Førstegangs gravid

[miore]

Er det flere enn meg som har opplevd å bli skikkelig trøtte igjen et stykke uti svangerskapet?

Var plaget med tretthet de første 4-5 ukene, men så ga det seg. De siste ukene har jeg vært så trøtt igjen at det nesten svir i øya. To kvelder har jeg sovnet på sofaen klokka 22..

Jeg var helt zombie frem til uke 12, og kunne gjerne sove 14-15 timer i døgnet om jeg hadde muligheten. Deretter var jeg frøken pepp fra uke 12 til uke 24 ca, og var ikke noe trøttere enn før jeg ble gravid - sov vel ca 6.5-7 timer hver natt, som vanlig. Men den siste halvannen uka eller så har jeg blitt veldig mye trøttere igjen, og er tilbake til "små" 2-timers ettermiddagslurer på sofaen

[beige]

Uke 36 på mandag! Eneste som er ugjort nå er å vaske babyklær og å pakke fødebag. Flere som er veldig varm? Jeg koker, mens andre sier de fryser når vi er i samme rom. Ellers en del stikninger/ilinger i underlivet for tiden(når jeg går)

Endret 29. mars 2015 av ordinarygirl

[Beccy87]

I gang med uke 19 her, og har endelig vært på OUL.

Var på Ullevål, og fikk jordmor + jordmor student, så vi fikk ekstra nøye gjennomgang og forklaringer (selv om jeg må innrømme at jeg ikke forstod alt de sa hele tiden, fancy navn osv).

Er kjempe fornøyd med behandlingen vi fikk der og alt var fint med den lille gutten vår!

Merker også som andre nevner her at søvnbehovet går i bølgedaler. Sov ekstremt mye de første 12 ukene, tiden etter det har jeg hatt mye mer energi, før det nå begynner å bli litt tungt igjen. Håper det bare er en liten periode og at jeg får mer overskudd igjen snart..

[Gjest Nori]

Jeg begynner å føle at svangerskapet er tungt nå. Har veldig lite energi og er mye ukomfortabel.

[beige]

Hvem er det som nærmer seg termin nå da? Noen som føler seg "fødeklar?" Her er det straks uke 37, men kjenner ikke en døyt til noe!

[lillemeg90]

38+4 her! Begynner å bli rimelig klar nå!

[Askmeagain89]

Jeg er bare 34+5 nå og er ikke klar Jeg håper virkelig at hun venter noen uker til
Håper dere som er utålmodige slipper å vente så lenge

[graving]

Jeg er 33+3 og har litt ambivalent forhold til at babyen snart kommer! På den ene siden gleder jeg meg ekstremt til å møte henne/han og slippe å gå gravid mer, men på den andre siden så gruer jeg meg litt også for da blir livet helt annerledes + jeg er redd for at noe skal gå galt under fødsel eller være galt med barnet.. Syns også det er irriterende at termin er fra uke 37 til uke 42...hadde likt bedre om jeg fikk en konkret dato baby kom på hehe

[beige]

Jeg er 33+3 og har litt ambivalent forhold til at babyen snart kommer! På den ene siden gleder jeg meg ekstremt til å møte henne/han og slippe å gå gravid mer, men på den andre siden så gruer jeg meg litt også for da blir livet helt annerledes + jeg er redd for at noe skal gå galt under fødsel eller være galt med barnet.. Syns også det er irriterende at termin er fra uke 37 til uke 42...hadde likt bedre om jeg fikk en konkret dato baby kom på hehe

Skriver under denne, det er blandede følelser for tiden. Et redd det skal bli mye slit, det et liksom det alle mine venninner med barn understreker. Men jeg velger å tro det er hva man gjør det til selv!

[lostinthoughts]

Skriver under denne, det er blandede følelser for tiden. Et redd det skal bli mye slit, det et liksom det alle mine venninner med barn understreker. Men jeg velger å tro det er hva man gjør det til selv!

Helt enig! Får høre av kollegaer/ venninner hvor tøft og slitsomt det er og at "nå er det slutt på det gode livet",- selv om jeg så klart vet det er livsendrende å få barn, så er det ikke alltid like lett å forbli positiv med slike utsagn..

[beige]

Helt enig! Får høre av kollegaer/ venninner hvor tøft og slitsomt det er og at "nå er det slutt på det gode livet",- selv om jeg så klart vet det er livsendrende å få barn, så er det ikke alltid like lett å forbli positiv med slike utsagn..

