Gå til innhold

Poppsilopp skal plutselig ha tvillinger ❤️


Poppsilopp

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tusen takk fine dere :hjerte: 

@Snart_mammatil2 den er ikke det :sjenert: Burde virkelig snart få fingeren ut å pakke den, og vaske klær. Har ikke engang handlet inn alt av klær. Den gangen er vi skikkelig treige altså! Er travelt med en toåring :fnise: Kanskje jeg skal ha som mål å få gjort det ferdig denne uken :nigo: 

 

Nå er jeg straks på vei til ultralyd. Skal bli godt å se de igjen. Håper alt er som det skal💕

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håper ultralyd gikk fint! Og du? Jeg slår et slag for netthandel altså. Ligge komfortabelt i sofaen og klikke hjem det dere trenger ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Askmeagain89 skrev:

Magen :hjerte:

😄💕

14 minutter siden, lille_frosk skrev:

Håper ultralyd gikk fint! Og du? Jeg slår et slag for netthandel altså. Ligge komfortabelt i sofaen og klikke hjem det dere trenger ;)

Sitter og venter på å komme inn nå. Måtte ta bussen i dag, for mannen er på jobb. Så da måtte jeg reise i god tid. Det trengs når jeg skal gå noe som helst om dagen, får kynnere bare jeg beveger meg, så det går ikke fort :fnise: 

Netthandle er skikkelig lurt, har ikke handlet så mye på nettet noen gang som nå. Tikker stadig inn hentemeldinger :hoho: Så hver gang vi stopper bilen utenfor butikken hvor vi henter pakker så bryter M ut «mamma skal hente pakke». :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ultralyden gikk forresten fint. Livmorhalsen har blitt 1 cm kortere siden sist, men den er fortsatt lang. De vokser som de skal.

Ellers har jeg hatt en del vonde kynnere de siste dagenen. Så turen til hytten vi skulle på til uken fikk vi beskjed av jordmor om at vi burde droppe. Det er for langt fra sykehus. Nå har mannen begynt å be meg slappe av, og han gjør omtrent alt om dagen. Føler meg som en tufs som ikke bidrar med noe, men vet jo at det er bedre det enn at jeg gjør masse greier og setter i gang noen fødsel. Har også selv funnet ut ved å lese på tvillinggruppene jeg er med at det er mer vanlig at fødselen starter med at vannet går når det er tvillinger. Jordmor mente også at det var logisk. Og hvis vannet går før hodet er festet så må jeg legge meg ned og bli hentet med ambulanse. Så da blir det plutselig mer dramatikk enn sist.

Og gjett hva da?! Nå er vi i gang igjen. Jeg hoster så det kjennes ut som jeg har blåmerke på innsiden av magen. Og M våknet å går kveld med 40 i feber, og hoster han også. Fire i natt sovnet han igjen😩 Stakkars vennen :hjerte: Nå orker jeg virkelig ikke mer! 

Merker også at jeg ikke klarer å være like tålmodig som jeg pleier med M om dagen. Og det er vondt. Merker at det påvirker han, for han søker mer og mer til pappaen, og blir litt rar. Har grått mange tårer på grunn av dette. Jeg må bare ta meg sammen, for det kan ikke gå ut over han på den måten. Mannen er heldigvis veldig flink å fortelle M at mamma er sliten, og mamma er ikke sint selv om hun høres sånn ut. Men jeg føler meg som verdens råtneste mamma. Han som er så skjønn. Hvis jeg foreksempel tråkker på en leke eller noe, så ser han på meg og spør, gikk det bra mamma? Gode snille gutten min 💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var jeg en tur på føden i går 32+3. Hadde en del nedpress og stikkinger der nede i går. Etter å ha snakket med de første gangen fikk jeg også vonde kynnere som økte på. Fikk komme til med en gang, det ble målt noen sterke sammentrekninger, og endel kynnere. Legen var usikker på om jeg skulle få reise hjem, eller bli lagt inn til observasjon. Så jeg fikk velge selv hva jeg følte var best. Jeg reiste hjem, men fikk greit beskjed om å ha veldig lav terskel for å komme tilbake. Siden vi bor en 40 minutter unna sykehuset (tar mye lenger tid ved rush og om kveldene når de stenger tunneler) skulle vi ringe ambulanse hvis de ble heftig, eller det var midt i køen.

