Verdens vanskeligste valg

[Gjest Foxx]

Hei,

Jeg er en jente på 22 år som i går fikk bekreftet at jeg er 2 mnd på veg i et svangerskap. Jeg er ikke sammen med barnefaren på 24, vi var "av og på" sammen for 4 år siden men har "funnet tilbake" litt til hverandre igjen. Jeg vil ikke kalle oss kjærester fordi han sier han vil leve singellivet. Det er egentlig alltid det som har sagt stopp for forholdet vårt, vi liker hverandre utrolig godt og er som verdens beste venner, men han vil aldri binde seg til noe fast noe som i mine øyner har vært utrolig sårende og jeg har på en måte følt meg litt "lurt" noen ganger.

Etter uteblitt mens tok jeg nervøst en test i går, den var positiv. 8 uker på veg, jeg ble sjokkert.Tok det opp med barnefaren i dag men han ga meg streng beskjed om å ta abort. Jeg er selv en person som er veldig i mot abort, vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre..VIlle det vært egoistisk av meg å beholde? Jeg orker ikke en tanke på å ta bort et foster på 2 mnd. Jeg vet selv at jeg er klar for barn, men vet ikke om jeg takler all motgang som vil komme mot meg om jeg velger å beholde.. Hvem vet, kanskje det er det som skal til for å få han til å innse at det er vi to som er ment til å være i lag etter så mange år av og på.. Vi klarer liksom aldri å gi helt slipp på hverandre.

Blir glad om dere kunne delt deres meninger.. Tar i mot alt og vil høre hva andre mener/andre erfaringer med like situasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri, aldri fått barn med en mann som vil leve singellivet.

Anonymous poster hash: eaefe...0e1

[AnonymBruker]

hvordan fikk du vite av graviditetstesten at du var 8 uker på vei?

Anonymous poster hash: 426b4...7ce

[Querido]

Vel, det er ditt valg, uansett hva han synes og mener.

Jeg, personlig, ville nok tatt abort. Slitsomt å være ung mor, en vil jo leve livet. Men, jeg synes du skal gjøre det som blir rett for deg. Gjør du noe som strider mot det du mener, så blir du å angre, one way or another.

Lykke til

[strawberry]

hvordan fikk du vite av graviditetstesten at du var 8 uker på vei?

Anonymous poster hash: 426b4...7ce

Det finnes jo tester nå som viser hvor mange uker man er på vei.

[Gjest Foxx]

var hos legen (mandag), tok tester og kunne bekrefte at jeg var 7-8 uker på veg.

[AnonymBruker]

Det finnes jo tester nå som viser hvor mange uker man er på vei.

hjemmetester viser bare frem til 6. uke

Anonymous poster hash: 426b4...7ce

[Gjest Sobril]

Kan du leve godt med en abort? Nei

Kan han leve godt med en abort? Ja

Overlever du som alenemor?

Ja

Overlever han hvis du er alenemor?

Ja

Det er for mye som veier opp i din favør og mot abort her. Selv hadde jeg ikke tatt abort av redsel for psyken i etterkant, men om du takler en abort til syvende og sist er det kun du som kan svare på.

Poenget mitt her var å vise at for han, bortsett fra økonomisk, ikke vil lide noen nød. Du, derimot, kan risikere å gå på en smell.

Uansett hva du velger skal du gjøre det som føles rett for deg.

Når dét er sagt tar jeg utgangspunkt i hva jeg ville gjort og slik jeg tenker i dag. Har selv tatt abort som 22-åring og angret aldri et sekund.

Endret 3. mars 2014 av Sobril

[AnonymBruker]

Hva kommer du til å angre på i fremtiden? Det er det det står på.

Men jeg tviler på at jeg selv hadde beholdt hvis barnefar absolutt ikke ville.

Anonymous poster hash: 923b3...7d6

[Gjest Foxx]

Vel, det er ditt valg, uansett hva han synes og mener.

Jeg, personlig, ville nok tatt abort. Slitsomt å være ung mor, en vil jo leve livet. Men, jeg synes du skal gjøre det som blir rett for deg. Gjør du noe som strider mot det du mener, så blir du å angre, one way or another.

Lykke til

Tusen takk for gode ord!!

[Verpus]

Jeg må nesten svare ut ifra det jeg hadde tenkt om jeg var i samme situasjon. Jeg er også imot abort, og ville ikke gjennomført det, men er også opptatt av å ha en trygg og stabil familie. Med det mener jeg at det skal være to foreldre med felles barn, og ikke "mine, dine, våre" osv. Så jeg ville vurdert adopsjon, men samtidig ville jeg hatt vondt for å gi bort mitt eget barn. Du må på en måte finne ut av hva som er viktigst for deg. At du tar imot barnet ditt, eller at barnefaren er der? For det at han er tilstede kan du jo ikke vite nå. Ville tatt en alvorsprat med han, og sagt at han fikk velge og være der eller ikke (om du ikke tar abort). Men som sagt er dette hva jeg selv hadde tenkt. Uff, en kjedelig posisjon.. Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt.

