Kaste ut barn 18 år

[AnonymBruker]

Ts her

Barnevernet sier jeg bare skal vente og så kaste ham ut, de har ikke kapasitet sa de.

Anonymous poster hash: 598b9...ba3

[Lou Salome]

Tja, jeg er vel enig i at hun ikke fortjener det, men nå er nå ting som de er, og det er ingen grunn til å synes dette er mer alvorlig enn det egentlig er.

Jo, det er vanlig at unge gutter kaller mødrene og kjærestene sine litt av hvert. Enten det er fortjent eller ikke. Ingen hadde villet blandet inn politiet hvis det var snakk om en ufordragelig tenåringsjente som knuste tallerkener i sinne. Gi unge tenåringsgutter den samme forståelse man gir slitsomme og aggressive tenåringsjenter.

Jeg skjønner ingenting. Det er du som er ganske spesiell som synes det er normalt. Jeg har aldri aldri hørt noen referere til sin mor eller kjæreste som hore, fitte osv. Jeg har brødre, jeg har vært tenåring, jeg har hatt mange kjærester, ingen har noensinne hatt en slik språkbruk. Grov ordbruk er ikke vanlig blant gutter som fullfører videregående, studerer, klarer seg bra i jobber. Jeg ville tatt det særdeles alvorlig hvis min mann eller sønn hadde kalt meg hore og sagt han ville drepe meg, da hadde det enten vært noe svært galt i forholdet oss i mellom, eller noe svært galt med ham. Det samme hadde gjeldt hvis min datter hadde slik språkbruk. Ærlig talt, du kan ikke mene at man tolerer mer fra jenter, alle undersøkelser viser at foreldre reagerer hardere og fortere på utagererende/voldsom/dårlig adferd hos jenter. Og det er nok riktig å gjøre, man skal ikke forstå guttene i hjel, og la dem ture fram og ødelegge sitt eget liv, man skal hjelpe dem!

Moren her behøver ikke å ta det mer alvorlig enn det er, for det er særdeles alvorlig. De trenger hjelp, gutten trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Ts her,

Som jeg har skrevet tidligere, har vi hatt kontakt med familievernkontor og psykolog tidligere. Der har han gitt uttrykk for at han er helt enig i at han skal skjerpe seg, uten bedring faktisk forverring.

Og du er heldig som har barn som du aldri kunne tenke deg å kaste ut. Må være godt å ikke ha feilet i oppdragelsen.

Jeg har gjort mitt beste tiltross for sykdom, dårlig råd og konstant motarbeidelse fra barnefar. Jeg er så sliten, og vet ikke mine arme råd. Og ser utkastelse som eneste løsning, det er bare å få gjennomført det.

Takk til dere som kommer med konstruktive råd, jeg har kontaktet læreren som skulle henvise videre til rådgiver.

Anonymous poster hash: 598b9...ba3

Ja, du og barnefar har feilet, det er det ikke tvil om, og jeg synes det er flott at du erkjenner det. Klart de fleste av oss feiler på noen områder, skulle bare mangle, vi er bare mennesker! Men når det bærer så galt avsted som i deres tilfelle, da er det mer enn bare den småfeilingen som de fleste av oss må igjennom, altså. Skal det virkelig gå ut over gutten? Kanskje det er på tide å slutte å skylde på ham for at ting har blitt som de har blitt, og spørre dere selv og hjelpeapparatet hva dere kan gjøre for å rette opp i alt som gikk galt, og hjelpe ham videre? Han er da vel ikke bare et eneste stort feiltrinn som dere kan kassere så fort han har nådd myndighetsalder i juridisk forstand?

Anonymous poster hash: bff8a...380

[xinnia]

Ja, du og barnefar har feilet, det er det ikke tvil om, og jeg synes det er flott at du erkjenner det. Klart de fleste av oss feiler på noen områder, skulle bare mangle, vi er bare mennesker! Men når det bærer så galt avsted som i deres tilfelle, da er det mer enn bare den småfeilingen som de fleste av oss må igjennom, altså. Skal det virkelig gå ut over gutten? Kanskje det er på tide å slutte å skylde på ham for at ting har blitt som de har blitt, og spørre dere selv og hjelpeapparatet hva dere kan gjøre for å rette opp i alt som gikk galt, og hjelpe ham videre? Han er da vel ikke bare et eneste stort feiltrinn som dere kan kassere så fort han har nådd myndighetsalder i juridisk forstand?

Anonymous poster hash: bff8a...380

Har vært gjennom akkurat det samme som TS med min sønn.. og det var helt klart ett stort rop om hjelp fra hans side...

Det gutten din trenger er masse kjærlighet og omsorg, og få vite at faktisk er ønsket og elsket i denne verden.

