Verdens vanskeligste valg

[Gjest Ingaborga]

Altså hvis prevansjonen svikter, og ingen av de to partene vil ha barnet så mener jeg at det er rett at eventuelle omkostninger rundt aborten deles likt. Om mannen vil at hun skal beholde, men hun ikke vil, så er jo det synd for ham, for han har jo ingen krav i forhold til dette. Om hun derimot vil beholde, mens han ikke har noe ønske om dette, og vil at hun skal ta abort, og gir sterkt og tydelig uttrykk for dette tidlig i svangerskapet, før abortfristen utløper, mener jeg at det er feil at han skal være nødt til å betale en sum hver måned i 18 år for et barn han selv ikke ønsket, fordi moren til barnet nektet å fjerne det.

[Gjest Ingaborga]

Men altså det er ditt valg, du må bare finne ut om du er moden nok til å oppdra et barn alene, med alle avgjørelsene, og alt ansvar det medbringer.

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid så gikk kjæresten min fra meg. Jeg hadde ikke lyst til å tvinge han til noe. Så jeg sa til nav at jeg hadde en privat avtale med barnefar og da slapp han å betale en eneste krone. Så enkelt er det. Jeg fikk jo uansett støtte pågrunn av jeg var enslig mor og student.

Anonymous poster hash: b0500...440

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid så gikk kjæresten min fra meg. Jeg hadde ikke lyst til å tvinge han til noe. Så jeg sa til nav at jeg hadde en privat avtale med barnefar og da slapp han å betale en eneste krone. Så enkelt er det. Jeg fikk jo uansett støtte pågrunn av jeg var enslig mor og student.

Anonymous poster hash: b0500...440

Stilig...

Anonymous poster hash: eaefe...0e1

[AnonymBruker]

Det handler om deg. Når du spør andre, kan det skje at du og andre har ulik syn på abort.

Jeg tok abort da jeg var 20 år og ANGRET ALDRI på det valget.

Det er fordi :

* Jeg fikk fullført utdannelse

* Jeg fikk fast jobb

* Jeg fikk reist verden rundt

* Jeg gjorde så mye morsomt med venner på byn, kosekvelder, sosialekvelder osv.

* Jeg traff verdensbestekjæreste som vi kan ikke tenke et liv uten hverandre

* Vi kjøpte en leilighet sammen

* Vi har planlagt barn sammen

* Vi venter på barn nå - har aldri levd et lykkelig liv.

Jeg klarer ikke å gjøre alt alene som alenemor uten far. Får ikke den frihetsfølelsen. Får ikke gjort ting man drømmer om. Man får ikke dele kjærlighet og opplevelser med noen. Man er alene hele tiden om døgnet med barnet selvom man er psykisk utslitt. Det er mange ting. Mine venninner som valgte å få barn ved å dra til Danmark - DONOR. De har hatt det litt tøft - måtte skaffe mye barnevakt, kan føle seg ensom av og til......

Du får tenke gjennom hva er det du ønsker med livet ditt. Du er så ung!

Anonymous poster hash: 1c569...344

Jeg tok IKKE abort da jeg var 17,5 år. Jeg valgte å beholde, og har:

- en skjønn datter (og etterhvert to til!)

- gjennomgikk et samlivsbrudd som purung forelder, bare 19 år var det takk og farvel.

- fullførte utdanning

- fikk fast jobb

- kjøpt hus jeg er glad i

- traff min flotteste kar som jeg er gift med i dag

- reist verden rundt, med mann og ungene

- lever livet og gjør akkurat det jeg vil i dag

- har opplevd akkurat det jeg har hatt lyst til

Gjør det hjertet ditt sier du skal gjøre, men ikke tro at et barn nødvendigvis ødelegger for videre karriere og utvikling, det kommer bare i litt annen rekkefølge.

Anonymous poster hash: 4d963...6f6

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid så gikk kjæresten min fra meg. Jeg hadde ikke lyst til å tvinge han til noe. Så jeg sa til nav at jeg hadde en privat avtale med barnefar og da slapp han å betale en eneste krone. Så enkelt er det. Jeg fikk jo uansett støtte pågrunn av jeg var enslig mor og student.

Anonymous poster hash: b0500...440

Sånt står det respekt av!

Anonymous poster hash: 43fcc...1bf

[Marie90]

Du skal IKKE beholde barnet i et haap om at du blir sammen med barnefaren igjen. Du burde kuttet ham ut av livet ditt for lenge siden. Han er kun 24, og han ville ikke vaere sammen med deg - barn eller ei.

Skal du beholde saa skal du gjore det fordi det er det du foler er det rette, du har knyttet deg til barnet og du er innstilt paa et liv som alenemor med de konsekvensene det faar for din utdannelse og ditt yrkesliv.