Oppgitt bonusmamma!

[AnonymBruker]

Sjalu på ditt og sjalu på datt. Det var jeg som skrev at vårt forhold så og si var over pga stebarn. Men sjalu på mor har jeg aldri vært. Og å leke mor for de har jeg aldri prøvd på.<br />Likevel anbefaler jeg alle å styre unna menn med barn fra tidligere forhold. Det kan dukke opp så mye problemer og havne i så vanskelige problemstillinger etterhvert.<br />Jeg skal i hvert fall aldri mer innlede forhold til noen med hjemmeboende barn igjen.

Anonymous poster hash: e421b...399

[Violetta]

Ramaskrik?

Kanskje noen har lært at det å kritissere ungene for absolutt alt mulig, berettiget eller i, er snarveien til et torpedert forhold? Og det er vel hevdes blandt psykologer også, at barna bør irettesettes av foreldrene. Hvor kult er det å få korreks av mor eller fars kjæreste/samboer? Et menneske de knapt kjenner? Eller kjenner som kjipingen vi har fått i familien?

Har en sterkt følelse av at mange ikke tenker så nøye i gjennom det før de flytter sammen med noe med barn, og siden mannen har andre rundt seg som han er glad i og som han vier oppmerksomhet, er det på tide å markere seg. Altså, handler dette mye markering av revir. "I mitt eget hjem" er en gjenganger, og hvis en stadig på ty til den setningen, er det på tide og tenke seg om

Med hvilken bakgrunn kan du påstå at stemor her er en de knapt kjenner?

[Kontormus]

Med hvilken bakgrunn kan du påstå at stemor her er en de knapt kjenner?

Sammenlignet med foreldrene er nok ikke en stemor like kjent den dagen hun flytter inn. Burdte være ganske opplagt. Jeg snakker på generelt grunnlag.

[GørilB]

Hvorfor blir alle stemødre sett ned på av mødre her inne? Det fins vel både vrange mødre, fedre, stefedre og stemødre, men i følge kg er visst alle stemødre onde. Ja, jeg er stemor selv. Barneoppdragelsen ligger jeg unna bortsett fra reglene vi har i VÅRT hjem, som gjelder for alle. Ikke tror jeg at jeg er barnets mor heller.

Er det galt av stemor å hjelpe med lekser? Er det galt å kreve at barnet rydder unna fatet sitt etter middag? Ville ikke slike ting blitt krevd hvis mor og far var sammen også? Det virker som at barn av skilte foreldre er fritatt fra oppgaver, særlig hvis det er stemor som kommer med "kravene". Hvis far har krevd det samme, så er det ingen som hadde reagert. Hva hvis stefar krever at barnet skal rydde unna fatet, hadde dere mødre reagert negativt på det også?

Gi oss stemødre en sjanse, ikke alle er så fæle som det høres ut som. Vi ønsker barna deres alt godt, jeg gjør i alle fall det med mitt stebarn.

edit: skrivefeil

Endret 7. desember 2014 av GørilB

[Violetta]

Sammenlignet med foreldrene er nok ikke en stemor like kjent den dagen hun flytter inn. Burdte være ganske opplagt. Jeg snakker på generelt grunnlag.

Men virker det for deg som om episoden som er beskrevet i hovedinnlegget er skjedd samme dagen som ts har flyttet inn?

[Biloba]

Sammenlignet med foreldrene er nok ikke en stemor like kjent den dagen hun flytter inn. Burdte være ganske opplagt. Jeg snakker på generelt grunnlag.

De har en felles toåring, så hun er nok ikke helt fersk i familien.

[Biloba]

Ramaskrik?

Kanskje noen har lært at det å kritissere ungene for absolutt alt mulig, berettiget eller i, er snarveien til et torpedert forhold? Og det er vel hevdes blandt psykologer også, at barna bør irettesettes av foreldrene. Hvor kult er det å få korreks av mor eller fars kjæreste/samboer? Et menneske de knapt kjenner? Eller kjenner som kjipingen vi har fått i familien?

Har en sterkt følelse av at mange ikke tenker så nøye i gjennom det før de flytter sammen med noe med barn, og siden mannen har andre rundt seg som han er glad i og som han vier oppmerksomhet, er det på tide å markere seg. Altså, handler dette mye markering av revir. "I mitt eget hjem" er en gjenganger, og hvis en stadig på ty til den setningen, er det på tide og tenke seg om

Jeg synes du er urettferdig her. Ts sier hun rydder etter disse ungene hele dagene.

Jeg er enig i at hun ikke trenger å sette reglene for barna, men da må jo FAR ta sitt ansvar og enten instruere dem, eller selv rydde etter dem.

Ikke la dem holde på, forvente at en som ikke er moren skal rydde opp, og irettesette henne når hun ber dem rydde etter seg.

Hun markerer ikke revir, hun begrenser sitt overarbeid pga ungene.

