Kaste ut barn 18 år

[Gjest Mary Quant]

Det er kanskje ikke så lett å få overskudd til det, når man selv sliter med kronisk sykdom? :/

Vel, hvis hun ikke tar tak i dette nå så er jeg redd at hans problemer vil eskalere og dersom hun får politiet til å fjerne ham hjemmefra så vil hun ødelegge forholdet til sønnen for alltid.

Barn er ingen dans på roser - det kan være en stor utfordring. Jeg hadde aldri klart å se på at min sønn endret adferd uten å gjøre noe med det. Og jeg hadde aldri tilgitt meg selv - eller levd med meg selv dersom jeg ikke hadde tatt tak i dette.

Det er nettopp nå TS bør benytte anledningen å nøste opp i hva som er sønnens problemer - nå før han fyller 18 og man ikke har samme rettighetene når det kommer til å få informasjon og opplysninger om barna våre.

[Jade]

Hvis du gir opp sønnen din nå, hvem skal hjelpe han da? Faren hans? Han virker jo ikke akkurat ut som en trivelig kar. Tenk hvis det ikke er for sent å snu denne negative utviklingen?

[Kattugla]

Vel, hvis hun ikke tar tak i dette nå så er jeg redd at hans problemer vil eskalere og dersom hun får politiet til å fjerne ham hjemmefra så vil hun ødelegge forholdet til sønnen for alltid.

Barn er ingen dans på roser - det kan være en stor utfordring. Jeg hadde aldri klart å se på at min sønn endret adferd uten å gjøre noe med det. Og jeg hadde aldri tilgitt meg selv - eller levd med meg selv dersom jeg ikke hadde tatt tak i dette.

Det er nettopp nå TS bør benytte anledningen å nøste opp i hva som er sønnens problemer - nå før han fyller 18 og man ikke har samme rettighetene når det kommer til å få informasjon og opplysninger om barna våre.

Joda, men det er knapt snakk om barn lenger, han er snart myndig og har tenkt seg å begynne å jobbe. Jeg tror dette er noe som han selv må finne ut av "the hard way", ved å stå på egne bein.

[Meandro]

Du overdramatiserer. Det er faktisk vanlig at tenåringsgutter er grove i kjeften og har behov for å slippe ut litt damp. Hvilke mødre er det liksom ikke som blir kalt det ene og det andre av sønnene sine når de er på slutten av ungdomsårene?

Klart det ikke er noe hyggelig, men så er det bare impulsivt raseri som forsvinner når du gir han pusterom. Jeg har hvertfall aldri kjent en eneste fyr som ikke har referert til mora eller langtidsskjæresten sin som hore eller kjerring i en eller annen setting. Akkurat som at jeg heller ikke har kjent noen som ikke refererer til en annen fyr som kuk i ny og ned.

Det er nok noe du kan ta med en klype salt, så blir det nok bedre når han får jobb og får deg litt mer på avstand. Vips så har han flyttet ut, og roer seg nok ned når han ser hvor unødvendig sinna han var en periode av livet sitt.

Endret 21. mars 2014 av Meandro

[Meandro]

Ring Politiet. Han høres ut som en drittunge.

Anonymous poster hash: 6e2de...369

Man sender ikke politi på drittunger.

[AnonymBruker]

Skal du bare kaste han ut på gata uten en plan om hvor han skal bo? Sist jeg sjekket måtte man være 20 år for å bli taxisjåfør. Du har forsørgelsesplikt når han går på videregående, så enten får du skaffe han en bolig eller få faren til å overta ansvaret.

Anonymous poster hash: 04781...39b

[GammelKaktus]

Du har ikke noen brødre eller mannlige venner som kan hjelpe deg å ta en prat med gutten?

Mener ikke noe voldelig her, men prøve å få tatt en alvorlig samtale med gutten på dine premisser.

Du kan jo gi han skikkelig beskjed om at han kan gjerne få kan få bo hos deg men da er det visse regler som må følges osv. Hvis ikke så må han flytte, lager han et helvete eller kommer med flere trusler så tar du kontakt med politi, det gir du han selvfølgelig beskjed om.

