helsesøster som sendte bekymringsmelding

[AnonymBruker]

Fastlegen har taushetsplikt, med mindre der er fare for liv og helse. Om helsesøster har spurt fastlegen vet vi dog ikke, heller ikke om helsesøster har diskutert saken med helsestasjonslegen, noe jeg vil anta at hun har.

Ønsker mannikke å benytte sef av helsestasjonstilbudet er det normalt å gi beskjed, ikke bare å utebli.

Her er rikelig som skurrer, fortsatt.

Anonymous poster hash: 0a99c...80a

Ti stille på deg! Du er temmelig frekk som langt på vei antyder at TS lyger eller unnlater å fortelle hvor dårlig mor hun er!

Du burte skjemmes for å være så uvitende, arrogant og bevisst late som om du ikke vet at BV har tatt unger de aldri skulle tatt.

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

[AnonymBruker]

Ti stille på deg! Du er temmelig frekk som langt på vei antyder at TS lyger eller unnlater å fortelle hvor dårlig mor hun er!

Du burte skjemmes for å være så uvitende, arrogant og bevisst late som om du ikke vet at BV har tatt unger de aldri skulle tatt.

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

Jøss, ber du virkelig folk om å ti still Hva/ hvem tror du at du er?

Anonymous poster hash: 5dea2...b9b

[GammelKaktus]

Når det blir sendt bekymringsmelding til barnevernet så blir det automatisk åpnet en sak. Nå skal de undersøke å fine ut av om det er noe i det som sto i bekymringsmeldingen. Da blir det en samtale eller to, og så bestemmer de seg om de vil følge opp saken.

Så lenge du har advokat så har du liksom gjort det du kan gjøre her og nå. Sannsynligheten er jo stor for at saken blir henlagt så lenge det er slik som du har fremstilt det her.

[AnonymBruker]

Hm...Jeg er helsesøster og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver!

Snarere tvert i mot reagerer vi for sent og for sjelden! Er vi bekymret er vi pliktet til og sende en bekymringsmelding så saken blir undersøkt... Ofte venter vi til det ikke er noe tvil, egentlig skal vi

og alle andre som jobber med barn, gjøre det fra den første uggende følelsen er i magen for da er vi allerede bekymret!

Det finnes selvfølgelig mennesker i alle jobber som ikke gjør en god jobb, men manglende empati og maktsyke? Akkurat det motsatte!

Det er ikke noe grunn å sende bekymringsmelding for at man ikke møter opp på en time, det må være en bekymring for barnets helse/livssituasjon i tillegg! I noen saker er det mange i utgangspunktet, små situasjoner som kan gi et helhetsbildet av en bekymring! Det er jo umulig å vite her fordi man bare får vite den ene siden, men hvis det bare har vært en del uheldige omstendigheter vil jo dette bli oppklart under undersøkelsen!

Helsesøstre varierer også veldig fra sted til sted. Jeg har en sønn med sjelden sykdom, helsesøster kom på sykehuset på besøk på nyfødt intensiv etter han ble født, og etter det dro vi fast til helsesøster hver 3. mnd. Og hadde tett oppfølging med henne. Hun syntes jeg var super, og en utrolig støtte, mens andre syntes hun var en hurpe som ikke hadde greie på barn. Vi flyttet til en annen kommune og måtte desverre bytte helsesøster, og fikk ei som ikke brydde seg i det hele tatt. Men på første stedet ble vi meldt til bv av ukjente pga. sykdommen. dette ble fulgt opp i neste kommune. Helsesøster nr. 1 som kjente oss, og meg på godt og vondt støttet oss skikkelig i denne saken. Og sa at det bare var å ringe igjen hvis det var noe. Saken ble henlagt. I denne situasjonen var jeg veldig glad for at helsesøster kjente oss så godt. Vet andre som har hatt store problemer med samme barnevern der barnevernet har kommet med antagelser og usannheter om mor til barn. Og dette vet jeg, fordi jeg var trener til barnet. Og de påsto at mor ikke fulgte opp på barnas aktiviteter. Var det noen som virkelig fulgte opp og var engasjert, var det henne. Det gjaldt også annen aktivitet som barna våres hadde felles. I følge bv viste hun ikke interesse for barna. Og andre saker som har sjokkert meg. blaa. et fosterhjem som samme barnevern brukte, der det var fyll og tull. Så det er maktpersoner og sakkyndig som blir sendt i saker er ofte ikke inhabile, men kjøpt og betalt av barnevernet.

