Focklop og lillemor <3

[Focklop]

Gjør det som virker rett for deg! Er ammingen for slitsom, vanskelig eller vond og du føler deg bedre med flaske så gjør det!

Det føles veldig godt å få satt en strek over det hele. Føler for første gang siden fødselen at jeg virkelig koser meg, og det er herlig! Endret 5. april 2015 av Focklop

[Focklop]

I går var vi ute på besøk til foreldrene mine på middag, og første gang på tur ute på besøk for E Spiste god middag og E sov heldigvis godt stort sett hele ettermiddagen. Hun har en mormor som er litt overivrig og vil se henne våken, så hun ble litt forstyrret av det. Måtte si ifra til mamma, "la henne sove nå da!!" Den andre hunden vår som bor hos mamma og pappa syntes det var kjempestas og interessant med baby, og han var så flink med henne. Godt å vite nå at begge hundene oppfører seg og trives med henne

Før vi dro hjem i går kveld kjente jeg at jeg begynte å bli dårlig, og det endte opp med migrene. Heldigvis har jeg en så fantastisk mann som stiller opp og tar vare på både meg og E! Først ga han henne mat, så la han henne og matet meg med yoghurt mens jeg lå i senga Han er så snill og god

Endret 5. april 2015 av Focklop

[kaospåtobein]

Så koselig å ære på besøk og at det gikk så bra med hunden! haha, ivrig mormor ja.. her er det ivrig farmor og babys er ikke ute engang

Så bra at mannen din tar vare på deg når det blir slik. Det er jo sånn det skal være! Håper migrenen går fort over

[Focklop]

Er det én ting jeg savner nå med morsmelken er det når den kommer ut igjen! I dag fikk E sin første ordentlige MME-bæsj, og vi fikk oss en overraskelse der! Haha. Lesson learned: stol aldri 100% på at bebis har bæsjet ferdig til tross for ei ladning likt med en voksen mann. Heldigvis er den fastere, sist vi fikk den overraskelsen på stellebordet rant det bæsj nedover veggene

I dag har hun faktisk begynt å smile litt! Fortsatt usikker på om smilene er "ekte", men jeg ble ganske satt ut da hun ga meg tidenes glis mens vi tok en pause i matingen i morges Og da jeg la meg igjen og tok rundt mannen sa han plutselig "er så stolt av deg". Det kom helt ut av det blå, så jeg spurte "hvorfor?" og han svarer "stolt av deg! Elsker deg sånn" Han snakket i søvne, men jeg smeltet totalt, haha!

Jeg blir virkelig varm i hjerterota av den fine familien jeg sitter med i disse dager

Endret 5. april 2015 av Focklop

[Focklop]

Det som startet som en drittdag ble etterhvert en av de bedre! Våknet skikkelig dårlig, var helt ute av stand til å komme meg ut av senga og det føltes ut som om noen hadde kjørt over meg med tanks. Aner ikke hva som går av meg for tiden, blir akutt dårlig :/ Ble heldigvis bedre utover dagen, og fikk en positiv overraskelse da jeg logger inn på nettbanken. Bestemte meg for å lure meg ut en tur og kjøpte gave til den superflinke pappaen i huset Han har ønsket seg ps4 leenge, så nå når jeg endelig hadde råd fikk han seg en tidlig bursdagsgave Han fortjener det virkelig! Og han ble så glad!

Formen er langt bedre, og nå blir jeg nok sittende og se ham spille gta5 en stund, hehe. Ikke at det spiller noen rolle, artig å gjøre noe ekstra for kjæresten, spesielt når han gliser opp som en unge på julaften!

[Focklop]

I dag er E 1 mnd! Vi "feirer" med økedøgn og utrøstelig bebis. Er det vanlig at de har utviklingssprang så tidlig? Lurer fælt på hva som plager henne, det eneste som hjelper er kroppskontakt og ro. Har ikke noe i mot å ha henne inntil oss, men det er begrenset hvor lenge vi kan la henne ligge i armene eller på brystet Tvert vi legger henne i senga skriker hun til!

