Cata´s dager - vol. 2

[Skravla]

Om man liker og bruker sånne tykke gensere så trenger man mange.

[Cata]

53 minutter siden, Skravla skrev:

Om man liker og bruker sånne tykke gensere så trenger man mange.

Man er litt usikker på det gitt. Dvs. man liker gensere men den der er litt over den tykkelsen jeg foretrekker. På den annen side - jeg leker jo litt friluftsentusiast innimellom  også.

 

[Cata]

En måneds maratonstrikking på pinne nr 3 og jeg har ny genser. Nesten. Må bare strikke belegg til halskant og feste 4353 tråder (det føles i allfall sånn) og sy sammen under ermene - og så dampe den lett. 

Alt det der blir ikke i kveld, faktisk. 

[Daria]

Men det blir vel bilde  - her, der eller et annet sted - når den er helt ferdig...?  

[Cata]

Akkurat nå, Daria skrev:

Men det blir vel bilde  - her, der eller et annet sted - når den er helt ferdig...?  

Somewhere...over the....nei vent nå litt, det ble feil strofe. Oppi skyen kanskje? 

[Daria]

Lucy Cata in the sky...? :

[Cata]

21 timer siden, Daria skrev:

Lucy Cata in the sky...? :

Himmelsk kommentar

[Cata]

Genser #1 ferdig og passer. Nå er jeg i gang med en ny etter romjulssalget på garn. 

[Cata]

Tøffel 1 - Cara 0. Prøver meg på ny versjon av tovede tøfler. De ble megadigre og nå er både rygg, armer og bein auuu. 

Hva gjør man da? Jo, man trekker på erfaringen fra tidligere utgaver, stapper halvknadde tøfler i vaskepose og sender på hurigvask i maskin, så får jeg forhåpentlig tovet dem ned i størrelse og kan ta tilforming og finpuss manuelt. 

*lurer på om man er erkedum eller supersmart akkurat nå*

[Daria]

Det er mulig det er et poeng jeg gikk glipp av her, men hvordan bruker du egentlig tøflene dine hvis du får vondt i armene av at de ikke passer...?

[Cata]

58 minutter siden, Daria skrev:

Det er mulig det er et poeng jeg gikk glipp av her, men hvordan bruker du egentlig tøflene dine hvis du får vondt i armene av at de ikke passer...?

Du mistet definitivt et poeng ja  , jeg LAGER dem så når de ikke passer må de knas mer for å toves ned i størrelse. 

[Daria]

Da er jeg med  

[Cata]

Man konkluderer med at ny type lest gav MYE bedre passform på tøfler enn gammel type i isopor. Tøflene ble litt...øh...feilkonstruert så det måtte modifiseres litt med tollekniv (  )  men resultatet ble brukbart for eget bruk. To nye par lester er bestilt fra etsy - nemlig 39 og 43 som jeg mener er mest vanlig dame- og herrestr. Slekt og venner ligger dårlig an her...

[Cata]

Man har trimmet. Innomhus. Gangen så ut som et Catastrofeområde og stuebordet lå ikke langt etter. Gjesterommet snakker vi ikke om en gang. Gang er nå shinet betydelig opp etter et raid i Byen i går for å kjøpe entrébenk med oppbevaringsmuligheter. Stuebord ditto. Gjesterom er nedtonet fra Catastrofe til ulykke....

[Daria]

Er ikke det litt av gleden med et gjesterom - at det kan være roterom og katastrofeområde (så lenge man ikke skal ha gjester...)?

[Cata]

1 time siden, Daria skrev:

Er ikke det litt av gleden med et gjesterom - at det kan være roterom og katastrofeområde (så lenge man ikke skal ha gjester...)?

Det er en nødvendighet siden jeg ikke har innendørs bod  . Dog, nå var det ALTFOR mye glede, jeg kom meg nesten ikke fram til PC'n  . 

[Daria]

Det er jo et problem - så det er derfor det har vært så stille i dagboken den siste uka?  

[Cata]

43 minutter siden, Daria skrev:

Det er jo et problem - så det er derfor det har vært så stille i dagboken den siste uka?  

Jepp, de to metrene ble med ett veldig lange.