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

[AnonymBruker]

Jøss, ber du virkelig folk om å ti still Hva/ hvem tror du at du er?

Anonymous poster hash: 5dea2...b9b

Jepp! Jeg ber deg om å ti stille! Gjør noe annet enn å være sjølgod og beskylde folk for ting du ikke aner noe om! Jeg er vel like kjepphøy som deg tenker jeg? Har du problemer med det?

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

[Gjest Kariannne]

Kan være mange årsaker til at helsesøster har sendt en bekymringsmelding. Nå anklager jeg ikke TS for å lege, men vi kjenner ikke trådstarter og vet ikke noe mere enn det hun skriver her. Hva den andre parten har å si O. Saken vet vi heller ikke. Vi må jo bare tro at når en helsesøster, lege, barnehageansatte/skoleansatte sender bekymringsmelding til barnevernet så er det av en grunn. Finner ikke BV noe så er jo saken grei. Heller være på den sikre siden. Helsesøster er dessuten pliktig til å melde ifra om hun oppfatter at noe ikke er som det skal være, om så det beror på en misforståelse er barnevernet sin jobb å finne ut av.

[AnonymBruker]

Jepp! Jeg ber deg om å ti stille! Gjør noe annet enn å være sjølgod og beskylde folk for ting du ikke aner noe om! Jeg er vel like kjepphøy som deg tenker jeg? Har du problemer med det?

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

Det var ikke jeg som skreiv innlegget du siterte og meg du ba om å holde kjeft. Men jeg reagerte på hvor høyt du har satt deg på din hest og hvor nedlatende du er mot andre. Skjerp deg og tyst på deg.

Anonymous poster hash: 5dea2...b9b

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb hvor jeg av og til må melde bekymring til barnevernet. Jeg synes det er en uting at offentlige ansatte med meldeplikt ikke informerer foreldrene og hva det er meldt bekymring for. Dette gjør jeg gjerne før jeg sender meldingen, med mindre meldingen er svært alvorlig og foreldrene ikke skal ha mulighet til å fjerne bevis osv. Ved noen anedninger har jeg fått en forklaring som gjør at jeg venter og heller følger med litt lenger. Andre ganger gjennomfører jeg meldingen da visse forhold forplikter meg å melde uansett. Samarbeidet med foreldrene har lettere for å fungere etterpå, dersom man er real og ærlig om hvilke bekymringer man har.

Jeg forstår at du føler hun har gått bak ryggen på deg, men nå er det en gang slik. Hvis det oppdages en omsorgssvikt (og det trenger ikke innebære at du er slem eller uegnet mor) vil barnevernet prøve å hjelpe deg, slik at du kan fungere som en god forelder. Barnevernet, eller helsesøstre eller førskolelærere eller lærere har alle en sterk oppfatning om at barnet har det best med foreldrene sine. Det er et faktum. De vil dermed prøve å hjelpe deg slik at barna dine skal fortsette å være hos deg. Prosessen kan bli langdryg og vanskelig om du motsetter deg hjelp. Vær åpen og ærlig, du og BV har samme hensikt; å passe på at barna dine har det bra. Er det noe som ikke er bra, har du nå muligheten til å bli gjort oppmerksom på det og gjøre det bedre. Å blande inn en advokat..? Det hadde i alle fall gjort at mine varsellamper hadde blinket mye sterkere. Du trenger ikke en advokat med mindre du utmerket godt vet at det foreligger en grov omsorgssvikt og du ikke har planer om å gjøre noe med det.

Av og til kan man ha vansker som gjør en så utmattet at en ikke kan se selv at det er en omsorgssvikt. Man er på en måte så utslitt at en ikke har overskudd til å oppdage det. Omsorgssvikten bør ikke bestå i manglende klær eller mat, men for eksmpel i manglende nærhet og kontakt. Kanskje det er noe i denne duren som helsesøsteren er bekymret for.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Det var ikke jeg som skreiv innlegget du siterte og meg du ba om å holde kjeft. Men jeg reagerte på hvor høyt du har satt deg på din hest og hvor nedlatende du er mot andre. Skjerp deg og tyst på deg.

Anonymous poster hash: 5dea2...b9b

Nei, du skrev ikke det som provoserte meg. Jeg tok feil der. Men ja, jeg syns jeg kan be folk om å tie når de bevisst går inn for å trakkasere noen.

