Introvert - Får aldri fred til å slappe av

[Surriball]

1. Skjønner ikke at jeg er urimelig som ønsker meg litt tid for meg selv. Hun har altså ikke være utenfor huset fire vegger mens jeg har vært hjemme siden før sommeren.

2. Å sette seg på soverommet føler at jeg er fordrevet. Jeg ønsker å kunne bevege meg fritt i leiligheten som er 50% min uten at jeg må gå på andre folk. Hun oppleverer timesvis med det hver eneste dag.

JEg tror dere som ikke er introvert tror at det bare dreier seg om støy. Det er i all hovedsak det å føle seg alene. Å gjemme seg på soverommet gjør ikke at jeg føler meg alene.

3. Jeg trenger tid for meg selv av og til. Den følelsen klarer jeg ikke å bli kvitt.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Her bekrefter du jo akkurat det jeg påpeker: du er ikke villig til å lempe på kravene for å finne løsninger som passer for dere begge. Du sier hele tiden at HUN er problemet, men du er ikke særlig løsningsorientert selv.

Du får tid for deg selv på soverommet med lukket dør. Du er ikke fordrevet, det er en del av leiligheten deres. Hva med å innrede en liten lesekrok med en godstol, ei lampe og ei hylle på soverommet? Da kan du surfe litt på nettbrettet, lese bok eller blad, være litt i fred. Her er et eksempel på et lesehjørne, dette kan det være mulig å få plass til. Trenger selvsagt ikke være så feminint eller romstort.

http://www.centsationalgirl.com/wp-content/uploads/2013/10/tufted-wingback-reading-chair.jpg

Du sier at du føler deg fordrevet hvis du går på soverommet. Hvis det er DU som har behov for å være alene, hvorfor skal HUN da fordrives?

Jeg sier ikke at det bare er du som er urimelig, for jeg hadde selv hatt behov for å ta meg en tur ut av leiligheten alene i løpet av høsten hvis jeg var dama di. Jeg hadde sikkert kunne gjort det for samboeren min også for å være grei. Men samtidig er det veldig urimelig av deg å kreve å få hele leiligheten for deg selv, all den tid det er like mye hennes og barnas hjem som ditt.

Endret 17. september 2014 av Stjernesol

[umwar]

Sier du at min samboer ikke har familie siden hun ikke har det slik?

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

..... jaja, les det slik du.

[AnonymBruker]

Her bekrefter du jo akkurat det jeg påpeker: du er ikke villig til å lempe på kravene for å finne løsninger som passer for dere begge. Du sier hele tiden at HUN er problemet, men du er ikke særlig løsningsorientert selv.

Du får tid for deg selv på soverommet med lukket dør. Du er ikke fordrevet, det er en del av leiligheten deres. Hva med å innrede en liten lesekrok med en godstol, ei lampe og ei hylle på soverommet? Da kan du surfe litt på nettbrettet, lese bok eller blad, være litt i fred. Her er et eksempel på et lesehjørne, dette kan det være mulig å få plass til. Trenger selvsagt ikke være så feminint eller romstort.

http://www.centsationalgirl.com/wp-content/uploads/2013/10/tufted-wingback-reading-chair.jpg

Du sier at du føler deg fordrevet hvis du går på soverommet. Hvis det er DU som har behov for å være alene, hvorfor skal HUN da fordrives?

Jeg sier ikke at det bare er du som er urimelig, for jeg hadde selv hatt behov for å ta meg en tur ut av leiligheten alene i løpet av høsten hvis jeg var dama di. Jeg hadde sikkert kunne gjort det for samboeren min også for å være grei. Men samtidig er det veldig urimelig av deg å kreve å få hele leiligheten for deg selv, all den tid det er like mye hennes og barnas hjem som ditt.

Problemet er at det er på langt så enkelt som du beskriver det og jeg antar det er fordi du ikke forstår hvordan det er å bli sliten av folk. Som sagt, hun har mye tid alene på dagtid og på kveldstid er hun ofte alene mens jeg er ute å går tur/trener. Jeg ønsker altså bare at hun ga meg litt fri på kveldstid av og til. Soverommet blir ikke det samme. For det første blir man innestengt og man blir begrenset til å gjøre enkelte ting. Hva hvis jeg ønsker å ligge på gulvet foran TV og ta situps mens jeg ser på MAX, eller danse til Britney Spears videoer.

Din "frihet" er mer basert hva andre tillater meg til å gjøre innfor mitt eget hjem. Som sagt jeg føler mer at jeg er på besøk enn at vi er likverdige eiere av leiligheten.

