helsesøster som sendte bekymringsmelding

[AnonymBruker]

Desverre. Foreldre oppfatter det som krenkende å bli meldt til barnevernet. Det er helt tabu. Veldig synd. Selv melder jeg 10 saker for mye heller enn en for lite. Så får jeg beklage at de ti foreldrene føler seg krenket. Heller det, enn at ett barn ikke får hjelp. Sånn er det bare. Vi i offentlige yrker har plikt til å melde når vi er BEKYMRET. Det er ikke vår jobb å være sikre eller ha bevis for våre bekymringer. Det er barnevernet sin jobb. Derfor trenger man ikke ta sånn på vei over at noen har sendt en bekymring. Det er kun en bekymring, ikke en påstand. Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Men det å få en bekymringsmelding i posten er og blir en skam. Man Blir psykisk nedkjørt, og er livredd for å miste barna på feil grunnlag. Men man blir også veldig sterk, for man vil gjøre alt som står i sin makt for at man ikke skal bli frarøvet det kjæreste man har. Men for en lettelse det var den dagen det kom brev i posten om at saken var henlagt pga. ressurs sterke foreldre. Barna mine var livredd barnevernet før, fordi de har mistet sine beste venner til barnevernet, og barna har ikke blitt de samme etterpå. De var jo på besøk der, og syntes foreldrene var kjempe snille. Siden barna mine hadde den frykten for at barn ble tatt fra snille foreldre, fortalte jeg at de ikke hadde noe å frykte, fordi barnevernet hadde allerede sjekket oss som foreldre, og syntes vi var bra nok. Dette var en stor lettelse for barna. Haha, og etter det har de visst fortalt vennene at barnevernet sjekker alle foreldre(fordi de trodde det var sånn). Det hadde jo vært noe

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan det går an og være så ufattelig naiv fordi BV er en offentlig instans. Her er tilsynsrapporten, og den er ikke spesielt imponerende:

https://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Tilsyn-med-kommunalt-barnevern-svikt-ved-undersokelser-og-evaluering/

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

[AnonymBruker]

Ja for da kommer helsesøsteren over 1 år med en bekymring? hadde helsesøsteren oppservert noe så hadde hun sendt inn bekymringsmelding med engang. Ikke 1 år for sent......

Heldigvis melder man ikke bekymring MED EN GANG. Da hadde det blitt meldt inn fryktelig mange ubegrunnede bekymringer. Kanskje helsesøster ble bekymret på grunnlag av det forrige besøket og dette besøket til sammen.

Jeg er lærer. Jeg blir ikke bekymret dersom et barn ikke har med seg mat en gang. Men jeg blir bekymret dersom et barn gjentatte ganger ikke har med seg mat, ofte kommer for sent og sier at mamma sover så veldig på morgen. Dette TIL SAMMEN danner bilde av en mamma som av en eller annen grunn ikke klarer å følge opp barnet sitt tilfredsstillende og kanskje trenger hjelp på ett eller annet nivå.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Men det å få en bekymringsmelding i posten er og blir en skam. Man Blir psykisk nedkjørt, og er livredd for å miste barna på feil grunnlag. Men man blir også veldig sterk, for man vil gjøre alt som står i sin makt for at man ikke skal bli frarøvet det kjæreste man har. Men for en lettelse det var den dagen det kom brev i posten om at saken var henlagt pga. ressurs sterke foreldre. Barna mine var livredd barnevernet før, fordi de har mistet sine beste venner til barnevernet, og barna har ikke blitt de samme etterpå. De var jo på besøk der, og syntes foreldrene var kjempe snille. Siden barna mine hadde den frykten for at barn ble tatt fra snille foreldre, fortalte jeg at de ikke hadde noe å frykte, fordi barnevernet hadde allerede sjekket oss som foreldre, og syntes vi var bra nok. Dette var en stor lettelse for barna. Haha, og etter det har de visst fortalt vennene at barnevernet sjekker alle foreldre(fordi de trodde det var sånn). Det hadde jo vært noe

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

Men hva er poenget ditt her?

Synes du jeg skal ta hensyn til at det er en stor skam og heller la det ene barnet ikke få hjelp fordi jeg er så redd for å tråkke noen foreldre på tærne?

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Her en artikkel som belyser det. Ellers er er det bare å søke på barns tilknyning og Bowlby, som grunnla tilknytningsteorien. Ja, det er mange barn som har utrygg tilknytning. Det kan gi psykiske lidelser senere i livet.

Hva du ellers babler om, skjønte jeg ikke helt. Jeg vet en del om tilknytning og psykiske lidelser, hvis det var det du bestred. Når du kommer med påstanden om at "de fleste foreldre er gode foreldre", så er det naturlig for folk med fagkunnskap å komme med et kristisk innspill.

