Vi kommer oss jo aldrig inn på boligmarkedet!

[AnonymBruker]

Vi er faktisk avhengige av å være på et litt større sted hvis han skal kjøre taxi, de kjører ikke på bondelandet. Vi er begge fra Oslo og all vår familie og alle vi kjenner bor her, jeg har "knapt vært utenfor". Tanken på å skulle flytte til nordnorge eller Bergen er veldig veldig skremmende.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Det finnes taxier de aller fleste steder, og selv om det er færre privatpersoner som tar taxi på landsbygda enn i Oslo, går det fint an å leve av å kjøre taxi nesten uansett hvor man bor i Norge. Taxier på landsbygda har mye fast kjøring, både av skolebarn og pasienter som skal til sykehus.

Anonymous poster hash: 9e62e...26c

[AnonymBruker]

Det finnes taxier de aller fleste steder, og selv om det er færre privatpersoner som tar taxi på landsbygda enn i Oslo, går det fint an å leve av å kjøre taxi nesten uansett hvor man bor i Norge. Taxier på landsbygda har mye fast kjøring, både av skolebarn og pasienter som skal til sykehus.

Anonymous poster hash: 9e62e...26c

men all vår familie og alle vi kjenner bor i Oslo. Vi er helt åpne for en viss pendleravstand, men har hele livet vårt der. Skulle vi flyttet langt unna hadde vi aldri hatt barnevakt, og ikke hatt noe liv...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[Pingting]

Alt det der har vi jo fått fordi vi har dårlig råd. Vi har aldri levd noe luksusliv. Det er grenser for prioriteringer vi kan gjøre, med 3 barn. Ja vi har lavtlønnsyrker, men det har da folk alltid hatt, før kunne man kjøpe seg en leilighet i Oslo når bare EN i familien jobbet (i lavtlønnsyrke)...

TS

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Det er synd det ikke finnes stillinger som "ansvarsfraskriver" og "offerrolle" for der er du ett av de største talentene jeg har vært borti, tror jeg.

[Fiolinisten]

men all vår familie og alle vi kjenner bor i Oslo. Vi er helt åpne for en viss pendleravstand, men har hele livet vårt der. Skulle vi flyttet langt unna hadde vi aldri hatt barnevakt, og ikke hatt noe liv...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Beklager, men du er nødt til å ta et valg. Du kan ikke fortsette å bo i Oslo eller i de dyreste pendler byene. Så fremst du ikke ønsker å være gjeldsslave resten av livet da. Det er ikke en menneske rett å bo i et overpriset og oppskrytt område som Oslo, og det er fullt mulig å skape seg et liv et annen del av landet.

[AnonymBruker]

Beklager, men du er nødt til å ta et valg. Du kan ikke fortsette å bo i Oslo eller i de dyreste pendler byene. Så fremst du ikke ønsker å være gjeldsslave resten av livet da. Det er ikke en menneske rett å bo i et overpriset og oppskrytt område som Oslo, og det er fullt mulig å skape seg et liv et annen del av landet.

Vi kan ikke flytte fra alt vi har og gi opp hele livet vårt nei. Det er ikke Oslo som by vi er avhengige av men det å miste hele nettverket vårt og familien vår er det ikke verd....

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

Vi kan ikke flytte fra alt vi har og gi opp hele livet vårt nei. Det er ikke Oslo som by vi er avhengige av men det å miste hele nettverket vårt og familien vår er det ikke verd....

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Så hva er deres plan da? Bortsett fra å klage over situasjonen dere er i.

Anonymous poster hash: ba01a...b67

[Fiolinisten]

Vi kan ikke flytte fra alt vi har og gi opp hele livet vårt nei. Det er ikke Oslo som by vi er avhengige av men det å miste hele nettverket vårt og familien vår er det ikke verd....

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Det er synd, men du må ta konsekvensene av de valgene du har tatt tidligere. I dette tilfellet innebærer det å flytte bort fra nettverket og familien. Kanskje om noen år kan dere ha spart opp nok til å flytte tilbake, men inntil da får dere ta støyten.

