anonymas dagbok.

[anonyma]

Heisan. Takk for hilsner alle sammen.

Hvor sterk jeg er kan nok diskuteres. Denne helga har jeg nok fått en forsmak på "alenelivet" og jeg likte det IKKE. En hel helg uten egentlige planer, uten tiltakslyst, uten folk i nærheten. Det er dette jeg er redd for. For jeg takler det ikke særlig bra. Vanligvis har jeg ting jeg finner på hjemme om jeg skulle være alene og været er trist, men denne helga virra jeg bare rundt, satt mye ved PC, sov, gjorde egentlig ingenting, hadde ikke lyst til noe.

Jeg tror jeg har fått mye på avstand nå, det er er ikke så sårt lenger og tårene sitter ikke så løst heller. Jeg har gått over i en mer fandenivoldsk fase tror jeg. Nå tenker jeg på hva jeg har, hvordan gubben egentlig er, er det sånn jeg vil ha det? og hva jeg får om han flytter ut. Det er masse ting ved ham som irriterer meg grenseløst, det har det vært hele tiden og det har jeg på en måte akseptert som en del av ham. Men nå har jeg faktisk sjansen til å gjøre noe med det. Og så er det mange ting som han IKKE er som jeg kanskje savner. Litt vanskelig å si hva man egentlig vil ha når man har levd med noen i 7 år og ikke vet om annet på en måte. Nå savner jeg i hvertfall nærhet og samholdet, kos og noen som bryr seg om meg. Men det er vel fordi situasjonen er som den er Men det er helt klart kvaliteter som jeg setter pris på som han ikke har, uavhengig av hvordan vi har det nå.

Jeg tenker også endel på tida framover. Om han går så må jeg begynne på nytt på en måte. Jeg har tenkt på mange ting jeg kan gjøre her hjemme, jeg vet at det økonomiske skal gå greit. Jeg har foreløpig jobb, i min bransje er det ikke faste jobber, bare prosjektvis, så jeg har jobb ut neste år. For etpar år siden var jeg arbeidsledig noen måneder og det var fælt. Men jeg tror markedet er bedre nå, uansett kan jeg kanskje få forlengelse der jeg er.

Jeg er redd for å miste nettverket mitt om jeg blir alene, mange av vennene i dag er gjennom en felles aktivitet og selv om vi omgås utenom også så er det venner av oss begge to. Hvem er da mine venner? Jeg har selvfølgelig andre venner og kolleger også. Jeg har ikke så lett for å bli kjent med nye mennesker.

Jeg snakket med en venninne på fredag og fant ut at jeg er jo hverken ordentlig single eller ordentlig gift for tida. Det er også litt frustrerende. Tenker endel på om jeg kan finne meg noen jeg vil ha og som vil ha meg også. En som kan sette pris på meg og bry seg om og med meg.

Og så tenker jeg på hva som kommer til å skje om vi (han) bestemmer seg for å gå videre med forholdet vårt. Jeg vet at det er mange ting jeg vil ha endret, men jeg vet ikke om det blir så populært. Jeg kommer uansett til å prøve for det er mange ting som på en måte ikke har fungert i det siste. Jeg prøver å tenke tilbake til den første tida vi bodde sammen og hvordan vi hadde det da. Jeg kommer til å stille krav, det har jeg kanskje ikke vært så flink til. Det kommer uansett til å bli en laaaaaang prosess og en tøff periode dersom vi bestemmer oss for det.

Men nuh, en ny dag. Har ferie men trenger jo ikke sove bort hele dagen av den grunn. Skal komme meg i klærne og finne på noe. Vi hadde løse planer om piknik i parken denne uka men det blir nok ikke i regnværet i dag nei. :evil:

Gubben kom sliten hjem fra fisketur i går, de hadde fått én lusen liten fisk, men de hadde hatt det fint. Han sover fortsatt, får vel se om han dukker opp etterhvert og om vi kan få funnet på noe sammen i dag.

