Oppgitt bonusmamma!

[Lexandra]

Jeg syns at når klokka er 21, så burde vell 10 åringen strengt tatt vert ferdig med leksene for lenge siden og egentlig være på vei til sengs. Og siden jeg som bonusmamma verken er i stand til å lære barna noe, eller ikke skal blande meg i oppdragelsen dems. Så trenger jeg vell strengt tatt ikke hjelpe dem med lekser på ettermiddagen så de blir ferdige før ettermiddagsaktivitetene starter mens pappaen jobber heller?

Helt enig i at det med at leksene burde vært gjordt for lenge siden. Men , nå var de ikke det.. Og da ville jeg ikke tatt fokuset fra leksene bare for en tallerken som ikke blir ryddet.

[Kontormus]

Morsomt med bitre biomødre som er sjalu på stemødre.

Anonymous poster hash: a1d85...294

Eller... morsomt med sjalue stemødre som er bitre for at mannen har barn med en annen...

Ja, jeg ler meg ihjel!

[Kontormus]

Enda en bitter mor der far har fått seg ny kjæreste gitt.

Tror du virkelig at bonusmødre tror at de er barnas mor? Ærlig talt, barna har stort sett en mor, med mindre mor ikke er egnet til å være mor. Men det er flott at barna har en ekstra omsorgsperson i livet deres. Og hvis far ikke "gidder" å gjøre lekser sammen med barna, hva er det som er så galt med at bonusmor gjør det? Heller det enn at barna ikke gjør leksene vel?

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

"Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget"

Trenger vel ikke si mer enn det om kvinner som har fått barn med en mann som hadde barn fra før også.

Og ja, jeg er en av dem. Og har måtte ta tilbake mye av det jeg mente om hans måte å oppdra barn på når jeg fikk erfare hvordan det var selv.

[AnonymBruker]

Enda en bitter mor der far har fått seg ny kjæreste gitt.

Tror du virkelig at bonusmødre tror at de er barnas mor? Ærlig talt, barna har stort sett en mor, med mindre mor ikke er egnet til å være mor. Men det er flott at barna har en ekstra omsorgsperson i livet deres. Og hvis far ikke "gidder" å gjøre lekser sammen med barna, hva er det som er så galt med at bonusmor gjør det? Heller det enn at barna ikke gjør leksene vel?

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

Hæ? Jeg har tre barn sammen med min samboer som jeg bor med, så hva var poenget ditt?

Men jeg jobber med dette og vet at du som stemor i samtaleterapi hadde fått beskjed om at du aldri kommer til å bli en mamma for dine stebarn, så ikke prøv å bli det. Du skal heller ikke være negativ overfor de biologiske foreldrene som "de har ingen regler hjemme hos mora" eller "faren bryr seg ikke, men her kommer jeg som stemor og skjønner alt og redder hele situasjonen".

Slike forhold varer sjeldent lenge, og kanskje like greit.

Hvorfor ikke tilby seg å hjelpe til med leksene i stedet for å være den som kjefter og er negativ hele tiden?

Og prøv å innse at forholdet mellom mor og far er slutt, men respekter at barna elsker sin mor og far og ønsker ikke å høre noe negativt om dem!

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

[AnonymBruker]

Eller... morsomt med sjalue stemødre som er bitre for at mannen har barn med en annen...

Ja, jeg ler meg ihjel!

Jeg også ler. Sjalu stemødre som er bitter fordi kjæresten helst vil tilbake til mor til barna.

Er det rart med sånne troll til stemødre

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

[AnonymBruker]

Helt enig i at det med at leksene burde vært gjordt for lenge siden. Men , nå var de ikke det.. Og da ville jeg ikke tatt fokuset fra leksene bare for en tallerken som ikke blir ryddet.

Viser dårlig dømmekraft fra stemor. Kanskje derfor hun ikke bør blande seg i barneoppdragelsen.

Barna har allerede en mor og en far. Trenger ikke en umoden stemor som tror hun har svaret på alt.

