17 år, vil ha barn!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange fordommer mot unge som vil ha barn hvis:

1. Paret som vil ha barn har vært i fast forhold i over 1 år og bor sammen uten problem?

2. Begge har god inntekt.

3. Har leilighet med 2 soverom.

Det finnes voksne som bare har en hybel, ikke er i fast forhold og bare naver hele tiden... Hvorfor er det mer ille at vi får barn enn dem?

Uansett, jeg er prøver jeg vil ha barn og samme med min "bedre halvdel" men det har frem til nå ikke funket, hva kan være feil?

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[Surriball]

Du er fortsatt et barn selv.

[AnonymBruker]

Man skal og være moden mentalt. Og det å,være sammen i 1 år er ikke lenge, jeg tenker minst 3 år før man får barn.

Anonymous poster hash: 9e00b...96f

[AnonymBruker]

Man skal og være moden mentalt. Og det å,være sammen i 1 år er ikke lenge, jeg tenker minst 3 år før man får barn.

Anonymous poster hash: 9e00b...96f

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[Frk.K]

Just sayin'

[AnonymBruker]

Just sayin'

18 om bare 4 mnd just sayin, og kjæresten er 20 just sayin!

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[Lou Salome]

Fordi: 17 år er et barn.

1. Ett år er lenge for en 17-åring, det er kjempekort tid for en voksen.

2. 17-åringer har ikke det 30-åringer vil kalle "god inntekt". De kan ha "god inntekt" sammenlignet med andre 17 åringer, det er ikke det samme.

3. Her spørs det hva som menes med "har". Eier du minst 50% av en toroms, uten særlig lån? Ditt navn på skjøtet?

Voksne som bor på hybel og naver og ikke er i et forhold møter nok vel så mange fordommer mot å få barn som 17-åringer, tro du meg.

Det som kan være "feil": Dere har bare ikke prøvd lenge nok, dere er ikke gamle nok til det. Det kan glatt gå et år eller to før det klaffer.

[Frk.K]

18 om bare 4 mnd just sayin, og kjæresten er 20 just sayin!

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Ta å vent i 3-5 år du ,se at forholdet er litt stabilt før du velger å få barn.. Ja, og få utdanning og fast jobb.

1 år er ingenting.

[AnonymBruker]

Statistisk sett vil tenåringsmødre alltid leve under fattigsomsgrensen, og deres barn vil også havne der. Få deg en utdannelse, skaff deg jobb og se om forholdet holder. Da har du bedre muligheter for å oppdra ett barn, både mentalt, fysisk (hjernen er ikke ferdig utviklet når du er 17/18) og økonomisk.

Anonymous poster hash: 24543...6b2

[AnonymBruker]

Fordi: 17 år er et barn.

1. Ett år er lenge for en 17-åring, det er kjempekort tid for en voksen.

2. 17-åringer har ikke det 30-åringer vil kalle "god inntekt". De kan ha "god inntekt" sammenlignet med andre 17 åringer, det er ikke det samme.

3. Her spørs det hva som menes med "har". Eier du minst 50% av en toroms, uten særlig lån? Ditt navn på skjøtet?

Voksne som bor på hybel og naver og ikke er i et forhold møter nok vel så mange fordommer mot å få barn som 17-åringer, tro du meg.

Det som kan være "feil": Dere har bare ikke prøvd lenge nok, dere er ikke gamle nok til det. Det kan glatt gå et år eller to før det klaffer.

Vi leier, moden nok vet ingen utenom dem som kjenner meg noe om! Aldri vært en fester, jobbet siden jeg var 13 (inkludert i barnehage) og omentrent vært forelder til de 2 minste søskene mine! Siden min mor ikke er moden nok og bare er glad i barn på deltid..

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[Berit]

Hvorfor ikke vente? Å vente en glede er også en glede. Det er ikke så lenge til du er itt eldre, og da er du i din beste alder til å gå gravid. Tiden går fort. Når du først har fått barn kan du ikke skru tiden tilbake. Nyt heller å være uten barn nå. Så kommer den tiden.

En tenårings hjerne er ikke ferdig utviklet. Selvom du føler deg moden vil du bli mer moden og ta mer modne avgjørelser når du blir over 20.

[Gjesten]

Vi leier, moden nok vet ingen utenom dem som kjenner meg noe om! Aldri vært en fester, jobbet siden jeg var 13 (inkludert i barnehage) og omentrent vært forelder til de 2 minste søskene mine! Siden min mor ikke er moden nok og bare er glad i barn på deltid..

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

At du ikke er moden nok, kan vi alle vite med rimelig sikkerhet. Vi har alle vært 17 en gang, og husker godt hvordan det var. Alle 17-åringer tror de modne for alderen, de aller færreste er faktisk det. Det faktum at du tror det er en god idé at du som 17-åring uten utdannelse får barn med en mann du kun har vært sammen med i ett år (ett år er ikke lenge), sier mye om hvor moden du faktisk er. Jeg synes det virker som om du er ca. like moden som alle andre 17-åringer, verken mer eller mindre.

[FruRaeder]

1. Ett år er ikke lenge. Barn kan også ødelegge forhold.

2. Bra for dere.

3. Igjen, bra for dere, men betyr ikke at dere er klar for foreldrerollen.

Jeg personlig syns at det er uansvarlig at to så unge mennesker skal prøve å få barn.

