17 år, vil ha barn!

[AnonymBruker]

Tro hva dere vil, ingen angrer på barna sine uansett! Og det vil ialle fall ikke jeg! Skal jeg reise? Ja da tar jeg med den lille

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

[AnonymBruker]

Tro hva dere vil, ingen angrer på barna sine uansett! Og det vil ialle fall ikke jeg! Skal jeg reise? Ja da tar jeg med den lille

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

https://www.google.se/search?q=I+regret+having+a+baby&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a&channel=sb&gfe_rd=cr&ei=9GzvU5TPEIuA8QeewYGADg

Anonymous poster hash: 3007b...2f2

[AnonymBruker]

Modenhet betyr flere ting. Ikke bare hva man har opplevd, hvordan man er oppdratt og hvor reflektert man er. En del av det er livserfaring. Alle var "voksne for alderen" da de var 17. Og ting ser helt annerledes ut ti år senere.

Dere mangler såpass mye livserfaring at det kan ikke kompenseres for ved generell "modenhet".

Det finnes ingen gode grunner til å få barn nå. Dere er fruktbare i mange år til og sjansen er stor for at du ikke er sammen med denne fyren om ti år. Din uvillighet til å akseptere disse oddsene er også et signal på at er langt fra voksen.

Det at du vil ha barn er ikke god nok grunn til å få barn. Dere er ikke voksne nok og når man får barn kommer barnas ve og vel foran sine egne. Det handler om det generelt er en god ide, hvilket det ikke er.

Anonymous poster hash: 5dcc5...69a

[Aryamili]

Hvorfor er det så mange fordommer mot unge som vil ha barn hvis:

1. Paret som vil ha barn har vært i fast forhold i over 1 år og bor sammen uten problem?

2. Begge har god inntekt.

3. Har leilighet med 2 soverom.

Det finnes voksne som bare har en hybel, ikke er i fast forhold og bare naver hele tiden... Hvorfor er det mer ille at vi får barn enn dem?

Uansett, jeg er prøver jeg vil ha barn og samme med min "bedre halvdel" men det har frem til nå ikke funket, hva kan være feil?

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

1 år er ikke så lenge, og et barn skal man ha ansvar for i minst 18 år fremover. Hvorfor skal man ha det så travelt at man skal få barn før man er myndig selv? Det er et stort ansvar, og det kan være en skikkelig prøvelse for forholdet.

I tillegg må man huske på at det kan hende barnet er sykt, eller trenger ekstra oppfølgning. Jeg føler at par som har mer livserfaring er bedre rustede til å få barn, og har en større sjanse for å holde sammen gjennom den krevende småbarnstiden.

[Lulilelu]

Tro hva dere vil, ingen angrer på barna sine uansett! Og det vil ialle fall ikke jeg! Skal jeg reise? Ja da tar jeg med den lille

Anonymous poster hash: 0dd62...7c0

Etter alt folk har skrevet her som burde få deg til å tenke deg om så er det argumentet du klarer å komme med. Selvfølgelig vil du ikke angre på ungen, men sjansen er veldig stor for at du kommer til å angre på tidspunktet. En romantisk ferietur med din kjæreste blir ikke så romantisk med en liten unge på slep. Alle par bør dra på turer sammen helt alene og gro kjærligheten før man starter en familie.

[AnonymBruker]

Jeg var 34 år da jeg ble mamma, og selv om jeg ikke synes du behøver å vente så lenge som meg så synes jeg du bør vente. Og det er faktisk for din skyld, ikke barnets. Du kan helt sikkert bli en god mor, og dere kommer helt sikkert til å ordne opp i problemene som måtte komme underveis. Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor det haster så fælt? Er det noe som tilsier at du MÅ få barn akkurat nå, eller så vil det aldri skje?

Selv om ingenting er umulig med barn så blir mange ting mye mer komplisert. Ja, man kan reise med barn, men hvor morsomt er det å sitte på hotellrommet etter kl 19 fordi barnet skal sove? Og uansett våkner ungen kl 0530 så det er ikke så fristende å være oppe lenge, og noe mer enn et lite glass vin er uaktuelt. Det går helt fint å studere med barn også, men det er nå deilig å slippe å sjonglere forelesninger, øvinger og eksamenslesing OG barnehage, sykt barn og planleggingsdager. Hadde det ikke vært morsomt å ha litt romsligere økonomi? Som sagt, det går jo bra, men hvorfor gjøre det så vanskelig for seg selv når man like gjerne kan vente et par år og få både i pose og sekk?

Det kommer et nytt alvor inn i livet (eller det burde iallefall gjøre det) når man får barn, og man kan ikke sette seg selv først lenger. Vi hadde vært sammen i mange år, og selv vi ble overrasket over hvor mye barnet forandret forholdet vårt. Jeg synes man skal være sikker på at man tåler en støyt som par før man får barn, og det gjør man ikke etter 1 år i mitt hode, enten man er 17 eller 37.

Barn er herlige, og barnet vårt er midtpunktet i livet til meg og mannen min. Likevel er vi veldig glade for at vi ikke fikk barn med en gang. Du kommer fort nok til å bli voksen, hvorfor bare ikke nyte livet uten barn en stund?

Anonymous poster hash: 0a895...9a6

[Gjest SoccerPlayer]

17 år = barn selv. Barn skal ikke ha barn. Likevel er det mange som får det. Dessverre. Mest av alt pga uforsiktighet. Er vel ikke så gøy å være 16-17 år og aldri mer få være fri og leve livet? Når du har barn så må du være med det hele tiden. Jeg og kjæresten min venter barn. Jeg er 24 og synes det er tidlig for meg. Mora er også 24.

