Oppgitt bonusmamma!

[AnonymBruker]

Jeg er stemor selv, og har egne barn på samme alder som dine stebarn. Forventningene du har til dem er ikke urimelige, de er helt på linje med hva jeg forventer av mine barn. Men det betyr ikke at mine barn ikke må påminnes. Det gjør jeg hele tiden. Spesielt den biten med å ta tallerken av bord etc.

jeg tror jeg "minner på" minst to ganger om dagen til hver av dem.

Du har selvfølgelig lov til å være med å sette reglene på dette feltet. Dette handler om deres familie og deres hjem, og hvilke regler dere skal ha der. Du er en likestilt del av den familien.

Men for din egen del er det lurt å la faren være den som håndhever reglene.

Om du blir den som går og maser om tallerkenryddig og klær på badet, så kan det prege forholdet mellom deg og stebarna. Det synes jeg ikke du skal ta deg råd til. En pappa er i den situasjon at barna (i de fleste tilfeller) vet at de er elsket, og at små hverdagsdiskusjoner ikke rokker ved det. Det finnes en annen dimensjon ved forholdet dem i mellom som er stabilt uansett.

For en stemor er det ikke nødvendigvis slik.
Der ER forholdet i større grad samhandlingen mellom deg og barna.

Hva med å ha et familieråd der dere blir enige om hva barna skal gjøre både av plikter og av egeninnsats. Og gjerne ha en liste et sted der dere krysser av hva som er gjort. Og la det være grunnlaget for ukepenger f.eks.

Det funker for oss.

Anonymous poster hash: 9ab83...99d

[galmamma]

Jeg selv er et skilsmissebarn og jeg måtte bidra hjemme, uansett hvor jeg befant meg. Hvor dine stebarn må ta sin egen tallerkenen inn på kjøkkenet, måtte vi søstrene ta hele oppvasken etter middagen, rydde fra bordet, sette restmat på plass, vaske gryter (ikke hadde vi oppvaskmaskin heller) etc.. Og vi måtte forlate det ordentlig; tørke av benker og bord, vasken måtte være ren og gulvet måtte feies. Jeg synes ikke det var synd på oss av den grunn, de andre i familien stillte jo opp for oss hele tiden, hvorfor skulle ikke vi gjengjelde det?

Hvis en 10-åring ikke gidder å bære sin egen tallerken inn på kjøkkenet eller ta ut matboksen fra sekken, sier man ifra om det. Det er viktig at barn lærer seg at ønsker man å nyte godt av det fellesskapet har å by på, må man også bidra. Og det er virkelig ikke å kreve for mye å forvente at barn rydder opp etter seg selv, man blir ikke ond og urimelig stemor av den grunn - slik flere i denne tråden åpenbart mener :D

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

Jeg også vokste opp på denne måten. Derfor blir jeg sjokkert når jeg opplever det helt motsatt. Det virker som at barn i dag bare skal konsentre seg om skole og fridtid i følge foreldrene. Ikke om å lære seg hushold og respekt for andre.

[AnonymBruker]

Jeg også vokste opp på denne måten. Derfor blir jeg sjokkert når jeg opplever det helt motsatt. Det virker som at barn i dag bare skal konsentre seg om skole og fridtid i følge foreldrene. Ikke om å lære seg hushold og respekt for andre.

Jeg er enig! Min søster har oppdratt sine barn slik; de må bidra og ta ansvar for egne handlinger og de er virkelig de søteste og mest hjelpsomme ungene du kan tenke deg! Samtidig er hun en fantastisk mor som er alltid tilstede for de. Men hun har også vært streng når det krevdes.

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

[Gjest Ive Lina]

Jeg rydder ikke. Rydder ikke opp etter bonusbarna og rydder heller ikke opp etter min egen datter.

Barna er 4, 5 og 7. Mer enn gamle nok til å rydde opp sitt eget rot.

Sånne ting må læres tidlig, og fås inn med morsmelka! Hvis ikke sliter man.

Det er første gang jeg har hørt en mor si at hun aldri rydder etter barna sine. Da antar jeg at de alltid gjør leksene når de skal også?

Jeg har hatt veloppdragne og snille barn - men jeg har til tider måttet rydde etter dem, vaske etter dem, mase på lekser, hjelpe med lekser - også sent på kveldstid, jeg har måttet kjøre ut på sen kveld for å kjøpe passer eller linjal fordi barnet hadde glemt matteprøven dagen etter osv. Og jeg er ikke enestående når det kommer til slikt ... det har vært likt for andre jeg har snakket med.