Anonymous poster hash: f4d77...fc7

[AnonymBruker]

Viser dårlig dømmekraft fra stemor. Kanskje derfor hun ikke bør blande seg i barneoppdragelsen. Barna har allerede en mor og en far. Trenger ikke en umoden stemor som tror hun har svaret på alt. Anonymous poster hash: f4d77...fc7

Den berømte pose-og-sekk holdningen? Stemor skal alltid stille opp når det passer for stebarna, aller helst i form av en dørmatte selvfølgelig, men gud forby at hun skal være så frekk å forvente respekt som en voksen som kan sette regler og grenser i sitt eget hjem..

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

[Kontormus]

Den berømte pose-og-sekk holdningen? Stemor skal alltid stille opp når det passer for stebarna, aller helst i form av en dørmatte selvfølgelig, men gud forby at hun skal være så frekk å forvente respekt som en voksen som kan sette regler og grenser i sitt eget hjem..

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

Er det ikke de andre sitt hjem også?

[Wonderbitch]

At barna rydder etter seg, gjør lekser og hjelper til er jo en del av sosialiseringen. Steforelderen gjør jo bare barna en tjeneste om h*n prøver å sette de inn i rutiner, verdier og normer i en familie. Skader jo ikke de biologiske foreldrene på noen måte om barnet er høflig, rydder etter seg og har plikter som de andre familiemedlemmene?

Eller er det slik at barn av samlivsbrudd aldri skal trenge å gjøre noen av de tingene vanlige barn lærer seg i barne og ungdomsårene før de flytter på hybel?

[AnonymBruker]

.. og dette er grunnen til at jeg aldri dater menn med barn.

Anonymous poster hash: 017ef...45a

[AnonymBruker]

Slike tråder er med på å prise meg lykkelig at jeg ikke er skilt, men gift med mine barns far.

Anonymous poster hash: c55e8...36c

[AnonymBruker]

Er det ikke de andre sitt hjem også?

Joda, og TS stiller jo opp for alle barna som bor i huset, men det betyr ikke at det er barna som setter reglene og at hennes rolle er å være enslags tjenestepike som ikke har lov til å stille krav til barnas oppførsel. Og det sier seg selv at de må gjøre lekser og lære å rydde opp etter seg selv. Når barna er på leirskole er det ingen som forventer at de voksne instruktørene skal rydde opp etter de, eller at de ikke har lov til å sette barna på plass hvis de oppfører seg dårlig. Men hvis en voksen kvinne krever det samme i eget hjem, hvor hun selv tross alt stiller opp for de samme barna med alt mulig annet, da er det ramaskrik om onde og umodne stemødre..

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

[Gjest Ive Lina]

Joda, og TS stiller jo opp for alle barna som bor i huset, men det betyr ikke at det er barna som setter reglene og at hennes rolle er å være enslags tjenestepike som ikke har lov til å stille krav til barnas oppførsel. Og det sier seg selv at de må gjøre lekser og lære å rydde opp etter seg selv. Når barna er på leirskole er det ingen som forventer at de voksne instruktørene skal rydde opp etter de, eller at de ikke har lov til å sette barna på plass hvis de oppfører seg dårlig. Men hvis en voksen kvinne krever det samme i eget hjem, hvor hun selv tross alt stiller opp for de samme barna med alt mulig annet, da er det ramaskrik om onde og umodne stemødre..

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

Det har med å være realistisk. Alle som har barn vet at det er ganger hvor leksene blir gjort senere. Det hender rett som det er at barna plutselig kommer på noe som de skulle ha lest på og som de må ha gjort til dagen etter. Sånn er det å ha barn - dersom man ikke innser at dette er ganske normalt så vil man slite i en familie. Det er heller ikke alltid at ungene rydder av bordet etter seg. Når barnet plutselig kom på at det er en lekse som må er det litt forståelig at hun gikk rett fra bordet uten å ta med tallerken. Hjelpe meg - for en krise Foreldre flest hadde vært glad for at hun kom på denne leksen mens det fremdeles var tid å gjøre den og hadde ryddet bort den tallerkenen uten å tenke mer over det.