Endret 16. august 2014 av SoccerPlayer

[Gjest Jørild]

En moden 17 åring er en som ser at den er for ung for barn.

[LukaFrost]

Seriøst, ingen 17åring har god inntekt. Hvor mye tjener du?

[Susa]

En moden 17 åring er en som ser at den er for ung for barn.

Bra skrevet!

[AnonymBruker]

Jeg var en moden 17 åring når jeg var så ung. Var ikke glad i å feste, hadde hatt et forhold i 3 år og jobbet en del ved siden av studie. Jeg var så sikker på at det var mannen i mitt liv og hadde lyst på barn.
Var såååå babysyk og følte meg superklar.

Vel. Idag er jeg så utrolig glad for at jeg ventet! Er nå 24 år, gift, eier leilighet, to biler og har fast jobb.
Er nå gravid med nr to og begge barna er med mannen jeg er gift med. Ting kan skje MYE på bare 1 år.
1 år er ingenting! Vent til du er ferdig med utdannelse. Trenger ikke være doktorgrad, men å ha studiekompetanse eller ferdig med feks sykepleie kan gjøre mye mye forskjell i livet.
Vær så snill og vent. Du vil ikke angre om noen år! Jeg kan nesten love deg det!

Anonymous poster hash: b35e2...888

[hundemamma]

Når jeg var 17 år, hadde jeg vært sammen med kjæresten min i 1 år jeg også =) Jeg festet ikke noe særlig (var jo ikke gammel nok til "ordentelig festing"), var selvfølgelig svært moden for alderen, og vi hadde vel planer om å flytte ut og leie leilighet straks jeg var ferdig på videregående.

Nå er jeg 26 år, har vært sammen med samme kjæresten i 10 år =) Vi har stabil god inntekt, jeg er nesten ferdig med studiene, vi eier en fin leilighet, med over halvparten nedbetalt. Har 2 små hunder, og skal ha vårt første barn tidlig neste år =)

Ikke et sekund for sent! Er glad jeg ventet så lenge, og føler meg TRYGG på fremtiden, at jeg KJENNER kjæresten min, jeg har festet fra meg (jeg begynte ikke å feste og dra ut før jeg var 20 år) og vi har en økonomisk stabil fremtid sammen =)

Det er väl ingenting som haster? =)

Ps. Jeg er en helt annen person nå enn når jeg var 17 år

[#Sunrise]

Er det egentligvits og prøve og skrive langetekster om at TS bør vente? har en følelse av at det bare vil gjøre at TS leiter etter årsaker til at hun bør få barn, og derfor har motsatt virkning av hva dere prøver og si.

[AnonymBruker]

Er det egentligvits og prøve og skrive langetekster om at TS bør vente? har en følelse av at det bare vil gjøre at TS leiter etter årsaker til at hun bør få barn, og derfor har motsatt virkning av hva dere prøver og si.

Nja, kanskje noen andre tar til vettet og bestemmer seg for å vente.

Anonymous poster hash: 0a895...9a6

[AnonymBruker]

Signerer alle over meg, utenom TS

Få deg en skikkelig utdannelse, med papirer først! Vær så snill.

Plutselig står du en dag uten jobb, null utdannelse, unge og ingen kjæreste (han fant ut av han heller ville leve singellivet med festing framfor å sitte hjemme på lørdagene med kjerring og unge).

Ikke gjør ting vanskeligere for deg selv enn hva det allerede er og kommer til å bli.

Vent minst 5 år før du aktivt prøver å få ett barn.

Anonymous poster hash: 3fe93...40e

[AnonymBruker]

Når man selv må hevde at man er voksen så er man ikke voksen...

Anonymous poster hash: 5ee65...9ed

[Alice123]

Hvordan har du så god økonomi? Går du ikke på skole?

[AnonymBruker]

Tenk på barnet. Hvilke fordeler vil barnet ha av å komme til verden med en mor som ikke har bodd sammen med faren mer enn ett år, en mor som selv er et barn, som ikke har utdannelse, som ikke har lappen, som får barn fordi hun "vil det", hun vil være voksen. Hvorfor er det bra for barnet? Hvorfor ikke vente tre år i hvertfall, så du kan kalle forholdet fast, så du er ferdig med videregående, då dere har en bufferkonto?

Anonymous poster hash: 90221...736

[AnonymBruker]

Havnet i en situasjon når jeg var 16, hadde jevnlig sex med en på 17 og hun ville plutselig ha barn med meg og sa at hun i de siste par omgangene hadde prøvd seg på meg. Hun hadde sluttet å ta p-pillene og tilogmed laget hull i kondomene, jeg endte det med en gang og ville ikke se henne noe mer. I morges finner jeg profilen hennes på fb og ser at hun har lurt en annen sucker og har nå to barn, men bildene er kun av hun og mannen ser ikke ut til å være sammen med henne. Tenk på de barnebidragene jeg hadde muligens måtte komme ut med fra jeg fylte atten, takker gud for hellet mitt!

Anonymous poster hash: 5ee65...9ed

[AnonymBruker]

Du hører ut som meg når jeg var 15. Da ville jeg forlove meg med kjæresten som jeg hadde vært sammen med i over 1 år. Det var lenge for en 15 åring. Jeg var som deg lei av å være ung og ville bli voksen og tenkte at det ville bevise for alle at jeg var det, i tillegg til at jeg visst at det ville være oss for alltid . Heldigvis så ble det ikke til, for det hadde heller bevist det motsatte. Det er noe jeg hadde vært flau over nå. I det minste så gjør ikke en forlovelse noe skade. Men en baby??....bli voksen først, ikke andre veien.

Anonymous poster hash: 7b941...a4f