Uten en rød tråd

[Serafina.]

Takk for tips om Botaniske Hage, det kan jo være verdt å sjekke ut. Det er jo egentlig masse som må gjøres før jeg kommer så langt som til å plante, men med litt flaks og fint vær kan jeg håpe mye er gjort innen første helgen i juni.

[Ciara]

Mange vil nok hevde at svaret er ja, sånn på generell basis

Hellningsgrad i bedet? Tror jeg slår meg sammen med mannen din her

Jeg var innom plantesalget i Botanisk hage i fjor, de hadde mye spennende.

Har aldri vært på det plantesalget før, så jeg gleder meg til i år!

Takk for tips om Botaniske Hage, det kan jo være verdt å sjekke ut. Det er jo egentlig masse som må gjøres før jeg kommer så langt som til å plante, men med litt flaks og fint vær kan jeg håpe mye er gjort innen første helgen i juni.

Jeg også! Kjenner det klør i fingrene allerede, men så er det jo bare mars...

[Ciara]

Softie går!

Det er med stor del stolthet og en ikke ubetydelig del lettelse jeg kan annonsere at Softie bestemte seg for å begynne å gå for alvor denne helgen!

Han har jo gått langs møbler i månedsvis og lenge også tatt en og annen tur ut på gulvet uten støtte, men for det meste har han vært såre fornøyd med å holde hender, gå med tralle og krabbe. Guttungen er rett og slett ganske forsiktig av seg, og du verden for en takt han tross alt har hatt på krabbingen sin.

Men nå går altså Softie rundt i huset på sine tykke, korte ben. Magen strutter ut foran og bleiestumpen strutter ut bak, og hele Softie svaier litt. Hvis noen sier noe spennende må han stoppe opp for å høre, for det tar for mye kapasitet å gå og lytte samtidig. Men Softie er ikke så opptatt av å høre etter, det som er viktigst er å forsikre seg om at mamma, pappa og storebror får med seg denne enorme seieren. Så han går noen skritt, stanser, ser på oss: "Fikk de med seg dette?", registrerer at "Ja, der står en jublende mamma og pappa, i hvert fall!" (Storebror gir jo blanke i dette, han har tross alt Et Viktig Lego-Romskip å bygge!), gliser så de bittesmå tennene synes og dobbelthaken er et faktum, går ti skritt til, stanser, ser på oss: "Fikk de med seg dette også?" osv.

Ikke nok med det, gutten har også lært seg nye ord. Ordforrådet omfatter nå "mamma", "pappa", "ku", "traktor", "au", "nam", "borte", "kos", "nei", "ja", "man" (=banan). Jeg innser at det ikke er mye av skryte av sånn rent objektivt, men for Softie er det en hel liten revolusjon. Det betyr nemlig at han nå både kan få snakket om alt som er viktig her i livet - nemlig mat (Softie er et matvrak) og kos. I tillegg kan han protestere litt i ny og ne ("Nei! Nei!" mens han rister på hodet), og ikke minst, rope på tjenerne sine (meg og mannen, om noen skulle være i tvil).

I går hadde vi for øvrig et glitrende søskenøyeblikk i heimen da Eldstemann plasserte Softie i tralla og trillet ham rundt i huset. "Dette går aldri bra," var det første mannen min sa da han så det, for Eldstemann klarte selvsagt ikke å motstå fristelsen til å råkjøre litt. Men det skjedde faktisk ingen uhell, alt vi kunne høre var Softies latterhikst.

Og eldstemann? Han er nå blitt temmelig interessert i solsystemet og dinosaurer. Det er utrolig morsomt, for jeg leter opp informasjon til ham, men kunnskapstørsten er tilsynelatende uendelig. Det er jo litt søtt, da, når ungen kan si "triceratops". Og jeg ser hvordan mye ved astronomi er såpass dramatisk at det passer inn i superheltverdenen hans: "Mamma, sola SKYTER brann! PSJJJJJJ!"

Endret 25. mars 2014 av Ciara

[Daria]

Det betyr nemlig at han nå både kan få snakket om alt som er viktig her i livet - nemlig mat (Softie er et matvrak) og kos. I tillegg kan han protestere litt i ny og ne ("Nei! Nei!" mens han rister på hodet), og ikke minst, rope på tjenerne sine (meg og mannen, om noen skulle være i tvil).

Snakk om å ha skjønt hva som er viktig i verden

[Ciara]

Snakk om å ha skjønt hva som er viktig i verden

Ikke sant!

