Gå til innhold

8 år og koseklut!?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Primula

Jeg synes virkelig ikke en koseklut kan sammenlignes med verken bleier eller smokk. Smokk har jeg forklart før, pga at språkutvikling og tannstilling. Bleier vil nok heller ikke være godt før rompa i flere år, samtidig som det er en del av en modningsprosess der barnet faktisk blir bevisst sin egen avføring og synes det er ekkelt å gjøre i bleien.

Ettersom det er SÅ mange barn som har koseklut eller kosedyr til de er både 8 og 10 år gamle kan du ikke kalle det babyfakter. Jeg synes ikke det er nødvendig at barn skal vennes av alt mulig bare fordi de skal bli "store." Hva med å la barn være barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Stemor

Jeg blir sjokkert her jeg. At det liksom skal være vanlig og helt normalt at en 8 åring eller enda eldre barn skal ha "koseklut" er spinnvilt. Ja, jeg er enig med den som sa at for meg er dett babyting. Jeg ser ingen forskjell mellom smokk for å sovne om natten eller det å gni e kosklut opp under nesa. Det er uvaner som større barn helt klart bør klare seg uten. Dette har ingenting med hvordan et barn blir senere i livet, og om det kan ha empati, forståelse for andre mennesker, eller omsorgsevne å gjøre. Et barn som har koseklut, en spesielle dukke/bamse, smokk eller bleier etter 5 år (kanskje med unntak av sengevæting) vil jeg anse som en stor baby og at foreldrene bør ta et oppgjør med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det pinadø nok å henge seg opp i, men jeg skal skrible ned bare et par ting som dukker opp i hodet mitt sånn umiddelbart...

For det første sier det mye om deg at du har den holdningen du har til at "er ikke rart han er blitt sånn når han vokser opp hos alenemor". Blir provosert ikke bare på vegne av meg selv, men på vegne av alle aleneforsørgere jeg kjenner som jaggu oppdrar ungene sine VEL så bra som A4 foreldre gjør. HERREGUD!

For øvrig er det mange som har sett det her, at de grunnleggende holdningene foreldrene har, forplanter seg videre uansett - barn gjør ikke som foreldre sier, de gjør som foreldre gjør. Skremmende.

Babyer har smokker, barn har kosedyr eller kosekluter, voksne har helt andre ting - ALLE har noe de forbinder med trygghet, det bare manifesterer seg ulikt i ulike aldre. Jeg har mine ting jeg er knyttet til, som sier noe om hvem jeg er. Greit, jeg klarer vitterlig å sove uten - men jeg prøver å forklare dette med identitet og trygghet. Antar moren til gutten har tenkt at det er viktigere å la gutten være trygg enn å videreføre fordommer da. Ikke vet jeg. Synes også det var litt pussig, men langt fra nok til å tenke videre over det, og i hvert fall ikke til å sammenlikne med "tøffhetsgraden" til en jente.

Det er ikke rart dine barn er "tøffere". De vet jo godt hvilket sett med holdninger som gjelder.

Skjønner for øvrig godt at en slik situasjon var stressende, men hvis dere kjente gutten godt burde det ikke vært så mange overraskelser i den forbindelse?

Vet bare at unger er innmari ulike, at det er lett å falle i kjønnsrolle fellene, og at de ungene som i størst mulig grad får utvikle seg i eget tempo, summa summarum ender opp med å bli de tryggeste. Av og til besynderlig, men sånn er det bare.

Å trøste ham i søvn var lurt. Tror ikke jeg heller hadde reist etter kosekluten - det finnes grenser for hvor langt man skal trekke ting. Selv om han vanligvis har kosekluten har han vel ikke vondt av å oppdage at det er MULIG å sove uten, og at av og til glemmer man ting, og det er helt greit det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Poirot

Koseklut er for meg det samme som at andre trenger et bestemt kosedyr. Men når man er 8 er man blitt så stor at det kan være greit å trene på å sove uten, i tilfelle man glemmer tingen nrår man skal sove borte. tENK EKS Å FÅ EN HEL FERIE ØDELAGT MED HYL OG SKRIK FORDI KOSEKLUTEN ER GLEMT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
For det første sier det mye om deg at du har den holdningen du har til at "er ikke rart han er blitt sånn når han vokser opp hos alenemor". Blir provosert ikke bare på vegne av meg selv, men på vegne av alle aleneforsørgere jeg kjenner som jaggu oppdrar ungene sine VEL så bra som A4 foreldre gjør. HERREGUD!

