Oppgitt bonusmamma!

[galmamma]

Synes ikke du er blåst, så store barn bør rydde etter seg selv.

Når det er sagt så er jeg selv svært forsiktig med å oppdra/korrigere bonusbarna mine. De er omtrent på alder med dine. Jeg velger bevisst å ikke legge meg opp i at de ikke rydder av bord eller lar badet gro ned, men har heller funnet min egen strategi for å ikke bli helt gal av det. Jeg lar faren deres ta seg av det, og så sier jeg jevnlig, i rolige toner til ham hva jeg mener de burde lære seg å håndtere av rydding. Og så lar jeg det bli med det.

Det betyr at vi ofte har det mer rotete hjemme enn jeg skulle like, men det betyr også at jeg slipper å oppdra to tenåringer som er vant med å kunne slippe ting ned der de er og at det blir ryddet bort.

Dersom jeg rydder og vil ha det fint, legger jeg rett og slett alt rot som de har lagt fra seg inn på rommene deres, og så er det ikke mitt problem lenger. Det inkluderer epleskrotter fra TV-stuen og skitne sokker. Null masing, null irritasjon. Jeg slipper å bli den slemme stemoren. Ulempen er at mannen min må bruke mye tid på å rydde etter de store barna, men det er hans valg.

Mine egne barn skal ikke så slippe så lett og jeg og mannen er enige om det, men det er så stor aldersforskjell at forskjellsbehandling ikke vil være noe problemstilling.

Jeg er egentlig i mot å forskjellsbehandle barna. Det er derfor jeg behandler bonusbarna på samme måte som jeg ville behandlet mitt eget barn. Men det spørs om jeg må ta tilltak slik som du ha gjort, Tusen takk for gode tips!! :D

[galmamma]

Men hvorfor er mannen din enige om at dere skal oppdra deres felles barn, men ikke de han har fra før?? Et det rettferdig?

[galmamma]

Og jeg har desverre ikke en så ryddig mann at han set at badet er grodd ned før det har klikka for meg :D

[Gjest Ive Lina]

Jeg er bonusmamma til to. Ei jente på 10, og en gutt på 14.

Jeg er mamma til jenta mi på 2!

Jeg bare lurer på om jeg er helt blåst i dette tilfellet?

Vi spiser kveldsmat i stua klokka ni om kvelden da tiåringen kommer på at hun har litt leselekse igjen.

Da vi er ferdige løper hun for å henta boka si og setter seg ned for å lese.

Da begynner jeg å bære inne tallerkener og sier til henne på en rolig måte med hyggelig tone at hun godt kunne tatt tallerken sin før hun begynte hun også.

Da kommer pappaen inn og kommenterer: "Det går bra! Jeg greier å bære to tallerkener jeg!" med en forsvarende tone.

Dette var ett eksempel.

Andre ganger har han for eksempel, når jeg ber fjortenåringen om å pakke ut gymbagen, gått å pakket den ut for han i irritasjon i stedet for å støtte meg.

Jeg har mange slike tilfeller.

Jeg har sagt ifra at jeg syns det er feil og urettferdig, da blir han bare sur.

Er jeg helt blåst som syns det??

Anonymous poster hash: 4d2ce...be8

Er dette noe som skjer iblant? Som mor til to så vet jeg at det er dager hvor ikke alt går som planlagt. Om barna hadde viktige lekser som måtte gjøres før leggetid så kunne jeg fint sagt at de kunne stikke å gjøre leksene mens jeg rydder bordet.

Uansett hvor godt man lærer opp barna sine så er det mange dager hvor ting ikke går som man skulle ønsket og som man hadde planlagt. Det kommer du nok til å merke bedre når 2-åringen vokser til. Tror man lettere ser feil på andres barn enn sine egne - da kan man lettere se gjennom fingrene med ting.

[galmamma]

Er dette noe som skjer iblant? Som mor til to så vet jeg at det er dager hvor ikke alt går som planlagt. Om barna hadde viktige lekser som måtte gjøres før leggetid så kunne jeg fint sagt at de kunne stikke å gjøre leksene mens jeg rydder bordet.

Uansett hvor godt man lærer opp barna sine så er det mange dager hvor ting ikke går som man skulle ønsket og som man hadde planlagt. Det kommer du nok til å merke bedre når 2-åringen vokser til. Tror man lettere ser feil på andres barn enn sine egne - da kan man lettere se gjennom fingrene med ting.

Dette skjer ofte! Helt til det klikker for meg, og vi blir venner igjen etter en krangel. Da skjerper han seg før det sklir ut igjen!

Jeg vet da at en må se igjennom fingrene av og til og jeg hadde ingenting imot at jenta gjorde leksene sine, jeg bare nemte at hun godt kunne tatt med seg tallerkenen når hun gikk på kjøkkenet. Hun smilte og sa ok. Hun forstod det godt

Det var pappaen som måtte komme med en forsvarende kommentar,

[aquiz]

I det eks du kom med så ja...! Totalt blåst!

Hvorfor sa du ikke bare ok, husk å sette inn tallerken din i morgen da! Wink wink ?

Dere har ulike regler og dere må begge 2, voksne, gi og ta.. Det kan hende at han er like oppgitt over at han ikke kan ta med tallerkenen til datteren sin. Hun gikk hvertfall ikke å så på tv, hun gjorde lekser.

[AnonymBruker]

Jeg opplever også at fars forventninger til barnet ikke vokser i takt med hva barnet er gammelt nok til å kunne ta ansvar for, ihvertfall når han ikke tenker etter;-)

Hvis far synes det er for mye forlangt at en 14-åring rydder gymbag, og at store barn tar tallerkenen sin ville jeg overlatt beskjeder og rydding til far.

