anonymas dagbok.

[Arkana]

God helg anonyma! :-)

[Tigerlily]

ha en god helg! vær sterk og modig og akkurat så svak som du må, bare det ordner seg til slutt!

[anonyma]

Takk for hilsnene Arkana og Tigerlily. Det går litt opp og ned med meg, men det er sikkert normalt i en sånn situasjon.

Nå har vi nettopp spist middag sammen og det er fint. Merka at jeg har masse ting jeg gjerne vil snakke med ham om og spørre om, men jeg vil heller ikke "ødelegge" de gode stundene vi har sammen. Det får heller vente litt. Det hender vi setter oss ned bare for å snakke sammen.

[Gjest Lea]

Det er jo kjempefint at dere klarer å snakke sammen, selv om ting er slik de er. Dere er flinke!

Og husk at slike perioder gjør deg sterkere da. Det finnes jo NOE positivt, selv når det ser mørkt ut. Det er selvfølgelig ikke forventet at man skal se slike positive ting når det blåser sterk storm.

[anonyma]

Å fy flate. Trodde jeg var sterkere enn jeg er tydeligvis.

Kom til å tenke på en anledning i fjor høst da gubben virkelig såra meg. Det var i anledning en fest i gjengen hvor hun andre var midtpunkt. Jeg gidder ikke gå i detaljer her, men den dagen var virkelig vond for meg. Jeg brøt helt sammen og var ikke på festen, men fikk ingen støtte av ham. I tillegg fikk jeg en slengbemerkning av en kamerat etterpå som lurte på hva som hadde skjedd den dagen, for gubben min hadde det ikke bra på festen. Fikk lyst til å skrike ut: men hva med meg da, hvem bryr seg om hvordan jeg hadde det den dagen?

Kom selvfølgelig på dette på jobb, kjente at tårene var på vei, måtte ta en liten tur ned i kantina og samle meg litt. Har glemt krokodilleboka, men skrev endel ned i Filofaxen. Og her da seff.

Det ble ikke bedre av at jeg "snakka" på MSN med ei venninne, vi har etterhvert fått mindre tid til kontakt og nå er det bare sporadisk. Fikk meg ikke til å fortelle hvordan ståa er. Vi var veldig mye sammen før, men etter at hun fikk seg samboer har det blitt mye mindre. Følte meg ekstra alene, føler at jeg ikke har NOEN akkurat nå. Trist.

Må ta meg sammen litt siden jeg er på jobb. Har ikke så vanvittig mye å gjøre i dag så det skal gå bra.

[Diaz]

Uff så vondt :trøste:

Håper det går bedre med deg utover dagen.

fra Betty

[LaToya]

Hei, sender en en super goood

Du skal se at du klarer dette !

[anonyma]

Takk for klemmer Betty og LaToya. tilbake til dere.

Jeg fortalte nevnte venninne alt på mail i sta, ser ingen grunn til at hun ikke skal vite det. Vi fikk bare kort tid på MSN, men jeg skrev en lengre mail. Håper på litt forståelse.

Det går bedre, men jeg kjenner at vi må snakke sammen snart igjen. I dag er ingen av oss hjemme, men kanskje litt seinere i uka.

Endret 23. august 2005 av anonyma

[Gjest care]

[anonyma]

I går var tydeligvis den store fortelle-dagen. Jeg fortalte det til en venninne, vi skal treffes litt senere i dag. Vi har ikke hatt så mye kontakt i det siste, men det blir fint å treffes allikevel.

Fikk mail fra en kamerat som studerer i utlandet i går. Fortalte også ham hva som har skjedd. Litt OK å kunne få andre innspill kanskje?? Han kjenner jo denne gjengen like godt som meg. Tror også gubben har antydet noe overfor han før om hvordan ståa er, men hvor mye han egentlig vet aner jeg ikke.

Lurer litt på hvor mye andre har visst? Vi omgås jo ganske mye og det er sikkert noen som har lagt merke til noe. Litt ekkelt å tenke på. Kanskje alle visste om dette før meg?

Har ikke fortalt til foreldrene mine, selv om jeg var der i går. Orker ikke bebreidelsene og formaningene jeg VET kommer. Jeg har vært samboer en gang for mange år siden og da vi flytta fra hverandre fikk jeg all skylda og nærmest kjeft av mine egne foreldre(!) Mamma tok det veldig tungt, men ikke på mine vegne. Så der er det nok lite støtte og sympati å hente ja.

