Må jeg amme?

[AnonymBruker]

Selvsagt må du ikke amme. Dette er ene og alene ditt valg! Men, det er viktig at du da er beinhard. Jeg hadde i alle fall en tøff opplevelse på sykehuset hvor jeg ble rakket ned på av spesielt en jordmor, og det var ikke måte på hvilken fæl mamma jeg var. Og her var det ikke fordi jeg ikke ville, jeg fikk det ikke til. Melken kom ikke, lillemann nekta å suge og jeg hadde dritvondt etter keisersnitt. Like vel fikk jeg den kjeftsmella om at jeg ikke prøvde hardt nok, at jeg måtte ta meg sammen og dette var noe "alle" fikk til. Det ble en søvnløs natt med masse gråt, for å si det sånn. Man sier ikke sånt til førstegangsfødende som virkelig gjør et forsøk! Kjenner jeg blir forbanna når jeg tenker på det nå!

Ikke ville de gi mme heller. Det var bare til "nødstilfeller". Det endte med at gutten gikk ned over 500g i løpet av de første dagene på sykehuset (var der til sammen i en uke pga problemer etter snittet). Da tok mannen tak og sa at enten diska de opp litt erstatning, eller så dro han og kjøpte det selv.

Så, forbered deg på kamp. Enkelte jordmødre kan være hekser, mildt sagt. Men stå på ditt, og ikke vær en usikker barselkvinne som jeg var. Jeg skulle virkelig ønske jeg sa ifra selv, og satte ned foten!

Lykke til med babyen! Han kommer til å få det supert, også på mme!

En førstegangsfødende på barsel og etter keisersnittoperasjon: mer sårbart kan det overhodet ikke bli.

De aller aller fleste prøver så godt de kan! Det er SÅ mange slemme ansatte kvinner ved disse avdelingene og folk/menn som bare ikke forstår.

Dette er noe av det tøffeste for en kvinne.

Anonymous poster hash: 979ff...770

[AnonymBruker]

Det høres jo sprøtt ut...Har aldri hørt om det. Men OK..i en så spesiell situasjon (noe galt med babyen antar jeg) så må man vel få i den mat på en annen måte. Dog er jo babyer designet fra naturen sin side til å ville suge på pupp..så det er nok ikke noe vanlig problem at et nyfødt liv ikke vil ha melk. Det strider i mot menneskets overlevelsesvilje, og hos babyer er den viljen veldig sterk.

Min baby klarte ikke å suge hardt nok til at det kom melk ut. Jeg måtte pumpe og gi det på flaske. Da mistet jeg melken etter tre uker, etter det ble det mme. Fungerte veldig bra det også.

Ikke forhåndsdøm, for det er veldig mange situasjoner der ute, ikke bare din.

Anonymous poster hash: cc81f...36f

[Arianna]

Trist å lese at du fikk en slik opplevelse! Jeg er overbevist om at du et verdens beste mamma for ditt barn ❤️

Takk! Føler i alle fall selv at jeg både prøver og at jeg er en flink mamma til gutten min. Han er i alle fall stort sett alltid blid og fornøyd, så noe riktig må jeg jo gjøre. Men skal innrømme at det ble en vanskelig start. Når helsepersonell med masse erfaring sier sånt, da tar man det liksom litt til seg.. Jeg håper ts ikke møter på sånne, og at hun i alle fall er sterk nok til å gi en god f i det!!

[Gjest Solstråla88]

Takk! Føler i alle fall selv at jeg både prøver og at jeg er en flink mamma til gutten min. Han er i alle fall stort sett alltid blid og fornøyd, så noe riktig må jeg jo gjøre. Men skal innrømme at det ble en vanskelig start. Når helsepersonell med masse erfaring sier sånt, da tar man det liksom litt til seg.. Jeg håper ts ikke møter på sånne, og at hun i alle fall er sterk nok til å gi en god f i det!!

Synes det er trist at det skal være slik uansett jeg da. Vi er jo bare mennesker og gjør sp godt vi kan! Når han er blid og fornøyd gjør du en god jobb, ikke tvil på det 😊

[Lykketr0llet]

Selvfølgelig må du ikke amme. Ditt valg.

[Wildberry]

En kvinne som gråter seg i søvn og ikke klarer å glede seg til barnet kommer fordi hun er så redd for å amme, enten det er en bakenforliggende grunn eller ikke, skal ikke trenge å forsvare valget sitt. At mor stresser med dette, både før og etter fødsel, er ikke det beste for barnet.

