummeret ditt som de har, men du har kastet det i søpla og skaffet deg nytt.

Anonymous poster hash: df92d...1bb

[Maleficenta]

Påstanden var "jeg synes det er bra at bekymringsmeldinger sendes ofere enn det trengs, da blir de som faktisk behøver det fanget opp".

Dette medfører ikke riktighet!

Selsagt skal man melde i fra dersom det er en reell mistanke om omsorgssvikt, men det er viktig å være klar over at hver bagatellmessige bekymringsmelding vil gå på bekostning av de som virkelig har behov for barnevernets tjenester.

Jeg er derfor ikke enig i at man skal sende inn en bekymringsmelding dersom man ikke har en reell mistanke, men det kan jo være noe så "for sikkerhets skyld".

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Jo det er jeg enig i men jeg syns det alt for ofte er slik at de med mistanke ikke melder fordi de er redde og tenker oj tenk om jeg tar feil. Og så tok de ikke feil

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke omsorgssvikt og ikke benytte seg av helsestasjonen, så lenge barnet følges opp av f eks fastlegen. Helsestasjonen er et FRIVILLIG tilbud. Frivillig betyr at du ikke må benytte deg av tilbudet, men at det er et tilbud. I en normal situasjon hadde helsesøster hørt etter om TS brukte fastlegen isteden, men det ble ikke gjort. TS hadde flyttet og fått ny adr, men mobilnummeret var vel fortsatt det samme går jeg utifra?

Jeg tror det er noe mer ved denne historien som vi ikke får vite om, fordi det ikke gagner TS å fortelle det. Ellers så er faktisk denne helsesøsteren uskikket i jobben sin. Det er IKKE omsorgssvikt å glemme en time på helsestasjonen.

Anonymous poster hash: 9e020...0b1

Hun skrev i en opprinnelig tråden at hun hadde byttet telefonnummer og adresse samtidig. Hun tilhørte samme helsestasjonen, men glemte å gi dem beskjed og glemte bort at barnet skulle ha kontroll også var det noe om at helsestasjonen hadde blitt bekymret da de ikke fikk tak i henne.

Når helsestasjonen ikke får tak i henne så er det lite som de kan gjøre.

Anonymous poster hash: df92d...1bb

[AnonymBruker]

Selvfølgelig bør alle gjøre det perfekte valget alltid.

Nei, det vil være umulig.

Men jeg synes ikke det er for mye å kreve at en bekymringsmelding skal være basert på reell bekymring, og at det blir reflektert litt rundt dette.

Når du da skriver at du mener det er bra at bekymringsmeldinger sendes oftere enn det trengs, vitner ikke dette om en reell bekymring, eller refleksjon, men rett og slett "for sikkerhets skyld", og dette er etter min mening ikke bare unødvendig ressursbruk, men også direkte feil.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[AnonymBruker]

Jo det er jeg enig i men jeg syns det alt for ofte er slik at de med mistanke ikke melder fordi de er redde og tenker oj tenk om jeg tar feil. Og så tok de ikke feil

Det er mye enten eller, jeg er enig i det.

Noen har en alt for høy terskel for å melde bekymring, men dessverre er det like mange som har en alt for lav terskel.

En mellomting hadde vært optimalt, men siden det er vanskelig å få til synes jeg det bør reflekteres litt rundt situasjonen før det legges inn en bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[Ciara]

Det er mye enten eller, jeg er enig i det.

Noen har en alt for høy terskel for å melde bekymring, men dessverre er det like mange som har en alt for lav terskel.

En mellomting hadde vært optimalt, men siden det er vanskelig å få til synes jeg det bør reflekteres litt rundt situasjonen før det legges inn en bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Jeg tror de aller fleste reflekterer rundt situasjonen før de sender bekymringsmelding. Jeg tror faktisk de reflekterer veldig mye, til dels også altfor mye. Jeg tror på ingen måte at mange har for lav terskel for å melde inn - det strider i hvert fall med det "alle" sier.

[Poserose]

Nei, det vil være umulig.

Men jeg synes ikke det er for mye å kreve at en bekymringsmelding skal være basert på reell bekymring, og at det blir reflektert litt rundt dette.