[Gjest Vena Cava]

Det er første gang jeg har hørt en mor si at hun aldri rydder etter barna sine. Da antar jeg at de alltid gjør leksene når de skal også?

Jeg har hatt veloppdragne og snille barn - men jeg har til tider måttet rydde etter dem, vaske etter dem, mase på lekser, hjelpe med lekser - også sent på kveldstid, jeg har måttet kjøre ut på sen kveld for å kjøpe passer eller linjal fordi barnet hadde glemt matteprøven dagen etter osv. Og jeg er ikke enestående når det kommer til slikt ... det har vært likt for andre jeg har snakket med.

Klart jeg må mase noen ganger. Men jeg gir meg ikke før de rydder selv nei, der er jeg faktisk ganske streng.

Ingen tv om kvelden eller drar ut for å leke før alle har ryddet opp rotet. Så det blir noen ryddeøkter i løpet av en dag. Men mye heller flere små, enn et stort skippertak like før leggetid.

Funker fjell her i huset.

Det lønner seg å sete krav. Du burde prøve det du også.

Men hva var lekser med rydding å gjøre? Leksene gjør hun når vi sier det. Og vi hjelper jo til om hun står fast.

[Gjest Ive Lina]

Klart jeg må mase noen ganger. Men jeg gir meg ikke før de rydder selv nei, der er jeg faktisk ganske streng.

Ingen tv om kvelden eller drar ut for å leke før alle har ryddet opp rotet. Så det blir noen ryddeøkter i løpet av en dag. Men mye heller flere små, enn et stort skippertak like før leggetid.

Funker fjell her i huset.

Det lønner seg å sete krav. Du burde prøve det du også.

Men hva var lekser med rydding å gjøre? Leksene gjør hun når vi sier det. Og vi hjelper jo til om hun står fast.

Vel, vel .. du får gratulere med perfekt oppdragelse da.

Lekser har noe med dette å gjøre for det var på grunn av at stedatteren plutselig kom på at hun hadde lekser hun hadde glemt å gjøre og derfor reiste seg fra bordet uten å rydde bort tallerken.

Takker for tips om å stille krav ( )- men mine barn er voksne og flyttet hjemmefra for lenge side. Du får ha lykke til videre - men jeg skal garantere at du i løpet av ikke så altfor lang tid kommer til å møte deg selv i døren. Greit at du snakker slik her på KG, men jeg råder deg til å ikke framstille deg selv som en slik supermor for andre mennesker du møter på din vei.

[Gjest Vena Cava]

Vel, vel .. du får gratulere med perfekt oppdragelse da.

Lekser har noe med dette å gjøre for det var på grunn av at stedatteren plutselig kom på at hun hadde lekser hun hadde glemt å gjøre og derfor reiste seg fra bordet uten å rydde bort tallerken.

Takker for tips om å stille krav ( )- men mine barn er voksne og flyttet hjemmefra for lenge side. Du får ha lykke til videre - men jeg skal garantere at du i løpet av ikke så altfor lang tid kommer til å møte deg selv i døren. Greit at du snakker slik her på KG, men jeg råder deg til å ikke framstille deg selv som en slik supermor for andre mennesker du møter på din vei.

Men kjære deg da, jeg prøver ikke å fremstille meg selv som supermor, du kan fortelle meg hvor jeg har skrevet det hen i innlegget mitt?

Altså, å sette krav til at barna skal rydde opp selv er faktisk ikke så vanskelig og krever ingen superkrefter. Noen krever kanskje mer tid enn andre, men det er en ofring jeg er villig til å ta.

Vinner på det til slutt, alle sammen.

Barna føler de gjør noe bra, og de voksne slipper å løpe rundt i hælene på ungene og være hushjelp.

("Tipset" om å sette krav var egentlig ment som humor, prøvde bare erte deg litt.... ;-)

Men hva som er humor er individuelt forstår jeg. Mente ikke å være spydig ;-)

[Kattugla]

Greit at du snakker slik her på KG, men jeg råder deg til å ikke framstille deg selv som en slik supermor for andre mennesker du møter på din vei.