TS, jeg synes du gjør det rette for barnet ditt ved å ta dette valget, og hvis du skulle få noen kommentarer så må du bare huske på akkurat det. Det har mye større verdi for barnet ditt at du har overskudd og har det bra, enn de fordelene mm har over mme. Jeg ville nok ha alliert meg med noen, gjerne en god venninne, som vet historien bak og som du kan snakke med dersom det blir vanskelig og du trenger noen som skjønner deg. Det kan gjøre underverker å vite at man har noen "på sin side."

Gled deg til barnet kommer, du, og glem ammingen. Du gjør alt rett!

[AnonymBruker]

HERREGUD. Noen av disse trollene kunne bare blitt i hulen de bor i...

Kjære TS, du skal gjøre det som gir deg trygghet og ro. Det er det beste du kan gi barnet ditt.

Så det stod noe om overgrep, men du ønsket ikke å gå noe mer inn i det.

Min egen erfaring var ganske overraskende positiv - jeg har blitt misbrukt opp gjennom alle barneår og ut ungdomsskolen, men det var ikke noe jeg hadde kontakt med .. kanskje derfor ammingen gikk bra. Jeg visste ikke at det som hadde skjedd meg var feil eller vondt engang. Det jobber jeg med nå.

Så da storesøster kom ammet jeg til hun nektet å spise mer, og bare hev seg rundt og tullet og fjaset.

Da lillesøster kom gikk alt til helvete.

Jeg hadde gledet meg til ammingen, og det gikk veldig fint først, og etterhvert ble det bare tull.

Jeg kastet inn håndkleet da jeg hadde vært våken hele natten, null utdrivning, en mann på Nordsjøen, storesøster våknet rundt 07, skulle ha mat, skulle i barnehage, jeg hylgråt i sengen og gikk ned, laget frokost, babyen gråt, jeg gråt, det gikk helt i stå.

Jeg hev inn baby og storesøster i sokkelesten i bilen, kjøpte tillegg, dro hjem, ga flaske, kjørte storesøster i barnehagen og gråt litt til.

Det stikker enda, jeg ønsket å amme. Men det gikk ikke.

For alt jeg vet skulle du ønske du VILLE amme, men det blir ikke alltid sånn.

Jeg forstod fort at jeg måtte være mamma i stedet for melkeku, da jeg tydeligvis stod mellom de to valgene...

For meg var ammingen med storesøster problemfri, det føltes som det mest naturlige i verden!

Men jeg satt aldri med de følelsene du gjør i forkant, så jeg vet ikke hvordan det ville gått med et slikt utgangspunkt.

Du skal KOSE deg, ikke være FLINK eller gjøre det som er rett.

Du skal nyte baby, pupp eller ikke.

Om du IKKE vil, så lar du det rett og slett være. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 118b6...73b

[AnonymBruker]

Jeg venter barn. Men jeg vil ikke amme. Jeg får helt angst av å tenke på det. Brystene mine har alltid vært e.k.s.t.r.e.m.t ømme og vonde. De bare er sånn.

Jeg vet dere sikkert kommer til å si at jeg høres ut som en dårlig mor, men det får så være. Jeg har venninner som har ammet en kort periode, så gått over til flaske.

Mitt spørsmål er: må jeg amme i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 0449a...6e8

Snakk med jordmor eller lege og si det som det er. Du får en sprøyte etter fødsel for å stoppe melkeproduksjonen, og kan få tabeletter om den skulle starte etter en stund.

Jeg hadde en ekstrem brystbetennelse med min første, og det var på den tiden ammepresset var veldig intenst på sykehuset. Jeg måtte opereres, og lå på sykehus i flere uker. Det eneste de maste om var at jeg måtte fortsette å amme. Tilslutt ga jeg opp og både jeg og bayen fikk det mye bedre. H*n ble mett og jeg slapp å gråte, og få smerter av ammingen.

Det gikk så langt at jeg fikk grøsninger hver gang babyen gråt.

Nærheten til babyen får du med flaske også. Det er viktig at matingen er en trygg og behagelig situasjon.

Mitt neste barn har ikke ammet. Det gikk helt fint.

Skriver ikke dette for å skremme, men det er viktig å gjøre det som er best for deg selv. Jeg følte så veldig på ammepresset den gangen, og det var virkelig ikke bra for hverken babyen eller meg.