Selv om du har alt lagt til rette for deg, "moden for alderen", og de perfekte morsegenskapene så mangler du en ting: livserfaring. Noe mange unge mennesker nekter å innse. Har man blitt ufrivillig gravid, vel.. Da er det allerede gjort.

Du har muligheten til å reise land og strand, dyrke forholdet, få erfaringer utover ditt trygge lille hjørne, feste natten lang, kjøpe hus, skaffe deg en god utdanning før du får barn. Dette virker kanskje uviktig for deg nå, men det har faktisk stor betydning for livet videre.

Det du ønsker akkurat nå, er ikke nødvendigvis det du ønsker om 1 år. Man blir flinkere til å reflektere over ting hvert år som går.

Endret 15. august 2014 av seductive

[AnonymBruker]

Vi leier, moden nok vet ingen utenom dem som kjenner meg noe om! Aldri vært en fester, jobbet siden jeg var 13 (inkludert i barnehage) og omentrent vært forelder til de 2 minste søskene mine! Siden min mor ikke er moden nok og bare er glad i barn på deltid..

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Jeg var også supervoksen som 17-åring Sett i ettertid var jeg en drittunge.

Anonymous poster hash: 559ec...586

[Lulilelu]

1 år er INGENTING. De fleste forhold som ryker, gjør det etter 2-3 år. Det er en grunn til det. Det er den tiden det normalt tar å bli virkelig godt kjent. Det er da forelskelsen roer seg og kranglene kommer. Det er da man finner ut om man passer sammen og den ekte kjærligheten vokser. Dere gjør det lurt i å vente. Et barn koster mye penger. Hvis dere er modne og smarte så sats på å få spart opp egenkapital og kjøp dere en leilighet først og ikke minst bli ferdig med VGS.

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 15 Aug 2014 - 14:32, said:AnonymBruker, on 15 Aug 2014 - 14:32, said:AnonymBruker, on 15 Aug 2014 - 14:32, said:

Jeg var også supervoksen som 17-åring Sett i ettertid var jeg en drittunge.

Anonymous poster hash: 559ec...586

Dette. Flott av deg å innrømme det.

Er man 17 og tror at man er klar for barn fordi man har det materialistiske så tar man feil.

Barn som vil ha barn er aldri en god ide. Ts, du skjønner dette forhåpentlig vis når du blir voksen.

Endret 15. august 2014 av Coolaid

[Lou Salome]

Hvis dere blir supre foreldre nå, tenk så supre dere vil bli om fem år? Og ti år!

1. Vært samboere i seks år (da kan vi begynne å kalle det fast). Forhåpentligvis med noen problemer, da vet dere hvordan dere er hver for dere og sammen.

2. Har god økonomi (hvis dere har "god inntekt " fra 17-års alder av, tenk hvor mye dere kan spare).

3. Kanskje EIE en bolig med plass til barn?

Hvis du har jobbet siden du var 13, og samtidig tatt vare på søsknene dine, kan jeg bare ikke fatte og begripe hvorfor du har slik en hast med å bli voksen? Hvorfor ikke være ungdom litt, bruke litt penger av den gode inntekten på deg selv? Tenke på framtiden og hvordan du kan bli en god mor ved å ta noe utdannelse? Flytte, få nye venner, reise, skaffe deg livserfaring? Du kan fortsatt bli en ung og god mor, bare bedre. Tenk om du ender opp som din mor, at du har så mye annet å gjøre (leve et liv), at du ikke orker barnet 100% i tyve år framover. Du mottar jo barnetrygd ennå, kjære deg.

[Gjest Sala21]

Vi har vært sammen i 5 år, og jeg føler enda ikke at vårt forhold er klart for et barn! Så.. Vurder nå igjen om dere egentlig ønsker dette allerede.

[AnonymBruker]

Burde vært sydd igjen til man ble 20.

Anonymous poster hash: b2bf8...45b

[AnonymBruker]

Vi leier, moden nok vet ingen utenom dem som kjenner meg noe om! Aldri vært en fester, jobbet siden jeg var 13 (inkludert i barnehage) og omentrent vært forelder til de 2 minste søskene mine! Siden min mor ikke er moden nok og bare er glad i barn på deltid..

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Du er 17 år, dette kan snu om. Om 3 år sitter du kanskje der med en unge, bundet. Angrer på at du ikke festet mer, kanskje du ikke hadde de rette folkene, de rette vennene, angrer på at dere ikke reiste mer, var mer kjærester.

Du sier din mor ikke var moden nok og at du endte opp med å ta deg mest av dine småsøsken. Det kaller jeg omsorgssvikt fra din mors side. Det at du ønsker deg barn betyr ikke at du virkelig ønsker deg det, kan heller være en gammel vane fordi du vokste opp med å være mamma for to barn og nå trenger noen som trenger deg. Vet ikke jeg, men var jeg deg så ville jeg ventet til forholdet hadde vart lenger. Jeg og kjæresten har vært sammen 2 år, ville ikke fallt oss inn med barn, vi nyter livet sammen, uten forpliktelser, vi ønsker å nyte hverandre og fritiden godt før vi planlegger en baby.

Du sier du har god inntekt, hva er det for inntekt, fast og stabil jobb som du ikke mister? Det kan uansett ikke sammenlignes med godene og vilkårene du hadde fått etter endt utdannelse og fast arbeid som feks 25åring.

Anonymous poster hash: c8756...a99