Når du da skriver at du mener det er bra at bekymringsmeldinger sendes oftere enn det trengs, vitner ikke dette om en reell bekymring, eller refleksjon, men rett og slett "for sikkerhets skyld", og dette er etter min mening ikke bare unødvendig ressursbruk, men også direkte feil.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Du har rett, det bør ha vært litt mer enn ett punkt hun tenkte gjennom før hun sendte meldingen. Jeg tenkte rett og slett på alle de stakkars barna som ikke har fått bekymringsmeldinger sendt, og tenkte da at hvis flere blir sendt kunne også de fått. Det er selvfølgelig ikke så lett.

[AnonymBruker]

Noen steder virker det som sport i å melde til bv. Et sted jeg bodde før ble barnet syk rett før min datters bursdag. Hun var svært sjelden, eller nesten aldri i bursdager. Hun gikk heller ikke på SFO, siden mor var hjemme. Hun var med på ridning, men sluttet da hun fikk lus(moren trodde det kom av lånte hjelmer). Ellers hadde hun ingen aktiviteter. Min datter hadde vært på besøk et par ganger, så hun hadde et "sosialt" liv. Vi satt noen foreldre å pratet. Og da kom det fra en av foreldrene: Vi bør vel sende en bekymringsmelding. Jeg hadde selv fått bekymringsmelding fra det stedet med løgn og antagelser. For eks. at vi ikke var sosiale og ikke hadde innlagt vann, fordi vi bodde i en fritidsbolig. Selvfølgelig hadde vi innlagt vann. Og vi var utrolig mye sosiale med familie og venner i andre kommuner. Folka der var vanskelig å bli kjent med. Og lokalbefolkningen "hatet" gården jeg jobbet på, fordi det ikke var lokale som drev den. Så noen steder er det bygde dyret som herjer. Har vært i kontakt med flere som flyttet til stedet, flyttet ganske fort ut igjen, for man var rett og slett ikke velkommen der som innflytter. Og de lokale fant feil for å melde til barnevernet. Saken vår ble henlagt, men vi flyttet vi også fra stedet.

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste reflekterer rundt situasjonen før de sender bekymringsmelding. Jeg tror faktisk de reflekterer veldig mye, til dels også altfor mye. Jeg tror på ingen måte at mange har for lav terskel for å melde inn - det strider i hvert fall med det "alle" sier.

De fleste kan være 51%, men det vil likevel være 49 % som ikke er refekterte.

Noen har en alt for høy terskel for å melde inn en bekymring, og slik bør det ikke være.

Dette er noe barnevernet er bevisst på, at terskelen skal ikke være høy, men bekymringen må likevel være reell.

Det at en familie har skitne vinduer, eller at barnet har glemt matpakken på skolen en uke kan være grunn nok til å være litt ekstra oppmerksom, men er ikke god nok grunn til å sende en bekymringsmelding.

Jeg vet at bekymringsmeldinger blir brukt som alt fra hevnaksjon fra sinte naboer eller ekser, eller som en oppdragerfunksjon for noen som velger å ikke leve et A4-liv.

Jeg kan ikke komme med noen reelle eksempler, jeg er bundet av taushetsplikt, men et er utrolig mye rart som det blir meldt bekymring over.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[Ciara]

De fleste kan være 51%, men det vil likevel være 49 % som ikke er refekterte.

Noen har en alt for høy terskel for å melde inn en bekymring, og slik bør det ikke være.

Dette er noe barnevernet er bevisst på, at terskelen skal ikke være høy, men bekymringen må likevel være reell.

Det at en familie har skitne vinduer, eller at barnet har glemt matpakken på skolen en uke kan være grunn nok til å være litt ekstra oppmerksom, men er ikke god nok grunn til å sende en bekymringsmelding.

Jeg vet at bekymringsmeldinger blir brukt som alt fra hevnaksjon fra sinte naboer eller ekser, eller som en oppdragerfunksjon for noen som velger å ikke leve et A4-liv.

Jeg kan ikke komme med noen reelle eksempler, jeg er bundet av taushetsplikt, men et er utrolig mye rart som det blir meldt bekymring over.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Dette er det jo ingen som er uenig i. Men jeg har fortsatt problemer med å tro at det er veldig utbredt at folk sender bekymringsmelding på grunn av møkkete vinduer. Og enda viktigere - de folka som faktisk gjør det, når du ikke her, for de må jo ha problemer selv av et eller annet slag. Personlig liker jeg ikke budskapet ditt, for det når ikke de det burde ha nådd, i stedet planter det en tanke hos normale oppegående folk at man må passe seg veldig for å sende bekymringsmeldinger.