[kaospåtobein]

Så koselig å kjøpe gave til kjæresten! Jeg kjøpte xbox til samboeren i innflyttingsgave. Og han ble såå glad

Håper det går fort over og at det bare er et økedøgn. 1 måned

[Focklop]

I dag har E vært med på besøk og hilst på sine oldeforeldre, min mormor og morfar Mormor syntes hun var så herlig og skrøt masse av at hun var så rolig da vi var der Jeg er så stolt av å kunne gi dem et oldebarn, hehe. Og så synes jeg det er veldig fint at mormor fikk se oldebarnet sitt før hun mister synet helt(hun har stær). I mai er det 5 av oss som har bursdag(travel mnd!), så da får resten av slekta få hilse på også

I går fikk jeg endelig litt av denne "mammafølelsen". Har ikke kjent noe av den, og det har vært litt tungt. Men det gikk plutselig opp for meg at hun ikke bare er datteren min, men at jeg også er hennes mor. Når hun faller og slår seg er det mitt fang hun vil sitte i, det er meg hun vil søke trygghet og kjærlighet hos. Det var rart, men utrolig godt å tenke på. Da følte jeg et ubeskrivelig bånd mellom meg og henne! - og plutselig var det borte, og alt ble tomt igjen. Hmf... Vel, det kommer nok etterhvert

[malicious]

Veldig overveldende å få barn syns jeg. Humøret og følelsene svinger som bare det. I ene øyeblikket elsker jeg henne høyest i verden, mens andre ganger er alt bare slit. Ikke unormalt det du føler

[Focklop]

Veldig overveldende å få barn syns jeg. Humøret og følelsene svinger som bare det. I ene øyeblikket elsker jeg henne høyest i verden, mens andre ganger er alt bare slit. Ikke unormalt det du føler

Prøver å si det samme til meg selv når det er som verst, men det er ekstra tungt når jeg har så mye bagasje fra før Innså her en dag at det er ikke svangerskaps- eller fødselsdepresjon jeg har, men en 6 år gammel depresjon jeg aldri har klart å bli frisk av. Har heldigvis lange gode perioder, og nå merker jeg at jeg er på god tur opp igjen! Vanskelig å se for meg livet som 100% frisk enda, men jeg er så glad for at jeg klarer å være lykkelig sammen med E og samboeren!

[Focklop]

Da har vi endelig fått lagt E i seng etter å ha prøvd å legge henne siden 18-tiden. Hun er mer sulten for tiden, men i kveld var det visst ikke det som var problemet, og det så heller ikke ut til at hun hadde særlig vondt i magen :/ Hun sovner hvis vi bysser eller bærer henne rundt, men hyler tvert vi legger henne ned. Hun har sovet en time i fanget til pappaen sin nå før vi endelig klarte å legge henne uten at hun skrek til...

Prøvde sukkervann, massasje og det som er, men lite som har hjulpet. Prøvde å legge henne i vogna for å trille en tur, men da skrek hun så fælt at hun ble helt blå i ansiktet! Grunnen til at hun omsider sovnet tror jeg er for at hun var totalt utslitt, da hadde hun ikke sovet ordentlig siden 4-5 i ettermiddag.

Noen som har tips? Er det mangel på rutine og/eller for mye/lite stimuli på dagen som gjør henne så urolig på kvelden?

[Focklop]

Fikk plutselig lyst til å dele fødselshistorien. Værsågod!

Onsdag 11 mars, kl 01:45. Jeg våknet etter å ha ligget en stund og drømt at jeg hadde rier. Og plutselig tok det skikkelig tak, en ri - på ekte!! Jeg prøvde å vekke M mens jeg lette frem rieappen på mobilen, og ventet spent på neste ri. De kom og gikk, og etter litt diskutering med M valgte jeg å ringe føden(hadde hatt "tullerier" noen netter tidligere og var usikker på om det virkelig var noe på gang). Dama på føden sa det var greit å komme, og da var det bare å hive seg rundt å pakke siste rest i bagen. Riene var ikke særlig vonde, varte i rundt 40 sekunder og kom med ca 4 minutters mellomrom. På tur ut døra måtte jeg støtte meg til dørkarmen da det begynte å gjøre ordentlig vondt!

Turen til Trondheim tar 40 minutter uten trafikk, men hovedveien var stengt så det tok litt ekstra tid. Da vi nærmet oss en nattåpen bensinstasjon ble jeg akutt sugen på mentos, så vi måtte stoppe for å kjøpe det, haha! Vi kom oss omsider inn på Føde Øst på St.Olavs og ble møtt av ei trivelig jordmor. Hun undersøkte åpning, og vi fikk vite at jeg var "bare" 2cm åpen. Kl var da rundt halv 4 onsdag morgen. Riene hadde avtatt litt, men var fremdeles ganske ubehagelige. Vi fikk tildelt rom, og jeg ble så glad da jeg fikk høre at det var rommet jeg skulle føde på! Da begynte det å gå opp for meg hva som virkelig var i gang. Jeg spurte om jeg kunne få klyster, og fikk tatt det. Og fy søren som jeg sleit med det, haha! Fikk aldri godt tak på den flaska da jeg hadde smurt den tuten så innmari med olje, hadde noen sett meg da hadde de trolig fått seg en latter for livet.