[AnonymBruker]

men all vår familie og alle vi kjenner bor i Oslo. Vi er helt åpne for en viss pendleravstand, men har hele livet vårt der. Skulle vi flyttet langt unna hadde vi aldri hatt barnevakt, og ikke hatt noe liv...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Hvis dere overhodet ikke er åpne for å flytte ut av Norges dyreste by, får dere bare fortsette å betale skyhøy husleie. Da er det ikke synd på dere.

Anonymous poster hash: 9e62e...26c

[AnonymBruker]

Hvis dere overhodet ikke er åpne for å flytte ut av Norges dyreste by, får dere bare fortsette å betale skyhøy husleie. Da er det ikke synd på dere.

Anonymous poster hash: 9e62e...26c

JOOOO det er vi, men max en time. Men vi er avhengige av pendleravstand. Jeg har hele tiden sagt at vi er selvfølgelig villige til å flytte utenfor bygrensen...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

Det er synd, men du må ta konsekvensene av de valgene du har tatt tidligere. I dette tilfellet innebærer det å flytte bort fra nettverket og familien. Kanskje om noen år kan dere ha spart opp nok til å flytte tilbake, men inntil da får dere ta støyten.

Nei det er ikke et alternativ. Vi er avhengige av barnevakt.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

TS her,

Gøy at denne tråden fanget så mange Vi har flyttet og fått litt billigere leie siden sist, men sliter fortsatt med å få ting til å gå rundt.

Jeg mener ikke at staten burde støtte oss med penger, men at lønnen vår burde vært høyere eller at boligprisene burde vært lavere. Det burde ikke være umulig for en toinntektsfamilie der begge jobber fullt å kunne kjøpe seg en bolig i pendleravstad til Oslo.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Wow. Bare.....wow.

Anonymous poster hash: d6f4b...c8c

[AnonymBruker]

Er det virkelig noe vits å sette igang dette igjen ?

TS har ikke villet høre på noen råd på 38 sider, tror dere Ts kommer til å plutselig slutte å synes synd på seg selv og slutte å syte på side 39 ?

Anonymous poster hash: 95352...fba

[AnonymBruker]

Wow. Bare.....wow.

Anonymous poster hash: d6f4b...c8c

men herlighet er det så mye å forvente da, på 60 tallet f. eks. så var jo dette helt vanlig...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

Flytter du ut på landet f.eks i Nes kommune finner du massevis for under to mill, noe som fint går an å betjene med to "lavtlønnsstillinger". Da er du fortsatt innenfor pendleavstand til byen.

Men det ser ur som at du heller sutrer enn handler, såååå....

Anonymous poster hash: c8512...817

[AnonymBruker]

men herlighet er det så mye å forvente da, på 60 tallet f. eks. så var jo dette helt vanlig...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Grunnen til at du ikke har råd til hus har ingenting med lønnen din å gjøre. Jeg har minstelønn, er alene, 23 år og har kjøpt meg leilighet. Uten hjelp fra noen.

Grunnen til at du ikke har råd til hus har som sagt ikke noe med lønnen din å gjøre, men det har noe med forventningene dine og valgene du har tatt opp gjennom livet. Nå må du ta konsekvensene av det. Helt ærlig så er jeg enig med deg, jeg tror faktisk aldri du kommer til å få kjøpe deg hus. Du kan bare innfinne deg med det, og gjøre det beste ut av den situasjonen du har satt deg i.

Det er ikke samfunnet sin feil, det er du som har drete på leggen.

Anonymous poster hash: d6f4b...c8c

[AnonymBruker]

Flytter du ut på landet f.eks i Nes kommune finner du massevis for under to mill, noe som fint går an å betjene med to "lavtlønnsstillinger". Da er du fortsatt innenfor pendleavstand til byen.

Men det ser ur som at du heller sutrer enn handler, såååå....

Anonymous poster hash: c8512...817

men vi har jo ikke mulighet til å kjøpe noe som heltst nå. Det å kjøpe bolig er høyt opp og langt frem. Vi har forbrukslån og private lån som må betjenes førs og så å vi spare EK, i mellomtiden dobbler sikkert prisene seg og vår EK blir for liten...

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

Grunnen til at du ikke har råd til hus har ingenting med lønnen din å gjøre. Jeg har minstelønn, er alene, 23 år og har kjøpt meg leilighet. Uten hjelp fra noen.

