Ok å ta en egenmeldings-dag dagen etter samlivsbrudd?

[Gjest Kritisk]

Forskjell på dødsfall og å bli dumpet.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Nå er det å gå igjennom et samlivsbrudd også en srog, om du liker det eller ei...

[Gjest Snuppi]

Forskjell på dødsfall og å bli dumpet.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Sorg er sorg!

[Gjest Snuppi]

Hvor står det?

Men vi har vel nå fått slått fast at kvinner har en betydelig lavere terskel for å sykmelde seg enn menn. Ta seg fri i flere dager fordi kjæresten har slått opp? Latterlig.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Hva er det som er latterlig?

TS sin sorg over tapt samboerforhold, eller din manglende forståelse for menneskelige følelser og reaksjoner?

Har du aldri opplevd sorg i livet ditt?

Endret 25. oktober 2014 av Snuppi

[Peter007]

Nå er det i ingen som har noe med å vite hvorfor du er hjemme. Skulle du bli presset er det lettere å si noe enn å la være. Si du har mage problemer. Det har du sikkert også i tillegg om en er skikkelig lei seg og utenfor. Det er privat hvorfor du er borte fra jobb. Det er dessuten vanlig folkeskikk og ikke spørre hvorfor en er borte fra jobb. Skulle det vare lenger får du ta det med legen. Det er ikke uvanlig og bli deprimert ved samlivsbrudd. Noen har godt av og snakke med noen om samlivsbrudd, men en skal ikke gjøre med arbeidsgiver eller kolegaer vanligvis. Fysisk sykdom er ofte mer akseptert en mentale lidelser. Jeg er jo av den oppfatning at mentale lidelser også fører til fysiske etter kort tid for mange. Når en er psykisk utenfor er det vanskelig å være mentalt til stede på på jobb. For mye ensomhet kan føre til en forverring av den psykiske tilstanden. Viktig med en riktig balanse.

Endret 25. oktober 2014 av Peter007

[Gjest Ive Lina]

Da mannen min ble dumpet av sin forrige kjæreste tok han ingen dager fri. Men så gikk det tre uker, og han ble sykemeldt i en måned fordi han knakk sammen. Av sorg altså, han fikk aldri depresjon diagnose.

Anonymous poster hash: ca11c...cb4

Sorg er ingen diagnose.

[Gjest Snuppi]

Sorg er ingen diagnose.

Nei??

Hvem har hevdet det?

Mannen fikk diagnosen depresjon!

[Gjest Ive Lina]

Nei??

Hvem har hevdet det?

Mannen fikk diagnosen depresjon!

Ok - leste svaret ditt litt annerledes. Du skrev nemlig at han ikke fikk diagnosen depresjon:

Av sorg altså, han fikk aldri depresjon diagnose.

[Gjest ...sunny...]

Å være lei seg er ikke en psykisk sykdom. Og uansett kan man ikke selv diagnostisere psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Man kan ikke selv diagnostisere lungebetennelse heller, kun en lege som kan stille diagnose. Men man kan selv vurdere ut i fra symptomer at man ikke klarer å gå på jobb, enten det er på grunn av høy feber eller depresjonsfølelse.

[Gjest Snuppi]

Ok - leste svaret ditt litt annerledes. Du skrev nemlig at han ikke fikk diagnosen depresjon:

Det var ikke mitt innlegg.

[AnonymBruker]

Å være lei seg er ikke en psykisk sykdom. Og uansett kan man ikke selv diagnostisere psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Å være lei seg trenger ikke være noen psykisk sykdom, men det å være lei seg uten å få muligheten til og få alt ut, og komme seg etter ett brudd kan lett føre til psykisk sykdom. Det å presse seg selv når man er i stor sorg eller i en mindre sjokktilstand kan føre til psykisk sykdom og det kan ta 1 uke eller 1 mnd før det gir utslag. Det er det som er med psyken. Du vet aldri nårtid den får nok, og du vet aldri hvor lang tid det tar før den er "bra" igjen....

Anonymous poster hash: d9531...71c

[Anim92]

Jasså, hvorfor gjelder det helt uavhengig av om de har barn eller ei? Er det selve evnen til å lage barn som gjør at dere er mer sykemeldte?

Anonymous poster hash: 40ed9...9f2

Haha, må bare le..

Tja, det fins ørten kvinner som ligger og vrir seg i senga med oppkast og smerter de to første dagene av mensen hver freakings måned. Så ja, det kan være helt uavhengig av om de har barn eller ikke.