Jeg hjelper gjerne med det barnet trenger hjelp til, men jeg vil ikke bidra til å lære store barn og tenåringer at de skal overlate rotet sitt til andre.

Anonymous poster hash: ea052...c64

[Gjest Gjest]

Som om jeg skulle skrevet det selv for noen år siden. Og det har ikke blitt bedre. Nå er de nesten voksne, har ingen oppgaver i huset. Eller de har, men de blir ikke gjort fordi jeg ikke kan minne dem på det uten å få en skyllebøtte av faren deres.

Har dessverre ingen løsning til deg.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

Hvorfor forble du i forholdet, lurer jeg på.

[AnonymBruker]

Hvorfor forble du i forholdet, lurer jeg på.

Jeg blir fordi jeg er glad i mannen. Snart er barna voksne, vi er fortsatt sammen.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

[AnonymBruker]

Den uken far og bonusmamma har besök av barna,

De har ikke besøk av ungene. Ungene bor der.

Anonymous poster hash: 35fa6...67b

[Gjest gloria]

Barna er hos oss annenhver uke

De har ikke besøk av ungene. Ungene bor der.

Anonymous poster hash: 35fa6...67b

De er der annenhver uke. Bor/besøker har samme betydning i mitt tilfelle, om du skulle være i tvil om det.

[Euphemia]

Morsomt at steforeldre alltid virker oppriktig oppgitte over at de ikke blir oppfattet på samme måte som biologiske foreldre. Hva skal de lære av deg, egentlig? Barna har foreldre til slikt, du burde heller konsentrere deg om toåringen, du.

Anonymous poster hash: 9cc12...ad4

Troll.

[Gjest Gjest]

De har ikke besøk av ungene. Ungene bor der.

Anonymous poster hash: 35fa6...67b

Tja, de bor i kofferten sin.

[AnonymBruker]

Tja, de bor i kofferten sin.

Hos oss bor ingen i noen koffert. De har selvfølgelig dobbelt opp av alt.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

[galmamma]

Tja, de bor i kofferten sin.

Barna har egne klær og alt de trenger av sykler og utstyr her, og det samme hjemme hos mamman.. Her bor ingen i koffert!!

[galmamma]

Barn har bare godt av å føle ansvar og mestring. Derfor synest jeg at det er feil at far skal gjøre alt for dem når jeg ber dem om å gjøre det selv, jeg snakker jo ikke bare om denne ene kvelden der hvor hun glemte tallerkenen sin.. Og her er det ikke barnet jeg snakker om, det er faren som alltid skal hjelpe barna med det de selv greier. Jeg kan godt legge ut om at det er jeg som vasker alt av hus og klær hos oss, jeg lager middag, jeg gir kveldsmat til datteren vår på to år HVER kveld med unntak av noen få ganger som jeg kan telle på en hånd.. Ofte så blir jeg med tiåringen for å pakke inn henne også.. Det er også derfor at jeg føler at jeg har noe jeg skulle sagt når det gjelder å hjelpe til..

[AnonymBruker]

Jeg blir fordi jeg er glad i mannen. Snart er barna voksne, vi er fortsatt sammen.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

Samme situasjon her... Hvordan var det når de var 16-18år?

Anonymous poster hash: 4bd94...1bf

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra før og et barn til felles med min samboer. Han er på mange måter flink med alle barna, men merker at han er litt mer kritisk til de han ikke er biologisk far til. Dette er utrolig sårende for barna å bli forskjellsbehandlet, og da må faktisk den andre forelderen kompensere med å gå inn å forsvare barna.
En annen ting du må huske på er at du aldri blir en forelder for dine stebarn. De har allerede to foreldre. Dette vil du også høre dersom du går i samtaleterapi. En stemor/far kan aldri ta en mamma og pappa sin plass. Tenk litt på det, så kanskje det går bedre.

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra før og et barn til felles med min samboer. Han er på mange måter flink med alle barna, men merker at han er litt mer kritisk til de han ikke er biologisk far til. Dette er utrolig sårende for barna å bli forskjellsbehandlet, og da må faktisk den andre forelderen kompensere med å gå inn å forsvare barna.

En annen ting du må huske på er at du aldri blir en forelder for dine stebarn. De har allerede to foreldre. Dette vil du også høre dersom du går i samtaleterapi. En stemor/far kan aldri ta en mamma og pappa sin plass. Tenk litt på det, så kanskje det går bedre.

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

Å ville lære store barn å delta i enkle oppgaver som å fjerne skittent servise etter seg og tømme gymbagen, er der en slem og kritisk ting bare ikke-biologiske foreldre finner på?

Jeg er ikke interessert i å ta fars plass, så hvis han mener det er foreldres oppgave å skåne barnet for her minste oppgave får han gjøre det selv.

Fellesbarnet er 2 år, det er naturlig å ikke sidestille barn på 2, 10 og 14 når det gjelder å stå på pinne og rydde for dem.

Anonymous poster hash: ea052...c64

[AnonymBruker]

Å ville lære store barn å delta i enkle oppgaver som å fjerne skittent servise etter seg og tømme gymbagen, er der en slem og kritisk ting bare ikke-biologiske foreldre finner på?

Jeg er ikke interessert i å ta fars plass, så hvis han mener det er foreldres oppgave å skåne barnet for her minste oppgave får han gjøre det selv.

Fellesbarnet er 2 år, det er naturlig å ikke sidestille barn på 2, 10 og 14 når det gjelder å stå på pinne og rydde for dem.

Anonymous poster hash: ea052...c64

Jeg er altså ikke ts.

Anonymous poster hash: ea052...c64