[Gjest Jørild]

Det er slik en herlig alder når de begynner å finne sin plass her i livet. Når de forstår at andre står på pinne for dem.

[Mafalda]

Softie går!

Det er med stor del stolthet og en ikke ubetydelig del lettelse jeg kan annonsere at Softie bestemte seg for å begynne å gå for alvor denne helgen!

Hurra for gående Softie!

Og klart dere må applaudere og juble for hvert skritt han tar, omtrent, skulle bare mangle!

Ellers slutter jeg meg til Darias kommentar om at gutten har forstått hva som er viktig her i livet. Mat, kos, kommandering av mamma- og pappatjenere. Da er det viktigste på plass. Og så må jeg flire litt av beskrivelsen av de små, korte, lubne beina og bleierompa som stikker ut bak. Det er jo bare herlig!

Og eldstemann? Han er nå blitt temmelig interessert i solsystemet og dinosaurer. Det er utrolig morsomt, for jeg leter opp informasjon til ham, men kunnskapstørsten er tilsynelatende uendelig. Det er jo litt søtt, da, når ungen kan si "triceratops". Og jeg ser hvordan mye ved astronomi er såpass dramatisk at det passer inn i superheltverdenen hans: "Mamma, sola SKYTER brann! PSJJJJJJ!"

Ka-boom kræsj BANG! En kjempetriceratops kommer flygende i romskipet sitt og bare svoooosj inn i planeten, men han hopper ut og flyr i rasende fart mot sola og... Han høre jo ut som en typisk guttegutt, storebror. Men altså, kunnskapstørst er kunnskapstørst. Jeg har flere ganger lurt på hva SnillVimsen egentlig skal bruke all kunnskapen om dinosaurer og fossiler og planeter til, men har kommet fram til at all læring er god læring. Og klart, alt blir jo mye mer spennende når det også passer inn i superhelt-fantasiverdenen.

Sånn i forhold til hage, har jo de siste dagene vært en fin påminner på at godvær til tross- i Norge må vi pent sjekke kalenderen før det er verdt å gjøre så mye utendørs, i alle fall. Jeg var sååå fristet til å kjøpe noen påskeliljer og uteblomster nå i helgen, men når jeg ser på naboens frostskadde påskeliljer som henger med nebbet er jeg svært fornøyd med å ha motstått fristelsen.

Og angående ferie: hytteferie blir sikkert bra, det. Nå er det jo TO småttinger som kommer til å race rundt i naturen og finne de underligste skatter overalt, det blir sikkert topp for begge to.

Her i huset blir årets ferie en sorgens kapittel, for mor og far i alle fall. Vi må nemlig beise kåken, og det er ikke gjort i en håndvending (i tillegg kommer jo været som en x-faktor. Blir det typisk norsk sommer med mye regn kan vi risikere at det pågår i ukevis...). Den ene balkongen må vi også fikse i år, og bytte alle terrassebordene. Vurderer også å bytte ut takrenna, mens vi likevel er stuck hjemme med tiårets kjedeligste ferie. De idiotene (unnskyld, men det er faktisk sant) som eide huset før oss har hatt en underlig hang til å male alt. Male stakittgjerder, male takrenne, male terrassebord, male muren på den ene siden av huset. Enten har de hatt huset som sin eneste hobby og synes det er gøy å holde på med sånt, eller så har de i sin entusiasme glemt at maling på slike flater er å be om at det ser horribelt ut etter maks to år. Blæh.

Så sånn er det: mor og far er hjemme, jobber, passer barn og maler hus, og så er vi bakkemannskap for ungene som skal shippes av gårde til Hudøy, til Stokke, til Barcelona og Oxford og Wien og Roma. Sånn var det ikke da jeg var ung, asså

[Ciara]

Ka-boom kræsj BANG! En kjempetriceratops kommer flygende i romskipet sitt og bare svoooosj inn i planeten, men han hopper ut og flyr i rasende fart mot sola og... Han høre jo ut som en typisk guttegutt, storebror. Men altså, kunnskapstørst er kunnskapstørst. Jeg har flere ganger lurt på hva SnillVimsen egentlig skal bruke all kunnskapen om dinosaurer og fossiler og planeter til, men har kommet fram til at all læring er god læring. Og klart, alt blir jo mye mer spennende når det også passer inn i superhelt-fantasiverdenen.

Haha, Eldstemann hadde elsket deg! Akkurat sånn er det. Moro da. Og helt enig med deg, kunnskapstørst er kunnskapstørst. Når han er i det giret er han jo helt åpen, man kan bare pøse på med fakta - og skremmende nok, de sitter som et skudd.