Endret 23. august 2005 av anonyma

[LaToya]

Hei ! Det er godt å snakke med andre om saken, det har jeg opplevd som positivt. Folk ser som regel ting litt annerledes og man kan få nye innspill og råd.

Når det gjelder moren / familien din så vil jeg tro at de tar din side. Vet ikke hvordan det var sist gang, men her er jo han som velger en annen. Og det er da umulig din skyld. Makan til tullball. Nei, jeg synes at foreldre skal støtte barna sine uansett og her er du fri for skyld !

[anonyma]

Hmm, jeg er tydeligvis klar for å snakke om dette nå. Og det hjelper. Fikk mail fra kameraten min i utlandet og "snakka" med ham på MSN lenge i dag (på jobb!) Godt kollegaen min er informert sånn at det ikke blir no tull.

Kameraten min er bare helt skjønn. Han er veldig forståelsesfull og omtenksom. Han har vært gjennom et samlivsbrudd selv og vet litt om hva det dreier seg om. Han hadde heller ikke noe problem med å gjette hvem denne andre damen var. Han hadde jo sett at de var gode venner. Han kom også med endel gode spørsmål og innspill, kommer nok til å snakke mer med ham etterhvert. Skulle gjerne gitt ham en god klem.

Traff en venninne etter jobb i dag og vi ble sittende på cafe ganske lenge og prate. Vi har ikke hatt så veldig nær kontakt på en stund pga mye jobb og stress hver for oss, men det var utrolig deilig å bare lesse ut alt. Fikk snakka om endel andre ting også, som ikke hadde noe med dette å gjøre, det var også veldig deilig. Tror ikke jeg har godt av å BARE fokusere på meg og mitt. Vi får ikke sett hverandre på en stund pga ferier og sånt, men vi får holdt kontakten via mail og SMS. Nå vet hun ihvertfall hvordan det står til og da er det litt lettere.

Jeg har fått skikkelig problem med å sove Er ikke så veldig trøtt om kvelden, men legger meg og får sove men så våkner jeg stadig vekk. Er jo helt utslitt når jeg endelig skal stå opp. Går rundt som en zombie den første timen på jobb og så går det over. Er helt utkjørt og tom i hodet på ettermiddagen. I går la jeg meg nedpå litt på ettermiddagen og slappa av men det hjalp ikke noe. Dette må jeg få gjort noe med, fungerer jo ikke i det hele tatt. :evil:

Endret 23. august 2005 av anonyma

[Tigerlily]

fint at du har noen flere å snakke med, jo flere (gode!) innspill du får, jo bedre.

lykke til, ønsker deg en fin uke!

[anonyma]

Takk for hilsen Tigerlily.

Det føltes ganske godt å snakke med noen i går. De er to vidt forskjellige personer, men begge kjenner oss godt og hadde mye av de samme tankene og innspillene.

Jeg var helt utkjørt i går, tom i hodet, så da passa det bra å sløve litt på sofaen foran tv. La meg ikke så seint, men våkna midt på natta og fikk ikke sove igjen på en stund. Resultat: sov en time lenger enn jeg skulle. Trengte kanskje det da. Godt å ha en fleksibel jobb

Gubben var også borte i går kveld, det visste jeg om. Har ikke sett ham siden mandag morgen fordi han hadde nattjobbing og har heller ikke hørt et pip. Aner ikke om han er hjemme i kveld eller hva han har for planer. Kanskje vi kan spise middag sammen i dag og snakke litt eller???? I det siste har det vært jeg som har tatt initiativet til sånne ting, ikke han. Jeg sa klart fra at hvis han ville gjøre noe sammen med meg eller snakke sammen måtte HAN ta kontakt. Sånn at ikke jeg maser og trenger meg på. Men har jeg hørt noe? Neida. Kanskje han ikke vil ha kontakt? Vi får se i kveld hva som skjer.

[LaToya]

Hei.

Kommer innom med en jeg.

Godt å høre at du har snakket litt med venner om dette. Det hjelper utrolig masse.

Håper du fortsetter med dette og at ting løser seg.

Den kontakt delen er litt verre. Man vil jo ikke mase, men vil jo ikke ble glemt heller. Håper han dukker opp til middag i dag og at dere får snakket litt.

[anonyma]

Jepp, i dag ble det både middag og snakking.

Det er litt godt-vondt det der. Vi kan snakke helt fint om helt generelle ting, om ting vi skal gjøre og om folk rundt oss, men med en gang vi kommer inn på oss så går det i ball for meg. Jeg griner til jeg hyperventilerer, snufser og skjelver, mens han er like rolig.