Og til ditt spørsmål. Hva hvis hun ønsket å ha noen å sitte i armkroken til i sofaen. Hvorfor skulle det gå utover meg? Jeg mener man bør offre litt for den andre part, og nå har jeg snart offret psyken min.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[Gjest Heartbeat]

Man trenger da ikke å være introvert for og ville være alene iblant? Trodde det var svært vanlig.

Jeg får masse energi av å være med venner men ikke HELE tiden.Får også energi av å være med kjæresten, men av og til så bare trenger man litt alenetid for å komme seg litt etter alle inntrykkene.

Det er godt og bare få være alene litt .

Det eneste du kan gjøre er faktisk å ta det opp med henne Si at du elsker henne og å være sammen med henne, men du trenger litt pusterom i form av og være alene i huset av og til. Du er vant med det fra før og du finner energi ved å være alene litt. Prøv å finne løsninger som fungerer for dere begge

Det er enten det, eller at du bare lar det skure og gå slik som nå og da vil du til slutt gå på veggene og bryte.

Jeg kan forstå deg da jeg selv har vært i samboerforhold der mannen aldri dro ut av huset. Mens jeg ofte var ute med venner eller bare fant på ting med familien.

Han fikk da masse alenetid, mens jeg ikke fikk noe.

Man går opp på hverandre og blir lei. Får ikke tid til å savne hverandre. Det blir ikke det samme at man ikke er sammen på jobb for da arbeider man og bruker energi på det. Når man da skal slappe av og mannen er der hele tiden, kan det blir slitsomt og man bli lei.

Det beste er å legge det frem på en ordentlig måte mens dere begge er opplagte og i godt humør. La henne vite at det ikke er noe med henne men at du bare trenger pusterom

Lykke til

[AnonymBruker]

Jammen så SI det til henne da, mann! Det blir da ikke noe bedre av at du sitter og forklarer dette for oss! Fortell henne at hun må ta seg en tur ut i ny og ne, og så kan du komme tilbake med rapport når dere har snakket om saken.

Anonymous poster hash: 2ce09...5b7

[Gjest Blomsterert]

Godt spørsmål om jeg har vært slik hele tiden. Før så tenkte jeg at jeg var en sosial person som oppsøkte folk. (når jeg bodde alene). Da hadde jeg uansett noe tid for meg selv så jeg hadde aldri perioder som nå hvor det er måndesvis siden jeg var alene et eneste minutt hjemme. Så jeg vet ikke om jeg har forandret meg eller om det er bare ting rundt meg som har forandret seg. Når vi bodde en annen plass hadde samboer noen venniner hun brukte tid med. Da fikk jeg min alenetid hjemme.

Mulig jeg har diagnoser utover det å være introvert, men jeg holder på å bli gal å det evige bråket fra TV. Nå er det forbrukermagasinet på NRK.....

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Forstår godt at du blir lei tv-programmene!

Håper dere får snakket om dette og at hun skjønner.

Tror mannge liker NOE tid alene ihvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri hatt samboer, er altfor glad i være alene. Er helt utslitt bare jeg har besøk noen timer.

Så jeg skjønner deg godt!

Anonymous poster hash: ec18a...bbb

[AnonymBruker]

Eier dere boligen 50/50? Med evt. 50/50 lån?

Anonymous poster hash: 50684...8e0

[AnonymBruker]

Sier du at min samboer ikke har familie siden hun ikke har det slik?

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Jeg ser absolutt hvorfor du svarer slik her, og jeg kunne funnet på å gjort det samme. Muligens på trass; hvorfor kan ikke folk ordlegge seg korrekt? Da er det til pass for dem at jeg misforstår.

Jeg skjønner godt at du trenger å være alene i huset av og til. Det gjør jeg også. Jeg får gjort så mye mer når jeg er alene. Uten å tenke på hva andre tenker om hva jeg gjør. "Nå lurer han sikkert på hvorfor jeg gjør slik og ikke slik". Det er også godt å lade seg opp i sitt eget hjem, uten begrensninger, uten å forholde seg til andre, uten å måtte bruke ekstra krefter på samspill.

Jeg tror ikke dama di vet hvor viktig dette er for deg! Dere er en familie, du MÅ forklare henne hva du trenger, og at det ikke har noe med henne å gjøre. Og om hun tar det personlig blir dette ENDA en belastning for deg.

Kanskje hun kan få seg en hobby? Trene? Gå på kino? Besøke venner? Ikke hver kveld, men et par ganger i uken?

Hva skjer om du ikke får ladet opp? Blir du stresset? Eksploderer du?