[AnonymBruker]

Kjærlighet og omsorg kan ta mange former. I dette tilfellet trenger guttungen kjærlighet og omsorg i form av strenge konsekvenser på oppførselen sin.

Anonymous poster hash: ead64...85e

[Gjest Blomsterert]

Skjønner at du er sliten Ts, og måten sønnen din svarer på er i k k e "normalt"eller bra i det hele tatt.

Hva med å få istand hjelp til ham før du "kaster ham ut"?

Kontakt barnevern før han fyller 18, si du ikke er istand til å ha ham hjemme lenger.

De vil sikkert ordne med hybel til ham.

Da kan det hende du klarer støtte og være der for ham mer også.

Du klarer jo ikke mer, så si fra om det.

Når han har fått hybel og er sikret hjelp fra rette instanser, skal jeg vedde på at forholdet blir bedre mellom dere. Han trenger hjelp. Og du trenger å komme deg i fred og ro. Ønsker dere masse lykke til.

Ikke vent med å kontakte barnevern da!

[AnonymBruker]

Kjærlighet og omsorg kan ta mange former. I dette tilfellet trenger guttungen kjærlighet og omsorg i form av strenge konsekvenser på oppførselen sin.

Anonymous poster hash: ead64...85e

Og hva er konsekvensene for mor og far, for deres feilslåtte oppdragelse? Det bør vel også få noen konsekvenser?

TS, jeg lurer på: hva er det du planlegger å kaste ham ut til? Finne det noen planer for hvordan han skal greie seg selv her i livet?

Anonymous poster hash: bff8a...380

[Babi]

Gutten er i opprør, skikkelig trass. Foreslår at han prøver å bo hos sin far en stund. Dette skal ikke du finne deg i.

[AnonymBruker]

Trusler kan fort bli til en handlig! Og det du skriver her er jo seriøse trusler, selv om det fra din sønn. Kontakt polotiet så fort som mulig og få pratet med en betjent om åsssen å gå fram.. Besøksforbud i 6 måneder er kjempe lett å få taki, kansje han lærer av det og vil ta kontakt med deg etter 6 måneder..

lykke til

Anonymous poster hash: 86bd8...02b

[AnonymBruker]

Og hva er konsekvensene for mor og far, for deres feilslåtte oppdragelse? Det bør vel også få noen konsekvenser?

TS, jeg lurer på: hva er det du planlegger å kaste ham ut til? Finne det noen planer for hvordan han skal greie seg selv her i livet?

Anonymous poster hash: bff8a...380

Hvordan kan du med sikkerhet si at det er feilslått oppdragelse som er skylden?

Det kan være andre grunner også. Blant annet en underliggende psykisk sykdom som ikke er oppdaget.

Syns du er kvalmende ovenfra og ned i synet ditt.

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

[AnonymBruker]

Hvordan kan du med sikkerhet si at det er feilslått oppdragelse som er skylden?

Det kan være andre grunner også. Blant annet en underliggende psykisk sykdom som ikke er oppdaget.

Syns du er kvalmende ovenfra og ned i synet ditt.

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

Jeg blåser egentlig i hva som er årsaken til at dette gikk så galt for gutten, hovedsaken for meg er at det er fullstendig feil å skylde på gutten, og hive ham ut, men leser du TS sitt startinnlegg, så ligger det veldig mye der. Samlivsbrudd fra gutten var liten, og en barnefar som alltid har gjort sitt beste for å innprente gutten at mor ikke er verdt noe? En gutt som spiller data døgnet rundt? SKulker skolen? Dette er ting det går an å gjøre noe med, i stedet for å la humla suse. Vi har også hatt en gutt som gjerne ville snu døgnet, og aller helst spille dataspill til langt på natt istedet for å gå på skolen, men det fikk han ganske enkelt ikke lov til. Vi satte grenser. Om grensene ble brutt satte vi i verk tiltak, som å kun ha nettilgang noen få timer i løpet av døgnet, og ikke etter kl 23 i ukedagene. Og positiv respons på ønsket adferd, ikke bare straff og straff for det vi ikke ønsket. Da blir det krig, som denne moren har fått.

Det som er kvalmende i denne saken, er at denne guttens foreldre overhodet ikke tar ansvar for det "monsteret" (som TS selv kaller sin egen sønn) de selv har vært med på å skape. Foreldreskap innebærer mye ansvar, og en haug med jobb. Man kan ikke bare løpe fra alt dette når ting går skeis. Han har ikke blitt sånn av seg selv!

