Ok å ta en egenmeldings-dag dagen etter samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Men greit å ikke ha viktige jobber når man blir borte fra jobb av slike årsaker.

Anonymous poster hash: fec26...68c

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke årsaken.

Bransje og yrke bestemmer hvilke arbeidsforhold de yrkesaktive har, og dermed fraværsbehovet. - Mange kvinner er ansatt i omsorgsyrker og blir derfor mer utsatt for sykdom fra barn,elder og eller syke.

Kvinners yrkesdeltakelse har økt kraftig siden 1980. Når en større del av befolkningen kommer i arbeid, blir det også plass for dem med litt dårligere helse. Det trekker opp fraværet. Samtidig er menns yrkesdeltakelse gått ned, særlig blant de eldre. Disse har større fraværsbehov fordi de har flere diagnoser, og fordi tilheling etter sykdom og skade går langsommere. Når eldre blir borte fra arbeidslivet, går fraværet ned.

Blant kvinnene har også de under 40 år et stort fraværsbehov. Det skyldes at det er her de gravide befinner seg.

Dette er bare tøys, tydeligvis skrevet av noen som har et desperat behov for å unnskylde kvinner.

Du har ikke engang lagt ved en link, kanskje har du skrevet det selv?

Grunnen er - som det fullstendig udiskutabelt kommer frem i denne tråden - at kvinner har en mye lavere terskel en menn for å sykemelde seg.

En mann ville ikke engang tenkt tanken på å sykmelde seg i samme situasjon som TS, men 95 % av kvinnene her inne ville omtrent uføretrygda seg dersom de var på en date som gikk dårlig.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[AnonymBruker]

Jeg er lege, og vurderer kjærlighetssorg som en kurant årsak til sykemelding. Kan gå under diagnosen depressiv episode. Ts. bestemmer selv om hun vil fortelle den faktiske årsaken for sykemelding til arbeidsgiver.

Anonymous poster hash: c7ea1...c84

Dersom dette stemmer, kan du gi et anslag på kjønnsfordelingen blant dem som blir sykmeldt med "depressiv episode"?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

Nei. Jeg har fått mange svar på ting som jeg lurte på om kvinner og psyke. Iallefall her inne.

PS: Jeg er bondedatter om det kunne forklare hardheta mi. Bestemor måtte på jobben hun, dagen etter hennes 4 år gamle datter ble påkjørt og drept. Kujuret var like fullt det. Skjønner? Jeg synes dere bæser fælt.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Dette har ingenting med kvinner og psyke å gjøre. Slutt å vær så nedlatende.

Kyra kunne ikke brydd seg mindre om hvilken psykisk tilstand bestemora di var, bare de ble melket og fikk mat og vann. En skoleklasse med unger, derimot, hadde nok reagert helt anderledes på en voksen autoritetsperson som hadde stått ved kateteret og grått og slitt med å samle trådene. Kanskje de til og med hadde blitt redde og bekymret.

Folk er forskjellige, og reagerer forskjellig på det som skjer. Mine samlivsbrudd var av en slik art at jeg feiret i stedet for å sørge, jeg er heller ikke spesielt sart i andre sammenhenger. Men alle er ikke som meg.

Kjenner man at man ikke er arbeidsdyktig holder man seg hjemme en dag til man er litt mer ovapå. Det er snakk om EN dag. Ikke månedsvis.

[Gjest Pito]

Dette er bare tøys, tydeligvis skrevet av noen som har et desperat behov for å unnskylde kvinner.

Du har ikke engang lagt ved en link, kanskje har du skrevet det selv?

Grunnen er - som det fullstendig udiskutabelt kommer frem i denne tråden - at kvinner har en mye lavere terskel en menn for å sykemelde seg.

En mann ville ikke engang tenkt tanken på å sykmelde seg i samme situasjon som TS, men 95 % av kvinnene her inne ville omtrent uføretrygda seg dersom de var på en date som gikk dårlig.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Du er vel ikke den beste til å uttale seg om å reise seg å gå videre, er du vel ?

Du har åpenbart endel sorg og sinne å rydde opp i selv, som nører opp under "hatet" du nå retter mot alle kvinner.

Ta tak i eget liv du og hold fred, så blir kg et hyggeligere sted for alle

[AnonymBruker]

Kjenner man at man ikke er arbeidsdyktig holder man seg hjemme en dag til man er litt mer ovapå. Det er snakk om EN dag. Ikke månedsvis.