Endret 27. august 2005 av anonyma

[Gjest Lompa]

Kom over dagboka di, og kan ikke annet enn synes du er utrolig sterk. Gå på og vis ham hva du er gjort av. At hvis han går, mister han en flott kvinne som er både sterk og myk. I motsatt fall,. vil trolig forholdet deres bli bedre enn før. Mister du ham får du sjansen til å møte en som virkelig SER deg og verdsetter deg for det du er.

Ønsker dere lykke til begge to og legger igjen en bråte med er til deg.

[anonyma]

Tusen takk 040904.

Jeg prøver å tenke litt sånn selv men det er jo ikke så lett bestandig.

I dag har jeg vært ute og gått tur i over to timer. Gikk gjennom masse flotte områder i nærheten av der jeg bor, flere steder som er relativt ukjente for meg. Har kjørt forbi og gjennom men man ser så mye mer når man går. Sola kom fram etterhvert også, det var kjempedeilig.

Nå sitter jeg og manner meg opp til å skrive mail. Denne damen som gubben har stått i med er ute og reiser og sender innimellom reisebrev hjem. Fikk et i dag og tenker å sende et helt ærlig brev tilbake, fortelle hvordan vi har det og hva hun har bidratt til å forårsake. Vil prøve å ikke være bitter og sytete, heller sterk og ikke la meg pille på nesen. Men det er ikke så lett å formulere det på den riktige måten............. Må jobbe litt med det tror jeg.

[Mel-anie]

Må bare innom å hilse på deg.

Du virker som en utrolig sterk og tålmodig jente.

Å leve sånn i uvissheten som du gjør for tiden er vanvittig tøft. Men du kommer gjennom denne fasen stolt, og med hevet hode. Og sterkere enn noen gang.

En liten kan være godt å ha i magen.....!

En god ettermiddag og kveld til deg.

[Gjest Lea]

Se der ja. Nå kommer den lille djevelen frem i deg Tror at det er sunt å se ting fra en annen side etter å ha "sørget" litt. Muligens er det hjernens måte å forberede seg på. Kjenner meg veldig godt igjen.

Nå ser du ting som DU kan være for uten og ser for deg livet videre (og fordelene med å være singel kanskje?).

Kjenner godt igjen dette med å begynne helt på nytt. Tanken på å være alene, kanskje finne en ny partner. Husker at jeg, selv om jeg var knapt 25 år) begynte å tenke at "Jeg finner nok aldri noen ny, for jeg er så gammel"

Bare vær forsiktig med den mailen til reise-dama. Ikke send en mail du kan komme til å angre på. Men ofte hjelper det jo å skrive, selv om man ikke sender den. Jeg har skrevet masse brev til dustete eks-er som aldri ble sendt. Gjerne midt på natta. Øste ut alt jeg følte og tenkte, men innså heldigvis at det var dumt å gi idiotene noe å le av :oops: .

På den annen side kan det jo være smart å få renset luften mellom dere. Å la henne vite at du vet og hva du føler. Bare pass på å ikke angripe henne. Dette er jo kanskje mer hans skyld enn hennes (om hun ikke er innmari god på hypnose da).

Livet går videre uansett. Og det blir som regel mye bedre enn forventet. Vet at det er vanskelig å tenke sånn når man står med begge føttene plantet i elendigheten altså.

Det ordner seg for snille jenter, på enten den ene eller den andre måten.

[anonyma]

Kjenner godt igjen dette med å begynne helt på nytt. Tanken på å være alene, kanskje finne en ny partner. Husker at jeg, selv om jeg var knapt 25 år) begynte å tenke at "Jeg finner nok aldri noen ny, for jeg er så gammel"

Vet du, noe liknende sa min gamle far til meg da jeg og eks-sambo flyttet fra hverandre i hine hårde dager. Han mente at jeg begynte å bli såpass gammel (25 år!) og med et forhold bak meg så var det nok ikke så lett å finne noen som ville ha en. Har du hørt sånn bu**%#"%it? I dag kan jeg le av det, men dengang ble jeg så sint.

Bare vær forsiktig med den mailen til reise-dama. Ikke send en mail du kan komme til å angre på. [..]