[sweety pie]

Noen steder virker det som sport i å melde til bv. Et sted jeg bodde før ble barnet syk rett før min datters bursdag. Hun var svært sjelden, eller nesten aldri i bursdager. Hun gikk heller ikke på SFO, siden mor var hjemme. Hun var med på ridning, men sluttet da hun fikk lus(moren trodde det kom av lånte hjelmer). Ellers hadde hun ingen aktiviteter. Min datter hadde vært på besøk et par ganger, så hun hadde et "sosialt" liv. Vi satt noen foreldre å pratet. Og da kom det fra en av foreldrene: Vi bør vel sende en bekymringsmelding. Jeg hadde selv fått bekymringsmelding fra det stedet med løgn og antagelser. For eks. at vi ikke var sosiale og ikke hadde innlagt vann, fordi vi bodde i en fritidsbolig. Selvfølgelig hadde vi innlagt vann. Og vi var utrolig mye sosiale med familie og venner i andre kommuner. Folka der var vanskelig å bli kjent med. Og lokalbefolkningen "hatet" gården jeg jobbet på, fordi det ikke var lokale som drev den. Så noen steder er det bygde dyret som herjer. Har vært i kontakt med flere som flyttet til stedet, flyttet ganske fort ut igjen, for man var rett og slett ikke velkommen der som innflytter. Og de lokale fant feil for å melde til barnevernet. Saken vår ble henlagt, men vi flyttet vi også fra stedet.

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

Jeg blir helt sjokkert, jeg. Bygdekultur høres ikke så alright ut.

[AnonymBruker]

Dette er det jo ingen som er uenig i. Men jeg har fortsatt problemer med å tro at det er veldig utbredt at folk sender bekymringsmelding på grunn av møkkete vinduer. Og enda viktigere - de folka som faktisk gjør det, når du ikke her, for de må jo ha problemer selv av et eller annet slag. Personlig liker jeg ikke budskapet ditt, for det når ikke de det burde ha nådd, i stedet planter det en tanke hos normale oppegående folk at man må passe seg veldig for å sende bekymringsmeldinger.

Når budskapet mitt er at man ikke skal ha en høy terskel for å sende en bekymringsmelding når det foreligger en reell bekymring, så må jeg si at jeg er ganske forundret over at du er uenig.

Det er det å bruke bekymringsmeldinger til andre årsaker enn bekymring jeg er motstander av. Og jo, det er alt for mange meldinger av denne typen.

Og det å "melde inn oftere enn det trengs" faller inn under denne kategorien.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[Ciara]

Når budskapet mitt er at man ikke skal ha en høy terskel for å sende en bekymringsmelding når det foreligger en reell bekymring, så må jeg si at jeg er ganske forundret over at du er uenig.

Det er det å bruke bekymringsmeldinger til andre årsaker enn bekymring jeg er motstander av. Og jo, det er alt for mange meldinger av denne typen.

Og det å "melde inn oftere enn det trengs" faller inn under denne kategorien.

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Jeg har allerede sagt at ingen er uenige i det du skriver i ditt første avsnitt.

Problemet er at det er vanskelig å vite hva som er "reell bekymring". Man kan ta feil. Men hvis man er oppriktig bekymret etter å ha tenkt seg godt om, så skal man sende bekymringsmelding. Så finnes det selvfølgelig en risiko for at man tar feil, men det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite.

[AnonymBruker]

Så mange barn som burde fått hjelp og ikke får det. Kanskje det er bedre å sende en bekymringsmelding for mye enn en for lite? Vi får bare høre en side av saken her, og om alt er som det skal har ts ingenting å frykte.

Anonymous poster hash: af84b...469

[AnonymBruker]

Nei, den er ikke spesielt imponerende. Her kommer det klart og tydelig fram at barnevernet ikke følger opp foreldre som utøver omsorgssvikt godt nok. Saker henlegges som ikke skulle vært henlagt. Barnevernet skulle hatt langt mer ressurser slik at hver og en saksbehandler faktisk hadde hatt tid til å undersøke og følge opp.

