ME?

[AnonymBruker]

Kanskje han døde normalt? Kanskje ikke kreften avsluttet livet hans? Det kan jo skje det også...

Det er noe vi vet altfor lite om. Vi vet for lite om ME. Bare det at vi har kommet til at ME kan kreve liv er et kjempe sprang.

Når vi er innepå dette, Lymfekreft medisinen fungerer ekstremt bra på ME, hvorfor det? Du, jeg og alle andre har ikke nok kunnskap om å si ditten og datten om hva som er verst, vi vet MASSE om kreft men ikke en dritt om ME. Derfor er det enda tyngre å ha ME, for vi vet ikke en dritt og det er tilnærmet ikke hjelp og få. Samtidig må folk med ME høre om at de kunne hatt det verre av folk som ikke har peiling.

Enkelte må bare sparke folk som allerede ligger nede...

Er det denne kreftmedisinen som brukes når de forsker nå? I forskjell fra andre typer?

Osteopaten min mener det kan ha med lymfene å gjøre bl.a, er under behandling nå. Har en link her på hva behandlingen går ut på, det er dette han gjør: www.theperrinclinic.com

Anonymous poster hash: 9b23e...a28

[AnonymBruker]

Er det denne kreftmedisinen som brukes når de forsker nå? I forskjell fra andre typer?

Osteopaten min mener det kan ha med lymfene å gjøre bl.a, er under behandling nå. Har en link her på hva behandlingen går ut på, det er dette han gjør: www.theperrinclinic.com

Anonymous poster hash: 9b23e...a28

Lymfene er jo en del av immunforsvaret. Når man f.eks får kyssesyken, så tror man at det kan skje noe "krøll" med immunforsvaret, og at det er dette som gir den vedvarende slappheten/sykdomsfølelsen. Skal ikke se bort fra at det stemmer. Mange sliter jo f.eks med et lavt i.forsvar, og pådrar seg allslags infeksjoner..

Anonymous poster hash: 39381...d42

[AnonymBruker]

Det høres ut som ME, mange som har hatt k.syken får også mangel-sykdommer av vitaminer og slikt så be om omfattende blodprøver.

Vil anbefale deg å lese mjuuuglys blogg. Tror dt er dt hun heter, men det er jo bare å google. Hun skriver mye om ME og svarer også på spørsmål.

Lykke til

Anonymous poster hash: 678f2...ea6

[AnonymBruker]

Det høres ut som ME, mange som har hatt k.syken får også mangel-sykdommer av vitaminer og slikt så be om omfattende blodprøver.

Vil anbefale deg å lese mjuuuglys blogg. Tror dt er dt hun heter, men det er jo bare å google. Hun skriver mye om ME og svarer også på spørsmål.

Lykke til

Anonymous poster hash: 678f2...ea6

Det er det jeg frykter ja.. Tusen takk, og takk for tips

Anonymous poster hash: e4641...c65

[Focklop]

Huff, du har min fulle empati! Jeg hadde det akkurat slik selv, og sliter enda. Jeg fikk kyssesyken i 2010, og gikk ut VG2 med 41+ dager fravær. Strøk i gym, reddet heldigvis engelsken med en 2'er. Hadde migrene på begge eksamene, og tro om jeg var drittlei da jeg gikk ut av skoledøra for siste gang... Aldri mer tilbake!

Jeg har slitt med migrene siden jeg var liten, men etter kyssesyken tok det virkelig av. Litt rart, siden jeg hadde et veldig mildt tilfelle av kyssesyken(var som ei langvarig, mild forkjølelse). Senere ble jeg konstant slapp og sliten, og hadde på det meste konstant hodepine i fire måneder i strekk. Ikke én dag smertefri. Jeg grudde meg ikke til å stå opp, men til å legge meg, for jeg visste hva jeg ville våkne opp til. Dager hvor jeg bare hadde litt hodepine var dager jeg følte meg helt frisk. Jeg var, og er fremdeles veldig svimmel, slapp og ukonsentrert. Matlysten er også veldig opp og ned. Jeg la på meg mye den tiden jeg gikk på VGS, da formen var verst. Siden kroppen er så slapp og sliten er den sugen på rask energi, og da tyr man ofte til sukker. Sånn kan jeg få det ofte nå også, det er så mye lettere å hive i seg en sjokolade enn å tygge på "ekkel" mat. Jeg blir også plutselig lyssky, får tåkete syn og det føles ut som om kroppen ikke får i seg frisk luft uansett hvor jeg befinner meg eller gjør. Det verste jeg opplever nå i hverdagen er hodepine, svimmelhet, ukonsentrert og dårlig matlyst. I tillegg til syke humørsvingninger!