Det skjedde ikke stort senere, vi lå og spiste frokost og ventet på neste vaktskift. Da kom det en ny jordmor som var utrolig god og snill! Hun dullet sånn med meg, hun var litt som en reservemamma. Jeg fikk prøvd akupunktur, men det likte jeg ikke særlig da jeg hadde behov for å røre som jeg ville på meg under riene, og da var det så ekkelt med nålene. Riene begynte å bli sterkere, men kom ikke så ofte som før. Jeg fikk sjekket åpning igjen(husker ikke nøyaktig tidspunkt), og hadde så vidt 3cm. Jeg ville prøve å ligge i badekar, og det var skikkelig deilig! Igjen, jordmor var så herlig og kom med en stor mugge isvann og saft. Hun hjalp meg veldig med pusteteknikken, og jeg fikk slappet godt av i badekaret. Jeg følte at vannet måtte være varmt for at det skulle lindre, men det førte til at jeg ble ubehagelig varm og bekymret for at også lillemor skulle bli for varm, derfor ble det mye opp og ned fra badekaret.

Tiden jeg hadde med denne jordmoren var så utrolig lang og dryg! Riene var fremdeles sterke og vonde, og jeg fikk prøve TENS, et apparat som stimulerer musklene med strøm. Det ga fantastisk lindring! Den gikk jeg med lenge, men jeg misbrukte den kanskje litt da jeg foretrakk å bruke rie-styrken hele tiden da det også gjorde så vondt imellom riene. Jeg mistenker at låsningene og problemene jeg har med hoftene gjorde at jeg hadde så konstant vondt.

Neste vaktskifte sto for tur, og da begynte jeg å bli fryktelig lei av de konstante smertene. Riene begynte også å bli fryktelig vonde, og kom med jevne mellomrom på rundt 5 minutter. Jeg var skikkelig skuffet over meg selv som ikke klarte å takle smerten slik jeg ønsket. Jeg var sliten, trøtt og sinnsykt utålmodig - det måtte da begynne å bli litt mer åpning snart?! Neste jordmor kom, en særdeles ung dame, og jeg kjente straks at jeg savnet den forrige. Hun kom mens jeg sto og grein og stønnet over badekaret, sa ikke stort, og jeg følte ikke at hun kunne gi meg det jeg hadde behov for(visste egentlig ikke helt selv hva jeg hadde behov for på det tidspunktet). Hun virket så innadvent, og det var ekkelt! Riene bygget seg opp i tillegg, og jeg var drittlei av alt. Fikk en varm rispose som jeg ikke følte hjalp i det hele tatt.

CTG'n viste at lillemor ikke likte at jeg lå på siden jeg følte var best, så det var vanskelig å få slappet av når jeg lå og hadde så vondt i bekkenet. Da klokka var rundt 17 onsdag ettermiddag hadde jeg endelig 4cm åpning! Tiden etter den undersøkelsen tror jeg kanskje jeg har måttet fortrengt, for jeg husker bare at jeg hadde forjævlig vondt og maste om epidural, helt til den endelig kom rundt kl 19. Jeg var så glad for å se anestesilegen!! Enda klagde jeg etter at den ble satt, for jeg syntes ikke det virket fort nok, haha. Etter den ble satt dro jordmor en liten tur ut og da fikk M et lite sammenbrudd. Han var også trøtt og sliten, stakkar! Han hadde vært fantastisk flink hele veien og hjulpet til med det han kunne. Han syntes det var forferdelig å se meg slik og fikk litt sjokk da han ikke visste at epiduralen var et så "omfattende" inngrep, og felte noen tårer ved sengekanten mens han håpet epiduralen virket fortere enn svint. Jeg sa han kunne ta seg en tur ut for å koble av litt, kjøpe seg en matbit osv. Det syntes han var en god idé, og jeg fikk ligge der mens epiduralen begynte å virke.

