Kos og kaos

[lille_frosk]

Hei Mazilla! Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din, og her var det sååå koselig! Så, hvis det er greit for deg, vil jeg gjerne følge med her videre

De nettene deres høres helt umenneskelige ut. Jeg (som barnløs og uvitende) skjønner ikke helt hvordan det er mulig å holde ut ... Klem til deg!

[Mazilla]

Hei Mazilla! Nå har jeg lest gjennom hele dagboken din, og her var det sååå koselig! Så, hvis det er greit for deg, vil jeg gjerne følge med her videre

De nettene deres høres helt umenneskelige ut. Jeg (som barnløs og uvitende) skjønner ikke helt hvordan det er mulig å holde ut ... Klem til deg!

Velkommen skal du være, her er det plass til alle som vil!

Nettene er ganske umenneskelige ja, men det er utrolig hva som går når man må, og hva man kan bli vant til. Tenker stadig at jeg kommer til å se tilbake på denne tida og spørre meg selv hvordan jeg orket, men det er jo ikke akkurat som at jeg har noe valg

Sannheten er at jeg vel egentlig er litt på felgen og føler at jeg ikke strekker til verken som husmor, mor eller kjæreste. Huset er laaaangt fra strøkent, ungene får en kattevask oftere enn de dusjer/bader, og kjærestelivet begrenser seg til noen sjeldne kjappe kyss eller klemmer i forbifarten... Jeg er lei av at han godeste er syk, og føler han er latere enn "nødvendig", og ikke ser at jeg også er i ferd med å slite meg fullstendig ut. Blir derfor mer sur enn tent hvis han prøver seg på noe mer enn en klem, og vet at han får dårlig samvittighet og føler seg enda verre hvis jeg tar det opp. Æsj, en dårlig sirkel dette her!

Heldigvis vet jeg at det er en forbigående periode, både med småunger og forhåpentligvis sykdommen hans.

[Yesterday]

Godt disse nettene ikke varer ut livet

Huff kanskje du skal snakke med han? Om så bare få det ut. Har han vært syk lenge? Hva feiler han? Du må ikke si det om du ikke vil

[Mazilla]

Han vet vel egentlig hvor jeg står, og det sliter på han og. Han har vært svimmel og utmatta i over en måned nå. Det likner kyssesyken, men det hadde han i fjor vår og sommer (hurra ), så det er ikke det. Han er selvstendig næringsdrivende, og føler han ikke har råd til å være syk... I tillegg har han dårlig samvittighet overfor S, for hun har skjønt at pappa ikke er frisk. Alt i alt er det "mer enn nok" som plager han også, i grunnen... Men skulle gjerne sett at han "så" meg litt oppi det hele. Ikke nødvendigvis slite seg ut med masse husarbeid osv, men gi meg litt positiv feedback for alt jeg gjør. Si at jeg er flink, på en måte... Kanskje til og med en uoppfordra blomsterbukett, men det er vel for mye å håpe på... Det siste er uansett ikke noe jeg kan snakke om, da forsvinner liksom litt av vitsen

[kisskissbangbang]

Herregud, føler med deg.!

Jeg føler at jeg plutselig mista all kontroll for tre dager siden, og så ble vi en sånn molbofamilie med baby som hyler og griner og treåring som trasser og mann som er håpløs og mor som er sur. DØDSHYGGELIG!

[Diddles]

Rene prevansjonsmiddelet å lese om sånt Huff, det er ikke meningen å flåse - det er forferdelig å være så til de grader gåen som du/ dere er nå!! Jeg husker hvor sliten jeg var når Liten var sånn bitteliten og det bare var jeg som skulle ta henne, dag og natt - fordi jeg ammet...og jeg hadde ikke en 3 åring i tillegg, bare ei på 9 som oppførte seg som hun var 3 Det jeg vil frem til er at vi hadde oss noen klinsjer vi også, det gikk en kule varmt både nå og da!! Det går seg mest sannsynlig til, selv om det er vanskelig å se lyset i tunnellen når det stormer som verst...

Har du ingen som kan trø til litt? Foreldre, svigers, tanter/ onkler/ venner? Som kan støtte deg/ dere bittelitt en dag nå og da...akkurat nå når R er så liten og han godeste er dårlig...Vi er blitt altfor dårlige på sånt; hjelpe hverandre i hverdagen! Tenk så deilig om noen stakk innom med en form lasagne en hverdag..