ME er tabu på legekontor, det er iallefall min erfaring. Leger vil helst ikke si du har ME, og det er en utredning som tar LANG tid. Det er snakk om å utelukke tusenvis av andre lidelser/sykdommer. Det som hjalp meg var å bare godta det, jeg sa til meg selv at ja, jeg har ME. Og nå må jeg prøve å jobbe med det. Etter jeg sluttet på VGS var jeg helt utslitt, og satt bare hjemme i sofaen eller lå i senga hele dagen. Jeg trodde det ville hjelpe med å lade opp litt energi, men det gjør det altså ikke! Det eneste som hjalp, og som fremdeles hjelper, er å gjøre ting jeg virkelig liker. Om det så er å ta en liten tur på Cubus for å se på klær, eller besøke en venninne.

Kjenn godt på hva kroppen din tåler, og ikke tøy grensene dine. Det er så lett å ta helt av en dag en plutselig våkner opp og har litt energi til overs! Ikke at du skal ligge langflat i sofaen om du har energi, men bruk den fornuftig Få energi av positive opplevelser, uten at du trenger å anstrenge deg. Du vet nok best selv hva som gir deg energi

Jeg tar også dråper av Avena Sativa(grønn havre) hver dag, og det styrker og beroliger kroppen. Jeg kjenner faktisk forskjell på kroppen om jeg glemmer å ta det en uke. Du kan få kjøpt det på helsekostbutikker Ønsker deg god bedring og lykke til! Dette er et helvete, men det er håp om å bli frisk! Jeg er ikke frisk enda, men betydelig bedre enn hva jeg var for to år siden

Edit: Legger til at jeg alltid har hatt en kjæreste som har støttet meg opp gjennom disse fire årene, og jeg flyttet inn hos han i løpet av det siste året på VGS. I fjor høst fikk jeg endelig gjort en avtale med NAV ang. jobb, og jeg ble satt i praktisk arbeid på et sted jeg har nær tilknytning til og som ga meg mye energi. Kjempebra opplegg som anbefales! Da får du betalt for hver dag du er på arbeid, som er ca 300kr dagen. Jeg fikk jobbe der i 6mnd, og fikk utbetalt ca 7000 i mnd, noe som var MYE da jeg hadde null inntekt fra før. Jeg fikk føle på hvordan det var å jobbe, og da jeg var så heldig å få jobbe på et sted som ga meg energi ble jeg friskere samtidig. Nå jobber jeg som vikar, men har begynt å kjenne på gamle symptomer igjen. Med ME er jeg nødt til å være kresen på arbeidsplassen, da jeg er nødt til å få tilbake noe energi på jobb i tillegg Blir jobbsøker til høsten!

Endret 12. juni 2014 av Focklop

[AnonymBruker]

Huff, du har min fulle empati! Jeg hadde det akkurat slik selv, og sliter enda. Jeg fikk kyssesyken i 2010, og gikk ut VG2 med 41+ dager fravær. Strøk i gym, reddet heldigvis engelsken med en 2'er. Hadde migrene på begge eksamene, og tro om jeg var drittlei da jeg gikk ut av skoledøra for siste gang... Aldri mer tilbake!

