Kjipeste psykiatriske diagnosen

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det med depresjon er noe vi kan være med og styre eller om vi bare må godta at vi er sånn. Men jeg har veldig vanskelig for det, for da blitår jo alt bare kjedelig..om man skal mene at alt er en tilfeldighet. Ligner selv på biopolar..

Anonymous poster hash: d4611...0c4

[AnonymBruker]

Har alltid sett på som schizofreni som den verste siden man ikke greier å skille mellom fantasi og virkelighet. Synes det høres så skremmende ut å ha det slik. Det er dog leit å ha en psykiatrisk diagnose uansett hva det er vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 78ca1...751

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det med depresjon er noe vi kan være med og styre eller om vi bare må godta at vi er sånn. Men jeg har veldig vanskelig for det, for da blitår jo alt bare kjedelig..om man skal mene at alt er en tilfeldighet. Ligner selv på biopolar..

Anonymous poster hash: d4611...0c4

Dette innlegget var vanskelig å tyde. Det går an å behandle depresjon, så dette er ikke noe man bare må godta å være. Hva mener du med at alt er en tilfeldighet? De færreste ikke-depressive mener jo at alt som skjer er tilfeldig?

Anonymous poster hash: 1de50...0cd

[AnonymBruker]

Har alltid sett på som schizofreni som den verste siden man ikke greier å skille mellom fantasi og virkelighet. Synes det høres så skremmende ut å ha det slik. Det er dog leit å ha en psykiatrisk diagnose uansett hva det er vil jeg tro.

Anonymous poster hash: 78ca1...751

sykdom* er vel det mest korrekte å skrive.

Anonymous poster hash: 1de50...0cd

[AnonymBruker]

sykdom* er vel det mest korrekte å skrive.

Anonymous poster hash: 1de50...0cd

Ja, enig i det.

Anonymous poster hash: 78ca1...751

[tingeling~]

Har selv anorexia nervosa.. Ikke spesielt hyggelig diagnose å ha :/

[AnonymBruker]

Har selv anorexia nervosa.. Ikke spesielt hyggelig diagnose å ha :/

Og det er jo den mest

Anonymous poster hash: 4d6aa...f85

[AnonymBruker]

Har selv anorexia nervosa.. Ikke spesielt hyggelig diagnose å ha :/

Den er jo den mest dødlige psykiske sykdommen.

Anonymous poster hash: 4d6aa...f85

[AnonymBruker]

Bipolar (manisk type) og schizofreni. Og kanskje sterk angst?

Anonymous poster hash: b3828...469

[AnonymBruker]

Jeg har emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse og PTSD og de er ikke noe spesielt god og leve med. men hva som er verst av diagnoser er jo ikke lett og si. Glad jeg ikke har psykose f.eks.

Anonymous poster hash: 6a4d5...7f4

[altflyter]

Etter min mening er borderline den verste, fordi når du har den diagnosen unngår helsevesenet deg. Du får ikke hjelp og blir rett og slett uglesett. Alle ser på deg som en oppmerksomhetssyk drittunge som helst bare burde tatt seg sammen.

De andre diagnosene du nevner er forferdelige sykdommer, men de er likefullt respektert av hjelpeapparatet, og du får hjelp.

Når man er borderline står man på bar bakke og er alene om å takle alle de vanskelige følelsene. Man mister kontrollen og føler seg verre og verre etter hver avvisning. Veldig mange ser ned på mennesker med borderline, men jeg tror det verste er det faktum at det er noe galt med personligheten din--> den du er, er feil. Det må være den verste beskjeden man kan få.

Er ikke borderline selv, men har vært mye inne i systemet og sett hvordan de blir behandlet. Jeg har sett hva som skjer med disse menneskene og hvordan de føler seg. Selv har jeg fått hjelp fra psykiatrien i det øyeblikket jeg trenger det, mens min gode venninne som har borderline-diagnosen bare får beskjed om å ta seg sammen.

Jepp. Ingenting er verre en borderline... tenker i alle fall jeg. Og jeg føler meg priviligert som har et helt annet stempel som gjør at jeg alltid får hjelp når jeg trenger det.

[AnonymBruker]

Når det gjelder verst for den som har det selv, med svært lavt funksjonsnivå: schizofreni

Når det gjelder den som er verst for folk rundt: antisosial personlighetsforstyrrelse

Når det gjelder stigmatisering og demonisering fra helsepersonell og folk rundt: borderline

Anonymous poster hash: f38a7...3fd

[masekopp]

...

Endret 1. februar 2015 av masekopp

[AnonymBruker]

Etter min mening er borderline den verste, fordi når du har den diagnosen unngår helsevesenet deg. Du får ikke hjelp og blir rett og slett uglesett. Alle ser på deg som en oppmerksomhetssyk drittunge som helst bare burde tatt seg sammen.

De andre diagnosene du nevner er forferdelige sykdommer, men de er likefullt respektert av hjelpeapparatet, og du får hjelp.