Ønsker deg masse lykke til😊

Anonymous poster hash: cb34f...251

[Gjest Ludodama]

Med mindre de har opplevd overgrep, har angst for å amme, så mener jeg de får kvinne seg opp. Hvorfor skal kvinner som får barn ikke stilles noen krav til? Er man hellig fordi man har presset ut babyen? Det er faktisk slik det er..hadde det vært vi menn som pressa den ut så hadde vi gjort det. Det betyr ikke at den som presser ut ikke skal fortsette å gjøre det som er best for barnet.

Om du har grini og prøvd og sliti i månedsvis, og det absolutt ikke funker..greit. Men lista er ganske høy mener jeg. Kan jeg få lov til å mene at det å amme et barn er det absolutt beste? Og jeg mener også at dersom man tar for lett på viktige ting som amming og gir opp for fort så er man om ikke et dårlig menneske og en dårlig mor - godt på VEI til å BLI det.

Basert på de innleggene dine her generelt på forumet så tror jeg vi trygt kan si at du også i dette tilfellet pent kan klappe igjen nebbet

Du har virkelig ikke et fiber av empati, og jeg lurer jammen på om du er en trollebruker eller har en diagnose som går på å være et skikkelig rasshøl.

Ikke en gang jeg lest noe fra deg som ikke er SÆRS uempatisk, og også gjerne fullstendig udokumentert.

Dette er virkelig ikke tråden for deg å oppføre deg som et komplett asosial idiot i.

[Gjest Ludodama]

Selvsagt må du ikke amme. Dette er ene og alene ditt valg! Men, det er viktig at du da er beinhard. Jeg hadde i alle fall en tøff opplevelse på sykehuset hvor jeg ble rakket ned på av spesielt en jordmor, og det var ikke måte på hvilken fæl mamma jeg var. Og her var det ikke fordi jeg ikke ville, jeg fikk det ikke til. Melken kom ikke, lillemann nekta å suge og jeg hadde dritvondt etter keisersnitt. Like vel fikk jeg den kjeftsmella om at jeg ikke prøvde hardt nok, at jeg måtte ta meg sammen og dette var noe "alle" fikk til. Det ble en søvnløs natt med masse gråt, for å si det sånn. Man sier ikke sånt til førstegangsfødende som virkelig gjør et forsøk! Kjenner jeg blir forbanna når jeg tenker på det nå!

Ikke ville de gi mme heller. Det var bare til "nødstilfeller". Det endte med at gutten gikk ned over 500g i løpet av de første dagene på sykehuset (var der til sammen i en uke pga problemer etter snittet). Da tok mannen tak og sa at enten diska de opp litt erstatning, eller så dro han og kjøpte det selv.

Så, forbered deg på kamp. Enkelte jordmødre kan være hekser, mildt sagt. Men stå på ditt, og ikke vær en usikker barselkvinne som jeg var. Jeg skulle virkelig ønske jeg sa ifra selv, og satte ned foten!

Lykke til med babyen! Han kommer til å få det supert, også på mme!

Sånn var det for oss og(altså meg og de jeg delte rom med)- men heldigvis var helsestasjonen helt annerledes.

På grunn av det anbefaler jeg TS å spesifisere at det ligger dypere årsaker til ønske om å ikke amme, de aller fleste sykehus er veldig opptatt av dette med overgrepsutsatte på føde/barsel siden fødsel jo er såpass kroppslig og at mange er redd for å miste kontroll.

Jeg ville vurdert å skrive det i fødebrev, og det bør spesifiseres - det er ikke alle som respekterer ting uten at det er begrunnet ekstremt godt.

[AnonymBruker]

Selvsagt må du ikke amme. Dette er ene og alene ditt valg! Men, det er viktig at du da er beinhard. Jeg hadde i alle fall en tøff opplevelse på sykehuset hvor jeg ble rakket ned på av spesielt en jordmor, og det var ikke måte på hvilken fæl mamma jeg var. Og her var det ikke fordi jeg ikke ville, jeg fikk det ikke til. Melken kom ikke, lillemann nekta å suge og jeg hadde dritvondt etter keisersnitt. Like vel fikk jeg den kjeftsmella om at jeg ikke prøvde hardt nok, at jeg måtte ta meg sammen og dette var noe "alle" fikk til. Det ble en søvnløs natt med masse gråt, for å si det sånn. Man sier ikke sånt til førstegangsfødende som virkelig gjør et forsøk! Kjenner jeg blir forbanna når jeg tenker på det nå!