[Kontormus]

Men virker det for deg som om episoden som er beskrevet i hovedinnlegget er skjedd samme dagen som ts har flyttet inn?

De har en felles toåring, så hun er nok ikke helt fersk i familien.

Mitt inntrykk er at det var en typisk hverdagsepisode, og selv om en har barn sammen så trenger en nødvendigvis ikke stå særkullsbarna så nært.

[Kontormus]

Jeg har vært der selv, vært stemor for en 7-åring og en 10-åring. Og et fellesbarn.

Jeg kjenner igjen argumentene, jeg kjenner igjen følelsen. Jeg har også forbannet ditt og datt inni meg over klær som var tråkket ut av på badet, at spisebordet ble forlatt som en slagmark og at det på gulvet så ut som noen hadde matet hønsene. Jeg ble tidvis forvist fra ektesengen fordi barna ville sove sammen med pappa.

Men det er ikke annet å gjøre enn å svelge kameler, eller ta en prat med pappan som ofte sier han forstår, han er enig og skal skjerpe seg. Og så skjer det ikke. Lukk øyne og ører, og håp at de snart er voksne nok til at de ser det selv. Og skal en stemor gjøre forsøk på å endre negativ adferd bør det gjøres på en måte som oppleves som positiv for barnet.

Jeg har en venninne som i år må feire jul alene sammen med et fellesbarn i en liten leid leilighet. Situasjonen for dem ble så vanskelig at særkullsbarna nektet å besøke far som ble stil ovenfor et ultimatum.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som i år må feire jul alene sammen med et fellesbarn i en liten leid leilighet. Situasjonen for dem ble så vanskelig at særkullsbarna nektet å besøke far som ble stil ovenfor et ultimatum.

For det første: barn skal ikke bestemme over de voksne. For det andre: det er ikke greit at far velger bort det ene barnet til fordel for det andre. Denne situasjonen hadde aldri jeg godtatt som verken mor eller stemor.

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

[Kontormus]

For det første: barn skal ikke bestemme over de voksne. For det andre: det er ikke greit at far velger bort det ene barnet til fordel for det andre. Denne situasjonen hadde aldri jeg godtatt som verken mor eller stemor.

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

Hvilket valg har hun egentlig?

Far har satt foten ned fordi han føler han ikke får løst konflikten mellom barna og samboeren. Samboer forlater ikke sitt barn. Mor til særkullsbarna i den andre enden har også satt foten ned og godtar ikke lenger at hun må tvinge barna til far.

Så da kan du hevde at barn ikke bestemmer alt du orker, men til syvende og sist så er deg selv det slår tilbake på, og fellesbarnet. Og når det begynner og bli så vanskelig, så er kanskje ikke en skitten talerken eller en utømt gymbag all verden.

[galmamma]

Det har med å være realistisk. Alle som har barn vet at det er ganger hvor leksene blir gjort senere. Det hender rett som det er at barna plutselig kommer på noe som de skulle ha lest på og som de må ha gjort til dagen etter. Sånn er det å ha barn - dersom man ikke innser at dette er ganske normalt så vil man slite i en familie. Det er heller ikke alltid at ungene rydder av bordet etter seg. Når barnet plutselig kom på at det er en lekse som må er det litt forståelig at hun gikk rett fra bordet uten å ta med tallerken. Hjelpe meg - for en krise Foreldre flest hadde vært glad for at hun kom på denne leksen mens det fremdeles var tid å gjøre den og hadde ryddet bort den tallerkenen uten å tenke mer over det.

DU må da skjønne at dette ikke var ett enkelt tilfelle. Bare ett! eksempel på MANGE!! tilfeller..

[Gjest Ive Lina]

DU må da skjønne at dette ikke var ett enkelt tilfelle. Bare ett! eksempel på MANGE!! tilfeller..

Og DU bør jo skjønne at dette ikke er noe som skjer bare EN gang i de fleste hjem med skolebarn.

Jeg skjønner at det ikke kan være lett å flytte inn til en kjæreste som har barn fra før og enda verre blir det dersom personen ikke har barn selv.

Husker godt hvordan jeg irriterte meg over andres måte å oppdra barn på - og jeg bestemte meg tidlig for å aldri få barn selv fordi jeg ble skremt av å se hvordan andres barn oppførte seg.

Så fikk jeg barn selv etterhvert og innså ganske kjapt at ting ofte ikke er som de ser ut og at det er lettere å oppdra naboens barn enn sine egne.

[galmamma]

Jeg har inntrykk av at dette var bare en hendelse av mange som stemor er frustrert over. Det var dessuten ikke snakk om at jenta skulle rydde opp alene etter middagen, men at hun skulle ta sin egen tallerken ut på kjøkkenet. Det rekker en 10-åring å gjøre på et halvt minutt, i stedet tok hun det for gitt at siden hun somlet med oppgaven på skolen kunne andre rydde opp for henne. Det handler litt om hva slags holdninger man vil lære barna også. Alle må bidra i en familie og alle må lære å ta ansvar for egne handlinger. Gode vaner må innarbeides fra starten av.