På den annen side kan det jo være smart å få renset luften mellom dere. Å la henne vite at du vet og hva du føler. Bare pass på å ikke angripe henne. Dette er jo kanskje mer hans skyld enn hennes (om hun ikke er innmari god på hypnose da).

Foreløpig sitter jeg bare og drodler litt. Jeg har etpar poeng jeg vil få fram, men jeg har ikke tenkt å sende noe jeg kan angre på. På den annen side så kjenner jeg henne godt så jeg vet hva jeg kan si for at det skal nå inn. Jeg har tenkt det lenge at jeg skal svare på neste brev og fortelle alt.

Jeg kan aldri tilgi henne, hun var helt klar over hva hun gjorde. Vi var tross alt gode venner og i samme omgangskrets og jeg tror ikke noen av dem har noe mer skyld enn den andre.

Det ordner seg for snille jenter, på enten den ene eller den andre måten.

Jepp, det har vært mitt motto i alle år. Det er bare etpar hindre og noen vonde torner på veien...............

[LaToya]

Hei.

Håper du fikk skrevet mailen, synes det er en god ide jeg. La hun andre vite at du vet !

Høres ut som ting går litt bedre med deg nå og det er bra. til deg

Det er alltid litt rart å skulle starte på nytt, jeg var ( er ) livredd, men ting løser seg alltid :D

Goood til deg

[anonyma]

Takk for hilsen LaToya, tilbake til deg.

Jeg har ennå ikke sendt mailen. Jeg skrev ferdig i går kveld, men jeg vil se på det en gang til før jeg sender, skal ikke være noe uklart eller noe jeg kan angre på der.

I dag skal vi faktisk på piknik i parken Det var han sjøl som har tatt initiativ til det. Vi snakka litt sammen i går kveld over middag. Han skjønte nok at jeg var litt lei for det reisebrevet og sånt. Bli minna på det som har skjedd. Jeg fikk furte litt i fred og så spiste vi middag. Så da avtalte vi at vi skulle ta med oss mat og gå i parken. Gleder meg.

Endret 27. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Uææææææææææææ, nå er mailen sendt. Det står ikke noe i den som ikke andre kunne sett, ikke noe syting eller sånt. Bare rett fram hvordan ståa er og at jeg synes det er veldig dårlig gjort. Så får vi se hvordan det går.

[Gjest Lea]

Tøffa!!!

[anonyma]

Tøffa og tøflusen har vært i parken en hel dag! Det var så deilig. Vi tok med oss en gammel teppepose, mat og bøker og slanga oss i gresset.

Etterpå traff vi flere venner på en uteservering og tok etpar pils. Jeg hadde riktignok tenkt å gå hjem på ettermiddagen, hadde ikke med noe ekstra klær så da hønsepelsen ble for fremtredende dro jeg hjem. Gubben sitter der nede ennå. Han sa han ikke skulle bli sein men det tror jeg nå hva jeg vil om.

En av de tingene jeg har irritert meg veldig over det siste året er at han ikke kommer hjem på natta, men har vært over hos andre og ikke kommet hjem før utpå dagen. Spesielt dumt var det i helgene da vi kanskje trengte lørdagen til å ordne ting og tang og jeg ikke visste når han kom hjem. Selvfølgelig hadde han da også fritt spillerom til å overnatte hos hvem han ville............... Og så ble han sur når jeg mente at han burde komme hjem Those days are over!!

Vi har sånn halvveis tenkt oss ut i morgen også, men vi har blitt bittelitt solbrente så vi får se. Jeg når ikke å smøre meg midt på ryggen så der er jeg griserosa, glemte å be om hjelp til det.

Endret 27. august 2005 av anonyma

[Titti72]

Hei og takk for hilsner i dagboka mi. Jeg har fulgt med i din selv om jeg ikke har lagt igjen spor her. Jeg syns du er kjempetøff som sendte den mailen. Hvorfor skal du ikke kunne få si ifra til venninden (!?!) at du vet??!! Håper hun nå gruer seg til å møte deg igjen.