Tja, de fleste svarene her inne går å at hun skal ta seg fri så leeeenge hun føler for. Drit i kolleger og de barna hun har ansvar for. Det viktigste er at hun kan sitte hjemme og synes synd på seg selv.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Petra75]

Dette er bare tøys, tydeligvis skrevet av noen som har et desperat behov for å unnskylde kvinner.

Du har ikke engang lagt ved en link, kanskje har du skrevet det selv?

Grunnen er - som det fullstendig udiskutabelt kommer frem i denne tråden - at kvinner har en mye lavere terskel en menn for å sykemelde seg.

En mann ville ikke engang tenkt tanken på å sykmelde seg i samme situasjon som TS, men 95 % av kvinnene her inne ville omtrent uføretrygda seg dersom de var på en date som gikk dårlig.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Jeg kjenner flere menn som tar en egenmeldingsdag bare de snufser litt, så den må du dra lenger ut på landet med. Og ikke minst kjenner jeg menn som var blitt langtidssykemeldt etter samlivsbrudd. Men ingen kvinner. Pussig nok.

Vi snakker ikke sykemelding, vi snakker egenmelding.

[Petra75]

Tja, de fleste svarene her inne går å at hun skal ta seg fri så leeeenge hun føler for. Drit i kolleger og de barna hun har ansvar for. Det viktigste er at hun kan sitte hjemme og synes synd på seg selv.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Leser vi samme tråden?

Såvidt jeg kan se går svarene ut på at hun kan ta den egenmeldingsdagen med god samvittighet slik at hun får en dag å sortere tankene på.

Har ikke arbeidsgiveren en plan på hva de skal gjøre når folk blir syke er det deres problem.

[Gjest Olivia Benson]

Tja, de fleste svarene her inne går å at hun skal ta seg fri så leeeenge hun føler for. Drit i kolleger og de barna hun har ansvar for. Det viktigste er at hun kan sitte hjemme og synes synd på seg selv.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Dette er jo fri dikting. Hvor finner du disse svarene?

[AnonymBruker]

Men hvor går grensen da?

Er deg greit å ta en egenmeldingsdag dersom knullevennen som man har holdt på med i to måneder dumper deg?

Eller dersom man har vært på to dater?

Eller dersom man ikke får svar på en tekstmelding?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Gjest Olivia Benson]

Men hvor går grensen da?

Er deg greit å ta en egenmeldingsdag dersom knullevennen som man har holdt på med i to måneder dumper deg?

Eller dersom man har vært på to dater?

Eller dersom man ikke får svar på en tekstmelding?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

De fleste opplever vel ikke sorg på samme måte når dette skjer? Hvis man får så sterke reaksjoner hver gang man møter motstand så er det noe man burde ta tak i.

Å få seg en knekk ved samlivsbrudd er derimot en helt vanlig reaksjon, for begge kjønn.

[AnonymBruker]

TS har vært sammen med denne mannen i sitt liv i 2.5 år. Hun jobber som lærer.

2.5 år er ikke lenge. Om TS blir syk av dette har hun større problemer. Og jeg ser ikke hva som er problemet med en litt trist lærer. Det må gå ann å ta seg sammen i løpet av de 8t hun kanskje jobber. Og har ikke lærerere fleksitid? Om hun ikke vil se sliten ut foran elevene kan hun ikke finne andre arbeidsoppgaver? Hun har vel en sjef hun kan prate med om tilrettelagt arbeid?

TS er en slik som gir H/Frp skyts for å kutte i sykelønna for de som virkelig trenger den. Derfor reagerer jeg. Kanskje ikke så veldig mot TS, for det er jo mulig hun er et fullstendig vrak. Det som er ille er alle disse

Åååh, stakkars deg TS. Ta deg fri du og pass på deg selv. Klem, klem og klem.

Sier litt om holdningene til en del. Her finner du ikke noe stram deg opp jente, dette klarer du, vis han at du står på egne bein, kom igjen tøffa.

Neida, samlivsbrudd er så tung å vanskelig at du bryter sammen å må være hjemme.

Sjøl ble jeg dumpa etter 10 år. Da ringte jeg sjefen, fortalte hva som hadde hendt og sa at det var mulig jeg kom til å føle meg litt fjern og trist ei stund, men at jeg kom på jobb. Sjefen satte pris på ærligheta og tilrettela jobben for meg. Og jeg hadde godt av det. Være sammen med kolleger og få enkle oppgaver som kunne få meg til å tenke på noe annet. Jeg er ikke lærer med jobber med kunnskapsformidling og står foran mennesker og lærer bort ting. Som TS.