Kan du skaffe deg vaskehjelp om ikke noe annet? Din hverdagsluksus - fordi du fortjener det!! Å komme hjem til rent hus hver 14. dag er ikke å forakte med småbarn i hus

...og her kjøper jeg blomster til meg selv (nesten) hver uke, også fordi jeg fortjener det - og det er han helt enig i - han bare tenker ikke så langt som å vise det på den måten Han foretrekker å vise sin takknemlighet på andre måter

Jeg håper sånn det roer seg for deg snart, jeg liker ikke at du er på felgen!! ...og at du da på toppen av det hele finner overskudd til å jogge? Ironwoman!!

[MarianneE]

gjentaes ved behov....

[Fibonacci]

Stor klem til deg!

Håper det bedrer seg snart både på den ene og andre fronten.

[MarianneE]

Han vet vel egentlig hvor jeg står, og det sliter på han og. Han har vært svimmel og utmatta i over en måned nå. Det likner kyssesyken, men det hadde han i fjor vår og sommer (hurra ), så det er ikke det. Han er selvstendig næringsdrivende, og føler han ikke har råd til å være syk... I tillegg har han dårlig samvittighet overfor S, for hun har skjønt at pappa ikke er frisk. Alt i alt er det "mer enn nok" som plager han også, i grunnen... Men skulle gjerne sett at han "så" meg litt oppi det hele. Ikke nødvendigvis slite seg ut med masse husarbeid osv, men gi meg litt positiv feedback for alt jeg gjør. Si at jeg er flink, på en måte... Kanskje til og med en uoppfordra blomsterbukett, men det er vel for mye å håpe på... Det siste er uansett ikke noe jeg kan snakke om, da forsvinner liksom litt av vitsen

Klarer ikke la være:

Det er jo betenkelig at om rollene deres hadde vært byttet om ville Han Godeste fått ros og skryt fra "alle" fordi han var så flink og tok ansvar....

[Mazilla]

Klarer ikke la være:

Det er jo betenkelig at om rollene deres hadde vært byttet om ville Han Godeste fått ros og skryt fra "alle" fordi han var så flink og tok ansvar....

Han prøvde seg en gang med å fortelle at han hadde tømt oppvaskmaskinen, og stod nærmest og venta på skryt. Det fikk han beskjed om at han bare kunne glemme

[Mazilla]

Herregud, føler med deg.!

Jeg føler at jeg plutselig mista all kontroll for tre dager siden, og så ble vi en sånn molbofamilie med baby som hyler og griner og treåring som trasser og mann som er håpløs og mor som er sur. DØDSHYGGELIG!

Uff ja, skjønner hva du mener! Noen ganger tenker jeg at familielivet vårt likner en parodi, og at hvis jeg hadde sett oss på film hadde jeg tenkt at det var litt for overdrevet til å være troverdig

Har du funnet igjen kontrollen?

[Mazilla]

Rene prevansjonsmiddelet å lese om sånt Huff, det er ikke meningen å flåse - det er forferdelig å være så til de grader gåen som du/ dere er nå!! Jeg husker hvor sliten jeg var når Liten var sånn bitteliten og det bare var jeg som skulle ta henne, dag og natt - fordi jeg ammet...og jeg hadde ikke en 3 åring i tillegg, bare ei på 9 som oppførte seg som hun var 3 Det jeg vil frem til er at vi hadde oss noen klinsjer vi også, det gikk en kule varmt både nå og da!! Det går seg mest sannsynlig til, selv om det er vanskelig å se lyset i tunnellen når det stormer som verst...

Har du ingen som kan trø til litt? Foreldre, svigers, tanter/ onkler/ venner? Som kan støtte deg/ dere bittelitt en dag nå og da...akkurat nå når R er så liten og han godeste er dårlig...Vi er blitt altfor dårlige på sånt; hjelpe hverandre i hverdagen! Tenk så deilig om noen stakk innom med en form lasagne en hverdag..

Kan du skaffe deg vaskehjelp om ikke noe annet? Din hverdagsluksus - fordi du fortjener det!! Å komme hjem til rent hus hver 14. dag er ikke å forakte med småbarn i hus

...og her kjøper jeg blomster til meg selv (nesten) hver uke, også fordi jeg fortjener det - og det er han helt enig i - han bare tenker ikke så langt som å vise det på den måten Han foretrekker å vise sin takknemlighet på andre måter

Jeg håper sånn det roer seg for deg snart, jeg liker ikke at du er på felgen!! ...og at du da på toppen av det hele finner overskudd til å jogge? Ironwoman!!

Takk for langt og fint svar! Skjønner godt hvis det er god prevensjon å lese her for tida!

Vi har verdens beste nabo som er flink til å trø til litt for oss. Han er ungkar i midten av førtiåra, og verdens triveligste. I sommer har han blant annet hjulpet oss i hagen og tatt seg masse av S (som forguder han!)

