Ting som irriterer deg / går deg på nervene.

[wintergirl]

"Jeg fikk ikke svart på meldingen, fordi jeg hadde ikke tid"

Jo, de fleste har nok tid, med mindre de jobber som statsoverhode eller er toppleder i et konsern med flere tusen ansatte.

Anonymous poster hash: 9c7e7...827

Det er, tro det eller ei, det svaret jeg hører. De er så opptatte atte

[AnonymBruker]

Irriterer meg grenseløst over bussdører, som lukker seg automatisk og klemmer fast folk som skal av/på bussen.

Og i tillegg irriterer jeg meg over passive sjåfører som bare later som ingenting når dette skjer. Senest i dag så jeg en liten jente i 7-års alderen som ble klemt fast da hun skulle gå av bussen. Jenta ble veldig redd og holdt på å ikke komme seg av bussen, sammen med resten av klassen sin.

Anonymous poster hash: 9c7e7...827

[AnonymBruker]

-De som er påtatt optimistiske og ikke klarer å kritisere ting som faktisk er på trynet byråkratisk, sier du noe får du i retur: Du er da den pessimistiske fordi du ser noe andre ikke tenker

- Jenter som legger ut selfies av seg selv på facebook i en alder av 28 hvor de er oversminket og dollet kun for bildet, som tas i en vinkel slik at de ser penere ut enn i virkeligheten. LOL. facebooks dum og deilig-klubb

- Kommentarer disse jentene bruker til hverandre: Så søt du er nyyyydelige snuppeluppen. du er så fantastisk nydelig jenta mi ( etterfulgt av 10 hjerter). Flinkis er du søtnosen min.

-Flink-pike generasjonen som går meg selv på helsa løs hvor ingen er bra nok. Det er ikke lov å være litt lat, ikke lov med selvironi, ikke lov å drikke seg for full, ikke lov å gi litt f, ikke lov å spise snop, må være politisk korrekt og strebre natt og dag. Samholdt kvinner imellom er borte og konkurransen står i fokus, lykkepiller skrives ut for full rulle og psykologene har fullbookede timebøker

-Snusfornuftighet og de som sluker rått alt de leser og hører

Anonymous poster hash: 0ae01...063

[AnonymBruker]

Ansatte som blir "bestevenn" med meg/ mister respekten og glemmer at jeg er sjef. Eksempel er når en ansatt fortalte meg svært private ting om en annen ansatt. Deretter fortalte personen om svartarbeid han drev med for så å legge ut om hvor uopplagt han var på jobb og dro ut lunsjen sin til 1 time og 15 min.My sånn skjedde over en kort periode og jeg følte meg så lite respektert. Det ble en advarsel.

Anonymous poster hash: 0ae01...063

[Kjempeliten]

At det regner når jeg må gå til jobb -.-

[AnonymBruker]

Kunder som gjør alt i sin makt for å rote mest mulig, og ta 400 plagg med seg inn i prøverommet, før de legger det borti et hjørne, trakker på det, og løper ut av butikken..

Anonymous poster hash: c19fd...4fb

[Kjempeliten]

Igjen skal det være vanskelig å planlegge ting. Jeg har gitt beskjed om ditt og datt og at jeg ønsker svar fra alle. I tillegg til at det er en fastsatt dato vi drar på. Nå skal plutselig halvparten av de inviterte komme på kvelden dagen ETTER fordi han ene jobber den dagen vi skal dra, men han har bil, så da skal de sitte på med han. Det går buss, så det er ikke noe problem å komme seg frem. Og når jeg spør noen av de inviterte om hva som egentlig er planene, om det går an å ta buss.. "Må prate med de andre om det... Vet ikke... Hør med de andre" osv...

Dette har ikke jeg hørt noe om før nå heller... Jeg HAR spurt hvilken dato som passer.. Hadde jeg visst dette hadde vi kanskje kunne flyttet litt på datoene, men nå har folk tatt seg fri disse datoene eller sagt ja til å jobbe datoene etter turen. Så det er jo ikke sikkert det går å endre alt i siste liten.

Og jeg er litt irritert på de som ikke bare kan bry seg om seg selv og ta bussen! Jeg må ta bussen selv, det er ikke vanskelig...

