Er det vanskelig å få resept på sovetabletter av fastlege?

[Gjest iGirl]

Nei-nei-nei! ...

Problemet er at TS trenger noe å "ha i skapet", og hvor lange disse periodene med søvnvansker er, kan sikkert variere noe. Om man tar Imovane jevnlig (selv om det ikke er jevnt), så kan det ha stikk motsatt effekt på sikt. Hvor mye som skal til før du får den effekten, er ikke godt å si, men ta det fra en som har sett folk som strever med tilvenning og seponering av Imovane; det er definitivt verdt det å innstille seg på å gå med på å utnytte bivirkninger av helt andre medisiner enn Imovane - alt etter hva legen finner best i forhold til andre helseplager, medisiner, alder etc. Det er mange medisiner som ikke gir avhengighet selv om du blir mer i stand til å tolerere eventuelle bivirkninger som tørr munn i oppstartfasen.

Man kan godt si at "jammen det blir bare to-tre dager av gangen", men så dukker det plutselig opp noe som gjør at det ble lenger tid, og for noen, er det nok til å sette i gang seponeringskarusellen. Om det er eksempelvis antidepressiva man bruker i stedet, vil ikke seponeringssymptomene nødvendigvis være søvnmangel eller søvnforstyrrelser forbi det du i utgangspunktet har. Med Imovane er dette derimot en klassiker.

Synes at det er en uting at folk insisterer på gitte medisiner uten å ha kommet seg til legen enda... Sier ikke at noen av dere nødvendigvis har planer om det, men vil bare nevne at legen gjerne kan ta bekymringer om vekt og lignende til etterretning uten at det trenger å bety at dere havner på en medisin som kanskje ikke er like optimal som noe legen ville foretrukket.

nei, nei, nei hva da? Du skriver som om du kjenner TS personlig. Mitt innlegg er skrevet på generelt grunnlag, og jeg ser det som en selvfølge at TS selv må ta opp problemstillingen med sin egen fastlege.

[AnonymBruker]

Dere som insisterer på å skrive "Serequel": Det heter "Seroquel" - med o.

Synonympreparatet, som også er mye brukt, heter Quetiapin. (Quetiapin er virkestoffet i Seroquel).

Anonymous poster hash: 822ff...461

[AnonymBruker]

Seroquel er ikke antidepressiva, det er antipsykotika. I lave doser reduserer den tankekjør og gjør en søvnig. Brukes mot schizofreni, men da i mye høyere dagsdoser. Anbefaler TS Seroquel og ikke Imovane eller andre sterke tabletter. Ingen vits i å hive seg på pillekarusellen. Anonymous poster hash: 67da4...c32

Jeg bruker Truxal, som er et annet antipsykotika (har ingen psykoselidelse, men angst og depresjon). Har god erfaring med Truxal, 15 mg om kvelden.

Imovane o.l vil virke fantastisk i begynnelsen, så godt at du ikke tror du klarer deg uten. Vips så er du avhengig. Med tiden blir man tolkerant, og da virker de dårligere - men man er like avhengig.

Noen leger skriver ut B-preparater lett, andre ikke. Men når man er så ung som TS vil de frreste leger risikere at hun blir avhengig.

Anonymous poster hash: 43770...b45

[AnonymBruker]

Jeg sliter med innsoving og fikk det ikke da moren min døde da jeg var 30 engang. Tok opp det med søvnløsheten igjen i fjor og da sa hun bare at jeg var et B menneske og foreslo ikke piller. Nå er jeg 40 og har slitt med innsoving siden jeg var i tidlig tenårene. Anonymous poster hash: 780df...e37

Da går det kanskje an å tenke på fastlegebytte, så du får litt forståelse for søvnplagene?

Anonymous poster hash: 43770...b45

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så enkelt som at noen leger skriver ut disse medikamentene "lett" og andre ikke.

En lege gjør mange vurderinger når medisiner skal skrives ut, og totalsituasjonen til pasienten sees på.

Har f.eks en pasient en diagnose hvor søvnmangel kan utløse noen av symptomene som ligger til diagnosen, så vil ikke legen være tilbakeholden med å skrive ut f.eks Imovane, da det søvnmangelen evt kan føre til vil kunne være verre for pasienten enn en viss avhengighet av innsovningsmedisinen.

Men hvis det gjelder en relativt ung pasient, uten spesifikke diagnoser slik jeg nevner her, så vil nok legen være litt forsiktig og prøve ut en evt ikkemedikamentell behandling/strategi.

Anonymous poster hash: 822ff...461

[AnonymBruker]

Jeg ville heller lært mestrings-/avspenningsteknikker. Da får du forhåpentligvis en langsiktig løsning på problemet og ikke en medikamentell quick-fix.