Har du noe som viser oversikt over at sykefraværet er like høyt/lavt hos de med/uten barn/gravide?

[Million]

Viser bare at du aldri har vært i en vanskelig situasjon. En dag møter du døra du også. Du kan ikke bestemme hvordan andre skal takle ting. Når man jobber som lærer må man også stå foran en klasse skoletime på skoletime og prestere, man har maks 5 min pause hvor man går fra time til time - ja jobber som lærer selv. Det er ikke noe hvilhjem for å si det sånn..

Det der er bare tullprat. Det vet du vel ingenting om!

Selv om man mener at man ikke kan bruke egenmelding og lyve seg til en fraværsdag eller tre pga kjærestebrudd, så betyr det ikke at man "aldri har vært i en vanskelig situasjon" selv. Hvor har du det fra? Folk er forskjellige, og noen har faktisk nok viljestyrke til å ta seg sammen en smule... i motsetning til en del her i tråden som klapper hverandre på ryggen og sier "bare lyv for arbeidsplassen din du, du er jo så lei deg så dette fortjener du". Jeg tror f.eks. ikke trådstarter ikke engang prøver å ta seg sammen etter å ha lest denne tråden som gjennomsyres av en slik holdning. "Alle i tråden sier jo det er greit og bare bli hjemme, så...."

Jeg har opplevd f.eks. brudd med mitt livs kjærlighet, og jeg gikk på jobb dagen etter. Ja, jeg satt på kontoret mitt med lukket dør og gråt og jobbet om hverandre, og kollegaen min i naborommet ble sjokkert. Men jeg ringte IKKE og løy på meg en sykdom. Jeg misbrukte ikke egenmeldingsdagene av den grunn! Og jeg mener helt ærlig at man ikke skal gjøre det uansett. Da får man heller være ærlig og ringe sjefen og be om en akutt feriedag og begrunne hvorfor, så tar man i det minste fraværet på egen kappe, og ikke svindler til seg sykelønn på bedriftens regning.

Endret 12. november 2014 av Million

[Red-Ruby]

syns det er helt utrolig at det har blitt 13 sider av dette her.. Er snakk om fri i en dag etter noe tungt har skjedd..ser ikke problemet, med mindre ts er på fylla hver helg og har starter nytt forhold hver fredag og avslutter den hver søndag.

[Gjest Olivia Benson]

Det der er bare tullprat. Det vet du vel ingenting om!

Selv om man mener at man ikke kan bruke egenmelding og lyve seg til en fraværsdag eller tre pga kjærestebrudd, så betyr det ikke at man "aldri har vært i en vanskelig situasjon" selv. Hvor har du det fra? Folk er forskjellige, og noen har faktisk nok viljestyrke til å ta seg sammen en smule... i motsetning til en del her i tråden som klapper hverandre på ryggen og sier "bare lyv for arbeidsplassen din du, du er jo så lei deg så dette fortjener du". Jeg tror f.eks. ikke trådstarter ikke engang prøver å ta seg sammen etter å ha lest denne tråden som gjennomsyres av en slik holdning. "Alle i tråden sier jo det er greit og bare bli hjemme, så...."

Jeg har opplevd f.eks. brudd med mitt livs kjærlighet, og jeg gikk på jobb dagen etter. Ja, jeg satt på kontoret mitt med lukket dør og gråt og jobbet om hverandre, og kollegaen min i naborommet ble sjokkert. Men jeg ringte IKKE og løy på meg en sykdom. Jeg misbrukte ikke egenmeldingsdagene av den grunn! Og jeg mener helt ærlig at man ikke skal gjøre det uansett. Da får man heller være ærlig og ringe sjefen og be om en akutt feriedag og begrunne hvorfor, så tar man i det minste fraværet på egen kappe, og ikke svindler til seg sykelønn på bedriftens regning.

Nå er poenget til mange her at man slettes ikke trenger å lyve fordi man mener at denne type sorg faller inn under begrepet "syk" og man dermed er berettiget til egenmelding.

Det er heller ikke alle som har den type jobb at man kan lukke døra og gjemme seg. Har man en jobb hvor man er i møte med kunder og klienter f.eks vil man fremstå som totalt uprofesjonell dersom man opptrer slik som du skisserer her.

[millabs]

Jeg gikk fra samboeren min i sommer og vi hadde vært sammen i fem år. Kjempe tøft. Men valgte å dra på jobb og fortsette livet. Begynte å gjøre andre ting. Trente mye. Tror det hjalp meg veldig. Merket at så fort jeg var hjemme i noen dager ble dagene lange. Men vi reagerer forskjellig.