Jeg forstår at du blir provosert hvis det var slik du oppfattet meg (og jeg skjønner også hvorfor du har oppfattet meg slik. Kan vel ikke legge skjul på at jeg også ønsket å skape debatt :wink:. Jeg er helt enig i at alenemødre generelt oppdrar barna sine vel så bra som A4-foreldre. Spørsmålet mitt gikk mer på om mødre i større grad enn fedre godtar slike kose-effekter. Noen av de som har svart her, kobler jo nettopp bruken av koseting opp mot "femininitet" og evnen til å vise følelser, så det er vel ikke et SÅ merkelig spørsmål? Kunne vært interessant å høre noen fedres betraktninger om dette.

Det er ikke rart dine barn er "tøffere". De vet jo godt hvilket sett med holdninger som gjelder.  

Det der var vel ikke særlig begrunnet... :roll: Les det jeg har svart til Anneline.

For øvrig er det mange som har sett det her, at de grunnleggende holdningene foreldrene har, forplanter seg videre uansett - barn gjør ikke som foreldre sier, de gjør som foreldre gjør. Skremmende.

Du sier at de ikke gjør som vi sier - men som vi gjør. Vel, det hadde vært mer skremmende om undersøkelsene viste at barn gjør som foreldrene tenker. I hvert fall er det ingen tvil om at jeg ofte tenker noe helt annet enn det jeg formidler til mine barn gjennom ord og handling, og det tror jeg gjelder de fleste av oss. F.eks. kan vi si "det er ikke pent å peke på damen og si at hun er tykk" - mens vi inne i oss er helt enig :sjarmor:. Eller vi kan trøste et barn som savner kosekluten sin, selv om vi inne i oss tenker "det var da utrolig merkelig at han fortsatt er avhengig av noe slikt?".

Antar moren til gutten har tenkt at det er viktigere å la gutten være trygg enn å videreføre fordommer da. Ikke vet jeg.

Ja, der er du nok inne på noe. Problemet er om vi skal tilpasse oss generelle holdninger i samfunnet for å unngå å være annerledes, eller om vi, med våre barn som potensielle ofre, skal forsøke å endre holdningene som råder. Altså - om vi skal avvenne dem med koseklut fordi vi er redd de skal bli mobbet, eller om vi isteden skal la gutten fortsette - fordi vi mener det er mobberne som tar feil..

Vel, mobbingen er én ting, men for meg handler som sagt dette også om at jeg ser på koseklut som noe som hører babyer til. Den holdningen er det lov å angripe, og det har dere også gjort. Likefullt reagerte jeg - på samme måte som jeg ville reagert om jeg så en 8-åring med smokk eller bleier. Det har blitt argumentert med at smokk blir noe annet, fordi man uansett må slutte med dette pga tannstilling/språk, og at bleier blir noe annet fordi det handler om å bli bevisst sin egen avføring (eller noe sånt.. husker ikke helt hva argumentet var). MEN HVA MED AMMING??? :sjarmor: Det er en annen babyting... Utfra slik som de fleste av dere argumenterer, så må dere jo også mene at dette er noe man skal fortsette med så lenge barnet vil? En 8-åring som blir ammet = OK hvis dette fører til økt trygghet for barnet? Yuck. Nei, tror jeg vil ha disse fordommene mine i fred, jeg :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå skjønner jeg ikke hva du mener.

Du likestiller vel ikke det å amme en sjuåring med at en åtteåring har koseklut?!

Eller misforstod jeg helt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trådstarter

Neida... jeg mener ikke at det er det samme.

Poenget mitt var: Jeg ser på koseklut som en babyting. Andre ting jeg mener hører babyer til, er smokk, bleier og amming.

Dere svarer meg med at koseklutt slettes ikke er en babyting, og at man ikke skal vende barnet av med det før barnet selv er klar for det, fordi det er viktig for barnets trygghet.

Så da bare ville jeg kverulere litt, jeg :-) Amming er jo også noe som sikkert skaper trygghet, men vi reagerer på det fordi vi synes det er unormalt - i likhet med min reaksjon på koseklut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Primula

Nå synes jeg virkelig denne diskusjonen ( eller kverulering om du vil) når nye høyder. Man kan da virkelig ikke sammenligne amming og koseklut. Og selv om du påstår at du ikke gjør det, er det jo nettopp det du gjør. Du skriver at amming også er en form for trygghet i likhet med kosekluten, dermed sammenligner du de to.

Ja, vi hadde en diskusjon tidligere om hvorvidt det var normalt at en 7- åring ble ammet. Resultatet var her at de aller fleste mente at dette var unormalt og ikke bra for barnet, men vi hadde også i denne diskusjonen en kverulerende gjest..