Er det å "fremstille seg som supermor" å fortelle om hva faktisk fungerer i hennes hjem? Jeg kjenner flere som ikke er redd for å stille krav til barna og det fungerer utmerket. Barn er ofte veldig flinke til å tøye grenser så det er viktig å være konsekvent, hvis man ikke ønsker en evig kamp og det virker som Madam har fått det til.

[Gjest Ive Lina]

Er det å "fremstille seg som supermor" å fortelle om hva faktisk fungerer i hennes hjem? Jeg kjenner flere som ikke er redd for å stille krav til barna og det fungerer utmerket. Barn er ofte veldig flinke til å tøye grenser så det er viktig å være konsekvent, hvis man ikke ønsker en evig kamp og det virker som Madam har fått det til.

Det er en "supermor" som aldri opplever unntak.

Jeg forholder meg til TS sitt innlegg som dreier seg om to barn på 10 og 14 og hvor 10-åringen plutselig - under kveldsmaten kl 21 kommer på at hun ikke har lest leseleksen til dagen etter. Da reiser hun seg kjapt, finner boken og begynner å lese på leksen ... uten å ta av tallerken sin. Mødre flest hadde sett gjennom fingrene med det og bare tatt bort datterens tallerken uten å si noe .. heller latt henne lese leksen i fred.

Men som jeg skjønner så er jeg og mange med meg altfor slepphendte som lar henne komme unna med det,.

Forstår at for noen så gjelder det å være konsekvent i alle tilfeller - det går mer på prinsipp enn på hva som er til det beste. Noen av oss velger våre kamper med omhu og ser gjennom fingrene med bagateller for å la det viktigste komme foran. For meg er lekser viktigere enn å rydde bort en tallerken.

[Biloba]

Det er en "supermor" som aldri opplever unntak.

Jeg forholder meg til TS sitt innlegg som dreier seg om to barn på 10 og 14 og hvor 10-åringen plutselig - under kveldsmaten kl 21 kommer på at hun ikke har lest leseleksen til dagen etter. Da reiser hun seg kjapt, finner boken og begynner å lese på leksen ... uten å ta av tallerken sin. Mødre flest hadde sett gjennom fingrene med det og bare tatt bort datterens tallerken uten å si noe .. heller latt henne lese leksen i fred.

Men som jeg skjønner så er jeg og mange med meg altfor slepphendte som lar henne komme unna med det,.

Forstår at for noen så gjelder det å være konsekvent i alle tilfeller - det går mer på prinsipp enn på hva som er til det beste. Noen av oss velger våre kamper med omhu og ser gjennom fingrene med bagateller for å la det viktigste komme foran. For meg er lekser viktigere enn å rydde bort en tallerken.

Poeng for å fremstille seg som en bedre mor ved å fremstille en annen person som prinsipprytter:-)

Og så er det jo klart at å rydde tallerkenen til oppvaskmaskin er en så stor jobb at det ikke vil være tid til å gjøre lekser i tillegg.

[Kattugla]

Og så er det jo klart at å rydde tallerkenen til oppvaskmaskin er en så stor jobb at det ikke vil være tid til å gjøre lekser i tillegg.

Nei, her starter tidsklemmen allerede i 10-års alderen..

[Kattugla]

Det er en "supermor" som aldri opplever unntak.

Jeg forholder meg til TS sitt innlegg som dreier seg om to barn på 10 og 14 og hvor 10-åringen plutselig - under kveldsmaten kl 21 kommer på at hun ikke har lest leseleksen til dagen etter. Da reiser hun seg kjapt, finner boken og begynner å lese på leksen ... uten å ta av tallerken sin. Mødre flest hadde sett gjennom fingrene med det og bare tatt bort datterens tallerken uten å si noe .. heller latt henne lese leksen i fred.

Men som jeg skjønner så er jeg og mange med meg altfor slepphendte som lar henne komme unna med det,.

Forstår at for noen så gjelder det å være konsekvent i alle tilfeller - det går mer på prinsipp enn på hva som er til det beste. Noen av oss velger våre kamper med omhu og ser gjennom fingrene med bagateller for å la det viktigste komme foran. For meg er lekser viktigere enn å rydde bort en tallerken.

Hvis barna til vanlig gjør sine plikter og rydder opp etter seg, kan man kanskje se gjennom fingrene. Men hvis det er slik at barna konsekvent "glemmer" både lekser og oppgaver, er det noe helt annet og da er det på tide å sette grenser og være konsekvent. (Med mindre man trives med å være curlingforeldre selvfølgelig.)