[AnonymBruker]

Hæ? Jeg har tre barn sammen med min samboer som jeg bor med, så hva var poenget ditt? Men jeg jobber med dette og vet at du som stemor i samtaleterapi hadde fått beskjed om at du aldri kommer til å bli en mamma for dine stebarn, så ikke prøv å bli det. Du skal heller ikke være negativ overfor de biologiske foreldrene som "de har ingen regler hjemme hos mora" eller "faren bryr seg ikke, men her kommer jeg som stemor og skjønner alt og redder hele situasjonen". Slike forhold varer sjeldent lenge, og kanskje like greit. Hvorfor ikke tilby seg å hjelpe til med leksene i stedet for å være den som kjefter og er negativ hele tiden? Og prøv å innse at forholdet mellom mor og far er slutt, men respekter at barna elsker sin mor og far og ønsker ikke å høre noe negativt om dem! Anonymous poster hash: f4d77...fc7

Beklager hvis innlegget ble litt krast. Er selv mor til 2 barn som har en stemor. Og hva skulle jeg gjort uten henne?! Dessverre så gidder ikke min eks å lære barna normal oppdragelse. De gjør hva de vil hos han, men jeg har noen regler. Det er et slit når vi har 50/50.Barnas stemor har heldigvis regler i deres hjem som barna også må følge. Men aldri om hun tror at hun er barnas mor fordi, hun er en ekstra omsorgsperson i livet deres og barna er glad i henne.

Ikke rakk ned på alle stemødre. De er ikke så onde som alle skal ha det til. Eller så er jeg veldig heldig med mine barns stemor.

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

[Gjest Kaffelattn]

Jeg er bonusmamma til to. Ei jente på 10, og en gutt på 14.

Jeg er mamma til jenta mi på 2!

Jeg bare lurer på om jeg er helt blåst i dette tilfellet?

Vi spiser kveldsmat i stua klokka ni om kvelden da tiåringen kommer på at hun har litt leselekse igjen.

Da vi er ferdige løper hun for å henta boka si og setter seg ned for å lese.

Da begynner jeg å bære inne tallerkener og sier til henne på en rolig måte med hyggelig tone at hun godt kunne tatt tallerken sin før hun begynte hun også.

Da kommer pappaen inn og kommenterer: "Det går bra! Jeg greier å bære to tallerkener jeg!" med en forsvarende tone.

Dette var ett eksempel.

Andre ganger har han for eksempel, når jeg ber fjortenåringen om å pakke ut gymbagen, gått å pakket den ut for han i irritasjon i stedet for å støtte meg.

Jeg har mange slike tilfeller.

Jeg har sagt ifra at jeg syns det er feil og urettferdig, da blir han bare sur.

Er jeg helt blåst som syns det??

Anonymous poster hash: 4d2ce...be8

Jeg kan forstå deg godt TS, og synes selvsagt ikke dette er "blåst".

I eksemplene du gir så er jeg enig med deg i at barna burde gjøre disse oppgavene selv.

Hovedutfordringen ser ut til å være mellom faren og deg:

Har dere snakket sammen uten barna tilstede der du har gitt ham flere eksempler og spurt ham: "hva mener du, bør barna fine lære seg disse oppgavene selv?" Hvis ja....er det greit for ham at du sier i fra til de?

Det høres nemlig ikke ut som om han er klar her og du kan jo bare slutte å di i fra og overlate "oppdragelsen" til far?

Da forutsetter jeg at denne faren har en oppfatning av hvordan han mener barna skal lære seg disse rutinene og oppgavene...har han det da?

[AnonymBruker]

Beklager hvis innlegget ble litt krast. Er selv mor til 2 barn som har en stemor. Og hva skulle jeg gjort uten henne?! Dessverre så gidder ikke min eks å lære barna normal oppdragelse. De gjør hva de vil hos han, men jeg har noen regler. Det er et slit når vi har 50/50.Barnas stemor har heldigvis regler i deres hjem som barna også må følge. Men aldri om hun tror at hun er barnas mor fordi, hun er en ekstra omsorgsperson i livet deres og barna er glad i henne.

Ikke rakk ned på alle stemødre. De er ikke så onde som alle skal ha det til. Eller så er jeg veldig heldig med mine barns stemor.

Anonymous poster hash: f5bb5...09e

Huff, så grusomt med 50/50 når faren er så sløv!!:-(

Anonymous poster hash: e339e...f39

[AnonymBruker]

Slike tråder er med på å prise meg lykkelig at jeg ikke er skilt, men gift med mine barns far.