Føltes veldig godt å bli tatt skikkelig på alvor. Jeg var veldig redd jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse uten grunn. Vi måtte jo også ringe svigerfar å få han til p være med M. Jeg var så redd han skulle våkne å være redd, men han sov heldigvis  hele tiden. Er veldig glad for at jeg faktisk reiste inn. Har fått beskjed om å ta det med ro, og holde meg i nærheten av sykehuset. Ellers var alt fint med begge jentene, og tv2 har av en eller annen grunn klart å snu seg i hodeleie, uten at jeg har merket det, etter å ha ligget i sete siden uke 16😅

Også tydelig at vi ble prioritert når det er to. Forrige svangerskap måtte vi vente lenge på å få komme til. Her møtte de oss i gangen og så gikk det slag i slag hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at dere blir passet så godt på alle tre!! Og veldig bra at du tar kontakt med føden når du kjenner at ting ikke er helt som det skal være. Men jeg krysser fingrene for at de holder seg inne en stund til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende lesing, men håper og de holder seg inne litt til altså!! Men bra du blir fulgt godt opp og tatt seriøst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper også det! Hvertfall til over uker 34, ellers så må de rutinemessig på barneklinikken og det vil jeg ikke. Vil ha de hos meg :hjerte: 

Ellers har selvfølgelig M klart å bli syk igjen. Jeg er ikke syk, men hoster og har en eller annen form for betennelse på stemmebåndet. Og hosting med 4 kg baby i magen det er ikke særlig for bekkenbunnen altså 😂 Og mannen leser til eksamen som han skal ha på onsdag. Så den jeg vanligvis bruker til å sove når M er i barnehagen kan jeg ikke det, og det merkes.

Ellers fikk jeg svar på prøver om jernlagre og d-vitamin, og begge er lagt unna grensen. Tror ferritin var på 9 og skulle være mellom 18-240 og d-vitamin var på under 50 og skal være på over 75. Så det intillegg til at kroppen jobber på for de to i magen så er det ikke rart jeg er litt slitne om dagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For noen dager det har vært, omtrent ingen hviling og syk liten gutt. Og i dag har det virkelig gått i ett. På ultralyden i dag fant hun ut at jenta til høyre omtrent ikke hadde vokst på tre uker. Ble henvist til sykehuset, men fikk i utgangspunktet ikke time med en gang. Etter å ha snakket med føden ble vi enige om at jeg skulle få komme inn på en ctg-måling. Så gikk det noen lange timer til vi skulle inn klokken 18. Kom inn og møtte tidenes sureste jordmor. Både meg og mannen merket typen allerede når hun ropte opp navnet mitt. Målingen var fin, så vi trodde jo vi skulle bli sendt rett hjem. Men heldigvis fikk vi komme inn til verdens blideste lege. Hun sjekket på kurver, tok ultralyd med all verdens målinger, og tok seg til og med tid til å ta et fødselsforberedende kurs i lynersjon. Det viste seg at hun hadde vokst litt lite, og at hun var litt mindre enn søsteren. Hun er estimert til å være 2600 ved termin. Men alt virket bra, hun hadde fine bevegelser og blodgjennomstrømningen både i hjernen og navlestrengen var bra. Heldigvis så blir vi fulgt opp hos henne hvertfall til vi ser hvordan det utvikler seg. Så vi skal tilbake om ti dager. Det kunne være så enkelt som at hun ligger litt klemt sånn at hun strekker på seg, eller at målingene ikke stemmer helt, eller så er det jo mulig at hun ikke får i seg alt hun trenger. Men som hun sa, sånn som nå har hun det aller best inni magen :hjerte: 

Kjente først etterpå hvor bekymret jeg var. Vi har omtrent nettopp kommet hjem, jeg har straket ut i sengen, mens mannen legger M. Jeg er helt stiv i hele nakken, så det var veldig godt. Kjenner det mest sannsynlig blir et kort besøk i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du har hatt nok å styre med og kan ta en rolig 17. mai med god samvittighet. Vet det er ekkelt å få høre at babyene ikke vokser som de skal i magen, men det går heldigvis bra i de aller fleste tilfeller og godt dere blir fulgt opp. Det er så kjipt med disse sure jordmødrene. Skjønner virkelig ikke hvorfor de ikke finner seg en annen jobb hvis det er så grusomt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.5.2018 den 22.58, Askmeagain89 skrev:

Det høres ut som du har hatt nok å styre med og kan ta en rolig 17. mai med god samvittighet. Vet det er ekkelt å få høre at babyene ikke vokser som de skal i magen, men det går heldigvis bra i de aller fleste tilfeller og godt dere blir fulgt opp. Det er så kjipt med disse sure jordmødrene. Skjønner virkelig ikke hvorfor de ikke finner seg en annen jobb hvis det er så grusomt 

Ble nok ikke så rolig som jeg hadde håper, men det blir det jo sjelden. Heldigvis går det som oftest bra ja😊 :hjerte: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dette har endt opp til å bli en skikkelig klagedagbok altså:sjenert: Men nå er jeg så lei!