Grunnen til at du ikke har råd til hus har som sagt ikke noe med lønnen din å gjøre, men det har noe med forventningene dine og valgene du har tatt opp gjennom livet. Nå må du ta konsekvensene av det. Helt ærlig så er jeg enig med deg, jeg tror faktisk aldri du kommer til å få kjøpe deg hus. Du kan bare innfinne deg med det, og gjøre det beste ut av den situasjonen du har satt deg i.

Det er ikke samfunnet sin feil, det er du som har drete på leggen.

Anonymous poster hash: d6f4b...c8c

nå er ikke jeg alene da, vi har 3 barn, og det har allt med lønnen å gjøre. Det har med måten samfunnet er organisert på. Det har med manglende boligutbygging, manglende vilje fra politikernes side til å gjøre noe med den hinsides prisveksten vi har sett de siste årene og det handler om tarifflønn. Ja jeg personlig har gjort noen dumme valg, men samfunnet har også utviklet seg i en dårlig rettning.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk til dels enig med TS: Boligprisene burde vært lavere. Jeg kjenner også på følelsen at prisene stiger raskere enn det man klarer å spare og at dagens 50-åringer på sett og vis har dratt stigen opp etter seg.

Men nå er det en gang slik at boligprisene er høye. Da må man forholde seg til virkeligheten og tørre å ta noen drastiske grep.

Anonymous poster hash: 0cc62...5f0

[Gjest Wanda Maximoff]

nå er ikke jeg alene da, vi har 3 barn, og det har allt med lønnen å gjøre. Det har med måten samfunnet er organisert på. Det har med manglende boligutbygging, manglende vilje fra politikernes side til å gjøre noe med den hinsides prisveksten vi har sett de siste årene og det handler om tarifflønn. Ja jeg personlig har gjort noen dumme valg, men samfunnet har også utviklet seg i en dårlig rettning.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Men derfor må man tenke etter hvor man begynner. Jeg var 21 når jeg fikk mitt barn og stoppet der.

Det første som slo meg.

1. Jeg har ingen utdanning og lav lønn - 18.000 i måneden med alt annet blir det 23.000. Kanskje jeg vil ta en utdanning.

2. Jeg vil leve litt. Jeg vil reise til London, jeg vil til Disneyworld, jeg vil ha råd til fritidsaktiviteter osv. Jeg unner han å skulle finne seg selv og å kunne se verden selvom det kan bety litt dyre ting

3. Jeg må inn på boligmarkedet. Nå så har jeg kjøpt meg en 2-roms ved hjelp av boligkontoret i Oslo. Ikke har jeg bil, ikke har jeg studielån og jeg kunne stille med 15 % i egenkapital. Barn krever gjerne litt plass.

Du og mannen må sette dere ned. Hva kan vi gjøre for å endre situasjonen vår? Jobb? Bosted? Forbruk? Gjør som luksusfellen og gå igjennom forbruket.

Endret 30. mai 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

nå er ikke jeg alene da, vi har 3 barn, og det har allt med lønnen å gjøre. Det har med måten samfunnet er organisert på. Det har med manglende boligutbygging, manglende vilje fra politikernes side til å gjøre noe med den hinsides prisveksten vi har sett de siste årene og det handler om tarifflønn. Ja jeg personlig har gjort noen dumme valg, men samfunnet har også utviklet seg i en dårlig rettning.

Anonymous poster hash: 2d9e1...541

Nei, men dere har to inntekter, noe jeg ikke har. Da er det veldig vanskelig å komme seg inn på markedet. Du har jo selv valgt å få tre barn, før du er 30. Prisene hadde ikke vært så høye om ikke de fleste hadde mulighet til å betale det. Så enkelt er det. Prisene blir bestemt etter etterspørsel.

Hva du mener politikerne skal gjøre vet ikke jeg. Men uansett så går jo det utover mennesker som har spart og jobbet hardt for å komme seg inn på boligmarkedet.

Du har gjort dumme valg, og nå må du betale for det. Uansett om politikerne gjør noe, kommer ikke du til å få kjøpt uansett, for ingen vil gi lån til noen som har så lite økonomisk snøring.

Anonymous poster hash: d6f4b...c8c