Cata´s dager - vol. 2

[Sauen Shaun]

1 minutt siden, Cata skrev:

Hun løp i det minste ikke hylende ut, så jeg tror vi har en plan ved neste besøk. Tror ikke hun vil ha meg riktig så grå som det der, men det skal vi bli to om. *skal det være, så skal det være*

Du er tøff.  Jeg hadde ikke turt...

[Cata]

Akkurat nå, Sauen Shaun skrev:

Du er tøff.  Jeg hadde ikke turt...

Ikke den helt store risken med min sveis. Det vokser rimelig fort ut igjen og det blir bare litt forflytning av det som allerede er grått.

[Sauen Shaun]

2 minutter siden, Cata skrev:

Ikke den helt store risken med min sveis. Det vokser rimelig fort ut igjen og det blir bare litt forflytning av det som allerede er grått.

[Cata]

Jeg streiker!

Søndag er egentlig styrketreningsdag, men nå knirker ca. hele kroppen igjen føles det som så jeg nekter. Tenker det får bli spasertur i dag og så tar jeg styrketrening litt utenom tur i morgen i stedet. Jeg skal uansett på jobbreise midt i uka så de vanlige øktene utgår da. Slik sett kan det passe bedre med trening i morgen. 

[Cata]

Jeg er påskegrinete  . Jeg hadde, eller har for så vidt, planer om en tur til en DNT hytte i helga, men nå er værgudene ikke helt på mitt parti ser jeg. Siden jeg absolutt ikke har lyst å bli den dumme turisten som hjelpemannskapene må finne, så spørs det om det blir tur. Skal kjøre til utgangspunktet i morgen og så får jeg vurdere der og da om det blir vendereis eller om det er forsvarlig å gå. Som kjent er ikke værmeldingen alltid 100% pålitelig. 

Sabla irriterende ettersom jeg hadde drittvær på 3 av 4 fjellturer i fjor sommer og ettersom jeg alt har avlyst tur til den hytta en gang før - riktignok da på grunn av andre omstendigheter enn været. Mine forsetter om å bli "friluftsCata" synes ikke å ha backing av værgudene. 

[Cata]

Der "røyk pokal'n". Værgudene var ikke det minste samarbeidsvillige så jeg da jeg var oppe kl 7 i morges og sjekket værmeldingen. Jeg kansellerte hele prosjektet. Å kjøre i mange mil bare for med stor sannsynlighet å innse at det ikke er lurt å ta turen gadd jeg ikke. Vind oppi kuling styrke og snø i tillegg borger ikke for en veldig fin spasertur opp til hytta. Sofa nesteeeeee! 

Det er visst ikke meningen det skal bli friluftsmenneske av meg.

Men, planer for utflukt i morgen er lagt. Kunne tatt den i dag, men værmeldingen for i morgen er vesentlig bedre (niks sludd) så jeg venter en dag. Trenger ikke gjøre det verre enn det må være. 

[Cata]

Puh, stressuke. 

Langfredag klarte min gamle mor å brekke ankelen (dvs. noen bein inni der antar jeg) og dermed ble det operasjon på fredag som var. Det har blitt en del telefonering, for å si det slik. Heldigvis har helsevesenet oppført seg eksemplarisk i dette tilfellet, med unntak av legevaktlegen som langfredag konkluderte med: "Når du kan trå på foten, er det ikke brudd." Mor avfant seg ikke helt med det for foten var hoven, så tirsdag morgen sto hun på legekontoret. Dermed ble det sykehus, røntgen og gips i første omgang, og etter vurdering av bildene så kom de fram til at operasjon var det beste. 

Jeg liker rett og slett ikke når helsevesenet sliper knivene og går i gang, spesielt ikke når gamle mennesker er involvert. Men mor er sprek for alderen så operasjonen gikk heldigvis helt fint, så nå sitter hun i sykeseng og lar seg oppvarte gjennom helga. Og gjør seg klar til kamp om opphold på sykehjem når hun kommer hjem. Så lenge hun absolutt ikke får trå ned på foten så har hun liten lyst til å være hjemme alene for det blir så ustødig med et bein og krykker. Heldigvis ser det ut som helsevesenet har tatt poenget for sykehuset skulle sjekke mulighet for midlertidig plass på sykehjem et par uker.