Så du blei rosa i dag?? Jeg også. Har ligget pall på plenen (min hage) og lest. Rumpa mi er helt rosa fordi jeg dro opp/inn/bort trusa så det meste av skinka fikk sol. Angrer nå. Angrer ganske mye nå.

X'n har pakket restene sine i dag så humøret er ikke helt på topp. Godt å lese at du har blitt litt fandenivolsk og reagerer på hans feil. Det betyr vel at det berømmelige sløret er på vei bort? Håper ting løser seg for dere, og du vet at med utroskap så ar veien både lang og vond. Men kan du leve med det, så håper jeg inderlig at tingene går din vei. Stå på og 1000 :klem2: fra meg.

[anonyma]

Takk for hilsen Titti, jeg har jo fulgt litt med hos deg jeg også.

Jeg har ennå ikke fått noe svar på den mailen, hun sjekker sikkert ikke mail hver dag heller. Hva hun synes om det og om hun får dårlig samvittighet det gir jeg beng i. Det får være hennes problem.

I dag har det vært litt vekslende med sol og sky så jeg fyker litt inn og ut. Vil gjerne få bittelitt mer underlag før jeg skal reise sydover på lørdag.

Innimellom har jeg lagt inn nytt OS på pc'n. Det var så mye rusk og rask i det gamle, godt å få rydda skikkelig opp og lagt inn alt på nytt. Så nå har jeg fått installert det grøvste og det jeg absolutt trenger. Kunne man bare gjøre det med gubber også

Endret 27. august 2005 av anonyma

[Titti72]

He he.... Godt du holder humøret oppe. Må si jeg ikke skjønte bæret av dette med OS osv men jeg skjønner du har i rydda pc'n. Er det noe man må gjøre innimellom? Er grønn når det kommer til pc. Enten virker'n ellers må jeg ha ny. Overhaling er ikke min sterkeste side kan man si.

Så deilig at du skal sydover. Alene eller med venner? Hvor skal du? Blir godt å komme seg bort å se nye ting. Det er deilig. Jeg får ting lettere på avstand da og klarer å se ting i sitt rette perspektiv når jeg får avstand og er borte fra situasjonen.

[anonyma]

Hehe, jeg er nok litt geekete når det kommer til pc'n. Liker ikke tullball. For å si det enkelt så har jeg fjerna alt som var på disken der hvor windowsen (=OS) lå og så installert windows på nytt. Jeg legger også inn programmene på nytt og blir kvitt alt gammelt rask som hoper seg opp. Det lønner seg å rydde skikkelig på pc'n innimellom, da går den kjappere og fungerer bedre. Men man trenger jo ikke legge inn alt på nytt bare for å rydde da. Min var helt tullete etter at jeg prøvde å installere noe den ikke ville ha.

På lørdag skal jeg til Portugal, på en slags workshop. Skal reise med masse folk jeg ikke kjenner, det kan bli spennende. Vi skal bo på et hyggelig sted ved kysten og drive med hobbyen hele uka. Det gleder jeg meg veldig til. Gubben skal ikke være med da. Han skal være hjemme og tenke over livet sitt, i hvertfall bør han det, vi skal til familiekontoret rett etter at jeg kommer hjem. Gledegrue meg til det.

[LaToya]

Hei !

Koselig at han tok initiav til en tur i parken, selv om dere ble litt rosa

Og han har helt sikkert godt av en uke hjemme mens du koser deg i Portugal, så tenker han forhåpentligvis sikkelig gjennom livet sitt.

Masse gode fra meg

[anonyma]

Og han har helt sikkert godt av en uke hjemme mens du koser deg i Portugal, så tenker han forhåpentligvis sikkelig gjennom livet sitt.

Masse gode fra meg

Takk for klem LaToya, jeg trenger den i dag. Våkna med dundrende hodepine pga væromslag og litt lite søvn.

Vet ikke hvor mye tenking det blir i den uka jeg er borte. Kjenner jeg ham rett vil han benytte tida til å sose rundt, gå ut på by'n, sove lenge hver dag og ikke tenke noe i det hele tatt.