Anonymous poster hash: 1bd80...7b0

[Jobbermedbarn]

Jeg har en jobb hvor jeg av og til må melde bekymring til barnevernet. Jeg synes det er en uting at offentlige ansatte med meldeplikt ikke informerer foreldrene og hva det er meldt bekymring for. Dette gjør jeg gjerne før jeg sender meldingen, med mindre meldingen er svært alvorlig og foreldrene ikke skal ha mulighet til å fjerne bevis osv. Ved noen anedninger har jeg fått en forklaring som gjør at jeg venter og heller følger med litt lenger. Andre ganger gjennomfører jeg meldingen da visse forhold forplikter meg å melde uansett. Samarbeidet med foreldrene har lettere for å fungere etterpå, dersom man er real og ærlig om hvilke bekymringer man har. Jeg forstår at du føler hun har gått bak ryggen på deg, men nå er det en gang slik. Hvis det oppdages en omsorgssvikt (og det trenger ikke innebære at du er slem eller uegnet mor) vil barnevernet prøve å hjelpe deg, slik at du kan fungere som en god forelder. Barnevernet, eller helsesøstre eller førskolelærere eller lærere har alle en sterk oppfatning om at barnet har det best med foreldrene sine. Det er et faktum. De vil dermed prøve å hjelpe deg slik at barna dine skal fortsette å være hos deg. Prosessen kan bli langdryg og vanskelig om du motsetter deg hjelp. Vær åpen og ærlig, du og BV har samme hensikt; å passe på at barna dine har det bra. Er det noe som ikke er bra, har du nå muligheten til å bli gjort oppmerksom på det og gjøre det bedre. Å blande inn en advokat..? Det hadde i alle fall gjort at mine varsellamper hadde blinket mye sterkere. Du trenger ikke en advokat med mindre du utmerket godt vet at det foreligger en grov omsorgssvikt og du ikke har planer om å gjøre noe med det. Av og til kan man ha vansker som gjør en så utmattet at en ikke kan se selv at det er en omsorgssvikt. Man er på en måte så utslitt at en ikke har overskudd til å oppdage det. Omsorgssvikten bør ikke bestå i manglende klær eller mat, men for eksmpel i manglende nærhet og kontakt. Kanskje det er noe i denne duren som helsesøsteren er bekymret for. Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Veldig bra skrevet, og helt enig! Det er ingen tvil om at det blir best resultat der man tar med foreldrene med en gang på bekymringen! Hvis de ikke er enig, men jeg likevel må sende en bekymring informerer jeg dem alltid på forhånd, med unntak av de sjeldne situasjonene du beskriver! Jeg ønsker jo at de skal fortsette og komme til helsestasjonen og meg fordi vi ofte har opparbeidet et tillitsforhold og det er best for barnet at de fortsetter og komme!

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb hvor jeg av og til må melde bekymring til barnevernet. Jeg synes det er en uting at offentlige ansatte med meldeplikt ikke informerer foreldrene og hva det er meldt bekymring for. Dette gjør jeg gjerne før jeg sender meldingen, med mindre meldingen er svært alvorlig og foreldrene ikke skal ha mulighet til å fjerne bevis osv. Ved noen anedninger har jeg fått en forklaring som gjør at jeg venter og heller følger med litt lenger. Andre ganger gjennomfører jeg meldingen da visse forhold forplikter meg å melde uansett. Samarbeidet med foreldrene har lettere for å fungere etterpå, dersom man er real og ærlig om hvilke bekymringer man har.

Jeg forstår at du føler hun har gått bak ryggen på deg, men nå er det en gang slik. Hvis det oppdages en omsorgssvikt (og det trenger ikke innebære at du er slem eller uegnet mor) vil barnevernet prøve å hjelpe deg, slik at du kan fungere som en god forelder. Barnevernet, eller helsesøstre eller førskolelærere eller lærere har alle en sterk oppfatning om at barnet har det best med foreldrene sine. Det er et faktum. De vil dermed prøve å hjelpe deg slik at barna dine skal fortsette å være hos deg. Prosessen kan bli langdryg og vanskelig om du motsetter deg hjelp. Vær åpen og ærlig, du og BV har samme hensikt; å passe på at barna dine har det bra. Er det noe som ikke er bra, har du nå muligheten til å bli gjort oppmerksom på det og gjøre det bedre. Å blande inn en advokat..? Det hadde i alle fall gjort at mine varsellamper hadde blinket mye sterkere. Du trenger ikke en advokat med mindre du utmerket godt vet at det foreligger en grov omsorgssvikt og du ikke har planer om å gjøre noe med det.