Jeg har slitt med migrene siden jeg var liten, men etter kyssesyken tok det virkelig av. Litt rart, siden jeg hadde et veldig mildt tilfelle av kyssesyken(var som ei langvarig, mild forkjølelse). Senere ble jeg konstant slapp og sliten, og hadde på det meste konstant hodepine i fire måneder i strekk. Ikke én dag smertefri. Jeg grudde meg ikke til å stå opp, men til å legge meg, for jeg visste hva jeg ville våkne opp til. Dager hvor jeg bare hadde litt hodepine var dager jeg følte meg helt frisk. Jeg var, og er fremdeles veldig svimmel, slapp og ukonsentrert. Matlysten er også veldig opp og ned. Jeg la på meg mye den tiden jeg gikk på VGS, da formen var verst. Siden kroppen er så slapp og sliten er den sugen på rask energi, og da tyr man ofte til sukker. Sånn kan jeg få det ofte nå også, det er så mye lettere å hive i seg en sjokolade enn å tygge på "ekkel" mat. Jeg blir også plutselig lyssky, får tåkete syn og det føles ut som om kroppen ikke får i seg frisk luft uansett hvor jeg befinner meg eller gjør. Det verste jeg opplever nå i hverdagen er hodepine, svimmelhet, ukonsentrert og dårlig matlyst. I tillegg til syke humørsvingninger!

ME er tabu på legekontor, det er iallefall min erfaring. Leger vil helst ikke si du har ME, og det er en utredning som tar LANG tid. Det er snakk om å utelukke tusenvis av andre lidelser/sykdommer. Det som hjalp meg var å bare godta det, jeg sa til meg selv at ja, jeg har ME. Og nå må jeg prøve å jobbe med det. Etter jeg sluttet på VGS var jeg helt utslitt, og satt bare hjemme i sofaen eller lå i senga hele dagen. Jeg trodde det ville hjelpe med å lade opp litt energi, men det gjør det altså ikke! Det eneste som hjalp, og som fremdeles hjelper, er å gjøre ting jeg virkelig liker. Om det så er å ta en liten tur på Cubus for å se på klær, eller besøke en venninne.

Kjenn godt på hva kroppen din tåler, og ikke tøy grensene dine. Det er så lett å ta helt av en dag en plutselig våkner opp og har litt energi til overs! Ikke at du skal ligge langflat i sofaen om du har energi, men bruk den fornuftig Få energi av positive opplevelser, uten at du trenger å anstrenge deg. Du vet nok best selv hva som gir deg energi

Jeg tar også dråper av Avena Sativa(grønn havre) hver dag, og det styrker og beroliger kroppen. Jeg kjenner faktisk forskjell på kroppen om jeg glemmer å ta det en uke. Du kan få kjøpt det på helsekostbutikker Ønsker deg god bedring og lykke til! Dette er et helvete, men det er håp om å bli frisk! Jeg er ikke frisk enda, men betydelig bedre enn hva jeg var for to år siden

Edit: Legger til at jeg alltid har hatt en kjæreste som har støttet meg opp gjennom disse fire årene, og jeg flyttet inn hos han i løpet av det siste året på VGS. I fjor høst fikk jeg endelig gjort en avtale med NAV ang. jobb, og jeg ble satt i praktisk arbeid på et sted jeg har nær tilknytning til og som ga meg mye energi. Kjempebra opplegg som anbefales! Da får du betalt for hver dag du er på arbeid, som er ca 300kr dagen. Jeg fikk jobbe der i 6mnd, og fikk utbetalt ca 7000 i mnd, noe som var MYE da jeg hadde null inntekt fra før. Jeg fikk føle på hvordan det var å jobbe, og da jeg var så heldig å få jobbe på et sted som ga meg energi ble jeg friskere samtidig. Nå jobber jeg som vikar, men har begynt å kjenne på gamle symptomer igjen. Med ME er jeg nødt til å være kresen på arbeidsplassen, da jeg er nødt til å få tilbake noe energi på jobb i tillegg Blir jobbsøker til høsten!

Bare lurer på om du er i jobb nå? I så fall, klarer du å jobbe fullt?

Anonymous poster hash: 39381...d42

[AnonymBruker]

Bare lurer på om du er i jobb nå? I så fall, klarer du å jobbe fullt?