Anonymous poster hash: bff8a...380

[AnonymBruker]

Jeg blåser egentlig i hva som er årsaken til at dette gikk så galt for gutten, hovedsaken for meg er at det er fullstendig feil å skylde på gutten, og hive ham ut, men leser du TS sitt startinnlegg, så ligger det veldig mye der. Samlivsbrudd fra gutten var liten, og en barnefar som alltid har gjort sitt beste for å innprente gutten at mor ikke er verdt noe? En gutt som spiller data døgnet rundt? SKulker skolen? Dette er ting det går an å gjøre noe med, i stedet for å la humla suse. Vi har også hatt en gutt som gjerne ville snu døgnet, og aller helst spille dataspill til langt på natt istedet for å gå på skolen, men det fikk han ganske enkelt ikke lov til. Vi satte grenser. Om grensene ble brutt satte vi i verk tiltak, som å kun ha nettilgang noen få timer i løpet av døgnet, og ikke etter kl 23 i ukedagene. Og positiv respons på ønsket adferd, ikke bare straff og straff for det vi ikke ønsket. Da blir det krig, som denne moren har fått.

Det som er kvalmende i denne saken, er at denne guttens foreldre overhodet ikke tar ansvar for det "monsteret" (som TS selv kaller sin egen sønn) de selv har vært med på å skape. Foreldreskap innebærer mye ansvar, og en haug med jobb. Man kan ikke bare løpe fra alt dette når ting går skeis. Han har ikke blitt sånn av seg selv!

Anonymous poster hash: bff8a...380

Om du ikke har fått det med deg så har de vært på familievernkontoret og hos psykolog.

Hva vet du om hvilke tiltak Ts har tatt i saken? Ved enkelte diagnoser, så hjelper det ikke med ros for positiv atferd og konsekvenser for negativ atferd. Pris deg lykkelig for dine barn.

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

[lottepotte]

Kast han ut. F¨å han til å få opp øynene for hva han ikke setter pris på!
Jeg var selv i en periode i mitt liv hvor jeg ikke var spesielt snille mot mine foreldre.
De "kastet meg ut" og jeg stod plutselig på egene bein. Jeg fant meg en leilighet jeg leide, og etter å ha blitt litt mer selvstendig og ikke tatt ting for gitt har forholdet til mine foreldre blitt veldig bra og jeg angrer hver eneste dag på hvordan jeg oppførte meg og behandlet min egen familie. Vi har det bedre enn noen gang, den dag i dag.
Å velge å kaste han ut kan være det beste valget du tar for både deg og han, og dere imellom. Ikke la han ta deg for gitt så vil han etterhvert forstå at slik han behandlet deg ikke var akseptabelt. Alle vokser opp til slutt. Hvis du vil ha forandring.....gjør det Masse lykketil!

[AnonymBruker]

Om du ikke har fått det med deg så har de vært på familievernkontoret og hos psykolog.

Hva vet du om hvilke tiltak Ts har tatt i saken? Ved enkelte diagnoser, så hjelper det ikke med ros for positiv atferd og konsekvenser for negativ atferd. Pris deg lykkelig for dine barn.

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

Det er dessverre ikke sånn at åsykologer eller familievernkontor kan trylle.

Hvor får du dette med diagnoser fra, forresten? TS har ikke nevnt diagnoser med ett ord. Men,d et er klart, veldig greit å ha noen diagnoseknagger å henge problemene på når man ikke strekker til.

Jeg er altså ikke ute etter å "ta" TS, jeg ønsker ganske enkelt at hun skal se at problemene som har oppstått ikke er der ene og alene fordi hun har født en drittsekk. Ingen er født slik. Foreldrene må også ta ansvar for hvordan gutten har blitt, og å kaste ham på dør så fort han fyller 18 er intet annet enn hjerterått, så sant det ikke er tenkt et opplegg for ham, noen rammer, og et tilbud, som hjelper ham på rett vei, så han kan bli et normalt medlem av samfunnet.

Anonymous poster hash: bff8a...380

[xinnia]

Jeg løp også til BUP, psykologer, BV, fastlegen, politiet m.m for å få hjelp til min sønn da han var slik. Jeg tryglet og ba om hjelp, ble jo like sliten av det som å "sloss" med min sønn.

Grunnen til at min sønn ble sånn i tenårene vet jeg veldig godt. I førstningen prøvde jeg med harde skyts-nekte pc, inndraing av goder etc..det tok dessverre litt tid før jeg forsto hva som foregikk.

Så jeg sykemeldte meg, og i stedet for å inndra goder, kjefte og krangle med han. Så fortalte jeg hele tiden hvor glad jeg var i han- hvor flott gutt han var... når han skrek " din jævla hore" så svarte jeg tilbake :" og jeg er glad i deg"..kom han truende mot meg, sto jeg bare rolig stille og spurte om han ville ha en klem? Var jeg for sliten så gikk jeg bare ut av huset til han og jeg hadde roet oss.