Av og til kan man ha vansker som gjør en så utmattet at en ikke kan se selv at det er en omsorgssvikt. Man er på en måte så utslitt at en ikke har overskudd til å oppdage det. Omsorgssvikten bør ikke bestå i manglende klær eller mat, men for eksmpel i manglende nærhet og kontakt. Kanskje det er noe i denne duren som helsesøsteren er bekymret for.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Du høres ut som om du tror du vet mer enn du faktisk vet.

De allra fleste foreldre er flinke foreldre, også igjennom vanskelige perioder. Hvis man er en dårlig foreldre da, er man det også i "normale" perioder.

Selvfølgelig kontakter hun en advokat!! Så mye maktmisbruk som finnes rundt omkring og ikke minst personer som fremstiller seg selve for å være ærlige. Helt frem til dem lyver eller misforstått noe, og NEKTER å endre på noe de feilaktig sagt!!

Du kjenner åpenbart ikke yrket ditt.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

[jauda]

Jeg har en jobb hvor jeg av og til må melde bekymring til barnevernet. Jeg synes det er en uting at offentlige ansatte med meldeplikt ikke informerer foreldrene og hva det er meldt bekymring for. Dette gjør jeg gjerne før jeg sender meldingen, med mindre meldingen er svært alvorlig og foreldrene ikke skal ha mulighet til å fjerne bevis osv. Ved noen anedninger har jeg fått en forklaring som gjør at jeg venter og heller følger med litt lenger. Andre ganger gjennomfører jeg meldingen da visse forhold forplikter meg å melde uansett. Samarbeidet med foreldrene har lettere for å fungere etterpå, dersom man er real og ærlig om hvilke bekymringer man har.

Jeg forstår at du føler hun har gått bak ryggen på deg, men nå er det en gang slik. Hvis det oppdages en omsorgssvikt (og det trenger ikke innebære at du er slem eller uegnet mor) vil barnevernet prøve å hjelpe deg, slik at du kan fungere som en god forelder. Barnevernet, eller helsesøstre eller førskolelærere eller lærere har alle en sterk oppfatning om at barnet har det best med foreldrene sine. Det er et faktum. De vil dermed prøve å hjelpe deg slik at barna dine skal fortsette å være hos deg. Prosessen kan bli langdryg og vanskelig om du motsetter deg hjelp. Vær åpen og ærlig, du og BV har samme hensikt; å passe på at barna dine har det bra. Er det noe som ikke er bra, har du nå muligheten til å bli gjort oppmerksom på det og gjøre det bedre. Å blande inn en advokat..? Det hadde i alle fall gjort at mine varsellamper hadde blinket mye sterkere. Du trenger ikke en advokat med mindre du utmerket godt vet at det foreligger en grov omsorgssvikt og du ikke har planer om å gjøre noe med det.

Av og til kan man ha vansker som gjør en så utmattet at en ikke kan se selv at det er en omsorgssvikt. Man er på en måte så utslitt at en ikke har overskudd til å oppdage det. Omsorgssvikten bør ikke bestå i manglende klær eller mat, men for eksmpel i manglende nærhet og kontakt. Kanskje det er noe i denne duren som helsesøsteren er bekymret for.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Men ut ifra det du skriver, hvordan kan du si det ut ifra innlegget? Ts skriver jo at helsesøsteren har kun møtt ho og barnet 2 ganger og det vil da si at første møtet var vell for over et år siden. Og så skal det plutselig vær en bekymring da? Hvordan kan helse S skrive om bruddet som hun hadde for flere år siden og bruke det. Vettu!! Jeg reagerer kraftig på hvordan helse S opptrer her. Hun virker jo ikke helt normal.. folk som denne helse S hadde jeg pinade rapportert inn selV!!!makan!!

[Maleficenta]

Er bedre å sende en bekymringsmld for mye enn for litw

[AnonymBruker]

Du høres ut som om du tror du vet mer enn du faktisk vet.

De allra fleste foreldre er flinke foreldre, også igjennom vanskelige perioder. Hvis man er en dårlig foreldre da, er man det også i "normale" perioder.