Anonymous poster hash: 39381...d42

Haha, beklager, du hadde jo skrevet det..!

Anonymous poster hash: 39381...d42

[AnonymBruker]

Huff, du har min fulle empati! Jeg hadde det akkurat slik selv, og sliter enda. Jeg fikk kyssesyken i 2010, og gikk ut VG2 med 41+ dager fravær. Strøk i gym, reddet heldigvis engelsken med en 2'er. Hadde migrene på begge eksamene, og tro om jeg var drittlei da jeg gikk ut av skoledøra for siste gang... Aldri mer tilbake!

Jeg har slitt med migrene siden jeg var liten, men etter kyssesyken tok det virkelig av. Litt rart, siden jeg hadde et veldig mildt tilfelle av kyssesyken(var som ei langvarig, mild forkjølelse). Senere ble jeg konstant slapp og sliten, og hadde på det meste konstant hodepine i fire måneder i strekk. Ikke én dag smertefri. Jeg grudde meg ikke til å stå opp, men til å legge meg, for jeg visste hva jeg ville våkne opp til. Dager hvor jeg bare hadde litt hodepine var dager jeg følte meg helt frisk. Jeg var, og er fremdeles veldig svimmel, slapp og ukonsentrert. Matlysten er også veldig opp og ned. Jeg la på meg mye den tiden jeg gikk på VGS, da formen var verst. Siden kroppen er så slapp og sliten er den sugen på rask energi, og da tyr man ofte til sukker. Sånn kan jeg få det ofte nå også, det er så mye lettere å hive i seg en sjokolade enn å tygge på "ekkel" mat. Jeg blir også plutselig lyssky, får tåkete syn og det føles ut som om kroppen ikke får i seg frisk luft uansett hvor jeg befinner meg eller gjør. Det verste jeg opplever nå i hverdagen er hodepine, svimmelhet, ukonsentrert og dårlig matlyst. I tillegg til syke humørsvingninger!

ME er tabu på legekontor, det er iallefall min erfaring. Leger vil helst ikke si du har ME, og det er en utredning som tar LANG tid. Det er snakk om å utelukke tusenvis av andre lidelser/sykdommer. Det som hjalp meg var å bare godta det, jeg sa til meg selv at ja, jeg har ME. Og nå må jeg prøve å jobbe med det. Etter jeg sluttet på VGS var jeg helt utslitt, og satt bare hjemme i sofaen eller lå i senga hele dagen. Jeg trodde det ville hjelpe med å lade opp litt energi, men det gjør det altså ikke! Det eneste som hjalp, og som fremdeles hjelper, er å gjøre ting jeg virkelig liker. Om det så er å ta en liten tur på Cubus for å se på klær, eller besøke en venninne.

Kjenn godt på hva kroppen din tåler, og ikke tøy grensene dine. Det er så lett å ta helt av en dag en plutselig våkner opp og har litt energi til overs! Ikke at du skal ligge langflat i sofaen om du har energi, men bruk den fornuftig Få energi av positive opplevelser, uten at du trenger å anstrenge deg. Du vet nok best selv hva som gir deg energi

Jeg tar også dråper av Avena Sativa(grønn havre) hver dag, og det styrker og beroliger kroppen. Jeg kjenner faktisk forskjell på kroppen om jeg glemmer å ta det en uke. Du kan få kjøpt det på helsekostbutikker Ønsker deg god bedring og lykke til! Dette er et helvete, men det er håp om å bli frisk! Jeg er ikke frisk enda, men betydelig bedre enn hva jeg var for to år siden

Edit: Legger til at jeg alltid har hatt en kjæreste som har støttet meg opp gjennom disse fire årene, og jeg flyttet inn hos han i løpet av det siste året på VGS. I fjor høst fikk jeg endelig gjort en avtale med NAV ang. jobb, og jeg ble satt i praktisk arbeid på et sted jeg har nær tilknytning til og som ga meg mye energi. Kjempebra opplegg som anbefales! Da får du betalt for hver dag du er på arbeid, som er ca 300kr dagen. Jeg fikk jobbe der i 6mnd, og fikk utbetalt ca 7000 i mnd, noe som var MYE da jeg hadde null inntekt fra før. Jeg fikk føle på hvordan det var å jobbe, og da jeg var så heldig å få jobbe på et sted som ga meg energi ble jeg friskere samtidig. Nå jobber jeg som vikar, men har begynt å kjenne på gamle symptomer igjen. Med ME er jeg nødt til å være kresen på arbeidsplassen, da jeg er nødt til å få tilbake noe energi på jobb i tillegg Blir jobbsøker til høsten!

