Barn ikke født enda, men det blir samvær

[Gjest chisandra]

Jeg har ikke noe råd å komme med, ts - men du kommer til å bli en super pappa. Det lyser gjennom av innleggene dine.

Lykke til, håper det løser seg til det beste for dere alle.

Ikke glem deg selv oppi dette.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk til alle som sier de har troen på at dette kan bli bra uansett! Det varmer hjertet Godt å høre om de som er kjent med slikt og har gode opplevelser rundt det også. Min første tanke var at nå hadde jeg sviktet barnet for godt. Men kanskje kan det bli bra alikevel

Det jeg faller tilbake på som det verste for min egen del er dette med at det kanskje ikke blir så lett å få all kontakt jeg ønsker med barnet. Veldig vanskelig å tenke lyst på akkurat det. Men kanskje jeg kan kompensere ved å være 110% til stede når jeg først får mulighet...

Selv om jeg synes det er kjedelig at moren her skal flytte, så er det mulig at dette også er til det beste. Hun trenger gode ressurser rundt seg for å få orden på sine ting. Og på sikt er kanskje nettopp det til det beste for alle involverte.

Anonymous poster hash: 8bcca...4e2

[AnonymBruker]

Jeg snakket om målet ut fra TS sitt perspektiv. Hva som er det beste for barnet er et pedagogisk-psykologisk teoretisk spørsmålet jeg ikke ser nytten av å trekke inn her. De fleste pedagoger vil nemlig være enig med deg i at barnet trenger en sterk tilknytning til hovedomsorgsgiver og ikke bør flyttes mye rundt de første leveårene, men i tråd med dette vil de også si at barnet ikke bør begynne i barnehage før tidligst 2 år, kanskje helst ikke før fylte 3 år. Og hvor mange følger dette rådet i dagens Norge? Om vi på nasjonalt plan kan tøye tilknytningstøylene til en hel generasjon for å få noen ekstra skattekroner i statskassen så mener jeg personlig at vi også kan gjøre det for å gi far de samme rettigheter som mor i vårt "likestilte" samfunn.

Dette er det rareste og minst logiske jeg har lest på lenge...

Så fordi barnet sannsynligvis blir litt tilknytningsforstyrret pga barnehagestart så skal man gå inn for å gjøre det enda verre??? Hallo i luka. Ikke mye omsorg i den tankegangen...

Anonymous poster hash: 91915...c27

[Gjest Lights]

Dette er det rareste og minst logiske jeg har lest på lenge...

Så fordi barnet sannsynligvis blir litt tilknytningsforstyrret pga barnehagestart så skal man gå inn for å gjøre det enda verre??? Hallo i luka. Ikke mye omsorg i den tankegangen...

Anonymous poster hash: 91915...c27

Fordi barnet uansett ikke får en oppvekst i henhold til pedagogisk tilknytningsforskning er det ingen grunn til å bruke det som en grunn til å nekte fedre delt omsorg. Å legge et fundament for og ha et forhold til sin far er heller ikke uten verdi forutsatt at far er noenlunde oppegående.

[LivLaga]

Jeg skjønner godt at du synes dette er vanskelig.

Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ta kontakt med familiekontoret hvor du bor, så du og moren til barnet kan få hjelp og råd der før barnet blir født.

Jeg har bare hørt positive ting om hjelpen folk har fått der.

Du kan komme med alt fra stort til smått og det er ikke forpliktene.

De har mye kompetanse på området og er flinke til å hjelpe med å finne en god familiestruktur i forhold til løsninger på samvær ol.

Siden du og din samboer er midt i et brudd hvor det ofte er mye følelser og ting endrer seg kan det sikkert være lurt å ta samtalene om samvær/ oppdragelse sammen med en kompetent tredjeperson som kan lede dere i riktig retning så det blir ryddig og greit.

Det er jo veldig fint hvis dere kan finne ut av disse tingene nå før barnet kommer så dere kan venne dere til tanken på hvordan det blir begge to.

Vil tro det er værre hvis dere må forholde dere til at ting ikke ble som dere hadde sett for dere etter at barnet er født.

Lykke til

[AnonymBruker]

TS her.

Nei, overhodet ikke. Kan forsikre deg om at det ikke var planlagt. Iallefall ikke fra min side. Har vært veldig tydelig på dette hele veien. Men så har jeg vel vært litt naiv og hatt sex med noen jeg er glad i og tror at det skal gå bra så lenge man sikrer seg da.