Anonymous poster hash: 37d2d...74c [/ac

Endelig noen som skjønner poenget mitt!

[galmamma]

Med hvilken bakgrunn kan du påstå at stemor her er en de knapt kjenner?

Når man har bodd sammen i snart 4 år, så vil jeg påstå at jeg er en annen enn en de knapt kjenner!

[galmamma]

Jeg synes du er urettferdig her. Ts sier hun rydder etter disse ungene hele dagene.

Jeg er enig i at hun ikke trenger å sette reglene for barna, men da må jo FAR ta sitt ansvar og enten instruere dem, eller selv rydde etter dem.

Ikke la dem holde på, forvente at en som ikke er moren skal rydde opp, og irettesette henne når hun ber dem rydde etter seg.

Hun markerer ikke revir, hun begrenser sitt overarbeid pga ungene.

TAKK!

[galmamma]

Og DU bør jo skjønne at dette ikke er noe som skjer bare EN gang i de fleste hjem med skolebarn.

Jeg skjønner at det ikke kan være lett å flytte inn til en kjæreste som har barn fra før og enda verre blir det dersom personen ikke har barn selv.

Husker godt hvordan jeg irriterte meg over andres måte å oppdra barn på - og jeg bestemte meg tidlig for å aldri få barn selv fordi jeg ble skremt av å se hvordan andres barn oppførte seg.

Så fikk jeg barn selv etterhvert og innså ganske kjapt at ting ofte ikke er som de ser ut og at det er lettere å oppdra naboens barn enn sine egne.

Det skjønner jeg veldig godt! Men når man går å rydder etter barn som er i full stand til å gjøre det selv hele ettermiddagen så er de ingenting galt i å be barna gjøre det selv. Stemor eller ikke! Hos oss er det vane for far, og hans barn og slenge jakka på gulvet når de kommer hjem. Mens jeg prøver å lære toåringen å henge den opp??

[Biloba]

Det skjønner jeg veldig godt! Men når man går å rydder etter barn som er i full stand til å gjøre det selv hele ettermiddagen så er de ingenting galt i å be barna gjøre det selv. Stemor eller ikke! Hos oss er det vane for far, og hans barn og slenge jakka på gulvet når de kommer hjem. Mens jeg prøver å lære toåringen å henge den opp??

Hvis far synes det er greit å la sitt eget rot slenge til du rydder, har du et problem. Hvis du vil ta den kampen, bør du gjøre det nå som fellesbarnet er så lite, og forholdet enda ikke er ødelagt av mange år med at ting sliter på deg.

Jeg anbefaler alle stemødre å lese disengagement essay, på linken under. De fleste trenger ikke ekstreme tiltak, men det er noe med å få satt tingene, og spesielt ansvarsforholdene, i perspektiv. Å ikke bli søppelbøtte og å kunne sette grenser og betingelser for hva en vil engasjere seg i.

www.steptogether.org/disengaging.html

[AnonymBruker]

Endelig noen som skjønner poenget mitt!

Jeg selv er et skilsmissebarn og jeg måtte bidra hjemme, uansett hvor jeg befant meg. Hvor dine stebarn må ta sin egen tallerkenen inn på kjøkkenet, måtte vi søstrene ta hele oppvasken etter middagen, rydde fra bordet, sette restmat på plass, vaske gryter (ikke hadde vi oppvaskmaskin heller) etc.. Og vi måtte forlate det ordentlig; tørke av benker og bord, vasken måtte være ren og gulvet måtte feies. Jeg synes ikke det var synd på oss av den grunn, de andre i familien stillte jo opp for oss hele tiden, hvorfor skulle ikke vi gjengjelde det?

Hvis en 10-åring ikke gidder å bære sin egen tallerken inn på kjøkkenet eller ta ut matboksen fra sekken, sier man ifra om det. Det er viktig at barn lærer seg at ønsker man å nyte godt av det fellesskapet har å by på, må man også bidra. Og det er virkelig ikke å kreve for mye å forvente at barn rydder opp etter seg selv, man blir ikke ond og urimelig stemor av den grunn - slik flere i denne tråden åpenbart mener :D

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

[Gjest Vena Cava]

Endel bonusmødre har et veldig urealistisk syn på det å ha barn,

Jeg har aldri hørt om noen familier hvor det aldri ryddes etter barna.

Jeg rydder ikke. Rydder ikke opp etter bonusbarna og rydder heller ikke opp etter min egen datter.

Barna er 4, 5 og 7. Mer enn gamle nok til å rydde opp sitt eget rot.

Sånne ting må læres tidlig, og fås inn med morsmelka! Hvis ikke sliter man.

Endret 8. desember 2014 av Madam