Når man er borderline står man på bar bakke og er alene om å takle alle de vanskelige følelsene. Man mister kontrollen og føler seg verre og verre etter hver avvisning. Veldig mange ser ned på mennesker med borderline, men jeg tror det verste er det faktum at det er noe galt med personligheten din--> den du er, er feil. Det må være den verste beskjeden man kan få.

Er ikke borderline selv, men har vært mye inne i systemet og sett hvordan de blir behandlet. Jeg har sett hva som skjer med disse menneskene og hvordan de føler seg. Selv har jeg fått hjelp fra psykiatrien i det øyeblikket jeg trenger det, mens min gode venninne som har borderline-diagnosen bare får beskjed om å ta seg sammen.

Jepp. Ingenting er verre en borderline... tenker i alle fall jeg. Og jeg føler meg priviligert som har et helt annet stempel som gjør at jeg alltid får hjelp når jeg trenger det.

Her har jeg en helt annen erfaring. Den dagen jeg fikk borderline-diagnosen, ble jeg endelig tatt på alvor av helsevesenet og fikk hjelp. Har kun blitt behandlet med respekt. Men nå er jeg ikke oppmerksomhetssyk eller dramatisk, det går mer innover.

Anonymous poster hash: b42f3...994

[altflyter]

Her har jeg en helt annen erfaring. Den dagen jeg fikk borderline-diagnosen, ble jeg endelig tatt på alvor av helsevesenet og fikk hjelp. Har kun blitt behandlet med respekt. Men nå er jeg ikke oppmerksomhetssyk eller dramatisk, det går mer innover.

Anonymous poster hash: b42f3...994

Da er du en av få heldige. Jeg kjenner flere med den diagnosen og de blir sett på som dritt som noen har tråkket på og prøver å skrape av i gresset. Alle veier får de beskjed om å ta ansvar selv, og det må være grusomt å bli avvist gang etter gang.

Når jeg ser hva du skriver fikk jeg faktisk litt mer tro på helsevesenet, og du er heldig med dem du har truffet på i psykiatrien, men på generell basis er helsepersonell ikke glad i den diagnosen...

Jeg priser meg lykkelig over å ikke ha den diagnosen selv. Sliter selv med en fæl diagnose, men det å bli tatt på alvor med en gang, gjør at jeg føler meg ufattelig heldig... i hvert fall når jeg ser hvordan venninnnen min blir behandlet når selvskadingen og dødsønskene hennes er på det verste. Det føles forferdelig urimelig at hennes nærmeste føler de står alene i dette, og alltid må gå med hjertet i halsen når hun blir innlagt fordi vi vet at hun kommer til å bli skrevet ut dagen etterpå

[AnonymBruker]

Da er du en av få heldige. Jeg kjenner flere med den diagnosen og de blir sett på som dritt som noen har tråkket på og prøver å skrape av i gresset. Alle veier får de beskjed om å ta ansvar selv, og det må være grusomt å bli avvist gang etter gang.

Når jeg ser hva du skriver fikk jeg faktisk litt mer tro på helsevesenet, og du er heldig med dem du har truffet på i psykiatrien, men på generell basis er helsepersonell ikke glad i den diagnosen...

Jeg priser meg lykkelig over å ikke ha den diagnosen selv. Sliter selv med en fæl diagnose, men det å bli tatt på alvor med en gang, gjør at jeg føler meg ufattelig heldig... i hvert fall når jeg ser hvordan venninnnen min blir behandlet når selvskadingen og dødsønskene hennes er på det verste. Det føles forferdelig urimelig at hennes nærmeste føler de står alene i dette, og alltid må gå med hjertet i halsen når hun blir innlagt fordi vi vet at hun kommer til å bli skrevet ut dagen etterpå

Jeg blir jo redd når jeg leser om dine og dine venninners erfaringer. Men selv har jeg bare gode erfaringer med å være åpen om diagnosen til helsepersonell. jeg håper de får bedre hjelp i fremtiden. Og jeg håper aldri jeg opplever det samme som dem, det må være knusende. Det er jo en alvorlig diagnose og innebærer mye smerte. Helsepersonell burde være de siste til å forhåndsdømme og stigmatisere, de burde vite bedre. Man skal bli møtt som menneske, ikke som en diagnose.

Anonymous poster hash: b42f3...994

[AnonymBruker]

Jeg skrev over her og. At jeg har borderline. Jeg opplever ikke å få dårligere behandling av helsevesenet pga. diagnosen, men vet om mange som har andre erfaringer. Følte vel at det var litt mer sånn før, men no føler jeg at jeg får bra behandling.

Anonymous poster hash: 6a4d5...7f4

[AnonymBruker]

Etter min mening er borderline den verste, fordi når du har den diagnosen unngår helsevesenet deg. Du får ikke hjelp og blir rett og slett uglesett. Alle ser på deg som en oppmerksomhetssyk drittunge som helst bare burde tatt seg sammen.

De andre diagnosene du nevner er forferdelige sykdommer, men de er likefullt respektert av hjelpeapparatet, og du får hjelp.