Selvfølgelig kontakter hun en advokat!! Så mye maktmisbruk som finnes rundt omkring og ikke minst personer som fremstiller seg selve for å være ærlige. Helt frem til dem lyver eller misforstått noe, og NEKTER å endre på noe de feilaktig sagt!!

Du kjenner åpenbart ikke yrket ditt.

Anonymous poster hash: 6ef44...e13

Jeg kjenne ryrket mitt svært godt og har hatt det i mange år. Å melde til barnevernet ER ikke yrket mitt, men noen ganger min plikt og jeg har en del erfaring med det.

Min erfaring er: (og da snakker jeg selvfølgelig om førsthåndserfaring ut i fra arbeid med familier og ikke erfaring med å lese tråder på KG, enkeltsaker i avisen eller nettsamfunn som handler om dårlige erfaringer med barnevernet)

1. De fleste forelde friker ut aller først inntil de har fått snakket med barnevernet. Da er det mange som roer seg og forstår at det ikke er snakk om noen som vil ta i fra de barna deres. Enten henlegges saken, eller barnevernet bidrar med ressurser som gjør at familien fungerer.
2. I de fleste tilfeller av grov omsorgssvikt oppfører barnevernet seg som et foreldrevern og gir foreldrene sjanse på sjanse til å skjerpe seg mens barnet minster sin sjanse til å ikke bli fullstendig fucket up. Så min erfaring med BV's maktmisbruk, er at de IKKE utøver makten sin og lar barnet gå til grunne under omsorgssvikt. Det finnes grenser for hvor dype sår som kan gro skikkelig til.
3. Jeg har MANGE erfaringer med enten mor eller far foreksempel går igjennom en depresjon ol. De var veldungerende foreldre før depresjonen og de er blitt veldungerende foreldre igjen etter depresjonen. Under depresjonen trengte de hjelp til å få tatt seg av barna sine ordentlig.

TS gjør akuratt som hun vil. Hvis hun vil ha en advokat, baholder hun advokaten. Jeg sier bare at mine varsellampr hadde blinket mer, da jeg ville oppfattet det som om hun har noe å skjule.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Du høres ut som om du tror du vet mer enn du faktisk vet.

De allra fleste foreldre er flinke foreldre, også igjennom vanskelige perioder. Hvis man er en dårlig foreldre da, er man det også i "normale" perioder.

Selvfølgelig kontakter hun en advokat!! Så mye maktmisbruk som finnes rundt omkring og ikke minst personer som fremstiller seg selve for å være ærlige. Helt frem til dem lyver eller misforstått noe, og NEKTER å endre på noe de feilaktig sagt!!

Du kjenner åpenbart ikke yrket ditt.Anonymous poster hash: 6ef44...e13

Tror heller det er du som mangler kunnskap. Du hender "de fleste foreldre er faktisk flinke foreldre". Det antas at 35 % av alle barn har en utrygg tilknytning til foreldrene. Disse foreldrene kan dermed ikke anses som flinke, siden de har et utrygt barn. Barn blir ikke utrygge uten grunn.

Anonymous poster hash: 8e9ae...efc

[jauda]

Er bedre å sende en bekymringsmld for mye enn for litw

Greit nok det, men viss en holder seg til fakta og ikke lyver.

[AnonymBruker]

Men ut ifra det du skriver, hvordan kan du si det ut ifra innlegget? Ts skriver jo at helsesøsteren har kun møtt ho og barnet 2 ganger og det vil da si at første møtet var vell for over et år siden. Og så skal det plutselig vær en bekymring da? Hvordan kan helse S skrive om bruddet som hun hadde for flere år siden og bruke det. Vettu!! Jeg reagerer kraftig på hvordan helse S opptrer her. Hun virker jo ikke helt normal.. folk som denne helse S hadde jeg pinade rapportert inn selV!!!makan!!

Jeg kritiserer først og fremst helsesøsteren for at hun ikke tar opp med mor hva bekymringen hennes består i FØR hun melder barnevernet.

Jeg kjenner ikke helsesøsteren, eller TS for den saks skyld. Jeg har ikke peiling på hva problemet består i, det var bare et forslag siden TS ikke forstår hvorfor hun meldte.

Poenget mitt er at dette har skjedd, uansett hvor uforståelig det fortoner seg for TS og uansett hvor urettferdig hun synes det er.