Maling, ja... Fy fader, det må være det kjedeligste jeg vet. Grusomt, er det. Heldigvis får jeg ikke lov til å male. Mannen min mener nemlig at folk flest er superdårlige til å male, så derfor er det best han gjør det selv Og han har jo rett. Siden jeg synes maling er så kjedelig kan jeg for eksempel finne på å klaske litt ekstra mye på, i et slags fåfengt håp om å slippe unna med færre strøk. Kremt.

[Ciara]

Har ikke tid til noen lengre skriverier i dag, men i dag morges fikk jeg latterkrampe på badet.

Badet vårt er lite. Nyoppusset og funksjonelt, men fortsatt lite. Så når en familie på fire er trykket inn på fire kvadratmeter om morgenen er det trangt. Særlig tatt i betraktning at vi ikke akkurat kan stå inni dusjen, heller, og tatt i betraktning at Sofie okkuperer mye plass sin lille størrelse til tross fordi han ligger på stellematte på gulvet.

Så der var vi da. Mannen ved vasken og pusser tenner. Softie ligger på stellematta og ler av at jeg tar av ham pysjen. Jeg er klemt mellom dør, vegg og Softie. Eldstemann skal tisse, men må selvfølgelig stå og vimse litt først, så han står og skravler og hopper sånn midt mellom oss andre tre. Det er varmt, opptil flere av oss frokostsultne og smågretne, og vi er svette i øregangene av Eldstemanns ustanselige utlegninger.

Softie blir plutselig helt stille. Han ser opp med et intenst fokusert blikk, og jeg kan se ham tenke: "Hva er det som dingler fram og tilbake der oppe?"

Og vips, røsker han tak i sin storebrors edlere deler.

Eldstemann blir selvfølgelig sint, Softie ler, men blir litt sint også, han fikk jo ikke sjekket ut denne dingsen skikkelig!, jeg trøster Eldstemann mens jeg forbanner mannen som desperat forsøker å skjule at han ler der borte ved vasken. Men så klarer jeg ikke å la være, jeg ler høyt, mannen ler enda høyere, Eldstemann blir forbauset, men begynner også å le, og Softie skratter videre. Lurer på hva naboen trodde vi holdt på med

[Mafalda]

For en søt historie... ok, kanskje ikke for eldstemann, stakkars, men likevel da (og dette blir gull å re-fortelle når guttene har blitt større, haha)!

Men nå måtte jeg innom for å få et lite råd

Du kan hilse mannen din og si at humle-hysteriet hans har spredd seg, selv til de av oss som forbanner alt som heter hage og gress. Jeg har nemlig observert humler her ved fem separate anledninger, så jeg har følgende utfordring til deg:

- En blomst/plante av noe slag, som humler liker

- Som bare er å kjøpe på Plantasjen og grave rett ned

- Som helst ikke krever stort tilsyn

- Og som kanskje til og med er tålelig pen å se på

Det siste er forresten ikke så viktig. Det blir aldri noen prydhage her uansett.

Så, Humle-Orakel- har du noen low-cost low-effort-tips til en litt lat humlesympatisør?

[SmallTalk]

Herlig historie, Ciara! Jeg synes jeg ser det for meg...

Sikkert ikke så moro for storebror der og da, men det er nok en historie som det kommer til å bli ledd godt av i fremtiden.

[Ciara]

For en søt historie... ok, kanskje ikke for eldstemann, stakkars, men likevel da (og dette blir gull å re-fortelle når guttene har blitt større, haha)!

Men nå måtte jeg innom for å få et lite råd

Du kan hilse mannen din og si at humle-hysteriet hans har spredd seg, selv til de av oss som forbanner alt som heter hage og gress. Jeg har nemlig observert humler her ved fem separate anledninger, så jeg har følgende utfordring til deg:

- En blomst/plante av noe slag, som humler liker

- Som bare er å kjøpe på Plantasjen og grave rett ned

- Som helst ikke krever stort tilsyn

- Og som kanskje til og med er tålelig pen å se på

Det siste er forresten ikke så viktig. Det blir aldri noen prydhage her uansett.

Så, Humle-Orakel- har du noen low-cost low-effort-tips til en litt lat humlesympatisør?

Yay! Humle-utfordring

Humler er faktisk veldig lite kresne. Hvis du vil ha en humlevennlig plante til å sette ut nå, ville jeg valgt perleblomst eller julerose. Begge deler er helt nydelige, tåler en del frost og finnes på Plantasjen.