Jeg synes dette ligner på Asperger. Om du leser litt om det, er det noe du kjenner deg igjen i? Tenker spesielt på sitatet øverst i posten min, hvor du tolker et utsagn helt bokstavelig.

Anonymous poster hash: 7636d...48d

[FrkHumle]

Soverommet er ikke det samme som å være hjemme alene. Å være forvist der blir bare dumt. Jeg ønsker å være alene hjemme, kunne gå på kjøkkenet, slenge med ned på sofaen i stua eller gå på do uten å forholde meg til noen andre. Det er altså mange måneder siden jeg fikk noen minutter for meg selv hjemme.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Og dette klager du over, enda du ikke har tatt det opp med henne?

Hva hvis vi snur litt på det, kanskje hun er en veldig hjemmekjær person som ikke liker seg borte? Jeg er slik. Foretrekker å være hjemme, vil slappe av her hos meg selv da kvelden kommer. Har ingen interesse av å være borte på besøk hos andre da. Er det å være hjemmekjær et mindre viktig personlighetstrekk enn det å være introvert? Dere må finne et komprimiss, du kan ikke kreve at hun skal ut av huset, og hun kan ikke kreve at dere skal være sammen hele tiden. Dere må finne en løsning som passer for BEGGE, ikke bare deg.

Og skal dere få til noe sånt så må du jo for svarte forstå at du må snakke med henne om det!

Jeg lar samboer få timesvis med timer alene for seg selv hjemme. Du mener jeg ikke fortjener det samme?

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Hva er grunnen til det da? Fordi du antar hun har samme behov? Eller tilfeldig fordi hun jobber mindre og ungene er i bhg? Mulig hun ikke har behov for det, har du spurt henne?

Og nei, hvis hun ikke har lyst til å dra fra hjemmet sitt så kan man ikke kreve det fordi "du fortjener det samme". Da får du la vær å gi henne alenetid da, hvis det er så ille at det er skjevdelt.

Føler jeg diskuterer med en trassete unge her, for det første har du ikke tatt det opp med henne, for det andre skal alt måles likt, for det tredje høres det ikke ut som du vil ha samboer i det hele tatt...

Og siden du påpeker at du eier halvparten, hva er vesentlig med det? Skal dere dele fritiden likt etter hvor mye dere eier slik at man får like mye alenetid?

Hilsen introvert som vet at mitt problem er mitt og ingen andres. (Jeg bruker soverommet...)

[Jade]

Kanskje konen din ikke vet at du trenger å ha huset for deg selv. Kanskje hun sitter hjemme fordi hun tror at du ville synes det var dumt å sitte alene hjemme og passe unger. Kanskje hun egentlig vil gjøre noe ute om kvelden, men føler at hun bør gjøre ting på dagtid siden hun har fri da.

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt hvorfor du svarer slik her, og jeg kunne funnet på å gjort det samme. Muligens på trass; hvorfor kan ikke folk ordlegge seg korrekt? Da er det til pass for dem at jeg misforstår.

Jeg skjønner godt at du trenger å være alene i huset av og til. Det gjør jeg også. Jeg får gjort så mye mer når jeg er alene. Uten å tenke på hva andre tenker om hva jeg gjør. "Nå lurer han sikkert på hvorfor jeg gjør slik og ikke slik". Det er også godt å lade seg opp i sitt eget hjem, uten begrensninger, uten å forholde seg til andre, uten å måtte bruke ekstra krefter på samspill.

Jeg tror ikke dama di vet hvor viktig dette er for deg! Dere er en familie, du MÅ forklare henne hva du trenger, og at det ikke har noe med henne å gjøre. Og om hun tar det personlig blir dette ENDA en belastning for deg.

Kanskje hun kan få seg en hobby? Trene? Gå på kino? Besøke venner? Ikke hver kveld, men et par ganger i uken?

Hva skjer om du ikke får ladet opp? Blir du stresset? Eksploderer du?

Jeg synes dette ligner på Asperger. Om du leser litt om det, er det noe du kjenner deg igjen i? Tenker spesielt på sitatet øverst i posten min, hvor du tolker et utsagn helt bokstavelig.

Anonymous poster hash: 7636d...48d

Vi har vært samboere i over 15(!) år. I løpet av den perioden har hun ikke fått en eneste ny vennine eller hobby, Så jeg har ikke så veldig troa på at det skjer.

Når det gjelder svaret var det mest sarkastisk da poster mente jeg burde forvente slik når jeg fikk meg familie. Det rare er jo at tydeligvis så trenger ikke min samboer å forvente å må ofre noe. Men jeg har nok en mild form for asperges. (basert på netttest)

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[AnonymBruker]

Og dette klager du over, enda du ikke har tatt det opp med henne?