Anonymous poster hash: c55e8...36c

Om enn så lenge :-)

Anonymous poster hash: e339e...f39

[AnonymBruker]

Det har med å være realistisk. Alle som har barn vet at det er ganger hvor leksene blir gjort senere. Det hender rett som det er at barna plutselig kommer på noe som de skulle ha lest på og som de må ha gjort til dagen etter. Sånn er det å ha barn - dersom man ikke innser at dette er ganske normalt så vil man slite i en familie. Det er heller ikke alltid at ungene rydder av bordet etter seg. Når barnet plutselig kom på at det er en lekse som må er det litt forståelig at hun gikk rett fra bordet uten å ta med tallerken. Hjelpe meg - for en krise Foreldre flest hadde vært glad for at hun kom på denne leksen mens det fremdeles var tid å gjøre den og hadde ryddet bort den tallerkenen uten å tenke mer over det.

Jeg har inntrykk av at dette var bare en hendelse av mange som stemor er frustrert over. Det var dessuten ikke snakk om at jenta skulle rydde opp alene etter middagen, men at hun skulle ta sin egen tallerken ut på kjøkkenet. Det rekker en 10-åring å gjøre på et halvt minutt, i stedet tok hun det for gitt at siden hun somlet med oppgaven på skolen kunne andre rydde opp for henne. Det handler litt om hva slags holdninger man vil lære barna også. Alle må bidra i en familie og alle må lære å ta ansvar for egne handlinger. Gode vaner må innarbeides fra starten av.

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

[Gjest Ive Lina]

Jeg har inntrykk av at dette var bare en hendelse av mange som stemor er frustrert over. Det var dessuten ikke snakk om at jenta skulle rydde opp alene etter middagen, men at hun skulle ta sin egen tallerken ut på kjøkkenet. Det rekker en 10-åring å gjøre på et halvt minutt, i stedet tok hun det for gitt at siden hun somlet med oppgaven på skolen kunne andre rydde opp for henne. Det handler litt om hva slags holdninger man vil lære barna også. Alle må bidra i en familie og alle må lære å ta ansvar for egne handlinger. Gode vaner må innarbeides fra starten av.

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

Og når man er mor så vet man at det ikke bare er EN slik hendelse. Det finnes helt sikkert noen foreldre som har "superbarn" - som aldri glemmer lekser, som aldri gjør lekser sent på kvelden, som alltid henger klærne pent opp, som alltid legger skittentøyet til vask, som alltid rydder av bordet, som aldri sier nei til å hjelpe til i huset ... Men jeg har aldri møtt noen foreldre med slike barn.

Når man har egne barn så vet man hvordan barn er og da lærer man seg å velge sine kamper. Etter å ha lest på KG så virker det som om mange av stemødrene som skriver her ikke har egne barn, og da er det forståelig nok vanskelig å skille den ideelle drømmeverden fra virkeligheten.

Endret 7. desember 2014 av Ive Lina

[Kontormus]

Joda, og TS stiller jo opp for alle barna som bor i huset, men det betyr ikke at det er barna som setter reglene og at hennes rolle er å være enslags tjenestepike som ikke har lov til å stille krav til barnas oppførsel. Og det sier seg selv at de må gjøre lekser og lære å rydde opp etter seg selv. Når barna er på leirskole er det ingen som forventer at de voksne instruktørene skal rydde opp etter de, eller at de ikke har lov til å sette barna på plass hvis de oppfører seg dårlig. Men hvis en voksen kvinne krever det samme i eget hjem, hvor hun selv tross alt stiller opp for de samme barna med alt mulig annet, da er det ramaskrik om onde og umodne stemødre..

Anonymous poster hash: 37d2d...74c

Ramaskrik?

Kanskje noen har lært at det å kritissere ungene for absolutt alt mulig, berettiget eller i, er snarveien til et torpedert forhold? Og det er vel hevdes blandt psykologer også, at barna bør irettesettes av foreldrene. Hvor kult er det å få korreks av mor eller fars kjæreste/samboer? Et menneske de knapt kjenner? Eller kjenner som kjipingen vi har fått i familien?

Har en sterkt følelse av at mange ikke tenker så nøye i gjennom det før de flytter sammen med noe med barn, og siden mannen har andre rundt seg som han er glad i og som han vier oppmerksomhet, er det på tide å markere seg. Altså, handler dette mye markering av revir. "I mitt eget hjem" er en gjenganger, og hvis en stadig på ty til den setningen, er det på tide og tenke seg om