[FrkHumle]

Beklager hvis innlegget ble litt krast. Er selv mor til 2 barn som har en stemor. Og hva skulle jeg gjort uten henne?! Dessverre så gidder ikke min eks å lære barna normal oppdragelse. De gjør hva de vil hos han, men jeg har noen regler. Det er et slit når vi har 50/50.Barnas stemor har heldigvis regler i deres hjem som barna også må følge. Men aldri om hun tror at hun er barnas mor fordi, hun er en ekstra omsorgsperson i livet deres og barna er glad i henne.

Ikke rakk ned på alle stemødre. De er ikke så onde som alle skal ha det til. Eller så er jeg veldig heldig med mine barns stemor.

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

Hvorfor i alle dager har dere 50/50 da??

Når man har bodd sammen i snart 4 år, så vil jeg påstå at jeg er en annen enn en de knapt kjenner!

Det er ikke sikkert! Min datter har en stemor som aldri snakker med henne. De har bodd sammen i fire og et halvt år. I høst hadde datteren min vært så lei seg og ligget gråtende om kvelden. Faren var borte, og jeg spurte henne hvorfor hun ikke ville gå og snakke med stemor litt. "Nei, for jeg kjenner henne jo ikke så godt" var svaret. At man bor sammen er ingen garanti for at man kjenner en person.

Min kjæreste som jeg aldri bodde med (og var sammen med i nesten tre år) ble møtt av en løpende jentunge som hoppet i armene hans da de møttes første gang etter det var slutt mellom oss. Alt handler om kontakten med barnet, og da kvaliteten ikke kvantiteten...

Det er en "supermor" som aldri opplever unntak.

Jeg forholder meg til TS sitt innlegg som dreier seg om to barn på 10 og 14 og hvor 10-åringen plutselig - under kveldsmaten kl 21 kommer på at hun ikke har lest leseleksen til dagen etter. Da reiser hun seg kjapt, finner boken og begynner å lese på leksen ... uten å ta av tallerken sin. Mødre flest hadde sett gjennom fingrene med det og bare tatt bort datterens tallerken uten å si noe .. heller latt henne lese leksen i fred.

Men som jeg skjønner så er jeg og mange med meg altfor slepphendte som lar henne komme unna med det,.

Forstår at for noen så gjelder det å være konsekvent i alle tilfeller - det går mer på prinsipp enn på hva som er til det beste. Noen av oss velger våre kamper med omhu og ser gjennom fingrene med bagateller for å la det viktigste komme foran. For meg er lekser viktigere enn å rydde bort en tallerken.

Jeg er så enig i dette. Både dine og Kontormus sine innlegg her i tråden er realistiske og jordnære, og noe jeg virkelig kjenner meg igjen i.

Man ser mellom fingrene på noen ting, fordi barnet tok et annet valg som noen ganger var viktigere (i dette tilfellet lekser, og det er unødvendig å forstyrre lekser sent om kvelden for en enkel bagatell som en glemt tallerken).

Tålmodigheten til egne barn er stort sett alltid bedre enn til andres, selv om man forsøker å gjøre det likt. Jeg gjør utallige feil som jeg i mine yngre dager nektet på at jeg noensinne skulle gjøre. Utsettelser og konsekvenser er noe man av og til gir slipp på, det er som oftest slik hverdagen er. Noen ganger orker man ikke mase på rydding noen ganger plukker man opp klær selv i frustrasjon. Men hvem sitter ikke og kritiserer andres oppdragelse uansett? Gud jeg har måtte svelge mye jeg sa om andre mødre opp gjennom årene!

[Lexandra]

Viser dårlig dømmekraft fra stemor. Kanskje derfor hun ikke bør blande seg i barneoppdragelsen.

Barna har allerede en mor og en far. Trenger ikke en umoden stemor som tror hun har svaret på alt.

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

Har ingenting med om stemor eller far bestemmer og oppdrar

Her har barnet også en udugelig pappa som burde påsett at leksene var gjordt lenge før 21.00

Så i bunn og grunn har barnet umodne foreldre som ikke evner å lære barna å prioritere dagen rett..

[AnonymBruker]

Ste-kvinner kan gå og legge seg. Kun den biologiske moren er moren.

Anonymous poster hash: e339e...f39