Anonymous poster hash: 4a317...edd

[Avalon]

Du gjør det som er rett for deg, og ingen andre!

[AnonymBruker]

Det finnes jo tester nå som viser hvor mange uker man er på vei.

Nei, ikke at man f.eks er 8 uker. Kun til 3+.

Anonymous poster hash: f68c8...33a

[Gjest Foxx]

Jeg må nesten svare ut ifra det jeg hadde tenkt om jeg var i samme situasjon. Jeg er også imot abort, og ville ikke gjennomført det, men er også opptatt av å ha en trygg og stabil familie. Med det mener jeg at det skal være to foreldre med felles barn, og ikke "mine, dine, våre" osv. Så jeg ville vurdert adopsjon, men samtidig ville jeg hatt vondt for å gi bort mitt eget barn. Du må på en måte finne ut av hva som er viktigst for deg. At du tar imot barnet ditt, eller at barnefaren er der? For det at han er tilstede kan du jo ikke vite nå. Ville tatt en alvorsprat med han, og sagt at han fikk velge og være der eller ikke (om du ikke tar abort). Men som sagt er dette hva jeg selv hadde tenkt. Uff, en kjedelig posisjon.. Lykke til

Kloke ord.. En adopsjon for meg er uaktuelt, tror aldri jeg hadde klart det.. Dette skal vi nok finne ut av, sammen. Å ha en "familie" og en barnefar som er der for barnet er utrolig viktig for meg også. Må nok gå inn i meg selv litt å tenke, det ordner seg nok

[AnonymBruker]

Du får som fortjent når dere faen meg ikke bruker kondom. Tenk før dere handler. Ungdom nå tildags er jo helt håpløse.

Anonymous poster hash: 7b55b...1d6

[Querido]

Tusen takk for gode ord!!

Gleden er på min side, kjære deg!

Du må huske at uansett hva herremannen sier, så er det bare ditt valg, og du må gjøre det DU vil. Ikke glem deg selv, velger du å beholde til tross for at han ikke vil, så finnes det ingenting egoistisk med det.

Har en venninne som nettopp var i samme "knipa" som deg. Hun har valgt å beholde, da hun er i mot abort. Og hun har endelig klart å begynne å glede seg, til tross for at herren ikke ville til å begynne med :-) Det ordner seg alltids!

[Querido]

Du får som fortjent når dere faen meg ikke bruker kondom. Tenk før dere handler. Ungdom nå tildags er jo helt håpløse.

Anonymous poster hash: 7b55b...1d6

Nå får du ta til vett, å gå å legge deg! Holde på sånn. Fysj, skjemmes burde du.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente på 22 år som i går fikk bekreftet at jeg er 2 mnd på veg i et svangerskap. Jeg er ikke sammen med barnefaren på 24, vi var "av og på" sammen for 4 år siden men har "funnet tilbake" litt til hverandre igjen. Jeg vil ikke kalle oss kjærester fordi han sier han vil leve singellivet. Det er egentlig alltid det som har sagt stopp for forholdet vårt, vi liker hverandre utrolig godt og er som verdens beste venner, men han vil aldri binde seg til noe fast noe som i mine øyner har vært utrolig sårende og jeg har på en måte følt meg litt "lurt" noen ganger.

Etter uteblitt mens tok jeg nervøst en test i går, den var positiv. 8 uker på veg, jeg ble sjokkert.Tok det opp med barnefaren i dag men han ga meg streng beskjed om å ta abort. Jeg er selv en person som er veldig i mot abort, vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre..VIlle det vært egoistisk av meg å beholde? Jeg orker ikke en tanke på å ta bort et foster på 2 mnd. Jeg vet selv at jeg er klar for barn, men vet ikke om jeg takler all motgang som vil komme mot meg om jeg velger å beholde.. Hvem vet, kanskje det er det som skal til for å få han til å innse at det er vi to som er ment til å være i lag etter så mange år av og på.. Vi klarer liksom aldri å gi helt slipp på hverandre.

Blir glad om dere kunne delt deres meninger.. Tar i mot alt og vil høre hva andre mener/andre erfaringer med like situasjoner.

Hvis dette er mye av grunnen til at du ønsker å beholde, så ikke gjør det!

Anonymous poster hash: 336c1...269

[Gjest Foxx]

Gleden er på min side, kjære deg!

Du må huske at uansett hva herremannen sier, så er det bare ditt valg, og du må gjøre det DU vil. Ikke glem deg selv, velger du å beholde til tross for at han ikke vil, så finnes det ingenting egoistisk med det.

Har en venninne som nettopp var i samme "knipa" som deg. Hun har valgt å beholde, da hun er i mot abort. Og hun har endelig klart å begynne å glede seg, til tross for at herren ikke ville til å begynne med :-) Det ordner seg

Hjelper mye å høre andes sider og at andre kanskje sitter i samme situasjon. Takk som deler, det ordner seg, det tror jeg!