Det konstruktive å gjøre nå, er å være åpen og invitere BV inn. De har felles interesser som sagt. kanskje har hun er problem som hun ikke er klar over og får nå muligheten til å bli en bedre mamma.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

[AnonymBruker]

Jeg kjenne ryrket mitt svært godt og har hatt det i mange år. Å melde til barnevernet ER ikke yrket mitt, men noen ganger min plikt og jeg har en del erfaring med det. Min erfaring er: (og da snakker jeg selvfølgelig om førsthåndserfaring ut i fra arbeid med familier og ikke erfaring med å lese tråder på KG, enkeltsaker i avisen eller nettsamfunn som handler om dårlige erfaringer med barnevernet)

• De fleste forelde friker ut aller først inntil de har fått snakket med barnevernet. Da er det mange som roer seg og forstår at det ikke er snakk om noen som vil ta i fra de barna deres. Enten henlegges saken, eller barnevernet bidrar med ressurser som gjør at familien fungerer.
• I de fleste tilfeller av grov omsorgssvikt oppfører barnevernet seg som et foreldrevern og gir foreldrene sjanse på sjanse til å skjerpe seg mens barnet minster sin sjanse til å ikke bli fullstendig fucket up. Så min erfaring med BV's maktmisbruk, er at de IKKE utøver makten sin og lar barnet gå til grunne under omsorgssvikt. Det finnes grenser for hvor dype sår som kan gro skikkelig til.
• Jeg har MANGE erfaringer med enten mor eller far foreksempel går igjennom en depresjon ol. De var veldungerende foreldre før depresjonen og de er blitt veldungerende foreldre igjen etter depresjonen. Under depresjonen trengte de hjelp til å få tatt seg av barna sine ordentlig.

TS gjør akuratt som hun vil. Hvis hun vil ha en advokat, baholder hun advokaten. Jeg sier bare at mine varsellampr hadde blinket mer, da jeg ville oppfattet det som om hun har noe å skjule. Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Da må jeg si at det høres ut som at du soner til et velfungerende barnevern, og det tror jeg absolutt at kan finnes noen steder. Men desverre ikke overalt. Det er desverre flere saker der saksbehandlere misbruker sin makt. Kjenner til og med barneverns pedagoger som ikke klarte arbeidsmiljøet mer, fordi familier ble splittet fordi enkelte saksbehandlere likte å sabotere familier. Skremmende! 3 år er alt for kort utdannelse til å vurdere omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

[jauda]

Jeg kritiserer først og fremst helsesøsteren for at hun ikke tar opp med mor hva bekymringen hennes består i FØR hun melder barnevernet.

Jeg kjenner ikke helsesøsteren, eller TS for den saks skyld. Jeg har ikke peiling på hva problemet består i, det var bare et forslag siden TS ikke forstår hvorfor hun meldte.

Poenget mitt er at dette har skjedd, uansett hvor uforståelig det fortoner seg for TS og uansett hvor urettferdig hun synes det er.

Det konstruktive å gjøre nå, er å være åpen og invitere BV inn. De har felles interesser som sagt. kanskje har hun er problem som hun ikke er klar over og får nå muligheten til å bli en bedre mamma.

Anonymous poster hash: 02cd8...10b

Men hvordan kan da helsesøsteren sende en bekymringsmelding vist hun har kun møtt ts og barnet engang for over 1 år siden og plutselig skal komme med en bekymringsmeld for at hun ikke har møtt opp på time( som helsesøsteren sendte til feil adresse) og igjenn så skal helsesøsteren dra opp et brudd som en ekstra bekymring som skjedde for flere år siden og som ikke er et problem?? vist den helsesøsteren var bekymfra etter første møtet så hadde hun da vell sendt en meld da og istede for et år etterpå. Nei vettu! og begrunnelsen din da er at kanskje ts ikke ser at hun sliter med noe.. den må du pinade lengre på landet med

[Maleficenta]

Da må jeg si at det høres ut som at du soner til et velfungerende barnevern, og det tror jeg absolutt at kan finnes noen steder. Men desverre ikke overalt. Det er desverre flere saker der saksbehandlere misbruker sin makt. Kjenner til og med barneverns pedagoger som ikke klarte arbeidsmiljøet mer, fordi familier ble splittet fordi enkelte saksbehandlere likte å sabotere familier. Skremmende! 3 år er alt for kort utdannelse til å vurdere omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 79d3d...af3

Er dette rykter eller vet du at dette faktisk stemmer?