Anonymous poster hash: 8e9ae...efc

Du må ha misforstått et eller annet her av hva jeg mente. Skjønner ikke hva tilknytning har med jeg skrev å gjøre helt.

Er klar over det som stod i begge artikler, men har ikke fått med meg at det er så mange som 35% barn som har dårlig tilknytning til sine foreldre. Vær dessverre ikke noen link til forskningen, hadde vært interessant. Kan finne det imorgen.

Det jeg mener er at man ikke bør melde til barnevernet hvis man faktisk ikke er reelt bekymret. I dette tilfellet, så som i mange andre, hadde en samtale med mor hjulpet mye. Vi må jo i denne diskusjonen gå utifra at mor forteller sannheten.

Det jeg reagerer på er at det virket som om mange melder fra utifra hva de mener generelt pleier å være fakta. uten å faktisk kontrollere dette noe videre først.

Og jeg står fast ved at de aller fleste er gode foreldre. Dine 35% er mindre tall.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan det går an og være så ufattelig naiv fordi BV er en offentlig instans. Her er tilsynsrapporten, og den er ikke spesielt imponerende:

https://www.helsetilsynet.no/no/Toppmeny/Presse/Nyhetsarkiv/Tilsyn-med-kommunalt-barnevern-svikt-ved-undersokelser-og-evaluering/

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

Nei, den er ikke spesielt imponerende. Her kommer det klart og tydelig fram at barnevernet ikke følger opp foreldre som utøver omsorgssvikt godt nok. Saker henlegges som ikke skulle vært henlagt. Barnevernet skulle hatt langt mer ressurser slik at hver og en saksbehandler faktisk hadde hatt tid til å undersøke og følge opp.

Her står INGENTING om maktmisbruk eller at barnevernet har for vane å ta i fra foreldrene barna sine uten grunnlag, TVERT I MOT. Så de som faktisk har litt rusk under matta, de kan føle seg ganske trygge de også.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Du må ha misforstått et eller annet her av hva jeg mente. Skjønner ikke hva tilknytning har med jeg skrev å gjøre helt.

Er klar over det som stod i begge artikler, men har ikke fått med meg at det er så mange som 35% barn som har dårlig tilknytning til sine foreldre. Vær dessverre ikke noen link til forskningen, hadde vært interessant. Kan finne det imorgen.

Det jeg mener er at man ikke bør melde til barnevernet hvis man faktisk ikke er reelt bekymret. I dette tilfellet, så som i mange andre, hadde en samtale med mor hjulpet mye. Vi må jo i denne diskusjonen gå utifra at mor forteller sannheten.

Det jeg reagerer på er at det virket som om mange melder fra utifra hva de mener generelt pleier å være fakta. uten å faktisk kontrollere dette noe videre først.

Og jeg står fast ved at de aller fleste er gode foreldre. Dine 35% er mindre tall.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

Vi som har plikt til å melde, vi har ikke mandat til å gå inn i hjemmene til folk for å undersøke noe. Javisst kan vi ta en samtale, og det burde man gjøre. Men etter samtalen sitter man igjen med verken mer eller mindre enn magefølelsen og må velge å melde eller ikke melde.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Desverre. Foreldre oppfatter det som krenkende å bli meldt til barnevernet. Det er helt tabu. Veldig synd. Selv melder jeg 10 saker for mye heller enn en for lite. Så får jeg beklage at de ti foreldrene føler seg krenket. Heller det, enn at ett barn ikke får hjelp. Sånn er det bare.

Vi i offentlige yrker har plikt til å melde når vi er BEKYMRET. Det er ikke vår jobb å være sikre eller ha bevis for våre bekymringer. Det er barnevernet sin jobb. Derfor trenger man ikke ta sånn på vei over at noen har sendt en bekymring. Det er kun en bekymring, ikke en påstand.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Det var ikke det å bli meldt til barnevernet jeg pratet om. Det var selve løgnen som helsesøsteren har skrevet i bekymringen jeg mente.

Barnevernet/helsestasjon etc er menneske basert og mennesker kan gjøre feil, ja. Men da må det jobbe mennesker der som klarer av å erkjenne sine feil og missta, og klare av å rette opp i det! Veldigt få tar det ansvaret, dessverre.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

[AnonymBruker]

Vi som har plikt til å melde, vi har ikke mandat til å gå inn i hjemmene til folk for å undersøke noe. Javisst kan vi ta en samtale, og det burde man gjøre. Men etter samtalen sitter man igjen med verken mer eller mindre enn magefølelsen og må velge å melde eller ikke melde.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Neida, det skjønner jeg. Det ikke selve saken å melde bekymring jeg syns er feil. Det er en kjempe viktig sak å gjøre og flere borde gjøre det.