Vi snakka sammen i går kveld. Vi har jo hatt det ganske fint de siste dagene når vi har hatt fri, det var vi enige om begge to. Men han vet fortsatt ikke da........ :evil: Og det gjør det litt vanskelig. Jeg hadde håpa at han hadde kommet på mer positive tanker etterhvert men det var ikke tilfelle.

Jeg prøvde å spørre om han hadde noen konkrete tanker rundt alt dette, men det hadde han ikke. Han kunne ikke engang si om det var noe ved meg som han ikke likte eller som irriterte ham. Hallo! Vi har kjent hverandre så lenge, alle har da en eller annen uvane som man ikke liker?

Han har ikke skrevet ned noen tanker heller, det var liksom ikke han, men så klaga han over at han ikke huska ting han hadde tenkt på også da. Jeg ba ham om å bruke tida godt mens jeg er borte, det var det siste jeg sa til ham da vi sa hadet på Gardermoen i dag tidlig. Vi skal jo til familiekontoret rett etter at jeg kommer hjem og hvis han har like lite å bidra med der så er jo det liten vits.

Men JEG skal i hvertfall kose meg på tur ja

Endret 27. august 2005 av anonyma

[Gjest Lea]

Det høres jo nesten ut som han er litt lite samarbeidsvillig. Men jeg skjønner jo at han er usikker og har det vondt han også.

Det er sikkert ikke lett å være den som sitter med valget og avgjørelsen heller. Samtidig har han sikkert skyldfølelse og dårlig samvittighet fordu han har satt dere i denne situasjonen.

Ingenting er bedre enn at dere får litt avstand og tid for dere selv. Det er ikke så lett å tenke, føle og avgjøre når man kanskje føler et sinnsykt press fra alle sider.

[anonyma]

Offffff, jeg vet snart hverken ut eller inn for ikke å snakke om opp og ned på hele greia. Jeg vet ikke helt om avstand er det beste i lengden, da kunne vi jo likesågodt flytta fra hverandre. Og akkurat i dag kunne jeg tenke meg det ja.......

Han har det nok ikke så lett han heller, men jeg sitter med en følelse av at han lettere skyver alt til side og ikke jobber med saken. Kjenner ham jo godt da, det er sånn han gjør med det meste I går ble han nesten sur på meg da jeg ikke klarte å la være å grine. Han unnskyldte seg etterpå da.

I dag har jeg bare surra rundt. Da hodepinen endelig ga seg fikk jeg gjort bittelitt fornuftig. Men jeg har vært trist og lei i hele dag, har liksom ikke hatt overskudd til noe.

Jeg lurer på om jeg etterhvert trenger noen profesjonelle å snakke med. Jeg klarer snart ikke å håndtere dette på egenhånd. Det går fint så lenge jeg har noe å gjøre eller er sammen med andre på jobb eller sosialt, men når jeg er alene sånn som nå og har fri er det ille. Jeg har såvidt begynt å pakke til helga, men det er også alt.

Endret 27. august 2005 av anonyma

[Titti72]

Det er ikke rart at du føler det sånn. Din situasjon er jo helt snudd på hodet. Vi som går igjennom brudd/er på vei videre vet ihvertfall hva vi skal/kan/må forholde oss til, du har liksom ingen ting. Alt er satt på vent og det har det vært lenge nå. Dere bor sammen og er gift, men alikevel ikke "sammen". Det er vel den værste perioden av er brudd/ventetid. Usikkerhet er noe av det værste jeg, og sikkert alle andre, går igjennom. Hvis du hadde vist 100% at det gikk mot et brudd eller at dere skal jobbe dere ut av det sammen, så har du ihvertfall noe konkret å forholde deg til. Den perioden du er i nå må være det værste av alle mulige.

Kan ikke si så mye annet en at jeg føler masse med deg, og tenker faktisk på deg mer en 1 gang om dagen.

fra meg og husk å ta vare på deg selv. Det er det ingen andre som er ansvarlig for å gjøre. Jeg syns du er tøff og at det står respekt av ditt valg om å prøve å få ting til å fungere igjen. Håper mannen din kan få opp øynene og se hvilken flott jente han holder på å miste!