17 år, vil ha barn!

[AnonymBruker]

Måten du argumenterer på vitner om umodenhet. Jeg telte minst 20 skrivefeil i teksten ovenfor, så kanskje det er en ide å forbli på skolebenken og lære seg når det er riktig å bruke ordet "dem" kontra "de", heller enn å planlegge reproduksjon.

Hva sier den vordende barnefaren om saken? Eller skal du bare slutte på pillen og late som om det var et "uhell"?

Anonymous poster hash: cec78...103

Slutt å dømme folk etter skrivefeil, det er umodent nok det!

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Slutt å dømme folk etter skrivefeil, det er umodent nok det!

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Ypperlig comeback, TS, men du svarte ikke på spørsmålet mitt angående barnefarens følelser angående dette.

Anonymous poster hash: cec78...103

[AnonymBruker]

Er ikke å bare dømme tennåringsmødre. Var selv 17 når jeg fikk min første, venter mitt andre i neste måned. Er ferdig med bachelor utdanning. Neste høst venter en grei jobb med årsinntekt på 400tusen i startlønn. Bor nå i eget hus med min kjære, har egen bil. og jeg naver ikke. Så ikke sett alle i samme bås.

!!!! Endelig noen som ikke kaller meg barnselig og kun ser hva jeg skriver om leilighet osv, å tror at jeg tror modenhet handler om penger, hus, festing osv! Jeg har jo trossalt oppdratt den ene søsteren min i 4 år! Dratt i barnehagen med henne før bussen gikk til skolen, ordnet mat, vasket, lekt og passet på henne! Ser ikke noe umodent i det! Mamma har selvfølgelig hatt noen gode dager, men det er ikke mange! Det er ikke fordi jeg savner dem (selv om jeg gjør det), eller fordi jeg savner ansvar, jeg vil heller ikke ha en katt eller en hund i stedet! Det vil jeg heller få når barnet er blitt litt større, til den som nevnte det!

Kanskje gud vil at jeg skal vente og derfor går det ikke. Siden slt skjer for en grunn. Og til den som skrev at vi skulle gifte oss? Det handler vel ikke om et selskap? Det handler om ekte kjærlighet noe jeg vet vi har for jeg har hatt mange kjærester, men har aldri følt noe slikt før, begge to løser problemer med hverandre kjempelett, den største forelskelsen er over tror jeg men det er ikke akkurat noe annet enn hva vi forteller hverandre som har forandret seg? Jeg vil bare si takk for NOEN relevante svar, og noen helt på trynet!

Fikk ikke svarene jeg ville ha så jeg avslutter egentlig bare å svare.. Synd at eldre kvinner får mer støtte enn de som tydeligvis trenger det..,

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Ypperlig comeback, TS, men du svarte ikke på spørsmålet mitt angående barnefarens følelser angående dette.

Anonymous poster hash: cec78...103

Han er da vel helt med på det, ellers hadde jo ikke jeg stått å sagt at VI prøvde!

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Det sier jo sitt at den ene du velger å høre på selv var tenåringsmor.

Vi vil bare det beste for deg og ditt fremtidige barn, TS, det er derfor vi råder deg til å vente. Det er ikke ondsinnet, selv om jeg ser at noen av kommentarene fremstår slik, det er fordi vi oppriktig tror det er lurt å vente noen år.

Anonymous poster hash: a97fb...1db

[AnonymBruker]

!!!! Endelig noen som ikke kaller meg barnselig og kun ser hva jeg skriver om leilighet osv, å tror at jeg tror modenhet handler om penger, hus, festing osv! Jeg har jo trossalt oppdratt den ene søsteren min i 4 år! Dratt i barnehagen med henne før bussen gikk til skolen, ordnet mat, vasket, lekt og passet på henne! Ser ikke noe umodent i det! Mamma har selvfølgelig hatt noen gode dager, men det er ikke mange! Det er ikke fordi jeg savner dem (selv om jeg gjør det), eller fordi jeg savner ansvar, jeg vil heller ikke ha en katt eller en hund i stedet! Det vil jeg heller få når barnet er blitt litt større, til den som nevnte det!