[Cata]

Det er flere metre som blir lange, i overført betydning. Jeg er visst omsider i ferd med å møte den berømmelige veggen. Kanskje ikke helt uten grunn, slekt og venner har advart meg i mange år men det gikk jo så greit å jobbe. For to år siden hadde jeg en advarsel i form av skyhøyt blodtrykk (legens ord) og en merkelig følelse av å gå rundt å skjelve innvendig. Vanskelig å beskrive, men man vet hva det er om man har kjent det selv. 

For to uker siden kræsjet jeg (nesten) totalt. Jeg fikk en eneste oppgave til på jobb og gikk helt i kjelleren. Egentlig er det latterlig for det er ikke en oppgave som må gjøres jevnt og trutt så vi snakker overrreaksjon til langt oppunder taket. Da ble faktisk jeg selv litt skremt over meg selv, så jeg bestilte legetime. 

Dessverre er det ikke mye de kan gjøre. Jeg fikk tilbud om samtaleterapi med et eller annet lavterskeltilbud. Hallo, det hjelper da ikke på noen ting. Hadde det vært noen som hadde vært"spesialist" på dette med utbrenthet så hadde saken stilt seg annerledes. Neste var, jeg hadde nær sagt, moderat sykemelding. Noen få prosenter i et par uker fremover. Det tok jeg for så vidt med men har ikke helt trua på at det hjelper. Særlig ikke siden arbeidsgiver ikke godtok det. Slik legen uttrykte det så skulle jeg ha en dag vekk fra jobb med intervaller som passet til prosentdelen, men arbeidsgiver nektet - jeg skulle ta den som deler av en arbeidsdag eller noe. Jeg skjønner det er slik det kan gjøres, men  i min jobb går det bare ikke. Jeg skulle likt å se reaksjonen om jeg svarer "unnskyld, jeg kan ikke hjelpe deg nå for jeg er midt inne i trekkemegtilbakeminuttene som legen har forordnet". Sorry mac, intensjonen er god men det lar seg ikke gjøre. 

God ting er at arbeidsgiver vil utrede oppgavemengden min. Men der la jeg til et ekstra punkt selv, for problemet er ikke mengden i seg selv. Hvis alle hadde stilt seg pent i kø så hadde det antakelig gått greit. Problemet er at jeg jobber mot flere forskjellige grupper som ikke skjønner at jeg jobber mot andre også så alle skal ha svar NÅ. Så for egen regning la jeg til en timeliste som faktisk viser hvordan dagene forløper. De skal pent få se på den også, ikke bare hvilke oppgaver jeg har. 

Nå gikk jeg jo ikke akkurat til legen for å "få mer fri". Hadde det vært intensjonen så kunne jeg jo bare begynt med å ta ut all avspaseringen som strykes hver måned. Det hadde vært enklere for alle parter. Men jeg skjønner jo at jeg er i en forverringsspiral. Det merkes på kroppen. Så etter legen hadde sjekket blodtrykk (gudskjelov bra) og bestilt blodprøver og EKG så spurte jeg: "Hva må jeg være på vakt overfor, før eventuelt den STORE smellen kommer? Hvilke symptomer kan jeg forvente å få?"

Legen bare kikket på meg og så konstaterte han tørt: "Det du kjenner nå. Du ER der. "

Jeg er ikke helt sikker på om det var beroligende eller ei. Jeg liker ikke tanken på at jeg er på siste holdeplass før endestasjonen, men samtidig var det veldig greit å få tilbakemelding på at det jeg føler er i ferd med å skje sannsynligvis faktisk skjer. Da innbiller jeg meg i det minste ikke ting.

[Daria]

Om du ikke allerede har gjort det (og fortsatt at du har en, selvfølgelig), tenker jeg at dette også er tidspunktet for å bringe fagforeningen på banen. Jeg hadde så mye nytte av å ha dem med da arbeidsgiver begynte å være utålmodige og vanskelige (og mitt umiddelbare inntrykk er at din allerede er adskillig vanskeligere enn min var etter to år), det eneste jeg angret på var at jeg ikke hadde kontaktet dem tidligere. 

Legen min ga meg et veldig konkret og praktisk råd da jeg skulle prøve meg i jobb etter langvarig fravær -  å gå på do oftere enn jeg egentlig trengte, og å ta god tid. Ingen følger etter deg dit... Eventuelt rett og slett å forlate arbeidplassen og gå en tur når jeg trengte en pause - igjen, ingen følger etter deg da-

(Regner med at du kjenner alle fomaningstalene om å lytte til kroppen og ta vare på deg selv og alt det der, så jeg lar dem ligge...).