I dag tok jeg opp forholdet han har hatt og fikk mer klarhet i endel ting. Jeg VIL vite, hva jeg har å forholde meg til. Jeg kjenner jo dama godt jeg også.

Vi snakka masse om vårt forhold sånn det har vært og hva vi betyr og har betydd for hverandre. Det var litt forskjell der kan man si. Jeg har nok betydd mindre (hatt mindre plass?) i hans liv enn han har for meg. Jeg fikk fram masse om hvordan jeg tydeligvis har tatt feil av ham på endel punkter. Og en hel masse annet.

Til å begynne med var jeg veldig innstilt på å kjempe for det vi har og være med å hjelpe ham siden han åpenbart har problemer i livet sitt, men nå har jeg blitt mer sint og sikkert mer egoistisk. Jeg tenker på hva JEG får igjen for dette. Jeg har vært ordentlig streng mot ham i dag, kalt ham både det ene og det andre.

Han har veldig lite å bidra med, svarer på spørsmål men kommer med få innspill selv. Sånn har det vært tidligere også, jeg gir og gir og jobber og jobber, men har fått lite igjen.

Men han vet fortsatt ikke hva han vil, det er DET som er så frustrerende :evil: :evil: Jeg mener at om det skal være noen vits i å gå til familierådgivning og virkelig jobbe med problemene så må han ville satse på oss. Men det vet han ikke nå om han vil. Vi skal jo uansett på en rådgivningstime så får vi se hva de kan bistå oss med. Kanskje de kan hjelpe ham med å bestemme seg.

Jeg viste ham krokodilleboka og anbefalte ham en sånn for å få orden på tankene sine.

Til slutt så måtte jeg bare avslutte, jeg orka ikke mer. Enda jeg har masse mer på hjertet. Vi snakka litt om planer framover og sånne helt dagligdagse ting og det er helt greit. Så nå sitter jeg her med en pils. Skal prøve å legge meg i normal tid og få sove godt.

Endret 23. august 2005 av anonyma

[Diaz]

hei Anonyma

Håper du har sovet godt og at du får en fin dag idag

fra Betty

[LaToya]

Hei.

fra meg

Tror du gjør lurt å tenke virkelig nøye over om vil kjempe så hardt for dette om han ikke vil/gir noe tilbake. Som du selv sa, hva får du igjen for dette ?

Kjedelig at han ikke klarer å bestemme seg. Urettferdig av han å la deg gå slik i uvisshet og så virker han lite sammarbeidsvillig.

Håper han får fart på seg snart og innser hvor flott jente du er !

[Gjest care]

Hei.

fra meg

Tror du gjør lurt å tenke virkelig nøye over om vil kjempe så hardt for dette om han ikke vil/gir noe tilbake. Som du selv sa, hva får du igjen for dette ?

Kjedelig at han ikke klarer å bestemme seg. Urettferdig av han å la deg gå slik i uvisshet og så virker han lite sammarbeidsvillig.

Håper han får fart på seg snart og innser hvor flott jente du er !

Jeg er litt enig med deg her, han kan ikke la deg sitte slik på pinebenken. Han må bestemme seg nå. Kanskje du bør presse han litt mer, samt å være forberedt på at han går. Vel, jeg vet ikke. Føler med deg og skjønner at du er frustrert.

[anonyma]

Helt enig med dere LaToya og care. Men det er bare så inn i gamperæva vanskelig når det er den du elsker og som du egentlig ikke vil gi slipp på.

Vi snakket også om tidsperspektiv i går, vi er litt avventende nå siden vi skal til familiekontoret om to uker. Så får vi se hva de har å bidra med. Han var ganske ærlig og sa at han lurte på om han holdt både meg og seg selv for narr og at jeg fortjente bedre. Det siste kom etter at jeg hadde fortalt ham ganske tydelig hva for en drittsekk han hadde vært

Jeg er også VELDIG klar over at han nok kommer til å gå og jeg er så forberedt som man kan være i en sånn situasjon. Jeg har tatt meg i å tenke hvordan ting blir her når han har flyttet, hva jeg kan gjøre med leiligheten, hvordan det blir økonomisk etc. Klart jeg har tenkt på det. Jeg har blitt mer usikker etterhvert på om det er verdt å kjempe for, men jeg har ikke noe klart svar ennå.

I dag var jeg på infomøte ang den workshopen jeg skal på seinere i sommer. Moro å treffe de andre jeg skal på tur med. Det kommer til å bli SÅ moro tror jeg. En veldig sammensatt gjeng, virker som det er forskjellige type folk.

Endret 23. august 2005 av anonyma