Du må og være klar over at hvis du går til det skrittet og blander politi inn i bildet så kan forholdet mellom dere henge i en tynn tråd, iallfall når du faktisk ikke vet hvorfor han plutselig har endret oppførsel, det kan ligge en del bak.

Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon men han har jo ikke blitt slik uten grunn, og som hans mor så er det ditt ansvar å hjelpe han, enten du er frisk eller syk.

Barnevernet er det nok ikke noen hjelp i da han er 18 om noen uker og ting tar LANG tid i barnevernet.

[Gjest Mary Quant]

Joda, men det er knapt snakk om barn lenger, han er snart myndig og har tenkt seg å begynne å jobbe. Jeg tror dette er noe som han selv må finne ut av "the hard way", ved å stå på egne bein.

Hvilken mor sender barnet sitt rett ut i rennesteinen? Og hvilken far synes det er helt greit at sønnen sin kjører pirat-taxi? Vet du i det hele tatt hva følgene er når han blir tatt for det? For alle blir tatt til slutt.

Jeg har fulgt barna mine gjennom oppveksten og det har slett ikke vært noen dans på roser - men å gi slipp når jeg ser de sliter? Aldri i livet. Man slipper taket når man ser de har orden på livet sitt - ikke før det.

[AnonymBruker]

Hvilket spill sitter han med? Jeg ville pakket tingene koblet fra dataen og kastet han ut!

TS burde si opp Internett så han ikke får spillt MERE, kanskje personligheten hans kommer tilbake da. OM han kommer med flere drapstrusler så burde TS ringe politiet for å få han til å forstå alvorligheten i det. En reise med håndjern i svarte marja kan være nok til å vekke han. En venninne av moren min ble drept av sønnen sin for noen år tilbake, det er verdt å forsøke å finne ut om det er tomme trusler eller en sterk psykisk lidelse som ligger bak før det er forsent.

Anonymous poster hash: 95c19...cb4

[Medusa13]

Hva med å prøve å hjelpe han? Du må da skjønne at han trenger hjelp? Har du i det hele tatt prøvd å skaffe han hjelp? Gå på legevakta og si at dere trenger øyeblikkelig psykiatrisk hjelp.

Anonymous poster hash: 5ee7d...a43

hjelper jo ikke så mye om ikke gutten vil det selv. Det må være frivillig fra hans side

[Medusa13]

Hvilken mor sender barnet sitt rett ut i rennesteinen? Og hvilken far synes det er helt greit at sønnen sin kjører pirat-taxi? Vet du i det hele tatt hva følgene er når han blir tatt for det? For alle blir tatt til slutt.

Jeg har fulgt barna mine gjennom oppveksten og det har slett ikke vært noen dans på roser - men å gi slipp når jeg ser de sliter? Aldri i livet. Man slipper taket når man ser de har orden på livet sitt - ikke før det.

jeg er delvis enig med deg, men det finnes dessverre også barn som kan bli farlige. Sikkert ikke særlig oppmuntrende for TS, men for noen år siden var det en gutt i denne alderen fra Frogner i Oslo med Aspeberger som drepte sin mor. En 18 åring kan være ganske stor og sterk, og har han ukontrollert sinne så kan det faktisk gå ille.

[Medusa13]

Kom deg til barnevernet fortere enn svint før gutten fyller 18. Forklar dem situasjonen og si at du trenger hjelp. De vil forhåpentlig hjelpe ham med hybel og økonomisk støtte - iallfall en liten stund

[Pysa]

Oj! Dette var trist å lese. Jeg ville bestilt time på familievernkontoret (til bare meg selv, uten å si noe til sønnen) og spurt om hjelp der.

Og du - dette kommer til å snu en dag. Hold ut! Stor klem fra en annen mamma! :-)

[Konstantin]

Jeg ville absolutt ikke fjernet pc osv, dette kan gjerne trigge raseri da dette er noe han tydeligvis bryr seg mye om.

Jeg ville heller som enkelte har sagt, lagd en kontrakt. Forklare det at hvis han skal ha jobb, må han bidra i hjemmet. Hvis han ikke skal ha jobb, må han gå på skole. At det også forventes en viss oppførsel, og hvis kontrakten brytes må han finne seg et annet sted å bo. Behandle han som en leieboer altså.