Hva hvis vi snur litt på det, kanskje hun er en veldig hjemmekjær person som ikke liker seg borte? Jeg er slik. Foretrekker å være hjemme, vil slappe av her hos meg selv da kvelden kommer. Har ingen interesse av å være borte på besøk hos andre da. Er det å være hjemmekjær et mindre viktig personlighetstrekk enn det å være introvert? Dere må finne et komprimiss, du kan ikke kreve at hun skal ut av huset, og hun kan ikke kreve at dere skal være sammen hele tiden. Dere må finne en løsning som passer for BEGGE, ikke bare deg.

Og skal dere få til noe sånt så må du jo for svarte forstå at du må snakke med henne om det!

Hva er grunnen til det da? Fordi du antar hun har samme behov? Eller tilfeldig fordi hun jobber mindre og ungene er i bhg? Mulig hun ikke har behov for det, har du spurt henne?

Og nei, hvis hun ikke har lyst til å dra fra hjemmet sitt så kan man ikke kreve det fordi "du fortjener det samme". Da får du la vær å gi henne alenetid da, hvis det er så ille at det er skjevdelt.

Føler jeg diskuterer med en trassete unge her, for det første har du ikke tatt det opp med henne, for det andre skal alt måles likt, for det tredje høres det ikke ut som du vil ha samboer i det hele tatt...

Og siden du påpeker at du eier halvparten, hva er vesentlig med det? Skal dere dele fritiden likt etter hvor mye dere eier slik at man får like mye alenetid?

Hilsen introvert som vet at mitt problem er mitt og ingen andres. (Jeg bruker soverommet...)

Jeg er også hjemmekjær, men jeg ofrer gjerne noe for at hun skal få kose seg alene hjemme. Senest søndag dro jeg ut med ungene tidlig mens hun badet og så TV serier hele formiddagen.

Det med halvparten var mest et tilsvar for de som mente at hun hadde all rett til å okupere stue og alle fellesaraeler fordi det var hennes bolig. Akkurat som hennes behov var viktiger enn mine.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[FrkHumle]

Jeg er også hjemmekjær, men jeg ofrer gjerne noe for at hun skal få kose seg alene hjemme. Senest søndag dro jeg ut med ungene tidlig mens hun badet og så TV serier hele formiddagen.

Det med halvparten var mest et tilsvar for de som mente at hun hadde all rett til å okupere stue og alle fellesaraeler fordi det var hennes bolig. Akkurat som hennes behov var viktiger enn mine.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Du har valgt å flytte sammen med noen. Du har tydeligvis behov for å bo alene, du kan jo ikke forvise noen fra hjemmet dems fordi du valgte feil da du valgte å bli samboer?

Dere har flere rom i huset, det må da for svingende være nok? Eller så får dere skaffe hus med en kjellerstue da, hvor du kan ha tilfluktsrom.

Fellesarealer deles, slik er det bare. Man kan be om litt privatliv på rommet om man ønsker å være alene. Med mindre du informerte henne om at det var slik du var skapt FØR dere flyttet sammen så må du faktisk bøye deg litt og finne en løsning hvor begge tar litt hensyn. Samtidig. Det kan jo ikke være enten henne eller deg hele tiden? Finn et kompromiss sånn at dere kan leve sammen fortsatt. Feks et eget rom hvor du kan være alene.

Og til slutt, hvorfor tror du at hun ønsker å kose seg hjemme alene? Har hun bedt om å få alenetid? Eller er det noe du tror hun vil ha? (Spesielt siden du har nevnt at hun blir sur over måten du sier ting.)

Har det falt deg inn å snakke med henne? Høre hva hun foretrekker, hvorfor hun vil være hjemme hver kveld, hvorfor hun trives godt på stua? Du ser det kun fra din side, du må prøve å se det fra hennes også.

[AnonymBruker]

Du har valgt å flytte sammen med noen. Du har tydeligvis behov for å bo alene, du kan jo ikke forvise noen fra hjemmet dems fordi du valgte feil da du valgte å bli samboer?

Dere har flere rom i huset, det må da for svingende være nok? Eller så får dere skaffe hus med en kjellerstue da, hvor du kan ha tilfluktsrom.

Fellesarealer deles, slik er det bare. Man kan be om litt privatliv på rommet om man ønsker å være alene. Med mindre du informerte henne om at det var slik du var skapt FØR dere flyttet sammen så må du faktisk bøye deg litt og finne en løsning hvor begge tar litt hensyn. Samtidig. Det kan jo ikke være enten henne eller deg hele tiden? Finn et kompromiss sånn at dere kan leve sammen fortsatt. Feks et eget rom hvor du kan være alene.