Her var det mye som skurret. Høres absolutt ikke ut som ME

Anonymous poster hash: 25945...99a

[AnonymBruker]

Her var det mye som skurret. Høres absolutt ikke ut som ME

Anonymous poster hash: 25945...99a

Hvordan det?

Anonymous poster hash: 39381...d42

[AnonymBruker]

Hvordan det?Anonymous poster hash: 39381...d42

Nå kan man jo ikke sette diagnose over nett, men utifra det du forteller høres dette ut som en lidelse som kan behandles. Jeg vil råde deg til å gå til fastlege og be om utredning, ikke bare selvdiagnostisere og legge seg på sofaen. ME er en svært alvorlig sykdom, og jeg synes det er dårlig gjordt av deg å påstå at du har ME.

Anonymous poster hash: f2cfc...c46

[AnonymBruker]

Nå kan man jo ikke sette diagnose over nett, men utifra det du forteller høres dette ut som en lidelse som kan behandles. Jeg vil råde deg til å gå til fastlege og be om utredning, ikke bare selvdiagnostisere og legge seg på sofaen. ME er en svært alvorlig sykdom, og jeg synes det er dårlig gjordt av deg å påstå at du har ME.

Anonymous poster hash: f2cfc...c46

Hehe, rolig nå, det er ikke jeg som fortalte, jeg bare lurer på hva som skiller ME fra andre ting..

Anonymous poster hash: 39381...d42

[AnonymBruker]

Nå kan man jo ikke sette diagnose over nett, men utifra det du forteller høres dette ut som en lidelse som kan behandles. Jeg vil råde deg til å gå til fastlege og be om utredning, ikke bare selvdiagnostisere og legge seg på sofaen. ME er en svært alvorlig sykdom, og jeg synes det er dårlig gjordt av deg å påstå at du har ME.

Anonymous poster hash: f2cfc...c46

Nettopp

Og "få jobbe på et sted som ga meg energi ble jeg friskere samtidig. Nå jobber jeg som vikar, men har begynt å kjenne på gamle symptomer igjen "

Det høres jo absolutt ut som om det heller er motivasjonen det er noe galt med da. Og det er fult forståelig at man kan bli sliten og lei om man har en jobb man ikke trives i. Men det er noe HELT annet enn ME

Anonymous poster hash: 25945...99a

[Vulpes]

Nettopp

Og "få jobbe på et sted som ga meg energi ble jeg friskere samtidig. Nå jobber jeg som vikar, men har begynt å kjenne på gamle symptomer igjen "

Det høres jo absolutt ut som om det heller er motivasjonen det er noe galt med da. Og det er fult forståelig at man kan bli sliten og lei om man har en jobb man ikke trives i. Men det er noe HELT annet enn ME

Anonymous poster hash: 25945...99a

Jeg er enig med dere andre som sier at man ikke bør diagnostisere seg selv, da det er mange diagnoser og sykdomsbilder som minner om ME uten at det faktisk er det.

Når det er sagt, enten personen dere diskuterer har ME eller noe annet, så bør vi være forsiktige med å komme med kommentarer om at det er motivasjonen det står på. Det er sårende å få slike påstander slengt etter seg når man sliter med helsa.

(PS: Vil bare presisere at jeg har full respekt for folk som sliter med angst og/eller depresjoner, bare for å unngå misforståelser. Det at man blir såret av «ta deg sammen»-kommentarer når man er syk betyr ikke at man ser ned på de som er så rammet av angst/depresjoner at de faller utenfor.)