Ikke ville de gi mme heller. Det var bare til "nødstilfeller". Det endte med at gutten gikk ned over 500g i løpet av de første dagene på sykehuset (var der til sammen i en uke pga problemer etter snittet). Da tok mannen tak og sa at enten diska de opp litt erstatning, eller så dro han og kjøpte det selv.

Så, forbered deg på kamp. Enkelte jordmødre kan være hekser, mildt sagt. Men stå på ditt, og ikke vær en usikker barselkvinne som jeg var. Jeg skulle virkelig ønske jeg sa ifra selv, og satte ned foten!

Lykke til med babyen! Han kommer til å få det supert, også på mme!

Så trist at du og den lille måtte gå gjennom dette Jeg er veldig redd for at de på sykehuset skal "kjefte" på meg. Jeg er veldig følsom og har ikke lett for å stå opp for meg selv, så jeg hadde nok knekt helt sammen om det hadde skjedd med meg. Heldigvis er det litt mer tak i mannen enn det er i meg, hehe, så han får kjefte tilbake om noen skulle si noe (TS)

Anonymous poster hash: 0449a...6e8

[AnonymBruker]

En kvinne som gråter seg i søvn og ikke klarer å glede seg til barnet kommer fordi hun er så redd for å amme, enten det er en bakenforliggende grunn eller ikke, skal ikke trenge å forsvare valget sitt. At mor stresser med dette, både før og etter fødsel, er ikke det beste for barnet.

TS, jeg synes du gjør det rette for barnet ditt ved å ta dette valget, og hvis du skulle få noen kommentarer så må du bare huske på akkurat det. Det har mye større verdi for barnet ditt at du har overskudd og har det bra, enn de fordelene mm har over mme. Jeg ville nok ha alliert meg med noen, gjerne en god venninne, som vet historien bak og som du kan snakke med dersom det blir vanskelig og du trenger noen som skjønner deg. Det kan gjøre underverker å vite at man har noen "på sin side."

Gled deg til barnet kommer, du, og glem ammingen. Du gjør alt rett!

Jeg gråter en skvett jeg! Blir så glad, du aner ikke hvor mye sånne støttende ord betyr TS

Anonymous poster hash: 0449a...6e8

[AnonymBruker]

Sånn var det for oss og(altså meg og de jeg delte rom med)- men heldigvis var helsestasjonen helt annerledes.

På grunn av det anbefaler jeg TS å spesifisere at det ligger dypere årsaker til ønske om å ikke amme, de aller fleste sykehus er veldig opptatt av dette med overgrepsutsatte på føde/barsel siden fødsel jo er såpass kroppslig og at mange er redd for å miste kontroll.

Jeg ville vurdert å skrive det i fødebrev, og det bør spesifiseres - det er ikke alle som respekterer ting uten at det er begrunnet ekstremt godt.

Ja, jeg skal absolutt gjøre det. Er bare så glad jeg luftet dette her inne, og at faktisk mange støtter meg! Trodde alle ville dømme og være veldig i mot MME. (TS)

Anonymous poster hash: 0449a...6e8

[Gjest Coolaid]

Jeg venter barn. Men jeg vil ikke amme. Jeg får helt angst av å tenke på det. Brystene mine har alltid vært e.k.s.t.r.e.m.t ømme og vonde. De bare er sånn.

Jeg vet dere sikkert kommer til å si at jeg høres ut som en dårlig mor, men det får så være. Jeg har venninner som har ammet en kort periode, så gått over til flaske.

Mitt spørsmål er: må jeg amme i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 0449a...6e8

Du må ingen ting, men du bør.

Det er desidert best for barnet at du ammer en periode, og aller helst en lengre periode. Møt angsten din. Ikke la tankene dine hindre barnets beste næring. Og har du fysiske problemer så kan du oppsøke hjelp.

Det virker som om du har bestemt deg på forhånd, at dette er noe du ikke vil gjøre. Det er synd.

Hva med å gi det er realt forsøk ?

[AnonymBruker]

Du må ingen ting, men du bør.

Det er desidert best for barnet at du ammer en periode, og aller helst en lengre periode. Møt angsten din. Ikke la tankene dine hindre barnets beste næring. Og har du fysiske problemer så kan du oppsøke hjelp.