Etter alt man leser og hører om mangler i helsevesenet så er det godt å høre at det er noe som virker og at man ikke nødvendigvis må krangle seg blå. Tydeligvis forskjell på kommuner i så måte og virker som hun bor i et rimelig velordnet distrikt. 

[Cata]

Mor slapp kampen og fikk midlertidig plass på sykehjem. Etter telefonsamtaler å dømme så koser hun seg bare verre, når nå situasjonen er som den er. Masse folk å prate med (hun er ca. 5 ganger mer sosial enn jeg) og hjelp når hun trenger det. Samt fysioterapi så hun skal være best mulig forberedt når gipsen skal av. Hun velger å ta det som "husmorferie" tror jeg. Da jeg ringte fredag kveld ble det en meget kort samtale for hun satt sammen med 4-5 andre eldre damer og koste seg med TV, vin og chips. (Mor er egentlig ikke glad i alkohol, men hun hadde nå tatt et lite glass vin for ikke å virke rar  )

En lettelse for datter som sitter langt unna. Og jeg må med skam erkjenne at med mine manglende omsorgsevner så er hun mye bedre stilt nå enn om jeg hadde vært nærmere og liksom skulle "tatt meg av min gamle mor". 

Opp gjennom årene har jeg hatt en del merkelige opplevelser med helsevesenet, både for egen regning og da min far ble syk og døde, men i dette tilfellet så har de forbedret ryktet sitt ganske kraftig. Ting har rett og slett bare virket. 

[Cata]

 Av og til lurer jeg på om jeg har gode eller dårlige "venner"? En kollega lurte meg med på et lokalt sykkelløp i helga. Det var ikke så langt, men å melde seg på noe sånt midt i pollensesongen når man er allergiker er virkelig ikke lurt. Jeg syklet med "betong i brystkassa". Vel, jeg hadde i det minste meldt meg på i mosjonistklasse uten tidtakning. Alltids noe. Det jeg heller ikke var klar over var at ruta gikk på temmelig mange grusveier. Min o så kjære sykkel er ikke akkurat terrengsykkel. Siden jeg sykler mest på asfalt så siktet jeg meg inn på en hybrid med "asfaltdekk". Selvsagt er de ikke så smale som på en skikkelig landeveissykkel, men de er smale nok til at jeg følte meg  ukomfortabel med grusveien, både der det var løs grus og der pukken slo gjennom. Livredd for å velte, og småskremt for å punktere. 

Men jeg fullførte da, og bortsett fra de nevnte ulemper så var det for så vidt en fin tur. 

Vel hjemme ble det full dusj og skylling. Jeg måtte jo bli kvitt mest mulig pollen, fortest mulig.  Tror jeg må ha lyktes rimelig bra, for 2-3 timer senere så kunne jeg faktisk puste skikkelig igjen. Dvs. jeg pustet vel hele veien, men "betongfølelsen" gav seg. Nå er pollenmaske bestilt på nett. Aner ikke om det hjelper, men vil prøve det for de periodene der pollenspredning er sterk eller ekstrem. Tenker som så det er verdt et forsøk. 

I dag har jeg tatt det med ro i heimen. Jeg burde egentlig vært på trening, men siden det var meldt mye pollen i dag også så tenkte jeg at jeg hadde godt av en pause fra denslags. I stedet ble det rydding av gjesterom. Det har vært et katastrofeområde siden før jul, og om to uker venter jeg gjester. Altså måtte noe gjøres. Nå er lokalet...vel...ryddigere i det minste og det har fått seg en omgang med støvsugeren. Så får jeg heller vaske skikkelig når det nærmer seg besøk. Til gjengjeld er nå gangen full av poser og esker som skal på fyllinga. Når jeg først var i gang så ble det mye gammel elektronikk som ble sortert ut for å kastes. 