Livet er jævlig. Det nytter ikke å gjemme seg under dyna hver gang det går deg i mot.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

[Petra75]

Men hvis du leste HI ser du også at TS og eksen var gjennom rimelig tunge tider, med kamp mot en dødelig sykdom. TS skriver også at hun tidligere har hatt en alvorlig psykisk knekk og ønsker ikke å gå gjennom det en gang til.

Tror du ikke at det kan gjøre ting litt anderledes? At det kanskje da er greit med en egenmeldingsdag slik at man får noen timers ro til å få sortert tankene? At det kan være medvirkende til at man ikke ramler helt sammen og blir sykemeldt over lengre tid?

[AnonymBruker]

Sjøl ble jeg dumpa etter 10 år. Da ringte jeg sjefen, fortalte hva som hadde hendt og sa at det var mulig jeg kom til å føle meg litt fjern og trist ei stund, men at jeg kom på jobb. Sjefen satte pris på ærligheta og tilrettela jobben for meg. Og jeg hadde godt av det. Være sammen med kolleger og få enkle oppgaver som kunne få meg til å tenke på noe annet. Jeg er ikke lærer med jobber med kunnskapsformidling og står foran mennesker og lærer bort ting. Som TS.

Livet er jævlig. Det nytter ikke å gjemme seg under dyna hver gang det går deg i mot.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

En person klarte å bli verdensmester i skiskyting. Da burde alle klare det

Anonymous poster hash: 80473...573

[AnonymBruker]

Kanskje du er en del av problemet her? Du setter faktisk en diagnose på en livshendelse. Og gir henne sykemelding. Hva har du fortalt henne da? At ho er ei sterk og tøff dame som kan ta dette på strak arm? Tviler leger tørr egentlig.

Og dere damer i tråden. Ærlig talt. Er dere så svake og så avhengige av menn at samlivsbrudd river dere fullstendig over ende. Alle sammen og i alle tilfeller? Om det stemmer må dere finne flere bein å stå på.

Ingen mann i verden er verdt å ofre livet sitt og økonomien din for. Ikke ta ut egenmelding før du er helt nødt. Ikke av hensyn til arbeidsgiver, men av hensyn til deg sjøl. Det er en fin øvelse for selvtilliten og reise seg med en gang,

Å sette en diagnose er mer en formalitet, man får ikke skrevet en sykemelding uten.

Tror samtlige av mine kolleger hadde gitt sykemelding i et slikt tilfelle. Vi er ikke dumme, og lar oss styre av følelser. Vi har lang utdanning, og vet hva vi gjør. Forskjellen er vel at vi evner å se noe du ikke gjør. Der jeg ser et menneske som er midt i en krise, ser du en svak kvinne. Og det er trist.

Og når du skriver at dette er på linje med å ofre livet sitt for en mann, så tror jeg dess uten ikke så mye på din evne til å vurdere denne situasjonen

Anonymous poster hash: c7ea1...c84

[AnonymBruker]

Men hvis du leste HI ser du også at TS og eksen var gjennom rimelig tunge tider, med kamp mot en dødelig sykdom. TS skriver også at hun tidligere har hatt en alvorlig psykisk knekk og ønsker ikke å gå gjennom det en gang til.

Tror du ikke at det kan gjøre ting litt anderledes? At det kanskje da er greit med en egenmeldingsdag slik at man får noen timers ro til å få sortert tankene? At det kan være medvirkende til at man ikke ramler helt sammen og blir sykemeldt over lengre tid?

Mye mulig at TS er en sart sjel som må ta ut egenmelding. Men jeg synes ikke noe om at hun ikke er ærlig med sin arbeidsgiver og forteller hvorfor. Om dette går så hardt innpå henne går ikke dette over på en dag. Bør ikke hennes kolleger får vite hva som skjer?

Det er noe som heter gjør din plikt krev din rett.

Så lenge TS med likesinnede velger å ta ut egenmelding uten å prøve først og uten å være ærlig, har jeg veldig lite forståelse.

Hva tenker sjefen hennes da? TS sin egenmelding kom antagelig tidlig på morgenen, etter at hun hadde sittet ei stund utover natta på KG for å spørre om råd. TS kunne ha ringt sin sjef tidlig på kvelden, forklart sjefen hva som hadde skjedd og bedt om andre oppgaver.

Det er mer enn hva jeg begriper at dette skal være så vanskelig.