Anonymous poster hash: 826a8...7ae

[AnonymBruker]

Har du ikke fått henvisning til psykolog? Det høres ut som om du trenger hjelp til å lære deg noen mestringstekniker.

Anonymous poster hash: 2243a...e2e

Hvorfor skal jeg gå til psykolog? Jeg har ikke psykiske problemer eller trenger å snakke om noe. Forstår ikke hvorfor ALT skal sykeliggjøres. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

[AnonymBruker]

bare hun ikke begynner å skal stå på det fast.. Men helt ærlig 6 timers søvn er ikke såå lite

For MEG er ikke 6 timer søvn nok, Betty. Jeg vet at mange klarer å fungere helt fint på det, men dersom jeg har undervisning på skolen en hel dag, holder jeg på å sovne mot slutten(bokstavelig talt) og må shotte espresso for å klare meg. Jeg gidder ikke å ha det sånn lenger. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

[AnonymBruker]

Kan ikke brukerne her snart få med seg at alle har en individuell respons på meikamenter. Det som fungerer godt for én, fungerer ikke nødvendigvis godt for en annen.

Jeg tror ikke medikamenter er løsningen for ts - i hvert fall ikke på annet enn veldig kort sikt. Dette høres ut som helt normale innsovningsvansker som alle mennesker har i perioder. Det er langt bedre å bearbeide årsaken til at alle disse tankene kommer ved leggetid, og finne strategier for å klare å "tømme" hodet ved leggetid.

Jeg synes ikke dette er noen indikasjon for medikamentell terapi i det hele tatt.

Ts - snakk med fastlegen din. Han gir langt mer kvalifiserte råd enn brukeropplevelser og eventuelle feiloppfatninger fra ukjente mennesker på nett.

Anonymous poster hash: dd9cc...619

80% av tiden har jeg innsovningsproblemer.. Så det er faktisk et ganske stort problem for meg. Det er jo ikke sånn at jeg VIL gå på medisiner for å klare å sovne på et fornuftig tidspunkt, men jeg mener at det har gått så langt at det trengs. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

[Weewiwee]

Jeg ville heller lært mestrings-/avspenningsteknikker. Da får du forhåpentligvis en langsiktig løsning på problemet og ikke en medikamentell quick-fix.

Anonymous poster hash: 826a8...7ae

Nå er ikke jeg TS, men det der tror jeg ikke noe på.

Endret 21. mars 2014 av Weewiwee

[AnonymBruker]

Jeg ville heller bedt om henvisning til søvnterapi i stede for tabletter. Har gått på tabletter selv og etter en stund fikk jeg de merkeligste hallusinasjoner. Jeg gikk også veldig mye i søvne, noe jeg aldri ellers har gjort og det var kun i kombinasjon med disse pillene. Gjorde alt mulig rart, alt fra å ringe og bable til folk jeg knapt kjente, prøvde å gå ut midt på natta osv.

Anonymous poster hash: c6d07...5e5

[AnonymBruker]

Det er helt grusomt å ha slike innsovningsproblemer, så jeg skjønner deg godt, Ts. Jeg har store innsovningsproblemer selv. Fint å prøve ut avspenningsteknikker og slikt, men for noen hjelper KUN innsovningstabletter. Jeg er en sånn.

Anonymous poster hash: 822ff...461

[isbjørnungen]

Hvorfor skal jeg gå til psykolog? Jeg har ikke psykiske problemer eller trenger å snakke om noe. Forstår ikke hvorfor ALT skal sykeliggjøres. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

Jeg vil foreslå at du leser om søvnterapier som bl.a. søvnrestriksjon - har nylig hatt undervisning om dette (jeg er legestudent), og foreleser fortalte at den vanskeligste pasienten han hadde hatt brukte 4 uker på å bli kvitt plagene. For godt. Noen kan bli kvitt plagene iløpet av dager.

Jeg kan vel egentlig bare snakke for meg selv, men det er ikke for å sykeliggjøre deg at jeg og andre anbefales terapi. Derimot vil jeg påstå at du sykeliggjør deg selv ved å velge medikamenter, som KUN døyver problemene.

Søvnterapi (som f.eks. psykologer kan hjelpe deg i gang med) er uavhengig av diagnose, det er kun for å få tilbake ryme i søvnmønsteret ditt.

Håper du velger å forsøke dette, så har du heller anledning til å ønske deg medikamenter dersom det ikke fungerer. Det er MYE vanskeligere å slutte med innsovningstabletter enn mange tror.

[Elanore]

nei, nei, nei hva da? Du skriver som om du kjenner TS personlig. Mitt innlegg er skrevet på generelt grunnlag, og jeg ser det som en selvfølge at TS selv må ta opp problemstillingen med sin egen fastlege.