[Cata]

 Sjelden har en helg vært så velkommen. Uka var usedvanlig hektisk med besøk på jobb og dermed 3 jobbmiddager på en uke. *puh* Rimelig slitsomt for erkeintroverten, men må man, så må man. Kjente heldigvis to av de besøkende fra før så det lettet  situasjonen betraktelig. Uansett, når man deiser inn hjemme kl. 17 og skal i middag kl. 19 så blir det korte kvelder i heimen...

Ikke ble det tid til trening heller. Jeg holdt samvittigheten halvveis ren ved å sykle til jobb, men det ble jo i minste laget. Bukselinningen strammer ubehagelig nå, så her må det kuttes ned på mat og trening må tilbake i vante former. Håper det kranglete kneet mitt har fått hvilt seg opp nå. Blir nok en joggetur i ettermiddag, så får vi se. 

Fordelen med å være "parkert" denne uka har vært at jeg har unngått pollenbelastningen i ganske stor grad. Ingen jogging, mindre pollen. Dog - har hatt tre svært så kløende dager nå. (Øynene klør, ikke resten av meg.) 

 

[Cata]

 Som om det ikke var nok med tøff arbeidsuke så ble forrige uke tøff på privaten også. Mandag ettermiddag fikk jeg beskjed om at min gamle mor var innlagt på intensiven med mulig blodpropp i lunge. Jeg bor jo ikke akkurat i naboygda, for å si det slik så det tok en dag før jeg kom meg dit. (Måtte først finne ut om hun skulle sendes til annet sykehus eller bli der hun var.) Heldigvis kom hun raskt til behandling og følte seg rimelig fin igjen etter et døgn, men det ble en litt annerledes 17. mai uke enn jeg trodde.

Og som det ofte er - det ene fører med seg det annet. I undersøkelsene pga. blodproppen så fant de en liten "skygge" på en lunge, så nå må hun  utredes for kreft også. Det hørtes ut som den var ganske liten så det er ikke full panikkmodus (enda), men uansett er sånt utrivelig å høre. 

Kort sagt - slitsomme to uker. Begynner faktisk å kjenne at jeg ikke er aldeles helt ung selv heller. 

For å understreke det så tok jeg i går turen til frisøren og farget meg delvis grå  . Nope, som nevnt lenger opp i boka så var avgjørelse tatt og time bestilt lenge før elendighetene ramlet innover meg, men jeg valgte å stå ved beslutningen. Er nå mørk i bunnen og grå i luggen (og litt til) og veldig fornøyd. Det ble mitt livs lengste og dyreste frisørtime, for jeg er fremdles mørk nok til at det som skulle bli helt grått måtte blekes først. Stakkars håret mitt - det fikk virkelig gjennomgå. Men jeg er fornøyd med resultatet, så selv om jeg ikke akter å gjøre dette til en vane (da hadde visakortet dødd av skrekk) så var det moro med en sånn omfattende behandling for en gangs skyld. 

[Cata]

Stress slipper ikke taket. Mor er midt i en rekke undersøkelser og dårlig samvittighet gnager. Det samme gjør vissheten om at selv om jeg hadde vært nærmere ville jeg vært elendig støtte. Jeg takler sykdom hos andre SVÆRT dårlig, ettersom jeg vokste opp med mye og til dels alvorlig sykdom rundt meg i besteforeldregenerasjonen. Tror rett og slett jeg er blitt eksponert for litt for mye, litt for tidlig. Det er ingen som liker sykdom og sykehus selvsagt, men jeg får angstsymptomer bare ved tanken. 

Og det er faktisk ganske bokstavelig. Forrige uke deltok jeg på et mosjonsløp og merket at pulsklokka registrerte puls ikke så veldig langt under min teoretiske makspuls - og det gjorde den i 10 km... Nå hører jeg også at bekjente av min mor (som ikke kjenner meg) har begynt å mase om at jeg burde vært til stede under undersøkelsen. Hallo? Jeg bor en dagsreise unna (med diverse fly) og har en jobb  å passe. Det er ikke bare å ta fri for å være med på undersøkelser i en slik situasjon. Mulig det kan funke for noen som bor i samme by,men for meg blir det en dags reise + 1 dag til å være med på en undersøkelse og så en dags reise hjem igjen. 