Det var tøft- fy fader... vet ikke hvor mange tårer jeg har grått og det har tatt lang tid for meg å komme tilbake til hektene. MEN jeg har verdens beste sønn, som tar høyere utdanning og som ikke vet hva godt han skal gjøre for sin mamma som aldri ga han opp!!

TS- du skrev selv i overskriften "barn"..selvfølgelig lar han det gå utover deg, han har ingen andre. I tillegg vet han at du bare går å venter på at han skal bli 18 år så du kan kaste han på dør?

At du er syk, blakk etc det er faktisk IKKE sønnen din sin skyld.

[sjøhest]

Det kan jo ikke være rett at moren skal måtte leve med en person som kommer med drapstrusler ? Hun sier jo hun er redd i sitt eget hus. Hvordan vet vi at det er "trass"? Kanskje han er gal, og faktisk gjør alvor av det en dag han klikker?

[AnonymBruker]

Det kan jo ikke være rett at moren skal måtte leve med en person som kommer med drapstrusler ? Hun sier jo hun er redd i sitt eget hus. Hvordan vet vi at det er "trass"? Kanskje han er gal, og faktisk gjør alvor av det en dag han klikker?

Hvor får du dette fra? Det er faktisk ikke uvanlig at barn som vokser opp med skilte foreldre, mange konflikter og generelt vanskelige forhold (som TS også beskriver) ender opp sånn.

Nei, hun kan ikke leve med en person som kommer med drapstrusler, derfor må hun også gjøre noe med situasjonen, og det innebærer ikke å kaste ham ut så fort han fyller 18. Hva skal det bli av ham da? Det er sånne som ender opp som trusler for samfunnet, potensielt også for deg og meg, og det er da ingen av oss interessert i?

Jeg fatter bare ikke denne holdningen som går på å hive ut, bli det kvitt. Man blir det ikke kvitt, det må jobbes med!

Anonymous poster hash: bff8a...380

[AnonymBruker]

Hvor får du dette fra? Det er faktisk ikke uvanlig at barn som vokser opp med skilte foreldre, mange konflikter og generelt vanskelige forhold (som TS også beskriver) ender opp sånn.

Nei, hun kan ikke leve med en person som kommer med drapstrusler, derfor må hun også gjøre noe med situasjonen, og det innebærer ikke å kaste ham ut så fort han fyller 18. Hva skal det bli av ham da? Det er sånne som ender opp som trusler for samfunnet, potensielt også for deg og meg, og det er da ingen av oss interessert i?

Jeg fatter bare ikke denne holdningen som går på å hive ut, bli det kvitt. Man blir det ikke kvitt, det må jobbes med!

Anonymous poster hash: bff8a...380

Hvordan konkret mener du dette kan løses?

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

[Veggdyret]

Nå vet jeg ikke helt hvordan familievernkontoret fungerer, så beklager om dette er standardrutine der.

Men har du, TS, forsøkt å sette deg ned sammen med sønnen din (gjerne sammen med en "myndig" person) og sette opp en plan for hva han ønsker, hvordan han planlegger å klare det, tidsperspektiv og så videre?

Du sier han har planer om å kjøre pirattaxi. Er det alle planene hans?

Ønsker han å bo hos deg resten av livet, eller vil han helst bo et annet sted? Hva ser han på som en rettferdig fordeling av husarbeid og utgifter?

Ønsker han å ta noen utdannelse eller å få seg en "ordentlig" jobb noengang?

Få ham til å sette opp en plan og forklare deg hvordan han skal klare det, når han skal gjøre hva, og ikke minst hvordan han skal ordne seg økonomisk. Jeg ville tro at en gutt/mann på 18 år ikke vil sette opp et seriøst budsjett der inntektsposten er "penger jeg truer til meg fra mamma"...

Spør ham hva han mener han kan oppnå ved å skade eller drepe deg - forklar ham konsekvensene, eventuelt (dersom du ønsker det) få politiet til å forklare ham konsekvensene. Ønsker han virkelig å miste moren sin? Tilbringe mange år i fengsel?

[AnonymBruker]

Hvordan konkret mener du dette kan løses?

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

Mener du seriøst mener at noen her, med utgangspunkt i de få linjene TS har skrevet, og kun saken fra hennes side, uten å kjenne verken henne eller gutten,bør kunne komme med en løsning på problemene? Herregud...

De må få hjelp til å løse dette, og hjelpen består ikke i å kaste ham ut. Det er godt mulig gutten ville hatt det bedre uten foreldrene, og at en tilværelse utenfor hjemmet ville vært redningen for ham, men det kan ikke gjennomføres ved bare å kaste ham ut til ingenting.

Anonymous poster hash: bff8a...380