Det virker som om du har bestemt deg på forhånd, at dette er noe du ikke vil gjøre. Det er synd.

Hva med å gi det er realt forsøk ?

Hun vil ikke ferdig med det! Slutt med ammepress!

Anonymous poster hash: 399de...9ec

[Gjest Coolaid]

Hun vil ikke ferdig med det! Slutt med ammepress!

Anonymous poster hash: 399de...9ec

Hun har selv laget et innlegg på et diskusjonsforum, hvor hun stiller spørsmål.

Det har ingen ting med ammepress å svare på spørsmålet hun selv ønsker svar på - eller er det sånn at vi bare skal svare om vi er enig med ts i hver enste tråd ?.

Gratulere med dagens mest usaklige svar i en tråd her inne.

[melatonin]

Selvsagt må du ikke amme. Dette er ene og alene ditt valg! Men, det er viktig at du da er beinhard. Jeg hadde i alle fall en tøff opplevelse på sykehuset hvor jeg ble rakket ned på av spesielt en jordmor, og det var ikke måte på hvilken fæl mamma jeg var. Og her var det ikke fordi jeg ikke ville, jeg fikk det ikke til. Melken kom ikke, lillemann nekta å suge og jeg hadde dritvondt etter keisersnitt. Like vel fikk jeg den kjeftsmella om at jeg ikke prøvde hardt nok, at jeg måtte ta meg sammen og dette var noe "alle" fikk til. Det ble en søvnløs natt med masse gråt, for å si det sånn. Man sier ikke sånt til førstegangsfødende som virkelig gjør et forsøk! Kjenner jeg blir forbanna når jeg tenker på det nå!

Ikke ville de gi mme heller. Det var bare til "nødstilfeller". Det endte med at gutten gikk ned over 500g i løpet av de første dagene på sykehuset (var der til sammen i en uke pga problemer etter snittet). Da tok mannen tak og sa at enten diska de opp litt erstatning, eller så dro han og kjøpte det selv.

Så, forbered deg på kamp. Enkelte jordmødre kan være hekser, mildt sagt. Men stå på ditt, og ikke vær en usikker barselkvinne som jeg var. Jeg skulle virkelig ønske jeg sa ifra selv, og satte ned foten!

Lykke til med babyen! Han kommer til å få det supert, også på mme!

Dette har jeg og hørt om! At de nekter å gi mme, synes det er skikkelig brutalt rett og slett, de nekter ungen mat! Så tips til deg TS ta med MME i baggen, da har de ikke noe de skulle ha sagt

Jeg blir flau og skammer meg over mine kollegaer når jeg leser dette du skriver Arianna, det er uproffesjonelt å angripe en nybakt mor på den måten. Smålig av meg, men hadde frydet meg om du hadde klaget på henne. Er ikke i mot kollegaer generelt altså, bare de som oppfører seg som purker!

[missdior]

TS verken må eller bør! Det er KUN hennes valg. Er det rart mødre sliter i barselstiden når totalt fremmede skal mene så mye!

[Gjest Solstråla88]

Du må ingen ting, men du bør.

Det er desidert best for barnet at du ammer en periode, og aller helst en lengre periode. Møt angsten din. Ikke la tankene dine hindre barnets beste næring. Og har du fysiske problemer så kan du oppsøke hjelp.

Det virker som om du har bestemt deg på forhånd, at dette er noe du ikke vil gjøre. Det er synd.

Hva med å gi det er realt forsøk ?

Det er ikke så ille å gi barnet mme, det blir sunne og friske folk av det også. Som jeg ser flere har skrevet, sluttmed ammepress, det er ikke alltid det beste! Det beste for barnet er en lykkelig mor!

[Maleficenta]

Du må ingen ting, men du bør.

Det er desidert best for barnet at du ammer en periode, og aller helst en lengre periode. Møt angsten din. Ikke la tankene dine hindre barnets beste næring. Og har du fysiske problemer så kan du oppsøke hjelp.

Det virker som om du har bestemt deg på forhånd, at dette er noe du ikke vil gjøre. Det er synd.

Hva med å gi det er realt forsøk ?

Ja er jo det som er best egentlig. Men så lenge mme er bra non hva er problemet? For få generasjoner siden var det mest vanlig å ikke amme. Barna vokste til likevel. Folk skal overdrive sånn idag. Gjør man det ikke nøyaktig slik og sånn så er det katastrofe liksom.