Kan noen vennligst realitetsorientere pensjonister og navere litt? 

Så kan man jo trekke kortet om at familie er viktigere enn jobb. Til en viss grad stemmer det, men på den annen side - jeg er ikke ansatt for å stikke av i lange tider ad gangen og det er faktisk noen som er avhengig av at jeg gjør jobben min. Ellers blir den ikke gjort og blir den "parkert" for lenge så vil det igjen gå utover ganske mange andre til syvende og sist. Akk ja, arbeidslivets gleder når det nå en gang er slik at man må flytte langt for å få relevant jobb. 

 

[Sauen Shaun]

 

Hvordan går det med gamle mor?

[Cata]

På 26.6.2017 den 9.18, Sauen Shaun skrev:

 

Hvordan går det med gamle mor?

Gamle mor har blitt sendt som pakke mellom ymse sykehus, men nå ser det ut til å lysne. Ankel er grodd og virker etter forholdene bra, men hun er lovet noe fysioterapi. Blodproppen gikk fort over siden hun kom så raskt til behandling og behandlingen virket godt, og "skyggen" er nå undersøkt etter alle kunstens regler. Biopsi ble tatt i forrige uke og legen som tok den mener at selv om det skulle være kreft så har hun gode utsikter til å bli helt frisk igjen når det er oppdaget så tidlig. 

Så alt i alt er det noenlunde velstand. 

[Sauen Shaun]

Høres bra ut

[Cata]

*skrenser innom* 

Det er bare å innrømme det - ledig tid de siste ukene har stort sett blitt tilbragt bak rattet.  Nybil trigget den effekten hos meg. Akkurat i dag "furter" jeg litt for jeg føler kanskje at heimen trenger litt kjærlig omsorg. Lovlig høye støvlag her nå. Så lilleTusle har vært en tur rundt og jeg må vel følge etter med moppen om litt. 

Det går stadig bedre med mor. Det var kreft og hun må til behandling, men de regner med at de skal ta "knekken på flekken" med stråling - og ikke så veldig langvarig en heller - så selv er hun ved godt mot og sikter mot å bli 90  . Forrige lørdag var hun på første bytur på flere måneder sammen med sin søster og svoger og endte med å gå hjem uten krykker. Det er riktignok ikke veldig langt, men rimelig tøft gjort likevel siden det var første runde utendørs på egne ben siden beinbruddet i påsken. 

Selv er jeg litt avventende om enn av andre grunner. Fikk ny sjef deisende i hodet for kort tid siden, og jeg må si jeg er en smule skeptisk. Jeg blir alltid det når man tar en flink fagperson og skal konvertere vedkommende til leder. Det er ikke alltid vellykket. Om det blir det  i dette tilfellet gjenstår å se- jeg er litt småskeptisk. På plussiden på egne vegne har jeg fått sneket inn noen nye oppgaver som jeg aldeles ikke fisket etter, men som jeg er veldig fornøyd med å ha fått. Problemet i så måte er at det er oppgaver jeg har fått via en av våre støttefunksjoner og jeg er ikke aldeles sikker på hva nyesjefen vil si om det siden det selvsagt vil ta litt av kapasiteten fra de ordinære oppgavene. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å påta meg de nye oppgavene så svarte jeg selvsagt ja - men la inn en forutsetning om at det naturligvis måtte godkjennes av den lokale ledelsen. Godkjent det har de - før sjefsbyttet, men jeg er litt i tvil om de har skjønt omfanget av det. Det er på ingen måte fulltidsjobb, men oppgaver som vi kreve ekstra engasjement i perioder. Blir spennende dette her. 