Her står INGENTING om maktmisbruk eller at barnevernet har for vane å ta i fra foreldrene barna sine uten grunnlag, TVERT I MOT. Så de som faktisk har litt rusk under matta, de kan føle seg ganske trygge de også.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Herregud, du leser det akkurat som du ønsker da.

Det står at de er for dårlige til f.eks å innhente nødvendig informasjon, og benytte seg av 3. håndsinformasjon. Dette gjør selvsagt utslag begge veier, og det er da virkelig ikke noe bedre at de IKKE griper inn der det er nødvendig.

Og folk som jobber i systemet har selv uttalt at hvis BV har bestemt seg, er det vanskelig å komme ut av det uskadet. Dette skyldes at det finnes mennesker som belyser en sak ensidig for å påvirke et ønsket resultat.

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

[Gjest Mythic]

Jeg har ikke mer kunnskap om dette tilfellet enn det som skrives her. Men jeg stusser over mye. Både i hovedinnlegget og av svarene som postes.

Det er ikke uvanlig at foreldre som ikke tar seg av barna slik de skal har begrenset med selvinnsikt. Hadde de hatt selvinnsikt nok ville de jo gjort noe med problemet for lenge siden. Dette preger veldig mange slike historier. Foreldrene forstår rett og slett ikke hva de gjør galt, og de forstår derfor heller ikke hvorfor noen sender bekymringsmelding. Dermed blir "debatten" etterpå helt meningsløs, fordi den foregår mellom to parter hvor den ene ofte har begrenset selvinnsikt og den andre parten har begrenset innsikt i hele saken.

Det er ingen som blir fratatt barna sine fordi de ikke dukker opp på kontroller til helsestasjonen, og der grunnen attpåtil er at innkallingene er sendt til feil adresse. Da sitter vi igjen med to alternativer: 1) Bildet er mer komplisert, men TS forstår ikke bekymringsgrunnlaget. 2) Helsesøster har misforstått, og saken kommer til å løses temmelig enkelt.

Du sa akkurat det jeg tenkte på, så da bare sier jeg meg enig og gir deg en pluss. Dette er ofte sakens kjerne i veldig mange BV-saker.

[AnonymBruker]

Hvis alt du har skrevet er riktig så er det selvsagt ikke bra. Det som står i journalen skal stemme med pasientens opplevelse, og pasienten har også fullt innsyn i journalen. Helsesøsters vurderinger i journalen burde vært formidlet til deg. Personlig tror jeg at mange klagesaker og dårlige opplevelser i helsevesenet stammer fra nettopp kommunikasjonssvikt. Det er ikke bra om du føler at det som står skrevet er vridd om fra sannheten. Dessuten tror jeg helsesøster sa til meg at de la liten vekt på foreldrene i barnas journal (selvsagt hvis det var noe viktig i forhold til barna, men siden dette er noe barna har fullt innsyn i senere var det ikke slik at mors depresjon ble brettet ut i journalen).

Likevel må jeg bare si at jeg synes det er bra at helsesøster er obs på omsorgssvikt. Helsesøstre treffer ikke foreldrene så fryktelig ofte og bør gå videre hvis de får en dårlig magefølelse. Du forteller også at du og barnefar har gått fra hverandre, noe som gjør det enda viktigere at du (og han) er gode foreldre, ettersom det kun er en som har ansvaret (av gangen). Det at bruddet var sårt er jo også en sårbarhet for depresjon. Og når man da plutselig uten forvarsel ikke får kontakt med deg kan jeg skjønne at hun blir bekymret. Jeg sier ikke at det er omsorgssvikt i ditt tilfelle, men at det kanskje er flere momenter som gjør at helsesøster vil utelukke det.

Jeg tenker at det kanskje er greit å være åpen når du møter barnevernet. Fortell din side av historien og så er det jo helt greit at du forteller at du er uenig med helsesøster, men kanskje ikke positivt å gå i forsvarsposisjon. Uansett hvordan hele historien er så er det sikkert ikke lett for deg så jeg vil bare gi deg en klem

Anonymous poster hash: 75670...d1a

Anonymous poster hash: 75670...d1a

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som mener man bør melde en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: 61e4b...c93

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som mener man bør melde en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: 61e4b...c93

Såååå oppbrukt kg kommentar.

Anonymous poster hash: 0e664...51a