Og til slutt, hvorfor tror du at hun ønsker å kose seg hjemme alene? Har hun bedt om å få alenetid? Eller er det noe du tror hun vil ha? (Spesielt siden du har nevnt at hun blir sur over måten du sier ting.)

Har det falt deg inn å snakke med henne? Høre hva hun foretrekker, hvorfor hun vil være hjemme hver kveld, hvorfor hun trives godt på stua? Du ser det kun fra din side, du må prøve å se det fra hennes også.

Har du opplevd å ikke være alene et eneste minutt over en periode på mange måneder? (bortsett fra på do)

Hun informerte ikke meg om at hun kom til å være hjemme til alle døgnets tider når jeg er hjemme. 1 time i uka ville vært lykke for meg.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

[FrkHumle]

Har du opplevd å ikke være alene et eneste minutt over en periode på mange måneder? (bortsett fra på do)

Hun informerte ikke meg om at hun kom til å være hjemme til alle døgnets tider når jeg er hjemme. 1 time i uka ville vært lykke for meg.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37

Der kom det et spesifikt svar ja! (Jeg etterlyste det tidligere, ingen som svarte på hvor mye tid det var snakk om).

Og nei, jeg har vært nøye på å ta meg alenetid, på mitt soverom. Venner og kjærester på besøk har mislikt dette, men jeg må ha denne daglige tiden for meg selv til å hvile og samle energi. Jeg har altså tilpasset min trang til alenetid til andre rundt meg som best jeg kan, istedet for å kreve at andre skal tilpasse seg meg.

Jeg foreslår at du ihvertfall forsøker denne løsningen, når du aldri er alene kan det virke som den store drømmen, men forsøk å steng døra til soverommet og nyt tiden der. Fortell på forhånd at du skal hvile så du vil ikke forstyrres. Om du prøver dette noen dager, så kan det hende du oppdager at det er nok. At du da får nok energi til å takle at andre er i huset selv når du har tid selv.

[Tabris]

Jeg synes TS burde sette seg ned og prate ordentlig om dette med samboeren. Å sitte inne på soverommet med døren igjen kan fungere som en nødløsning i en periode, men det er ikke det samme som å faktisk kunne være hjemme alene.

Som samboere bør man gi og ta, og man bør kunne ta hensyn til hverandre. Det virker for meg rart hvis samboeren til TS ikke kan ta hensyn og gå ut av og til slik at han kan få tid alene - så lenge de selvsagt har pratet om dette ordentlig, så hun vet hva det er snakk om.

For meg er det helt åpenbart å ta slike hensyn i et forhold.

[skruf]

Jeg skjønner deg godt Ts ang det med å være introvert og bli sliten av å ha mennesker rundt seg hele tiden, selv om det er sine aller nærmeste.

Samtidig så synes jeg ikke man kan forvente at ektefelle og barn skal forlate heimen pga det.

Min løsning er faktisk soverommet. Jeg har innredet en liten kosekrok der med en god stol, et konsollbord med bøker og magasiner på, samt jeg har satt inn nesespressomaskin og kaffekopper. Føler meg overhodet ikke forvist når jeg trekker meg litt tilbake, og mannen og barna reagerer heller ikke.

Vi har faktisk 2 stuer, men med to barn som er så gamle at de ofte har besøk av venner så er stuene ofte opptatt. Dette vil du oppleve også etterhvert som barna blir eldre, at det er venner på besøk konstant.

[Gjest Ciegus]

Den eneste løsningen her er faktisk bare å SNAKKE med dama. Hun kan jo ikke vite hva du føler utifra hint. Snakk grundig om det, ikke bare bryt inn når hun ser på tv, men ta en skikkelig prat.

Jeg hadde ikke hatt et problem med å forlate huset en time i uka hvis det ga meg en lykkeligere mann. Men da måtte han fortalt meg hva han trenger i klartekst.

[AnonymBruker]

Til dere som foreslår soverommet. Det fungerer ikke. Jeg tror dere tror jeg trenger lesero for å konsentrere meg om noe. På soverommet vil alle være klar over hvor jeg er og jeg vil likavell føle at andre folk har forventninger om hva jeg gjør. På jobb har min sjef og kollegaer forventninger, på vei til jobb har andre passasjerer forventninger og hjemme har samboer forventninger. Jeg savner å være herre over mitt eget liv bare litt.

Anonymous poster hash: 58ef5...f37