TS bør være veldig forsiktig, for hun kan miste retten til egenmelding. En annen ting er at dere lar henne synke ned i selvmedlidenhet. Og dere oppfordrer henne til å være uærlig. Dette er ikke situasjonen der du skyver unna forpliktelser. TS har mista gubben, skal hun gamble om jobben også?

Det er mange måter å løse dette på, men å ringe seg inn syk uten nærmere forklaring er ikke en av de.

Rart at folk ikke ser dette?

Jeg har hatt min andel livskriser selv. Og jeg slår alltid på til de som jeg har forpliktelser ovenfor og forteller hva som er fatt. Enten det har vært samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. De i rundt deg setter pris på at du forteller og de kan til og med støtte deg i en vanskelig tid.

Men det kan være TS mistrives på jobben og har et dårlig arbeidsmiljø.

Samme hvordan vi vrir og vender på denne er det ikke greit. Ikke i følge loven og ikke i følge normal folkeskikk. TS skulket. Så enkelt.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

[AnonymBruker]

Hvis det er helt greit, hvorfor oppfordrer dere TS til å lyge til arbeidsgiver da?

Det forteller at dere egentlig ikke synes det er greit.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

[Gjest Olivia Benson]

Hvis det er helt greit, hvorfor oppfordrer dere TS til å lyge til arbeidsgiver da?

Det forteller at dere egentlig ikke synes det er greit.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Jeg syns ikke hun trenger å si noe om årsaken i det hele tatt. Jeg pleier ikke å si til sjefen hva som feiler meg når jeg blir hjemme, bare at jeg er syk. Selv om hun syns det er en legitim grunn så kan det jo hende hun møter på en av dere som svarer her.

[Gjest ...sunny...]

Mye mulig at TS er en sart sjel som må ta ut egenmelding. Men jeg synes ikke noe om at hun ikke er ærlig med sin arbeidsgiver og forteller hvorfor. Om dette går så hardt innpå henne går ikke dette over på en dag. Bør ikke hennes kolleger får vite hva som skjer?

Det er noe som heter gjør din plikt krev din rett.

Så lenge TS med likesinnede velger å ta ut egenmelding uten å prøve først og uten å være ærlig, har jeg veldig lite forståelse.

Hva tenker sjefen hennes da? TS sin egenmelding kom antagelig tidlig på morgenen, etter at hun hadde sittet ei stund utover natta på KG for å spørre om råd. TS kunne ha ringt sin sjef tidlig på kvelden, forklart sjefen hva som hadde skjedd og bedt om andre oppgaver.

Det er mer enn hva jeg begriper at dette skal være så vanskelig.

TS bør være veldig forsiktig, for hun kan miste retten til egenmelding. En annen ting er at dere lar henne synke ned i selvmedlidenhet. Og dere oppfordrer henne til å være uærlig. Dette er ikke situasjonen der du skyver unna forpliktelser. TS har mista gubben, skal hun gamble om jobben også?

Det er mange måter å løse dette på, men å ringe seg inn syk uten nærmere forklaring er ikke en av de.

Rart at folk ikke ser dette?

Jeg har hatt min andel livskriser selv. Og jeg slår alltid på til de som jeg har forpliktelser ovenfor og forteller hva som er fatt. Enten det har vært samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. De i rundt deg setter pris på at du forteller og de kan til og med støtte deg i en vanskelig tid.

Men det kan være TS mistrives på jobben og har et dårlig arbeidsmiljø.

Samme hvordan vi vrir og vender på denne er det ikke greit. Ikke i følge loven og ikke i følge normal folkeskikk. TS skulket. Så enkelt.

Anonymous poster hash: 54671...2ac

Haha må le litt av innlegget ditt. Ts har en gyldig grunn for fravær, dette er ikke skulk. Hun kan ikke miste sin rett på egenmeldinger, og dette er ikke å gamble med jobben. Noe så dumt. Du sier hun må prøve først. Men vil tro hun kjenner at det ikke vil fungere å gå på jobb. Synes heller hun burde bedt om sykemelding. Da er hun på ingen måte pliktig til å fortelle sjefen årsaken til fraværet. Kan hende ts synes dette er for privat, og heller vil snakke med venninner om det enn sjefen.

[Gjest ...sunny...]

En person klarte å bli verdensmester i skiskyting. Da burde alle klare det

Anonymous poster hash: 80473...573

Likte denne kommentaren hehe. Det som gjelder for noen, gjelder ikke for alle. Vi er alle forskjellige.