Skyblue og lille E <3

[Skyblue]

Så bra :-) gjør du mye aktivt for å få det til? Jeg la på meg 15 kg totalt og 12 av dem forsvant første uken. De siste 3 sitter helt fast, men har ikke startet treningen enda da.. Ser også at jeg har mistet MASSE muskelmasse dessverre ;( ikke noe særlig fast i fisken lengre!

Gjør ingenting spesielt. Passer bare på å spise sunt, lite og ofte men ikke vært så veldig aktiv enda, så i dsg skal jeg ut på første lange trilletur 12 kg på en uke er mye da! Her har det gått 10 dager. Så håper det fortsatt renner av litt kg her ^^

Ser jeg også har mistet en del muskler ja :/ rumpa er jo helt flat nå. Heh..

[j86]

Det kommer nok garantert til å renne av litt mer! Det er vel vanlig å gå ned litt til de første 2-3 ukene. Ivertfall om man spiser sunt, slik som du gjør! Ammingen krever en del energi det også.

Veeldig kjipt med de musklene, jeg trente styrke 2-3 ganger i uka frem til 7ende måned, så orker jeg ikke noe mer, og musklene forsvinner fort!! Planlegger treningsstart i november, da åpner jeg medlemskapet på treningssenter igjen :-)

I mellomtiden kan man jo kanskje gjøre litt styrke hjemme? Kjenner bare at det sitter langt inne å komme i gang!

[Teriyaki]

Ned 8 kg til nå :D fin start på uka! 12 kg unna startvekt.. Jeg er fornøyd hvis de fire siste går bort i løpet av to uker. Så kan jeg jobbe ned resten selv.

Så herlig! Her rant det av til jeg hadde 5-6 kg igjen etter 10-14 dager. Det tok litt lenger tid, men med ammingen gikk det veldig enkelt!

[Skyblue]

Sjekk den nye tickeren a!    Herregud, er jeg her allerede.. syns jeg nettopp ble gravid og stappa inn crinone annenhver dag liksom   heh.. men det går ikke en dag uten at jeg tenker over hvor heldig jeg er som får være mamma til lille E <3

[juliane]

Haha, jeg syns også du nettopp stappa inn crinone!

 

Jeg har gått ned 10 av 15, men har spist masse usunt etter fødsel også da. Kjenner musklene er helt borte, jeg har jo hatt et veldig stillesittende svangerskap pga kvalme og så bekkenløsning etter hvert. Blir faktisk merkbart sliten i beina etter trilleturer på 3-5 km, det er ganske skummelt!

[blomst12]

Sjekk den nye tickeren a!    Herregud, er jeg her allerede.. syns jeg nettopp ble gravid og stappa inn crinone annenhver dag liksom   heh.. men det går ikke en dag uten at jeg tenker over hvor heldig jeg er som får være mamma til lille E <3

Ja, er det ikke rart og se tilbake på! Tiden går alltid så fort når man ser tilbake. Frem derimot!

Jeg misunner deg der du er nå! Gleder meg til og få henne ut av magen, og bare kan ha henne på brystet heeele dagen. Ellers så lenge M tillater meg og ha baby på magen da. Hehe

[Skyblue]

Haha, jeg syns også du nettopp stappa inn crinone!

Jeg har gått ned 10 av 15, men har spist masse usunt etter fødsel også da. Kjenner musklene er helt borte, jeg har jo hatt et veldig stillesittende svangerskap pga kvalme og så bekkenløsning etter hvert. Blir faktisk merkbart sliten i beina etter trilleturer på 3-5 km, det er ganske skummelt!

Merka det selv i dag på trilletur. Gikk ca 40 min, var bra sliten da ja. Men utrolig godt også! Nå er jeg igang! Tenkte å gå sånne lange trilleturer et par ganger i uka til jeg er i form til noe mer trening ^^

[Skyblue]

Ja, er det ikke rart og se tilbake på! Tiden går alltid så fort når man ser tilbake. Frem derimot!