Men det er dessverre mange som også tar feil uten at de klarer av å rette opp i det. Mange kvier seg for å erkjenne at de tatt feil av ulike grunner. Det er her det trengs en forandring i holdninger til de som melder ifra.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

[Gjest Blomsterert]

Ti stille på deg! Du er temmelig frekk som langt på vei antyder at TS lyger eller unnlater å fortelle hvor dårlig mor hun er!

Du burte skjemmes for å være så uvitende, arrogant og bevisst late som om du ikke vet at BV har tatt unger de aldri skulle tatt.

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

"Tatt unger"? Såvidt jeg vet så reddder de barn. Beklager,men du virker ikke helt i vater..

[Gjest Blomsterert]

Var jeg som skrev inlegget om hun helsesøsteren som skrev bekymringsmelding for at vi ikke hadde møtt opp på kontroll.

Jeg har da motatt papirene ang den bekymringsmeldingen, jeg ble helt skjelven og dårlig. det var bare ikke det at jeg ikke hadde møtt opp men hun hadde tatt referat fra da barnet var nesten 1 år og jeg slet litt med bf (vi gikk ifra hverandre da) om hva jeg og den gamle helsesøsteren pratet om,noe som ikke er gale i det hele tatt. vi pratet kun om hvordan en kan oppleve ting og følelser,og jeg og hun helsesøsteren hadde en god tone ilag og jeg virkelig digger den dama. Og nå som hun nye helsesøsteren skal liksom bruke dette imot meg så synst jeg det er helt grusomt! Hva har hun med dette å gjøre da? Noe som var da og noe som ikke var noe bekymring i det heletatt?! Jeg vurderer å ringe den gamle helsesøsteren og fortelle hun hvordan hun nye H vrir og vender på det.

Jeg har kun møtt den "nye" helsesøsteren bare 2 ganger nå på 2 år. Og ikke bare det å så hadde hun sakt til bv i etterkant at jeg ikke hadde bestilt helsetime til gutten min noe som Jeg gjorde med engang og har vært på nå, men at hun skal lyve om det til bv er så provoserende og grusomt!

hun skrev også en del andre ting som ikke har betydning i det hele tatt men tørr ikke å skrive mer itilfelle. hvordan kan en helsesøster vri og vende på ting når hun ikke kjenner oss engang, og ikke minst liksom skal si at jeg sliter ennå over en kjærlighetsorg som skal vær omsorgsvikt i hennes øyne? Og alt dette startet bare fordi jeg hadde glemt å si ifra til helsestasjonen at vi hadde flyttet til en annen leilighet for over 1 år siden, jeg vet at jeg burda ha tenkt over det men feil kan skje og jeg glemte desverre å si ifra.

Jeg er faktisk redd. I min verden så trodde jeg at dette alldri kom til å skje i det hele tatt, at en person som jobber offentlig kan opptre slikt Og lyve?

Advokaten min anbefalte meg å skifte helsesøster fortest mulig så skal hun klage helsesøsteren inn til fylkesmannen.

advokaten sa også at dette var merkelig gjort av helsesøsteren og sa til meg at det ikke kom til å bli noe sak ut av dette.

Anonymous poster hash: 8fd6c...cb6

Jeg tror dessverre at du ikke forteller alt,og,sannheten her.

[jauda]

Heldigvis melder man ikke bekymring MED EN GANG. Da hadde det blitt meldt inn fryktelig mange ubegrunnede bekymringer. Kanskje helsesøster ble bekymret på grunnlag av det forrige besøket og dette besøket til sammen.

Jeg er lærer. Jeg blir ikke bekymret dersom et barn ikke har med seg mat en gang. Men jeg blir bekymret dersom et barn gjentatte ganger ikke har med seg mat, ofte kommer for sent og sier at mamma sover så veldig på morgen. Dette TIL SAMMEN danner bilde av en mamma som av en eller annen grunn ikke klarer å følge opp barnet sitt tilfredsstillende og kanskje trenger hjelp på ett eller annet nivå.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Men ts skriver jo at hun helsesøsteren har kun tatt ting i fra fortiden!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest den opprinnelige tråden din.

Jeg har forstått det sånn at tilbudet ved helsestasjonen er frivillig, men at hvis man ikke bruker helsestasjonen, må man bruke f eks fastlegen.

Jeg har selv glemt en time hos helsestasjonen, da ringte de bare og sa ifra at vi hadde glemt timen, helsesøster sa ifra på en helt hyggelig måte, ikke beskyldende. Jeg klarer ikke å forstå at barnevernet kan ta det seriøst eller i det hele tatt bry seg om en helsesøster som ringer dem for å si at en mor ikke dukket opp til avtalt time for kontroll. Det er helt hinsides, de har knapt ressurser til å hjelpe barn som virkelig trenger hjelp, så det høres helt sprøtt ut spør du meg...