[AnonymBruker]

Du må ikke fjerne PCen hans, det kan utløse enda verre raseri. Jeg synes du må dra og snakke med fastlegen hans i morgen og be om døgnplass. Det er jo veldig tydelig at han er en fare for andre og mest sansynlig også segselv. Dette kan eskalere raskt.

Anonymous poster hash: 992f8...868

[AnonymBruker]

Ring barnevernet og få han inn i systemet før han blir 18. Det er det beste du kan gjøre for han.

Anonymous poster hash: fe708...d55

[AnonymBruker]

Vel, hvis hun ikke tar tak i dette nå så er jeg redd at hans problemer vil eskalere og dersom hun får politiet til å fjerne ham hjemmefra så vil hun ødelegge forholdet til sønnen for alltid.

Barn er ingen dans på roser - det kan være en stor utfordring. Jeg hadde aldri klart å se på at min sønn endret adferd uten å gjøre noe med det. Og jeg hadde aldri tilgitt meg selv - eller levd med meg selv dersom jeg ikke hadde tatt tak i dette.

Det er nettopp nå TS bør benytte anledningen å nøste opp i hva som er sønnens problemer - nå før han fyller 18 og man ikke har samme rettighetene når det kommer til å få informasjon og opplysninger om barna våre.

Får håpe ts ikke ender opp i statistikken over foreldre som blir drept av sønnen sin.

Jeg tror politiet kan være det rette. Er sønnen åpenbart psykisk syk så tar politiet han med for en vurdering hos legevakten, og kanskje blir han tvangsinnlagt.

Anonymous poster hash: 0fb7e...c59

[Kattugla]

Hvilken mor sender barnet sitt rett ut i rennesteinen? Og hvilken far synes det er helt greit at sønnen sin kjører pirat-taxi? Vet du i det hele tatt hva følgene er når han blir tatt for det? For alle blir tatt til slutt.

Jeg har fulgt barna mine gjennom oppveksten og det har slett ikke vært noen dans på roser - men å gi slipp når jeg ser de sliter? Aldri i livet. Man slipper taket når man ser de har orden på livet sitt - ikke før det.

Det er dessverre slik at velmenende mødre som er glad i barnet sitt, er ikke alltid nok for at vedkommende tar seg sammen. I mange tilfeller trenger mennesker som TS sin sønn, å erfare konsekvenser før de i det hele tatt er villig til å endre kursen og begynne å ta ansvar for sitt liv. Og det er sikkert ikke med lett hjerte at TS har kommet frem til at hun vil at han skal flytte.

Slik jeg leser hennes sitt innlegg, så har sønnen null respekt for henne; til tross for at hun har kronisk sykdom så hverken bidrar han i hjemmet eller er hyggelig mot henne. Tvert i mot gjør han hjemmet til et sted hvor hun føler seg utrygg og redd og som flere påpeker, det er ikke alltid tomme trusler når barn truer sine foreldre. Så lenge han ikke respekterer henne, så hjelper det lite at hun er snill og grei mot han, han vil ikke endre sitt atferd pga det, det vil bare underbygge hans oppfatning av at moren er svak og han kan fortsette å behandle henne som en dørmatte.

Sønnen er dessuten snart myndig, hvis han da velger å droppe utav skolen, så er det jaggu meg ok at han får smake på konsekvensene av det, ved å måtte finne egen hybel og forsørge seg selv og rydde opp egen skit. Kanskje det vil åpne øynene hans.

Endret 22. mars 2014 av Kattugla

[Gjest Heartbeat]

Kontakt barnevernet. De har tiltak også for barn over 18, så lenge de kommer under barnevernet før de blir 18. De kan hjelpe han videre med både bosted og å klare seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg har hvertfall aldri kjent en eneste fyr som ikke har referert til mora eller langtidsskjæresten sin som hore eller kjerring i en eller annen setting. Akkurat som at jeg heller ikke har kjent noen som ikke refererer til en annen fyr som kuk i ny og ned.

Da har du vært ekstremt uheldig med menneskene du møter. Jeg ville aldri klart å si slike stygge ting om dem jeg elsker, og jeg ville ganske raskt mistet respekten for noen som gjorde det.

Anonymous poster hash: 17252...d5b