Det har vært grunner til at det å gå har vært vanskelig...

Anonymous poster hash: 8bcca...4e2

Dette er grunnen til at du nå sitter i saksa. Du burde enten ha inngått barneavtale pr. kontrakt med henne eller brukt kondom i tilleg til at hun skulle gått på egen prevansjon. For alt vi vet kan dette være nøye planlagt fra hennes side.

Anonymous poster hash: 113a0...0c7

[AnonymBruker]

TS her.

Ja. Alternativet vil jeg ikke vurdere en gang.

Anonymous poster hash: 8bcca...4e2

Det alternativet bør du revurdere, så revurdere det igjen, for så å omvurdere det på nytt. KREV en dna test ved fødselen og si til henne at dette kommer du til å kreve. Er det du som har bruk beskyttelse, eller henne?

Du må kjempe med nebb og klør mot et sykt system her, og iaffall ikke gi deg før du vet at denne manipulative damen faktisk bærer ditt barn.

Anonymous poster hash: 113a0...0c7

[AnonymBruker]

Fordi barnet uansett ikke får en oppvekst i henhold til pedagogisk tilknytningsforskning er det ingen grunn til å bruke det som en grunn til å nekte fedre delt omsorg. Å legge et fundament for og ha et forhold til sin far er heller ikke uten verdi forutsatt at far er noenlunde oppegående.

Det er klart far er viktig. Men det er fullt mulig å få et nært forhold til barnet sitt uten å ha delt omsorg fra babystadiet. Det som er lurt er å være minst mulig krigersk og mest mulig samarbeidsvillig, og å håpe at mor også har gode rådgivere som råder henne til det samme. Fleksibilitet fra begge så kan dette bli bra TS :-) velvilje er stikkordet. Ingen ønsker krig med et barn i midten.

Anonymous poster hash: 91915...c27

[AnonymBruker]

Det alternativet bør du revurdere, så revurdere det igjen, for så å omvurdere det på nytt. KREV en dna test ved fødselen og si til henne at dette kommer du til å kreve. Er det du som har bruk beskyttelse, eller henne?

Du må kjempe med nebb og klør mot et sykt system her, og iaffall ikke gi deg før du vet at denne manipulative damen faktisk bærer ditt barn.

Anonymous poster hash: 113a0...0c7

Jøss, er det rart det er krig i verden? Du må gjerne ta DNA prøve TS, men jeg håper at du ikke lar deg rive med av lynsjemobben her inne og går for KRIG. Noe så trist..

Anonymous poster hash: 91915...c27

[Gjest Iddy]

Fordi barnet uansett ikke får en oppvekst i henhold til pedagogisk tilknytningsforskning er det ingen grunn til å bruke det som en grunn til å nekte fedre delt omsorg. Å legge et fundament for og ha et forhold til sin far er heller ikke uten verdi forutsatt at far er noenlunde oppegående.

Et barn med trygg tilknytning, lever et forutsigbart og stabilt liv, får en kompetent voksen person i barnehagen å forholde seg til, avdelingen er forholdsvis skjermet, vil mestre denne overgangen. Man må huske på at det meste av det som er gjort innenfor tilknytnings forskningen er gjort under forholdsvis belastede og fattige omgivelser. Og på fortrinnsvis sjimpanser og rotter. Dette er psykologiske teorier.

[Gjest Lights]

Et barn med trygg tilknytning, lever et forutsigbart og stabilt liv, får en kompetent voksen person i barnehagen å forholde seg til, avdelingen er forholdsvis skjermet, vil mestre denne overgangen. Man må huske på at det meste av det som er gjort innenfor tilknytnings forskningen er gjort under forholdsvis belastede og fattige omgivelser. Og på fortrinnsvis sjimpanser og rotter. Dette er psykologiske teorier.

Eh nei. Det har vært enorme studier på dette tilsvarende liten i Norge prosjektet som de er i gang med her i landet nå.

[Ellevill]

Trist situasjon, TS! Skjønner godt synes dette er vanskelig. Og at du føler at dine følelser ikke blir tatt hensyn til av barnemoren.

Du høres reflektert ut og jeg ønsker deg alt godt i denne situasjonen. Dere kan nok danne et godt og nært forhold til tross for avstanden, du og barnet!

Husk når du går inn i et nytt forhold at du må være sikker på at din nye partner viser forståelse og interesse for barnet ditt. Du vil bruke mye av dine ferier og din fritid fremover til samvær, og det vil ikke være godt for deg å være i skvis mellom barnet og ny partner hver gang.