Har vært inne på tanken om vaskehjelp. Får se utover høsten, men vi har såpass lite hus at det burde være overkommelig uten...

Jogginga er som nevnt tidligere mitt "fristed" hvor ingen kan få tak i meg, mase, grine, søle eller kreve noe som helst av meg. Et kjærkomment pusterom rett og slett

[Mazilla]

Stor klem til deg!

Håper det bedrer seg snart både på den ene og andre fronten.

Takk! Det kan i grunnen bare bli bedre, så det går seg nok til

[Mazilla]

Fin dag i dag. De fleste dagene er i grunnen det, men innimellom (og om nettene) slår virkeligheten meg litt i bakken. Føler meg litt fanga, på et vis. Men som sagt, stort sett har jeg det jo bra

Dagen starta med en joggetur. Deilig. Så var vi en tur i byen. Han godeste var i ok form før han plutselig gikk i kjelleren mens vi var på kafé. Frustrerende.. Uansett, vi kjørte han hjem, og så dro jeg og jentene på noen butikker til. Med sovende R i manducaen og S som oppførte seg eksemplarisk, ble det faktisk en riktig fin tur. Vel hjemme fikk vi melding fra noen venner av oss som ville ta en tur. Jeg og S bakte havrecookies i full fart. Koselig å ha overskudd til å gjøre noe sånt sammen

Nå er ungene i seng, og jeg har flata ut med potetgull og snart sjokolade. Tipper R våkner snart, men enn så lenge er det hvilepuls og lørdagsgodt

[lille_frosk]

Blomst til deg! Jeg synes det er imponerende rett og slett Og, det er veldig veldig bra at du holder fast på joggerutinen din. Noe som kan gi deg både verdifull egentid, pusterom OG har store helsemessige fordeler er jo fantastisk å drive med! Men jeg tror det ligger mye evne til å sparke seg selv bak for å komme ut også, når man er helt på felgen sliten og bare har lyst til å kollapse i sofaen er det veldig bra gjort.

[Gjest Doh]

Synes du er supertøff jeg. Syk mann, en treåring og en baby, og likevel har du overskudd (eller hvertfall ork) til å ta med jentene på bytur samt bake til impulsbesøk. Samt jogge. Er det noen som fortjente potetgull og sjokolade i går så var det hvertfall deg Håper dagen i dag også har vært fin, og at mannens form har vært bedre enn i går

[Mazilla]

Takk for fine ord, lille_frosk og Doh!

Jeg prøver å finne små lyspunkter, for det er ikke altfor mye å juble for her for tida. Jeg tør ikke helt senke skuldrene og kjenne på hvor sliten jeg er, men prøver å klare meg gjennom hverdagen med noen små drypp av sammenbrudd her på KG eller til han godeste

Det er kjipt når kveldene går med til å grue seg til natta, men sånn er det her for tida. Ønsker meg veldig en god natt, og nå er det per definisjon en natt uten en lengre våkenperiode, gjerne med sovestrekk på mer enn tre timer. Virker ganske uoppnåelig etter de siste nettene, men før eller siden må det jo skje...

[Spatula]

Kanskje du kan prøve å ha henne på eget rom. Husker vår lille frøken sov veldig lett slik at hun våknet bare vi snudde oss.

Du kan jo også prøve å gi mer fast føde utover dagen, altså bunkre henne litt opp

Men du har nok full kontroll Mazzi, jeg synes du er tøff jeg

[Mazilla]

Har ikke gjort klart rommet hennes ennå... Det kjipe med det rommet er at det er vegg i vegg med rommet til S. Husker S ble veldig var for lyder etter hvert men tror ikke det er helt det som er problemet med R foreløpig. Hun våkner jo hyppig før vi legger oss om kvelden også.. Men ang mat er vi absolutt på opptrapping! Det er jo ikke snakk om store mengder foreløpig, men så er jo ikke magen så stor heller. Er bare litt redd for å øke for fort, for hun er jo ikke så gammel... Hun er fortsatt i prosessen med å forstå konseptet spising, men de siste dagene har det løsna litt og hun har begynt å føre maten bakover i munnen selv. Foreløpig er pæremos favoritten, så i går kjøpte jeg pærer for å lage selv. Kjøpte i tillegg alt de hadde av 4-månedersmat, så nå har vi for en stund med de museporsjonene hun spiser

[Spatula]

Jeg tror du vil merke en markant bedring så snart hun er på eget rom. Det eneste vi angrer på var at vi ikke gjorde det tidligere.

Har du prøvd å introdusere henne for brødskive dyppet i morsmelk evt mme?