Begynnelsen var ment som en trassig spøk (det er et forum, tross alt) hvorpå jeg følger opp med tanker om Imovane som førstevalg. Den første setningen som er den eneste som direkte omhandler TS, var faktisk et sitat av det hun selv skrev i tråden, så du trenger ikke ilegge meg mer enn nettopp det som står der - at jeg siterer hva hun uttrykker behov for. Mitt innlegg er videre skrevet meget generelt, så synes du er rimelig usaklig om du ikke kan lese resten på grunn av en eller to setninger i et innlegg hvor jeg underbygger det jeg prøver å få frem.

Innlegget mitt understreket at det med å "bestemme medisin på forhånd" ikke var direkte til deg, men en generell tanke om det hele.

Uansett håper jeg at du finner ut av det, TS. Om dere bestemmer dere for å prøve ut medisiner for å kontrollere dette, så vit at det er mange gode medisiner der ute som kan hjelpe deg! Hvis ikke du treffer på første forsøk, så er dette en såpass vanlig problemstilling at det alltids finnes flere alternativer slik at du får noe som er skreddersydd for deg.

[wahaj]

Har selv slitt lenge med søvn, både innsoving og våkne ofte på natta. Fikk imovane da eksen min døde, og de funka greit, sovna relativt raskt. Prøvde også vallergan, noe som ga veldig hangover. gikk etterhvert på quetiapin, og det syns jeg har virka best. Fikk ikke bivirkninger heller. gikk også på Remeron en kort periode, men fikk kraftig appetitt, og gikk opp mye på kort tid, så det var ikke noe for meg. nå ca 15 mnd siden jeg kuttet ut quetiapin, pga graviditet og amming, skal jeg kanskje begynne på vallergan igjen, men får se. Sover kanskje 4 timer ikke sammenhengende, og er utslitt gitt.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg gå til psykolog? Jeg har ikke psykiske problemer eller trenger å snakke om noe. Forstår ikke hvorfor ALT skal sykeliggjøres. -TS Anonymous poster hash: 55369...4ea

Du skriver at du ikke for sove fordi du ligger og tenker mye. Å bekymre seg såpass at en ikke får sove bør behandles.

Anonymous poster hash: 2243a...e2e

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke for sove fordi du ligger og tenker mye. Å bekymre seg såpass at en ikke får sove bør behandles.

Anonymous poster hash: 2243a...e2e

Jeg skrev at det ikke nødvendigvis var dårlige tanker? Det kan være masse positive tanker, ting jeg gleder meg til ++ som gjør at hjernen er veldig aktiv når jeg egentlig bare vil slappe av. Slutt å trekke dine egne konklusjoner. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

[AnonymBruker]

Det å ha tankekjør i hodet når man skal sove trenger ikke bety det samme som at man ligger og bekymrer seg. Ofte har jeg tusen tanker i hodet når jeg legger hodet på puta. Det kan være alt fra hyggelige ting som har hendt den dagen til hva jeg må huske neste dag. Har ingenting med psykiske problemer å gjøre. Jeg har det slik selv, og det er slitsomt å få slik "pop corn"-hjerne på kvelden. Den vil liksom ikke skru seg av sånn at man får sove.

Anonymous poster hash: 822ff...461

[AnonymBruker]

Det å ha tankekjør i hodet når man skal sove trenger ikke bety det samme som at man ligger og bekymrer seg. Ofte har jeg tusen tanker i hodet når jeg legger hodet på puta. Det kan være alt fra hyggelige ting som har hendt den dagen til hva jeg må huske neste dag. Har ingenting med psykiske problemer å gjøre. Jeg har det slik selv, og det er slitsomt å få slik "pop corn"-hjerne på kvelden. Den vil liksom ikke skru seg av sånn at man får sove.

Anonymous poster hash: 822ff...461

Ja, nettopp! Det er dette jeg tenker også. -TS

Anonymous poster hash: 55369...4ea

[AnonymBruker]

Det å ha tankekjør i hodet når man skal sove trenger ikke bety det samme som at man ligger og bekymrer seg. Ofte har jeg tusen tanker i hodet når jeg legger hodet på puta. Det kan være alt fra hyggelige ting som har hendt den dagen til hva jeg må huske neste dag. Har ingenting med psykiske problemer å gjøre. Jeg har det slik selv, og det er slitsomt å få slik "pop corn"-hjerne på kvelden. Den vil liksom ikke skru seg av sånn at man får sove. Anonymous poster hash: 822ff...461

Når man har det slik kan det være veldig nyttig å lære seg og "slå av hjernen". En psykolog har god erfaring med slikt.

Anonymous poster hash: 2243a...e2e