[Pawn Hearts]

I gamle dager lot også jeg meg irritere over at bussen var ti minutter forsinket. I dag er jeg glad bare den kommer. Når man har gått gjennom slike lidelser som dem jeg skal beskrive nå, er man nødt til å innta en annen holdning til busstider.

En gang i uka tar jeg bussen ut av byen for å handle på Lidl. "Den gule linje" skal gå 30 minutter over hver time, og siden jeg ikke er av den typen som spretter glad og opplagt opp av senga halv sju om morgenen, har bussen som går fra havna halv ett vært min foretrukne. Den skal være på holdeplassen min sju minutter senere. I teorien. Det skjer svært sjelden, iallfall på den tiden av døgnet. Normalen var lenge at den var mellom ti og femten minutter forsinket, noen ganger litt mer.

Dette har nylig forandret seg. Jeg går omtrent tre uker tilbake i tid:

Jeg er som vanlig på holdeplassen noen minutter før bussen skal gå. Jeg venter og venter og slår tiden i hjel med å synge svenske viser – Felicia adjö, Märk hur vår skugga, Fragancia. For å imponer meg selv med min språkmektighet, supplerer jeg med et par greske evergreens av Tsitsanis og Theodorakis.

Men hjelper det? Niks. Bussen kommer ikke. Faktisk går det etter hvert opp for meg at de rett og slett har hoppet over den avgangen, sikkert fordi den forrige var så forsinket at de ikke så noen vits i å kjøre ti-femten minutter før den neste avgangen. Og ganske riktig, ti over halv to kommer bussen, en time og fem minutter etter at jeg stilte meg opp for å vente.

En uke senere: Jeg prøver lykken igjen. Det går akkurat som forrige gang, men nå innser jeg på et punkt at det er fåfengt å stå der og vente, så jeg går til neste holdeplass der det i det minste finnes en kiosk så jeg kan få kjøpt meg en flaske vann. Bussen kommer omsider, og jeg lover meg selv at jeg aldri mer skal stole på halv ett-avgangen, iallfall ikke i turistsesongen da sentrumsgatene er fulle av turistbusser, leiebiler, mopeder og mennesker.

Ergo bestemmer jeg meg for å ta halv to-bussen uka etter. En ulempe er at bussen tilbake (det er den samme linja som går i en sløyfe, og jeg går på igjen der jeg gikk av på turen fram) tar en omvei innom en landsby som for så vidt er hyggelig nok i seg selv, men som jeg har sett mange nok ganger nå.

Så jeg står der og venter. Igjen. Og jeg venter og venter. Etter førti minutter må jeg motvillig innse at det var halv to-avgangen de kuttet ut denne uka. Altså går jeg til neste holdeplass og den etter det igjen. Der er det en slags tippesjappe med bord og stoler utenfor, så jeg slår meg ned der mens jeg venter. Jeg ber en eldre greker om lov, og han smiler vennlig og periodontittisk (gamle grekere mangler alltid en haug med tenner), forsikrer meg om at det selvsagt er helt i orden og kaster sneipen sin utenfor askebegeret før han går inn igjen. Jeg tar den ulmende tingesten opp fra bordplaten og plasserer den der den hører hjemme.

Her kan jeg sitte i skyggen og slappe av mens jeg venter. Skjønt den avslapningen blir det ikke så mye av: Kort etter min ankomst slår en gresk gutt, kanskje 18 år gammel, seg ned ved bordet og innleder en samtale. Gresken min er ikke akkurat perfekt, og det hjelper ikke at hans uttale er temmelig uklar. Det går fort opp for meg at Giorgos, som jeg etter hvert får vite at han heter, ikke er fullt så godt mentalt utrustet som de fleste av sine medbrødre. Han har litt problemer med å plassere Norge på kartet, og han spør meg rett ut om hvor gammel jeg er. For så vidt ikke så gærent, men det vitner om litt manglende sosiale antenner.

Da moren hans roper på ham fra den andre siden av gata, håper jeg at seansen er over, men Giorgos lar meg ikke slippe så lett. Han forteller at han ikke kan noe særlig engelsk, men noen gloser har han da lært seg: "Shut up!" roper han, og kroner det med "Fuck you, bitch!" I det samme ser jeg til min lettelse at bussen kommer, så jeg kan med god samvittighet si ha det til mitt nye bekjentskap og fortsette min lille odyssé.