Når man er borderline står man på bar bakke og er alene om å takle alle de vanskelige følelsene. Man mister kontrollen og føler seg verre og verre etter hver avvisning. Veldig mange ser ned på mennesker med borderline, men jeg tror det verste er det faktum at det er noe galt med personligheten din--> den du er, er feil. Det må være den verste beskjeden man kan få.

Er ikke borderline selv, men har vært mye inne i systemet og sett hvordan de blir behandlet. Jeg har sett hva som skjer med disse menneskene og hvordan de føler seg. Selv har jeg fått hjelp fra psykiatrien i det øyeblikket jeg trenger det, mens min gode venninne som har borderline-diagnosen bare får beskjed om å ta seg sammen.

Jepp. Ingenting er verre en borderline... tenker i alle fall jeg. Og jeg føler meg priviligert som har et helt annet stempel som gjør at jeg alltid får hjelp når jeg trenger det.

Det er synd du trekker konklusjoner ut ifra dette. Dette er ikke vanlig. Du er med på å skape fordommer og stigmatisere mennesker som har borderline. Det er ikke slik at man blir møtt av en kald vegg og ikke får hjelp når man har borderline. Helsepersonell ser ikke ned på pasienter som har borderline og de blir respektert på samme måte som andre, men det finnes ALLTID dårlige helsearbeidere, akkurat som det finnes dårlige journalister, dårlige advokater, dårlige politimenn etc. Det er også viktig å ha et kritisk blikk og ikke trekke konklusjoner basert på ett perspektiv av saken. Som pasient er man i en sårbar situasjon, og det er lett å føle seg angrepet eller avvist når dette egentlig ikke tilfelle. Selvsagt kan det skje, men dette er bare for å få deg til å tenke litt. Det er ikke alltid det en selv oppfatter er et riktig bilde av virkeligheten. Dette gjelder for alle mennesker, ikke bare mennesker med psykiske sykdommer.

Man kan leve et flott liv selv om man har borderline, og det er også viktig å få frem. Suicidal atferd er diagnosekriteriene for borderline, og derfor mener jeg det er ekstra viktig å ikke stigmatisere dette noe ytterligere. "Ingenting er verre enn borderline" er nettopp med, som veldig mye annet i innlegget ditt, å stigmatisere borderline. Dersom du bytter ut "borderline" i den setningen med "å være jøde" minner dette om en vanlig oppfatning før krigen. Du kan vel tenke deg igjennom om du mener dette er riktig å skrive. Dette er helt klart en annen diskusjon, og bygger på helt andre premisser, men stigmatiseringen har likhetstrekk.

Anonymous poster hash: 1de50...0cd

[AnonymBruker]

Det er synd du trekker konklusjoner ut ifra dette. Dette er ikke vanlig. Du er med på å skape fordommer og stigmatisere mennesker som har borderline. Det er ikke slik at man blir møtt av en kald vegg og ikke får hjelp når man har borderline. Helsepersonell ser ikke ned på pasienter som har borderline og de blir respektert på samme måte som andre, men det finnes ALLTID dårlige helsearbeidere, akkurat som det finnes dårlige journalister, dårlige advokater, dårlige politimenn etc. Det er også viktig å ha et kritisk blikk og ikke trekke konklusjoner basert på ett perspektiv av saken. Som pasient er man i en sårbar situasjon, og det er lett å føle seg angrepet eller avvist når dette egentlig ikke tilfelle. Selvsagt kan det skje, men dette er bare for å få deg til å tenke litt. Det er ikke alltid det en selv oppfatter er et riktig bilde av virkeligheten. Dette gjelder for alle mennesker, ikke bare mennesker med psykiske sykdommer.

Man kan leve et flott liv selv om man har borderline, og det er også viktig å få frem. Suicidal atferd er diagnosekriteriene for borderline, og derfor mener jeg det er ekstra viktig å ikke stigmatisere dette noe ytterligere. "Ingenting er verre enn borderline" er nettopp med, som veldig mye annet i innlegget ditt, å stigmatisere borderline. Dersom du bytter ut "borderline" i den setningen med "å være jøde" minner dette om en vanlig oppfatning før krigen. Du kan vel tenke deg igjennom om du mener dette er riktig å skrive. Dette er helt klart en annen diskusjon, og bygger på helt andre premisser, men stigmatiseringen har likhetstrekk.

Anonymous poster hash: 1de50...0cd

Jo, dette er ganske vanlig. Det er ikke altlyter som stigmatiserer, det er faktisk slik mange med borderline blir møtt. Allerede på studiet lærer helsepersonell hvor jævlige, manipulerende og oppmerksomhetssøkende alle med borderline angivelig er.

Anonymous poster hash: f38a7...3fd

[AnonymBruker]

Jo, dette er ganske vanlig. Det er ikke altlyter som stigmatiserer, det er faktisk slik mange med borderline blir møtt. Allerede på studiet lærer helsepersonell hvor jævlige, manipulerende og oppmerksomhetssøkende alle med borderline angivelig er.

Anonymous poster hash: f38a7...3fd

Jaha? Dette har ikke vi lært, og dette kommer vi heller ikke til å lære.

Anonymous poster hash: 1de50...0cd