Var på legevakten i går for formen har bare blitt verre og verre. Hoster så jeg både tisser på meg og spyr. Har i tillegg hostet på meg en strekk i ryggen, så hver gang jeg hoster må jeg sitte. Så det blir minimalt med søvn. Legen der ville ha meg inn på føden for en sjekk for de fant litt forskjellige ting men ikke nok til å fastslå hva det er som feiler meg. Så da ble det å avlevere M til barnevakt og reise inn. Fikk først tatt en ctg-test, så måtte vi vente i 5 timer før vi kom til hos lege. Fikk sjekket alt, og jentene har det bra. Jeg har nok bare en skikkelig seig virusinfeksjon, og det er ingen ting jeg kan ta. Så det var det var seks timer venting uten å få så mye som en hostesaft. Og nå har selvfølgelig mannen begynt også. Takk gud for at barnehagen åpner i morgen, både for oss og for han.

Mannen skal på jobb i helgen, det er et oppdrag han ikke kan komme fra, så håper virkelig disse to små holder seg inne i hvertfall til over helgen. Mamma kommer heldigvis på onsdag. Da får hun avlastet mannen sånn at han får lest på eksamen, og jeg kan hvile og slapp av. I tillegg er hun med meg og tar M når mannen er borte hele lørdagen.

Nå er jeg forresten 34+2. Jeg begynner å bli sliten, men håper de holder seg inni magehuset til de i hvert fall har kommet over 2 kg begge to. Helst kan se bli til uke 36-37 (det er jo bare 2-3 uker til jo:hakeslepp:). Men håper vel kanskje ikke jeg må gå helt til uke 39 😅 Får også litt panikk over at di kan komme når som helst. Vet liksom ikke om jeg er klar for to babyer. Vi har forresten bestemt oss for navn, M og O. Og storebror  M vet også om det. Så han susser magen og sier god natt M og O. Han er virkelig en hjerteknuser :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er ikke noen spøk å være høygravid med tvillinger altså. Det høres forferdelig slitsomt ut. Jeg skjønner godt ambivalensen din da - blir man noen gang virkelig klar for baby, sånn på ordentlig, for ikke å snakke om to?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.5.2018 den 11.57, lille_frosk skrev:

Åh, det er ikke noen spøk å være høygravid med tvillinger altså. Det høres forferdelig slitsomt ut. Jeg skjønner godt ambivalensen din da - blir man noen gang virkelig klar for baby, sånn på ordentlig, for ikke å snakke om to?? 

Tror ikke man blir det altså! Så vi får vel ta det som det kommer!😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er jeg 34+5 og høygravid, det er altså 40 dager til termin, og under 4 uker til jeg senest blir satt i gang.

Du og du, det skal visst aldri ta slutt dette her. I dag i bilen rett utenfor barnehagen klarte jeg å hoste slik at jeg knakk ett ribbein. Tydeligvis derfor det har gjort så vondt i ryggen, for det har gått å slitt og slitt helt til det knakk. Og gud hjelpe meg så vondt. Jeg kjente at noe knakk. Tydelig at denne «lille» magen som alle maser om er stor nok innvendig, og lager press der. Så jeg ble sittende å gråte mens mamma og mannen sprang inn og hentet M. Heldigvis er mamma her. Vi skulle begynne å fortelle M at nå skulle vi kjøre han og bestemor hjem, så skulle mamma og pappa til doktoren. Men før vi var kommet lenger enn til mamma og pappa skal, så fullfører han med «til doktoren». Stakkars gutt, er så vandt til at vi reiser nå at han skjønner det av seg selv. Men vi kom oss i hvertfall avgårde til legevakten.

Denne gangen fikk jeg i hvertfall smertestillende. Men også den oppløftende beskjeden om at dette kom til å bli gradvis vondere i 7-10 dager, før det ble bedre. Så jeg håper av alt jeg har at jentene venter med å komme til det blir bedre. For dette er vondt! Mannen må støtte med på do, og hjelpe meg opp ned av sengen. Hvordan skal jeg klare å presse ut to babyer med disse smertene?! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...