Anonymous poster hash: 9e020...0b1

En jordmor ved en helsestasjon ringte BV på meg fordi jeg ikke dukket opp første timen. ... første timen! ! Så sa jeg klart til henne at jeg husker at denne ordninga på helsestasjonen var frivillig.

Anonymous poster hash: b74f3...d44

[Maleficenta]

Selfølgelig har du dei som gjør det og som det er med nav,leger og feks andre ting. Men igjenn en kan ikke anklage alle for å ikke snakke sant.

Men det skjer jo ikke oftest. Klart når det skjer så kommer det i media og da ser det ut som at det skjer ofte.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så farlig om barnevernet kommer en tur på besøk? Da får de jo se selv at du tar vare på barna dine. Jeg syns det er bra at bekymringsmeldinger sendes oftere enn det trengs, da blir de som faktisk behøver det fanget opp. Det er ikke sånn at bv bare kommer og tar barnet ditt, hvis det skulle være noe får du først og fremst hjelp

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg måtte bare kommentere denne.

Barnevernet har begrensede med ressurser, og hvis folk melder inn bekymring oftere enn det trengs fører det til at de må bruke ressurser på å undersøke disse meldingene, i stedet for å bruke ressursene der de virkelig behøves.

Ville du ment at det ikke var så farlig at barnevernet kom på din dør fordi du vet at du har alt på stell, og du samtidig vet at den tiden og pengene de bruker på å undersøke deg og ditt kunne vært brukt på tiltak for et barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt?

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[Maleficenta]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg måtte bare kommentere denne.

Barnevernet har begrensede med ressurser, og hvis folk melder inn bekymring oftere enn det trengs fører det til at de må bruke ressurser på å undersøke disse meldingene, i stedet for å bruke ressursene der de virkelig behøves.

Ville du ment at det ikke var så farlig at barnevernet kom på din dør fordi du vet at du har alt på stell, og du samtidig vet at den tiden og pengene de bruker på å undersøke deg og ditt kunne vært brukt på tiltak for et barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt?

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Man må uansett melde om det er mistanke om det sånn at man ikke risikerer enmå en christoffer sak

[AnonymBruker]

Men ts skriver jo at hun helsesøsteren har kun tatt ting i fra fortiden!

TS skriver også at det står en del andre ting i bekymringsmeldingen som ikke har noe med saken å gjøre. Kanskje TS anser at det ikke har noe med saken å gjøre,men helsesøsteren anser at det her noe med saken å gjøre.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Man må uansett melde om det er mistanke om det sånn at man ikke risikerer enmå en christoffer sak

Påstanden var "jeg synes det er bra at bekymringsmeldinger sendes ofere enn det trengs, da blir de som faktisk behøver det fanget opp".

Dette medfører ikke riktighet!

Selsagt skal man melde i fra dersom det er en reell mistanke om omsorgssvikt, men det er viktig å være klar over at hver bagatellmessige bekymringsmelding vil gå på bekostning av de som virkelig har behov for barnevernets tjenester.

Jeg er derfor ikke enig i at man skal sende inn en bekymringsmelding dersom man ikke har en reell mistanke, men det kan jo være noe så "for sikkerhets skyld".

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

[Jobbermedbarn]

Det var ikke det å bli meldt til barnevernet jeg pratet om. Det var selve løgnen som helsesøsteren har skrevet i bekymringen jeg mente.

Barnevernet/helsestasjon etc er menneske basert og mennesker kan gjøre feil, ja. Men da må det jobbe mennesker der som klarer av å erkjenne sine feil og missta, og klare av å rette opp i det! Veldigt få tar det ansvaret, dessverre. Anonymous poster hash: 6ef44...e13

Veldig få av oss som jobber med barn tar dette ansvaret? Det må du dokumentere! Lurer også på med hvilken bakgrunn du påstår dette? Det er en temmelig drøy påstander du kommer med her!

Dessuten må du huske på at fagpersonen kanskje ikke mener den har tatt feil selv om foreldrene gjør det! Vi har fokus på barnets beste og det er ikke alltid man er enige om hva det er med foreldrene! L

Endret 20. februar 2015 av Jobbermedbarn

[Poserose]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg måtte bare kommentere denne.

Barnevernet har begrensede med ressurser, og hvis folk melder inn bekymring oftere enn det trengs fører det til at de må bruke ressurser på å undersøke disse meldingene, i stedet for å bruke ressursene der de virkelig behøves.

Ville du ment at det ikke var så farlig at barnevernet kom på din dør fordi du vet at du har alt på stell, og du samtidig vet at den tiden og pengene de bruker på å undersøke deg og ditt kunne vært brukt på tiltak for et barn som er utsatt for vold og omsorgssvikt?

Anonymous poster hash: c4a77...4cd

Selvfølgelig bør alle gjøre det perfekte valget alltid.