Og epiduralen virket FANTASTISK! Herregud, jeg er så glad for at jeg ba om det. Mens M var ute og trakk litt frisk luft fikk jeg snakket litt med denne unge jordmoren. Jeg tror hun var så innesluttet fordi jeg tidligere lå i senga som en skadeskutt, illsint hvalross, men da jeg kom til meg selv da smertene avtok fant vi tonen! Hun var skikkelig trivelig! Vi satt og lo av lillemor i magen som alltid skulle vri seg bort fra doppleren og gjøre det vanskelig for CTG-maskinen. Vi(eller jeg) ble litt redde noen ganger da hjerterytmen hennes falt kraftig under et par rier, men hun kom seg raskt igjen. Og igjen var det bare å vente på mer åpning, rundt halv 9 hadde jeg 6-7cm. Jeg fikk faktisk til å sove et par minutter også!

Det ble tid for neste vaktskifte, og inn døra kom den jordmoren som møtte oss da vi først kom dit. Det syntes jeg var litt stas. Hun var veldig rolig, men optimistisk, selv om hun var uenig med meg om at jeg kom til å føde innen midnatt. Jeg slo meg egentlig til ro med det da jeg synes 12 er et finere tall enn 11(dato). Vi så lite til noe fremgang utover kvelden, men da kl var rundt 11 hadde jeg 8cm åpning, og vannet ble tatt. Derifra begynte det å skje ting! Jeg nådde 9cm en times tid etter vannet ble tatt, og begynte å kjenne på pressrier. Jeg måtte prøve å puste meg gjennom dem, men det var vanskelig! På dette tidspunktet lå jeg faktisk og lo innimellom riene og sa noe om at "ENDELIG! Det er dette som er gøy!" Jeg gledet meg så utrolig til å faktisk kjenne at jeg presset henne ut.

Det fikk jeg lov til rundt kl 01 torsdag morgen. Jeg strevde lenge med at hun ikke ville komme ned, og jeg var så utålmodig og lei. Men det hjalp så godt å vite at det likevel ikke var lenge igjen! M var utrolig god som løp frem og tilbake mellom meg og vasken for å sørge for at jeg alltid hadde en kald klut tilgjengelig. Han kunne ikke gjort noe annerledes, han var så flink! Sa ikke for mye eller for lite.

Da hodet til lille endelig var på vei til å komme ut hentet jeg krefter jeg ikke visste jeg hadde. Jeg hadde feil teknikk først, men da jeg først fant den var det fantastisk! Likevel syntes jeg det tok lang tid, og det verste var at det tok så lang tid mellom riene. Tror nok stresset gjorde at de ikke kom tett nok. Men for hver rie kom E, sakte - men sikkert!

Og da klokka viste 02:34 torsdag 12.mars, kom lille E ut i den store, lyse verden. Følelsen som fylte hele meg da jeg så vidunderet ligge foran meg er ubeskrivelig. Jeg har aldri følt meg så rolig... All smerte var glemt, jeg hadde endelig klart det! M satt i å gråte, jeg klarte ikke en gang få frem et ord. Men jeg var så ufattelig lykkelig Jeg ventet på å høre henne gråte, men hun ga ikke fra seg noe lyd. Jeg ble litt bekymret da det så litt brutalt ut med tre damer som tørket og dunket borti den skrøpelige kroppen, som plutselig gir fra seg et svakt hark! Stakkar jenta hadde så mye slim i halsen. De fikk sugd ut en god del slim, og etter litt fikk vi høre den fine stemmen hennes Hun gråt ikke særlig, klagde bare litt forsiktig.

Jeg kommer aldri til å glemme første gangen jeg fikk henne inntil brystet mitt - da jeg fikk ta på henne for første gang. Bare mødre vet hvordan det føles.
Ekte kjærlighet!

[Millimani]

Så fin fødsels-historie! Nå er hun passert seks uker allerede Det er vanskelig å forestille seg den følelsen når et nyfødt barn blir lagt på mammaens mage, det går vel ikke an å beskrive... har ingen planer om å oppleve det selv, men jeg skal bli tante i slutten av november. Har egentlig munnkurv for det er bare ni uker enda, men jeg tror ikke noen andre kjenner meg her inne, - iallfall ikke med annet enn nicket Så er det bare rundt tre uker til 12-ukers grensa er nådd, og da kan jeg begynne å fortelle andre, når jeg bare vet at vordende foreldre har begynt å si det til andre folk selv

[Focklop]

Så fin fødsels-historie! Nå er hun passert seks uker allerede Det er vanskelig å forestille seg den følelsen når et nyfødt barn blir lagt på mammaens mage, det går vel ikke an å beskrive... har ingen planer om å oppleve det selv, men jeg skal bli tante i slutten av november. Har egentlig munnkurv for det er bare ni uker enda, men jeg tror ikke noen andre kjenner meg her inne, - iallfall ikke med annet enn nicket Så er det bare rundt tre uker til 12-ukers grensa er nådd, og da kan jeg begynne å fortelle andre, når jeg bare vet at vordende foreldre har begynt å si det til andre folk selv

Å bli tante er jo kjempestas! Gleder meg til jeg også blir tante en gang, men det er nok mange år til

[kaospåtobein]

Så fin historie

[Saltsild]

For en fin historie!!