Amming brukes først og fremst for å gi barn næring. De første månedene er det også en trygghet for babyen å ligge tett inntil mor og bli ammet. Men etterhvert som barnet vokser opp, får barnet en annen type trygghet og ikke minst lek og nærvær med foreldrene. Samtidig spiser barnet annen mat og har dermed ikke behov for morsmelk lenger. Da avvennes barnet, eller det slutter selv. Mange slutter rundt 1- års alderen og de fleste har sluttet før de blir 2- 3.år Amming og kosekluter/dyr kan derfor IKKE sammenlignes. Derfor står jeg fortsatt på mitt, la barna ha sine koseting. Det er helt naturlig.

(og sånne hoverings- smileyer kan du slutte med. :wink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

At barn har slike substitutter som koseklut i en alder av 8 år, er verken unormalt eller patologisk. Kluten representerer noe trygt og kjent. Andre barn som ikke bruker disse typiske midlene, har sikkert andre uttrykksmåter. og trådstarter; en åtteåring er da ikke stor gutt.

Utrolig hvor rask man er til å kritisere, himle med øynene, godt kamuflert under "bekymring for gutten" når det er snakk om andres barn - og ikke eget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke dårlig begrunnet, selv om det var uttrykt i EN setning. Ikk ealle trenger en kilometer for å uttrykke seg. Barn vet hvilke holdninger som gjelder, og tilpasser seg. Av og til trenger ikke ting være så kompliserte.

For øvrig å sammenlikne med amming er såpass bak mål, og vitner om så liten evne til å nyansere, at det går jeg ut fra var en dårlig spøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det skadelig for en 8åring å ha koseklut i sengen?

Vi snakker dfa ikke om et gutten går rundt med denne hele dagen, kun for å sove...

Plager det noen???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

At barn har slike substitutter som koseklut i en alder av 8 år' date=' er verken unormalt eller patologisk. [/quote']

:ler: patologisk, gjest? Nei det har du rett i - kosekluter har ikke mye med sykdomslære å gjøre... *knis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kusine på over tredve totter ennå, hun er utdannet pedagog....... :wink:

Til gjengjeld er hun den eneste i sin søskenflokk som aldri har smakt røyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rosan

Hadde en 8 åring som overnattet hos oss ikke fått sove fordi han måtte ha koseklut som han hadde glemt hjemme, ja da hadde jeg jammen lurt på hva som var feil med han. Antakelig hadde jeg hentet en bleie, og smokk fra min 2 årige datter som han kunne ha brukt, så kunne de to småbarna ha delt sprinkelsengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det var vel litt drastisk - og ville utvilsomt skapt mer traumer hos ungen enn kommentarer fra jevnaldrende...

Jeg synes også det er pussig, men langt fra på et slikt krisemaksimert nivå som det er blitt i denne tråden...

Har mine tvil om det er spesielt skadelig å la ungene beholde sine greier lenge. Så kan man jo heller diskutere hva som er praktisk i lengden, slik noen har vært inne på her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stesønnen min er 8, så jeg kjenner aldersgruppen godt. Det er UTROLIG stor forskjell på dem i den alderen - de har begynt på skolen for ikke lenge siden, noe som gjør dem "voksne" og de får stadig lov til "voksnere" ting - gå lenger enn før for eksempel.

Man kan vel ikke forvente at alle følger det samme mønsteret i denne perioden? Stesønnen min har kosebamse. Den har vært med så lenge jeg har kjent ham. Han vil helst ha den med, men det er ikke krise om vi glemmer den, og han tar den ikke med til kamerater på overnattingsbesøk lenger. Det styrer han fint selv.

En kamerat av ham er så "stor og tøff", men på spørsmål om han ville være med på hyttetur, gikk han helt i vranglås - han ville ikke sove uten mamma og pappa. Er det unormalt? Jeg syns ikke det. Det harmonerte dårlig med uttrykket han har på dagen, men det er jo slik. 8-åringer er bare barn, og de er alle ulike.

For ordens skyld, siden diskusjonen har vært på mange vidder:

- Jeg syns man skal avvenne barn med smokk, bleier og amming.

- Det er ikke forskjell på gutter og jenter for meg, men sannsynligvis for "samfunnet" enda.

- Jeg vil ikke at barna skal være babyer lengst mulig selv om jeg godtar kosebamser.

Men som svar på første innlegg: Nei - jeg tror ikke dette er særlig unormalt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...