Kanskje gud vil at jeg skal vente og derfor går det ikke. Siden slt skjer for en grunn. Og til den som skrev at vi skulle gifte oss? Det handler vel ikke om et selskap? Det handler om ekte kjærlighet noe jeg vet vi har for jeg har hatt mange kjærester, men har aldri følt noe slikt før, begge to løser problemer med hverandre kjempelett, den største forelskelsen er over tror jeg men det er ikke akkurat noe annet enn hva vi forteller hverandre som har forandret seg? Jeg vil bare si takk for NOEN relevante svar, og noen helt på trynet!

Fikk ikke svarene jeg ville ha så jeg avslutter egentlig bare å svare.. Synd at eldre kvinner får mer støtte enn de som tydeligvis trenger det..,

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Du fikk ikke svarene du ville ha? Syns flertallet av svarene her er veldig saklige og ikke vondt ment. Du har tydeligvis gjort deg opp en mening i utgangspunktet og ønsket kun at svarene skulle underbygge det, og når de da ikke gjorde det så gidder du ikke svare?? Hm.

Er som sagt mange gode poeng blant svarene her. Les igjennom dem en gang til og prøve å ta noen til deg! Lykke til hva enn du velger.

Jeg er forøvrig 24, nettopp fått mitt første barn. Ønsket meg barn siden jeg var yngre enn deg, men ventet til aøt var på plass og jeg følte meg sikker på at jeg ville at min kjæreste skulle være far til mine barn. Vi har vært sammen i snart 7 år, og ser enda nye sider av han. Spesielt nå som han har blitt far! Ett år er ingenting, om ikke annet en start/begynnelse på noe som kan vare leeenge!

Som sagt, ta noe av svarene til deg, de som har svart har både vært 17 år og noen år eldre. De kan se tilbake og kjenne seg igjen i dine tanker og likevel anbefale deg å vente. Håper ikke svaret mitt er veldig forvirrende. Klokken er 03 og prøver å få min datter til p sovne litt før neste ammestund. Søvn, hva er det?

Anonymous poster hash: 51d2d...cc7

[AnonymBruker]

Det sier jo sitt at den ene du velger å høre på selv var tenåringsmor.

Vi vil bare det beste for deg og ditt fremtidige barn, TS, det er derfor vi råder deg til å vente. Det er ikke ondsinnet, selv om jeg ser at noen av kommentarene fremstår slik, det er fordi vi oppriktig tror det er lurt å vente noen år.

Anonymous poster hash: a97fb...1db

Takk for svar

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Du fikk ikke svarene du ville ha? Syns flertallet av svarene her er veldig saklige og ikke vondt ment. Du har tydeligvis gjort deg opp en mening i utgangspunktet og ønsket kun at svarene skulle underbygge det, og når de da ikke gjorde det så gidder du ikke svare?? Hm.

Er som sagt mange gode poeng blant svarene her. Les igjennom dem en gang til og prøve å ta noen til deg! Lykke til hva enn du velger.

Jeg er forøvrig 24, nettopp fått mitt første barn. Ønsket meg barn siden jeg var yngre enn deg, men ventet til aøt var på plass og jeg følte meg sikker på at jeg ville at min kjæreste skulle være far til mine barn. Vi har vært sammen i snart 7 år, og ser enda nye sider av han. Spesielt nå som han har blitt far! Ett år er ingenting, om ikke annet en start/begynnelse på noe som kan vare leeenge!

Som sagt, ta noe av svarene til deg, de som har svart har både vært 17 år og noen år eldre. De kan se tilbake og kjenne seg igjen i dine tanker og likevel anbefale deg å vente. Håper ikke svaret mitt er veldig forvirrende. Klokken er 03 og prøver å få min datter til p sovne litt før neste ammestund. Søvn, hva er det?

Anonymous poster hash: 51d2d...cc7

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid med min samboer da jeg var 17... Bestemte meg så og si for å beholde, men det endte med spontanabort i sjette uke. Når jeg ser tilbake på det nå var det virkelig galskap å tro at jeg kunne takle et barn - til tross for at jeg var vant til mye ansvar, kjente samboer godt og hadde det meste ''på stell'' (alder tatt i betraktning). Det hadde nok gått det også, men ideelt... Nei.