Jeg misunner deg der du er nå! Gleder meg til og få henne ut av magen, og bare kan ha henne på brystet heeele dagen. Ellers så lenge M tillater meg og ha baby på magen da. Hehe

Gled deg! Snart har du også babyen på brystet :D

[Beccy87]

Trilleturer er gull verdt! 

Synes det er kjempe hyggelig å trille rundt med lydbok på øret. 

Prøver å gå minst en time i raskt tempo hver dag her, har en 'regel' om at dersom jeg må ha på skjerfet så går vi ikke fort nok.

[Skyblue]

Fødselshistorie skrevet i farta:

08 oktober:

Våknet rundt fem tiden på natta av at kroppen var så rastløs og urolig. Og masse tanker som surret rundt i hodet, uten at jeg helt skjønte hvorfor. Gikk ned for å spise litt. La meg igjen i seks tida og sovnet til halv ni. Gikk på do og der var det litt blod på papiret og plutselig ble det litt spennende. Jeg la meg igjen og kjente at det rant litt, tenkte "shit! Kanskje det er vannet som går!" og reiste meg brått opp, men kom ikke noe mer, bare blod og slim. Det murret også i korsryggen, noe som også var uvanlig siden det pleide bare å murre på kvelden. Jeg sa til J at kanskje noe var på gang.. Ringte føden og de mente fødsel var nær og at jeg bare skulle vente og se.

Vi dro for å handle, sendte bilen på sjekk osv. Begynte å få små tak under magen og hadde på følelsen av at fødsel var veldig nær. Rundt Kl 17 begynte riene å bli tydeligere, så da tok jeg fram rieteller og den viste ca 15 min mellom de såkalte takene. Vi satte på game of thrones og utover kvelden ble riene sterkere og tettere. Rundt Kl 19 måtte jeg legge meg ned og puste meg gjennom de litt. Riene var nå rundt 10 min imellom. Plutselig måtte jeg ofte på do, kroppen tømte seg. Fikk rier mens jeg satt på do også. Etter siste dobesøk stoppet det plutselig opp litt og jeg var redd alt bare var falsk alarm.. Men etter ca 20 min kom de tilbake, enda sterkere og tettere. Rundt Kl 22 gikk vi å la oss, men det tok ikke lang tid før jeg måtte gå ned på sofaen igjen. Ville ikke vekke mannen. Vel på sofaen lå jeg og dro i sofaputene og pustet og peste under riene, det begynte å gjøre ordentlig vondt! Riene kom nå med 2-3 min mellom og kunne vare alt fra 1-2 min.

09 oktober:

Kl 02 orket jeg ikke mer og vekket mannen og ba han ringe føden for meg. Veien til sykehuset var helt greit, jeg taklet riene bedre når jeg satt i ro. Men når vi skulle gå fra bilen til sykehuset, slet jeg veldig. Riene kom uten pause for hver bevegelse jeg gjorde! Men vi kom fram tilslutt. Ble tatt imot av en veldig koselig jm og ble satt på ctg for å sjekke babyen. E hadde det helt fint under riene så nå ville hun sjekke meg. Jeg hadde på forhånd sagt til mannen at jeg virkelig håper det er minst 4 cm, for jeg var så sliten allerede! og 4 cm var det gitt! J og jeg ble så glade og fikk rom på fødeavdelingen. Der gikk jeg fra 4-6 cm på to timer og Kl var nå ca 4 på natta.

Jeg ble spurt om jeg ville sitte i badekar og jeg takket ja. Med dempet lys og bakgrunnsmusikk hadde jeg det virkelig helt toppers der jeg lå i badekaret! Tross alt de vonde riene som bare ble verre.. Jeg fikk akupunktur i panna for å bli litt søvnig og en sånn bedøvelsespille i ræva, men det hjalp ikke. J var fantastisk hele veien og passet på at jeg fikk i meg drikke ofte. Han matet meg også med knekkebrød under de verste riene spydde jeg og fikk en ny rie mens jeg spydde... 🙈 helt jævlig.