Klok av skade valgte jeg en annen framgangsmåte for to dager siden. Halv elleve-bussen, tenkte jeg. Det er hardt å hale seg opp i nitida, men det går. Igjen var jeg på holdeplassen i tide og så også at det satt en annen der og ventet. Det tok jeg som et godt tegn.

Akk, falske forhåpninger! Halv elleve-bussen gikk ikke. Vi ventet i en time og et kvarter før bussen endelig dukket opp, og siden den nesten garantert gikk presis fra havna, hadde den altså brukt tjue minutter på en strekning den skulle ha brukt sju på. Og ikke nok med det: Da jeg skulle tilbake, var den neste avgangen 35 minutter forsinket. Hadde bussene vært noenlunde i rute, ville jeg brukt under to timer fra jeg gikk hjemmefra til jeg var tilbake igjen, men nå tok det meg tre timer og førti minutter.

Derfor er det ingen tvil om hva som irriterer meg mest for tiden: DEN GULE LINJE som går fra Mandraki til Euromedica og tilbake til byen igjen.

[BCW]

- Barnehagebarn på bussen.

- Innvandrere som nærmest skriker i telefonen på bussen, med et ekstremt forvirrende toneleie og språk. Har flere ganger tatt meg selv i å lure på om det er meg de skriker på, eller telefonen.

- Når dørene på bussen lukker og åpner seg 50 tusen ganger, slik at man verken kommer seg ut eller inn.

- Folk på bussen som sitter å skal se på hva jeg driver med på telefonen.

- De som på liv og død MÅ inn på bussen, før jeg har rukket å komme meg ut.

Alt på bussen ...

[-Jiinxs-]

Dette slår aldri feil.

Noen spør etter f.eks en hammer for å åpne noe, jeg leiter ræven av meg for å finne en og når jeg kommer tilbake med hammeren så slenger de "Jeg fikk opp kassen selv".... Har lyst å bare plante hammeren i

skallen.

Sånn er det med alt jeg liksom skal finne for å hjelpe noen andre.

[Lucid]

Akkurat nå er det som irriterer meg mest folk som ikke greier å respektere at jeg trenger litt alenetid når jeg ikke er helt i form, men tar det som en personlig fornermelse at jeg ikke umiddelbart svarer på telefonen.

Samt "sett" men ikke svart på fb -.-

[cellar]

Turister som kommer til meg på jobb og jatter i vei på eget språk, uten å en gang prøve å forklare hva de spør etter. For jeg forstår liksom alle språk i hele verden

[Gjest SoccerPlayer]

Dette irriterer meg:

- Folk som klager og klager og aldri prøver å gjøre noe med det

- De som ikke bruker blinklys

- De som nettopp har fått lappen og tror de er så sykt flinke, kule og råkjører

- Barn som hyler og løper rundt og foreldrene bare sitter å ser på eller prater med noen andre og bryr seg en driten i om ungene bråker ute blandt andre folk.

- Bedrevitere

- Sure og negative folk.

Sikkert mye mer som irriterer meg også

[Kjempeliten]

Haha. Den historien om bussene ovenfor fikk meg til å huske hvor dårlig tilbud det alltid har vært med buss opp til dit foreldra mine bor, der jeg vokste opp. (I Norge altså, så her bør man kanskje forvente litt mer? Vet ikke?) Det var ofte at (jeg vedder på) de bare ikke gadd å kjøre den bussen fordi det var jo ingen som skulle opp dit uansett. Var ofte jeg var den eneste på bussen, kanskje en person til innimellom. Ikke mange som tok den bussen altså... Om sommeren fikk den et par ekstra avganger pga turistene som skulle opp i skauen da

De damene inne på skysstasjonen må ha blitt drittlei meg som hele tida kom inn og sa at bussen skulle ha vært her for en halvtime siden. De fikk alltid sendt en ny buss da, heldigvis. En gang fikk jeg ta gratis taxi^^