Ja, å da velger jeg å tro at de har feil fokus på den nye tilværelsen selvsagt er det mye ansvar og mye å følge med, men det er da også like mye kos og gode opplevelser, håper jeg

[Gjest Nori]

Jeg er 33+3 og har litt ambivalent forhold til at babyen snart kommer! På den ene siden gleder jeg meg ekstremt til å møte henne/han og slippe å gå gravid mer, men på den andre siden så gruer jeg meg litt også for da blir livet helt annerledes + jeg er redd for at noe skal gå galt under fødsel eller være galt med barnet.. Syns også det er irriterende at termin er fra uke 37 til uke 42...hadde likt bedre om jeg fikk en konkret dato baby kom på hehe

Kjenner meg igjen i disse tankene og følelsene. Jeg gleder meg, men innimellom tar panikken meg. Jeg aner jo ikke hva jeg går til og det ukjente er alltid skummelt. Synes også tanken på at jeg for alltid skal ha barn er overveldende!

[Porcelain]

Jeg er 36+4, ikke særlig klar. Gruer meg mer og mer til fødsel jo nærmere det kommer... Liker heller ikke å ikke vite når det skal skje

[Ulzzang]

Jeg fikk gutten min for 2 og en halv uke siden sånn cirka. Kanskje vi har vært heldige med rolig baby men jeg synes ikke det det har vært spesielt stressende eller tøft. Så lenge man tilfredsstiller behovene til barnet, som egentlig ikke er så mange kun mat, nærhet, varme og bleier så blir barnet fornøyd. Vi har ikke fått kolikkbarn og han våkner om natten kun for å få mat men sovner av fort etterpå. Mange av de tingene som vi gjør her hjemme faller meg naturlig. Jeg var også redd for at ting skulle bli stressende og at jeg skulle være sliten osv. Jeg er sliten ja, men det er fullstendig overkommelig. Jeg ser nå at folk svartmaler en del det å ha baby . Bare gå inn for det med åpent hjerte så ordner det seg nok

[graving]

Skriver under denne, det er blandede følelser for tiden. Et redd det skal bli mye slit, det et liksom det alle mine venninner med barn understreker. Men jeg velger å tro det er hva man gjør det til selv!

Jeg synes også det er en del som fokuserer på hvor slitsomt det er, spesielt den første tiden. Jeg velger å tenke positivt og at det blir så slitsomt som man gjør det til men en endring i tilværelsen blir det jo garantert, og jeg er spent på hvordan jeg og partner kommer til å takle dette

[AnonymBruker]

Helt enig! Får høre av kollegaer/ venninner hvor tøft og slitsomt det er og at "nå er det slutt på det gode livet",- selv om jeg så klart vet det er livsendrende å få barn, så er det ikke alltid like lett å forbli positiv med slike utsagn..

Dette hører jeg og - HELE TIDEN. Fy så lei jeg er, har ødelagt mye av gleden ved svangerskapet.

Anonymous poster hash: 750c4...63f

[AnonymBruker]

^ det mest irriterende er at det ofte blir sagt på en litt sånn skadefro bedrevitende måte. Lurer på om fordi de hadde det slitsomt så de vil ødelegge litt av gleden for gravide.

Anonymous poster hash: 750c4...63f

[graving]

Hvis det er så fælt som enkelte skal ha det til, så hadde de ikke valgt å få flere barn tenker nå jeg

[beige]

Jeg fikk gutten min for 2 og en halv uke siden sånn cirka. Kanskje vi har vært heldige med rolig baby men jeg synes ikke det det har vært spesielt stressende eller tøft. Så lenge man tilfredsstiller behovene til barnet, som egentlig ikke er så mange kun mat, nærhet, varme og bleier så blir barnet fornøyd. Vi har ikke fått kolikkbarn og han våkner om natten kun for å få mat men sovner av fort etterpå. Mange av de tingene som vi gjør her hjemme faller meg naturlig. Jeg var også redd for at ting skulle bli stressende og at jeg skulle være sliten osv. Jeg er sliten ja, men det er fullstendig overkommelig. Jeg ser nå at folk svartmaler en del det å ha baby . Bare gå inn for det med åpent hjerte så ordner det seg nok

Fint med en positiv historie:) mødrene jeg kjenner driver jo en slags skremselspropaganda nesten nei, vi må bare ta det som det kommer. Min teori er at om mor er rolig blir barnet også det. Spent på om det er hold i den teorien

[PositivPessimist]

Jeg får også høre mye om hvor slitsomt det er med barn. Og at "nå er livet over". Ikke mulig å gjøre som man vil noen gang igjen nærmest.

Som så mange andre her allerede har sagt, så tenker også jeg at det blir akkurat hva man gjør det til selv.

Om man tenker at man aldri kan besøke venner på egenhånd, trene, sove lenge innimellom, reise, få alenetid sammen med mannen og diverse.. Så får man det heller ikke.

Jeg tror med en god innstilling og enkelte bestemte valg, så lar det meste seg ordne.

Men merker jeg blir lei av å høre alt "maset". Som gjerne kommer fra folk med to-tre barn. Hadde det vært så ille ville de klart seg med ett.