Ca tre timer etterpå ba jeg om å bli sjekket igjen og måtte da opp på senga igjen. Jeg hadde nå 8 cm og jm tok vannet, da gikk åpningen tilbake til 7 cm. Det var fordi jm tok vannet sa hun.. Etter at vannet gikk, begynte det sanne helvete 😂 riene var så sterke og vonde at jeg bønnfalt om epidural, men jeg fikk ikke fordi hun mente jeg klarte meg så bra under riene og at epidural evt kunne stoppe opp alt. Jeg fikk prøve lystgass, men det funka ikke. Istedet klamret jeg til J når det var på sitt verste. Jeg hadde aldri klart det uten han! Han sa hele tiden hvor flink jeg var og at jeg bare kunne klemme han så hardt jeg ville. Rundt Kl 1915 kom to nye jm inn og sjekket meg. Jeg hadde nå 10 cm og kunne presse hvis jeg ville, men jeg hadde ikke pressrier. De mente jeg skulle prøve å presse litt likevel så da gjorde jeg det. Følte jeg ikke fikk tatt i skikkelig under de første riene.. Men det gjorde så vondt at jeg hylte under dem og ba om noe smertestillende. De sa at jeg kunne få prøve lystgass igjen, kanskje det funka denne gangen. Jeg var skeptisk men jeg prøvde og jammen funka det! Det hjalp å bli litt "drita" for da taklet jeg smertene bedre. Etter hvert begynte jeg å få litt pressrier, men de var så korte så jeg rakk ikke å presse lenge nok til å få E lenger ut i kanalen etter ca en time var det fortsatt lite framgang og en barnelege kom inn. De sjekket E og hun hadde det helt fint, så de var ikke bekymret. Men de sa at de ville bruke vakuum om det ikke ble mer framgang snart. Rundt 2030 orket jeg ikke mer og duppet av i pausene.. Jeg hylte når jeg presset og fikk beskjed om å ikke hyle men presse mer. Jeg kunne ikke tro mine egne ører... Haha. Jeg pressa jo alt jeg kunne og enda mer! Jeg ba de dra henne ut i ren desperathet, men de ville ikke. De mente jeg ville klare det selv. Jeg ble så sinna at jeg bestemte meg for å bare presse selv om riene ga seg på slutten. Og det hjalp! Etter litt over en time med pressing, kom E endelig ut Kl 2048 og ble lagt på magen min. J gråt av glede og fikk klippe av navlestrengen. Så fikk han holde E mens jeg ble sydd. Jeg var bare så glad for at alt var over! Når de var ferdig med å sy meg fikk jeg endelig ha E hos meg. De hjalp meg med å gi henne pupp og der lå jeg med verdens fineste premie i armene. Fryktelig sliten men enda mer stolt!

[j86]

Takk for at du delte fødselshistorien :-) Er så interessant å lese andres opplevelser synes jeg.

 

Virker jo som det gikk ganske så fint? Selv om det selvsagt er ekstremt hardt når det står på!

[malicious]

Flott og sterk opplevelse! Så fllink du har vært - all grunn til å være stolt Levde meg godt inn i historien

[Teriyaki]

Fin lesning! Virker som at du hadde en ganske fin fødsel ja. Så bra!

[murray]

Gratulerer takk for at du delte historien din! Nå fikk jeg lyst til å føde, hehe

[Fibonacci]

Så flott fødselshistorie, takk for at du delte!

[Skyblue]

Ja jeg syns jeg hadde en fin fødsel. Vil absolutt bruke badekar neste gang også ^^ eneste er at jeg vil ha epidural neste gang

[Nautika]

Høres ut som en veldig fin fødselsopplevelse Kos dere med lille E

[Skyblue]

Jeg er sååå sår på puppene! Det gjør vondt i hele kroppen når hun spiser av puppen omg. Vurderer å la venstre pupp (den verste) få pause i dag og kun amme på høyre og pumpe på venstre? Jeg kan det eller?

[Nautika]

Huff, det er helt jævlig! Du kan pumpe og gi flaske fra det verste brystet, ja. Har du prøvd mam kompresser? De lindret veldig for min del. Ellers er det å lufttørke og smøre med purelan

[Trampe]

Kompresser hjalp her også. Du har min fulle medfølelse, det er så vondt å være sår!!!

Så flott fødselshistorie, og enda bedre å lese at du er så fornøyd med fødselen selv