[malicious]

Da har vi endelig fått lagt E i seng etter å ha prøvd å legge henne siden 18-tiden. Hun er mer sulten for tiden, men i kveld var det visst ikke det som var problemet, og det så heller ikke ut til at hun hadde særlig vondt i magen :/ Hun sovner hvis vi bysser eller bærer henne rundt, men hyler tvert vi legger henne ned. Hun har sovet en time i fanget til pappaen sin nå før vi endelig klarte å legge henne uten at hun skrek til...

Prøvde sukkervann, massasje og det som er, men lite som har hjulpet. Prøvde å legge henne i vogna for å trille en tur, men da skrek hun så fælt at hun ble helt blå i ansiktet! Grunnen til at hun omsider sovnet tror jeg er for at hun var totalt utslitt, da hadde hun ikke sovet ordentlig siden 4-5 i ettermiddag.

Noen som har tips? Er det mangel på rutine og/eller for mye/lite stimuli på dagen som gjør henne så urolig på kvelden?

Veldig vanlig med urolige babyer på kvelden, sa de på helsestasjonen. Tuva vår er skikkelig cranky. Husk at de kan skrike til fordi de ikke finner roen også. Har du prøvd å legge henne litt på magen?

[malicious]

Herlig historie! <3

Ser at latensfasen din også var lang. Min også. I feel the pain. På slutten der blir man jo dausliten av og ha holdt på i 24t

[Focklop]

Veldig vanlig med urolige babyer på kvelden, sa de på helsestasjonen. Tuva vår er skikkelig cranky. Husk at de kan skrike til fordi de ikke finner roen også. Har du prøvd å legge henne litt på magen?

Hm, vi får vel bare fortsette å prøve og se hva som fungerer best... Nå ser det ikke ut til at hun har særlig vondt i magen heldigvis, nå er hun bare veldig urolig på kveldstid. Det virker som hun er sulten noen ganger, men hun kaster på hodet, vræler og slår rundt seg mens hun spiser. Aner ikke hva vi skal gjøre med det! Hun roer seg som regel når vi går rundt med henne, skriker tvert hun blir lagt i sengen. Mens vi holder henne kan det også ta en evighet før hun sovner, sitter bare der med vidåpne øyne og ser rundt seg Så hun er sikkert overtrøtt også. Hm...

Herlig historie! <3

Ser at latensfasen din også var lang. Min også. I feel the pain. På slutten der blir man jo dausliten av og ha holdt på i 24t

Jeg var så dritlei og sliten på slutten Jeg var innstilt før fødselen at jeg ville prøve å føde uten epidural, men den tanken fløy avgårde, gitt! Da vi endelig la oss for å sove på barsel regnet vi at vi da ikke hadde sovet mer enn 3 timer på de siste 50 timene. Temmelig utslitt

[Focklop]

I dag har vi vært på 6-ukerskontroll Fikk masse skryt! Lille følger kurven sin på alle måter og fikk ekstra skryt for den sterke nakken sin. Typisk at det var det jeg var mest "bekymret" for Hun er ikke særlig glad i å ligge på magen, og da hun gjør det løfter hun ikke mye på hodet. Men da legen holdt henne opp så vi jo at hun holdt hodet oppe helt selv - flink jente! Vi fikk også øyedråper for verket hennes, hun har verket mye grønt siden fødsel og jeg syntes det var på tide å prøve noe annet enn sterilt vann... Så ekkelt for henne å våkne med helt gjenklistrede øyne :/

Hun er fortsatt urolig om kvelden, men vi holder ut! I dag har hun vært mye roligere enn vanlig, men det har sikkert en sammenheng med at det ble mye uro hos både kiropraktor og langvarig tur til helsestasjonen tidligere på dagen. Trillet en lengre tur tidlig i kveld og hun sov ikke før vi nådde trappa hjem igjen! Lå bare og tittet opp i vogna. Bedre enn at hun lå og skrek!

Nå skal jeg ta dagens første matbit (iknow, FY!). Så blir det natta, tid for min kontroll i morgen Typisk at jeg har fått mensen tilbake!

Endret 29. april 2015 av Focklop