Gå til innhold

Poppsilopp skal plutselig ha tvillinger ❤️


Poppsilopp

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

  • 2 uker senere...

Tusen takk for alle gratulasjonene!😍 Nå har jentene blitt hele 12 dager gamle.

Oppholdet på barsel var ikke noe særlig. Mannen fikk være med oss en natt. Men natten etter havnet jeg på tremannsrom med to som hadde tatt keisersnitt og ikke klarte å ta seg av babyene sine. I tillegg skulle jeg vaske og dryppe øynene deres, veie før og etter amming, amme, gi tillegg, og dette hver tredje time. Fikk beskjed om å spørre om hjelp, men jeg var jo i fysisk god form, og da blir liksom terskelen litt høy for å be om hjelp. Når vi akkurat hadde sovnet så ble vi vekt av at noen kom inn på rommet. I tillegg var det veldig vondt når mannen måtte gå, og igjen satt jeg med to nye små bylter. Så det ble mange tårer. Ene dagen kunne jeg ikke gå inn på rommet når jeg skulle skifte bleie, ble stoppet i døren på grunn av noe akutt, så bare at det var blod på gulvet og masse folk der inne. Men etter den lange fæle natten hadde jeg ikke lyst inn igjen dit, så jeg holdt meg på gangen hele den dagen. Da kom heldigvis mannen og var der med oss. Vi hadde fått forespeilet å måtte være det en uke, men siden jeg fikk så raskt melk, og de var flinke å at brystet så fikk vi reise hjem allerede dag tre. Etter dag 2 trengte vi ikke gi tilleg mer, og jeg kunne fullamme. 

Og du og du så godt det var å komme hjem. Det var først da jeg kjente hvor sliten jeg var, når jeg endelig fikk avlasting og hjelp. Og ikke minst sovet litt.

Vi har i ettertid lest i journalen min, og tilstanden til O (tv2) var endel mer alvorlig enn vi skjønte. Hun hadde vist alvorlig sirkulasjonssvikt. Og det var ikke registrert noen fosterbevegelsr eller respirasjonsbevegerlser under hele undersøkelsen. Så det er ikke så rart både at vi fikk time så raskt, eller at ting gikk såpass fort på selve dagen. Leste også i fødselsnotatet at grunnen til at de dro O ut så fort, og ikke ventet på pressrier var at hjertelyden hennes forsvant. Litt å lese dette, men veldig godt at det har gått så fint som det har.

Nå koser vi oss, og nyter det herlige kaoset. Men kjenner det tar på med to babyer som ikke liker å sove om natten. Det er ikke bare bare å ha de inntil meg heller siden de er to. Så i natt har vi for det meste sovet med meg halvsittende med de liggende på ammeputen :fnise: 

Ellers spiser de og legger på seg. De gikk nesten ikke ned etter fødselen. Og O som var minst og hadde mest problemer inni magen har lagt på seg 130 gram på 3 dager. M legger sakte men sikkert på seg k sitt tempo. De er veldig ulike, egentlig både av utseende og væremåte. Litt morsomt at det er så tydelig allerede nå. 

Fine storebroren synes det er litt vanskelig. Han er veldig glad i de, og blir veldig lei seg hvis de klager litt. Han elsker å kose med de og vil veldig gjerne kose og hjelpe til. Men så må vi passe på, for plutselig blir han litt hardhendt, og de er jo så veldig små. Han blir også veldig lett vond og sår. Og plutselig kastes leker og ting veggimellom. Det er vanskelig å takle han rett, og av og til renner det litt over, selv om vi så veldig godt vet at oppførselen kun er et utrykk for at han har det vondt og vanskelig. Veldig glad for at vi var forberedt på dette, for ellers hadde vi nok fått oss en skikkelig sjokk. Heldigvis merker vi at det går seg til, sakte men sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint med et innlegg Poppsi. Det er klart det er en enorm omveltning for hele familien å få ikke bare en, men TO babyer på en gang. Jeg beundrer at du klarer å være så positiv og kose deg med de små tingene også. Det hadde liksom vært helt greit om det handlet mest om å overleve på denne tiden ... 

Skjønner godt følelsen du sitter med når du leser journalen, jeg fikk også en oppvåkning da jeg leste min. Godt at alt gikk så fint! :hjerte: Og storebror er så heldig som har dere som foreldre oppe i denne store forandringen i livet hans. Det kommer til å gå seg til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
På 19.6.2018 den 7.31, lille_frosk skrev:

Så fint med et innlegg Poppsi. Det er klart det er en enorm omveltning for hele familien å få ikke bare en, men TO babyer på en gang. Jeg beundrer at du klarer å være så positiv og kose deg med de små tingene også. Det hadde liksom vært helt greit om det handlet mest om å overleve på denne tiden ... 

Skjønner godt følelsen du sitter med når du leser journalen, jeg fikk også en oppvåkning da jeg leste min. Godt at alt gikk så fint! :hjerte: Og storebror er så heldig som har dere som foreldre oppe i denne store forandringen i livet hans. Det kommer til å gå seg til!

Tusen takk for fint svar fine frosken :klemmer: Kjekt at du titter innom selv om jeg ikke gjør det så ofte selv :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Titt titt for de som fortsatt titter innom :vinke: 

I dag er jentene seks uker gamle. Veide de i dag, og de har nå gått opp over 3 kg tilsammen, og veier 3,6 og 3,5 kg😍 Og dette på bare pupp!🤱

Men du og du tre barn på under 2,5 år er til tider en prøvelse. Når M har lagt seg så begynner kveldsuroen på jentene, og da er det kun mamma og puppen som er god nok. Jeg får omtrent hverken pusset tenner eller tisset før jeg legger meg. Det er virkelig ikke ett stille øyeblikk om dagen.  En av tingene vi gjør for å holde litt på normalen er at vi prøver å holde huset ryddig og ordentlig. Støvsuger hver dag, og jeg er blitt flinkere til å ta unna klesvasken med en gang. Men på tross av alt kaoset er det også fint, og ville ikke byttet det bort for alt i verden. Det virker også heldigvis som om de er mye bedre på å sove enn storebroren var. O har sovet 6 timer i strekk. M sover ikke like lenge, men hun kan sove endel timer i strekk hun også vanligvis, og det er godt. 

Men de siste nettene har de vært veldig urolige. På lørdag var jeg på sykehuset og hadde en utskrapning, og da måtte de få to måltider med erstatning, noe som har klusset til hele magen. Slapp heldigvis narkose, men du og du så vondt det var. Fikk velge om jeg skulle prøve uten, så fikk jeg litt morfin. Og etterpå, når det var over, så var jeg veldig glad jeg klarte det uten. Jeg var jo nesten ferdig å blø, men så begynte det på igjen med friskt blod som bare økte. I tillegg hadde jeg endel murringer i magen. Det viste seg at jeg hadde hinnerester igjen i livmoren. Så veldig greit å få de ut før det ble noen infeksjon.

Ellers er de veldig tydelig toeggede, både av utseende, men også personlighet. O er veldig nærhetssøkende, og vil alltid være inntil eller bæres. Mens M kan ligge våken for seg selv og bare bable i vei. De er virkelig verdens herligste, og vi koser oss også oppi alt kaoset❤️ Det samme er storebroren, han er så glad i søstrene sine. Og hver gang han ser de så sier han «mamma, se så skjønn hun er!». Da smelter mammahjertet da💙

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det høres herlig ut :) Det er godt det har gått så bra! Imponert over vektoppgangen. Det er ikke lett å få til med amming alene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...