Vi har også bestillingsbuss opp dit, du kan ringe en taxi, en halvtime før, som du bestiller fra bestemte holdeplasser i byen og hjem til deg. Koster bare sånn 30 kr ca. Jeg husker jeg bestilte en sånn en gang, jeg var der 5 minutter før, skulle ta "bussen" hel. Klokka i byen ringte til og med da den var hel, og det var ikke noe taxi der. Jeg spurte neste taxi som kom (15 min senere) om det var min bestilling, men det var det ikke, han kontakta taxisentralen som var dritsure på meg fordi jeg ikke hadde møtt opp. Ehm? -.-
Jeg sa at jeg var der 5 på, og at jeg var der til og med når klokka i byen ringte, den skal jo være ganske presis eller??? Så jeg fikk en ny bestillingsbuss hjem.

En annen irriterende ting med de bestillingsbussene er at flere kan bestille samme taxi hjemmefra (og til faste holdeplasser i byen.) La oss si noen som bor 10 min å kjøre over meg skal ta bestillingsbuss kl 14.30 (det står faste tider på nett og tabeller). Den personen bestiller da kl 14.30... Det samme gjør jeg. Og forventer jo da at taxien skal være hos meg kl 14.30. Men jeg må alltid vite at det er en mulighet for at noen som bor 10 min over meg, eller kanskje så mye som 30 min, også skal ta denne taxien SAMTIDIG. Men det får jo ikke jeg noe beskjed om. Så da må jeg vente, ingen aning om når taxien kommer. Jeg må også alltid gå ned i veien, de gidder ikke kjøre opp innkjørselen så jeg kan sitte inne og vente i 25 minus.


Husker en gang jeg sto nede ved veien og venta, det hadde gått ganske lang tid.. 20 min kanskje. Jeg går jo alltid ned 5 min før i tilfelle det ikke er noen andre passasjerer. Jeg FRØS, og gikk inn. Satt ved vindu og fulgte med, tenkte jeg kunne løpe ned når jeg så taxien. Den kom vel da etter 10 minutter og jeg løp ned. Sjåføren var dritsur "Du må jo vente ved veien!!!! bla bla!!" Faen det var irriterende!!
MEN, billigere enn vanlig taxi... Vi hadde bestillingsbuss fordi de vanlige bussene som gikk den veien bare gikk sånn to ganger om dagen...

[skruf]

Nabobikkja.

Herrefred hvor den bjeffer! Type liten gneldrehund som står på verandaen og bjeffer konstant. Heldigvis blir den hes etter noen timer.

Skal innrømme jeg vurderte lovligheten i paintballkule i baken på den idag.....

[Dragomir]

- Mygg, mygg og atter mygg
- Små hunder
- Barn
- Folk som ikke hilser tilbake
- Plenklipping, snork

[Chizue]

Jeg irriterer meg over at jeg burde ha lagt meg nå...men jeg har fått hekta på en ny serie og bare MÅ se en til episode /yawn

[Dragomir]

Barn som tror at hagen min er en lekeplass! (Og som løper etter kattene mine, ugh)

[AnonymBruker]

Irriterer meg litt over samboer som ikke klarer å sette klesvasken på høyere enn 40 grader uansett hva det er.

Merker stor forskjell på mine klær og hans. Hans stinker og virker fuktige mens mine ikke er slik. Syns det er ekkelt når sengetøy og sånt ikke blir vasket på litt høyere temperatur.

Han insisterer på å vaske sine egne klær, så da får det bare være sånn. Det er jo positivt at han gjør det, men at det skal være så vanskelig å trykke på den knappen det irriterer meg litt ja.

Anonymous poster hash: c86fa...56c

[Apocalypse]

Akkurat nå er det som irriterer meg mest folk som ikke greier å respektere at jeg trenger litt alenetid når jeg ikke er helt i form, men tar det som en personlig fornermelse at jeg ikke umiddelbart svarer på telefonen.

Det irriterer meg også...

Jeg blir sliten av å være sosial og trenger mye alenetid. Det irriterer meg at hvis jeg takker nei til å finne på noe, blir det gjerne stilt massevis av spørsmål om hva jeg skal, og grunnen til at jeg vil være alene må jo være at det er noe galt med den andre personen... De venninnene har jeg kuttet kontakten med.