[Cata]

Milde himmel. Hvorfor havner jeg alltid i suppekjelen? Nå fikk vi altså ny sjef, som skal på ferie i neste uke. Siden ingen hadde forutsett dette byttet så hadde avløseren for sjefen selvsagt regulert sin ferie etter den avtroppende sjefen og dermed står vi nå og blir sjefsløse. Dvs. vi blir ikke det for den nye er smart - hun vil ha to avløsere. Smart nok, men jeg blir altså "den andre". Så fra en rimelig fredelig sommer så hives jeg inn i et lass med resirkulerte oppgaver samt sjefing. En annen sak er at det er ikke så forbaska mange igjen å sjefe over i min gruppe i hvertfall og heldigvis er en mellomleder på plass for å hjelpe til med resten av butikken. Dette blir i overkant "gøy" kjenner jeg. Og midt oppi dette så skal altså min mor legges inn på sykehus for strålebehandling av den kreften som ble oppdaget i sommer. 

Vel, i det minste er prognosen for mor god - alle legene antyder at "vi kan selvsagt ikke garantere noe, men det er stor sannsynlighet for at du blir helt frisk av dette". Når nå sykdom først rammer så er vel det det nærmeste gode utsikter man kan ha ved begynnelsen av en behandling. For øvrig så høres det ikke så alt for galt ut med tre strålebehandlinger og så hjem og overvåkes med jevnlige undersøkelser i noen år. Det kunne garantert vært verre. 

Men jeg skal jaggu være glad når ferien kommer. 

Forresten, jeg øvde litt på ferie sist helg - jeg tok telt og sovepose og tasset meg til en campingplass noen mil unna. Har man telt så må man være sikker på at man kan slå det opp før man satser på det som bolig i en del av ferien.  Fikk i grunnen testet det mer enn strengt tatt planlagt for det ble et ganske friskt regnvær i løpet av natta.  Var litt spent på om jeg kom til å flyte vekk. Men teltet holdt og jeg sovnet faktisk ganske så bra. Som den lett aldrende dame jeg er så har jeg sørget for å skaffe meg et OK liggeunderlag så det var komfortabelt nok i grunnen, når jeg først kom meg i soveposen. Artig. Har ikke sovet i telt på over 30 år. 

[Cata]

Nye ideer fødes.  Campinglivet gav litt mersmak, men jeg innrømmer glatt at lite fjelltelt ikke er noe å satse på i mange påfølgende netter, så nå har jeg fått lyst til å leie bobil. I år kommer det ikke på tale, for planene er allerede lagt, men muligens til neste år. Hadde vært gøy å prøve seg en uke eller to med huset på ryggen og etter litt googling så ser jeg til min fornøyelse at de som driver med utleie har en stor andel av biler som er lov å kjøre med klasse B førerkort. Altså er det fullt mulig for meg å kjøre en  slik. Men i år blir det altså ikke, for da står venninnehelg, fjellridning og familiebesøk på planen og det skal jeg klare å fendre av med hotell og kanskje en teltnatt eller to.

[Cata]

Telt utgår i ferien. Det er ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi reiseruta med ett ble litt forskjøvet så det passer dårligere å rigge til telt underveis. 

For øvrig ser jeg fram til nevnte ferie. På grunn av diverse rokeringer på jobb så ble jeg med et vikar for sjefen på to ukers varsel. Det var nå så sin sak, men i tillegg så har mine medingeniører vært på ferie i samme periode, alle mann alle i vår avdeling, så det ble liksom en smule hektisk innimellom. Tror jeg har satt ny rekord i "sjefing uten ingeniørstøtte" over lengre tid. Det har skjedd før, men tror ikke det har skjedd 3 uker i strekk før. 

Puh og atter puh. 

Men det har vært litt gøy også. Vi har heldigvis ikke hatt de aller største utfordringene, så med unntak av et par motbakker så har det gått overraskende greit. 

Uansett, blir helt greit med ferie nå, selv om jeg har lagt opp til såpass med aktiviteter at det jaggu blir litt stress det også  . 

[Wolfmoon]

God ferie! Høres ut som det blir greit med ferie etter en slik periode