Man endrer seg mye i den alderen, et forhold kan også endres mye i løpet av et par år. Ja, det kan skje med alle, uansett alder. Men det er langt større sjanse for det når man er så ung. Min erfaring er også at man gjerne føler seg fryktelig voksen når man har flyttet hjemmefra, har kjæreste og jobb, men man er som regel ikke det likevel. Jeg føler meg nesten yngre og mindre moden nå enn da jeg var 17; ikke at jeg egentlig er det, har bare blitt mindre veslevoksen etter noen dyrekjøpte erfaringer.

Anonymous poster hash: 3e2fb...2ab

[AnonymBruker]

Er ikke å bare dømme tennåringsmødre. Var selv 17 når jeg fikk min første, venter mitt andre i neste måned. Er ferdig med bachelor utdanning. Neste høst venter en grei jobb med årsinntekt på 400tusen i startlønn. Bor nå i eget hus med min kjære, har egen bil. og jeg naver ikke. Så ikke sett alle i samme bås.

Er du fremdeles sammen med han du fikk barn med som 17-åring? I så fall kudos til dere!

Det er også ekstremt stor forskjell på å ved et uhell bli gravid i tenårene og på gå inn for det samme.

Å være voksen og moden handler i stor grad om evene til å utsette ting man har ekstremt lyst til, fordi man skjønner at det er lurest å vente.

Anonymous poster hash: 8765b...e61

[#Sunrise]

*snip*

Fikk ikke svarene jeg ville ha så jeg avslutter egentlig bare å svare.. Synd at eldre kvinner får mer støtte enn de som tydeligvis trenger det..,

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

hey, jeg svarte jo på akkuratt det du lurte på joo

[Misho]

!!!! Endelig noen som ikke kaller meg barnselig og kun ser hva jeg skriver om leilighet osv, å tror at jeg tror modenhet handler om penger, hus, festing osv! Jeg har jo trossalt oppdratt den ene søsteren min i 4 år! Dratt i barnehagen med henne før bussen gikk til skolen, ordnet mat, vasket, lekt og passet på henne! Ser ikke noe umodent i det! Mamma har selvfølgelig hatt noen gode dager, men det er ikke mange! Det er ikke fordi jeg savner dem (selv om jeg gjør det), eller fordi jeg savner ansvar, jeg vil heller ikke ha en katt eller en hund i stedet! Det vil jeg heller få når barnet er blitt litt større, til den som nevnte det!

Kanskje gud vil at jeg skal vente og derfor går det ikke. Siden slt skjer for en grunn. Og til den som skrev at vi skulle gifte oss? Det handler vel ikke om et selskap? Det handler om ekte kjærlighet noe jeg vet vi har for jeg har hatt mange kjærester, men har aldri følt noe slikt før, begge to løser problemer med hverandre kjempelett, den største forelskelsen er over tror jeg men det er ikke akkurat noe annet enn hva vi forteller hverandre som har forandret seg? Jeg vil bare si takk for NOEN relevante svar, og noen helt på trynet!

Fikk ikke svarene jeg ville ha så jeg avslutter egentlig bare å svare.. Synd at eldre kvinner får mer støtte enn de som tydeligvis trenger det.., Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Det var jeg som nevnte at ekteskap er best først. Det har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Ekte kjærlighet kommer av livet man har sammen, opp og nedturene. Og kommer gjerne senere i livet. Startforelskelden er ikke "kjærlighet". Jeg leser også at du nevner gud, hva han vil. Gud sier at man skal gifte seg. Det forklarer han i alle skriftene vi har fått fra ham, Toraen, Bibelen og Koranen + flere. Det er derfor man gifter seg for å være tillatt hverandre. Men mennesker i dag har kommet så langt fra gud og gifter seg ikke for ham mer.

Jeg anbefaler at du gifter deg først. Det blir mye mer seriøst også da. Jeg gir deg kun disse rådene fordi jeg bryr meg :-) Dette er noe alle her bør tenkte på : Allerede før ditt barn er født har det rettigheter. Et barns største rettighet er at man gir barnet en god forelder. Så Vær veldig nøye med hvem man får barn med.

[Adhara]

Tråden er ryddet for hetsende utsagn + svar til dette.

Irrlys, mod.