Lykke til! :-)

[AnonymBruker]

TS igjen,

Tusen takk for alle som har tatt seg tid til å avse et lite svar til meg her inne. Det hjelper litt

DNA test blir ikke aktuelt. Dette er mitt ansvar, og selv om jeg og barnemor er veldig forskjellige så har hun aldri gitt meg grunn til å tvile på hennes oppriktighet. Dessuten er det jo datteren hennes å tenke på også...

Det er klart far er viktig. Men det er fullt mulig å få et nært forhold til barnet sitt uten å ha delt omsorg fra babystadiet. Det som er lurt er å være minst mulig krigersk og mest mulig samarbeidsvillig, og å håpe at mor også har gode rådgivere som råder henne til det samme. Fleksibilitet fra begge så kan dette bli bra TS :-) velvilje er stikkordet. Ingen ønsker krig med et barn i midten.

Anonymous poster hash: 91915...c27

Nei, krig er ingen tjent med. Men jeg skjønner nå hvordan det kan bli sånn hvis en av partene nekter å samarbeide... Barnemor sier hun ikke skal være vanskelig på det. Men det ligger litt i kortene at det må bli på hennes premisser. Alt blir jo egentlig det, siden jeg har alt å tape på en konflikt.

Trist situasjon, TS! Skjønner godt synes dette er vanskelig. Og at du føler at dine følelser ikke blir tatt hensyn til av barnemoren.

Du høres reflektert ut og jeg ønsker deg alt godt i denne situasjonen. Dere kan nok danne et godt og nært forhold til tross for avstanden, du og barnet!

Husk når du går inn i et nytt forhold at du må være sikker på at din nye partner viser forståelse og interesse for barnet ditt. Du vil bruke mye av dine ferier og din fritid fremover til samvær, og det vil ikke være godt for deg å være i skvis mellom barnet og ny partner hver gang.

Lykke til! :-)

Takk!

Har vanskelig for å se at jeg kan være attraktiv for noen nå men... Alt vil jo bli så komplisert. Kjenner det knyter seg i magen av å tenke på det. Skjønner godt de som vil prøve å holde seg vekk fra sånt...

Kjenner jo også litt på den at jeg ikke vil risikere at jeg gjør mot andre slik som nå har skjedd med meg.

Glad jeg postet her på KG. Var redd det skulle bli en del fordømmelse...

Anonymous poster hash: 8bcca...4e2

[Ellevill]

Du er en fyr som ønsker å ta ansvar for barnet ditt og som ønsker et samarbeid med moren. Hvis du ellers også er en sympatisk person er jeg sikker på at du ikke er uattraktiv mht ny partner. Men det er klart at ikke alle er klar for et barn med på kjøpet. Men det er en situasjon du deler med mange. :-)

Endret 21. juni 2014 av Ellevill

[AnonymBruker]

Kjæresten min og eksen opplevde det samme, forholdet dems forandret seg helt da hun ble gravid, men de holdt sammen for barnets skyld i noen år, men han innså etterhvert (etter mye utroskap i tillegg..) at han måtte kaste henne på dør.

For det var best for barnet også, barn skades av å ha foreldre som stadig krangler, de ser og forstår mer enn vi tror.

Så da er beste å skille lag og ha det på deltid. Tro meg, du sier du setter barnet først, dere tok det riktige valget for barnet.

Hun er hos oss annenhver helg.

Anonymous poster hash: 27185...656

[AnonymBruker]

Jeg snakket om målet ut fra TS sitt perspektiv. Hva som er det beste for barnet er et pedagogisk-psykologisk teoretisk spørsmålet jeg ikke ser nytten av å trekke inn her. De fleste pedagoger vil nemlig være enig med deg i at barnet trenger en sterk tilknytning til hovedomsorgsgiver og ikke bør flyttes mye rundt de første leveårene, men i tråd med dette vil de også si at barnet ikke bør begynne i barnehage før tidligst 2 år, kanskje helst ikke før fylte 3 år. Og hvor mange følger dette rådet i dagens Norge? Om vi på nasjonalt plan kan tøye tilknytningstøylene til en hel generasjon for å få noen ekstra skattekroner i statskassen så mener jeg personlig at vi også kan gjøre det for å gi far de samme rettigheter som mor i vårt "likestilte" samfunn.

Hvilke rettigheter da? Å gå gravid?

Anonymous poster hash: 9df2c...020