Når du kan grave i bakken kan du kanskje satse på lavendel? Jeg hadde det der jeg bodde før og skal plante det her også. Humlene summet rundt i den lavendelen store deler av dagen, den holdt seg kjempefint uten å gjøre noen verdens ting med den og så lukter det jo veldig godt!

Herlig historie, Ciara! Jeg synes jeg ser det for meg...

Sikkert ikke så moro for storebror der og da, men det er nok en historie som det kommer til å bli ledd godt av i fremtiden.

Hehe, ja. Jeg antar (som Mafalda er inne på) at det er lurt å fortelle den mens de er små, når de er større synes de kanskje det er mer pinlig

[Ciara]

Det går veldig, veldig bra i min lille familie for tiden. Faktisk kan jeg ikke komme på hvordan det muligens skulle kunne vært bedre. Så jeg bare nyter den harmoniske tilværelsen min og priser meg lykkelig

Guttene har det så fint.

Eldstemann byttet jo barnehage ved juletider, og det har gått over all forventning. Han er en veldig tilpasningsdyktig gutt. Jeg var overrasket da vi flyttet også, det var null problemer med å tilpasse seg. Han ble vist sitt nye rom og seng, sovnet på flekken og har siden ikke snakket om sitt forrige hjem.

Og nå, barnehagen. Selvfølgelig var han stillere enn vanlig de første ukene der, og når jeg hentet ham satt en del mer alene enn vanlig, men han var ikke lei seg og syntes det var greit å pusle med sitt. Nå har derimot vennene virkelig kommet. Han har to bestevenner, som han sier, og det er hjertevarmende å se scenene når han kommer i barnehagen. Når han ser en av disse to, eller de ser ham, stråler liksom de små guttene opp og er rett inne i leken med en gang, og jeg kan jo bare pelle meg ut derifra uten at han bryr seg. Når jeg henter er han nesten litt lei seg for at han ikke kan leke mer med dem. Det er en interessant alder, dette (skjønt, det har jeg sagt hele tiden). Han runder fire år om ikke så lenge, og nå som språk og motorikk for lengst er på plass er det de sosiale ferdighetene som utvikler seg mest, synes jeg. Blant annet vennskap. Han har alltid hatt venner i barnehagen, men nå er de dypere og mer komplekse. Og mens venner før har vært som en hyggelig bonus, er det tydelig at vennene tar en mye større plass i livet hans.

Hjemme er han en fryd. Som sagt, trassalderen er virkelig over. Han kan forklares ting og gå med på ting han i utgangspunktet er uenig i uten å lage noen større scene ut av det.

Og så er det en sak som overrasker meg: Han har noen hysterisk underholdende fjortisfakter (!) som jeg ikke hadde trodd jeg ville se på mange år. Men det skal sies at jeg ikke kan så mye om barn generelt, så det er kanskje vanlig? Han himler med øynene, sukker oppgitt, sier "Jajaja, mamma, jeg VET jo det..." og i barnehagen tøffer han seg ofte når jeg kommer - himler litt med øynene, sukker og sier liksom oppgitt "X, jeg er blitt henta."

Men samtidig er han jo fortsatt bare en veldig liten gutt på mange områder! Han skal kose, sitte på fanget, kan godt leke baby i blant og ønske at jeg skal kle på og dulle litt. Og når han sover ser han så liten ut.

Så har vi Softie.

Softie vokser og trives. Han storkoser seg virkelig i barnehagen og har gjort det fra dag 1. Det er jo så mange damer å kose med der! Når jeg henter finner jeg ham som regel på et fang eller en arm. Og det er rart med det, men i barnehagen blir han naturligvis ikke behandlet som en lillebror, så jeg ser at han har vokst på å bli stilt mer krav til enn hjemme. Jeg leste en interessant undersøkelse som viste at foreldre undervurderer barna sine jo lenger ned i søskenflokken de er, faktisk også rent fysisk! Foreldre ble bedt om å sette en strek på veggen for å markere høyden til barna sine, og jo lenger ned i søskenflokken man kom jo lenger ned på veggen kom også strekene slik at avviket fra reell høyde ble større og større. Det er jo helt utrolig, men jeg kjenner meg igjen. Jeg kan studere Softie og liksom i glimt forstå at "dæven, du er jo ingen baby lenger". Nå begynner for alvor babypreget å forsvinne. Han har tykt hår og er stor for alderen.

Og Softie, han er jo en sosial luring. Småsøsken MÅ nødvendigvis ha en sosial fordel, det er i hvert fall lett å se hos oss. Og da mener jeg både i positiv og negativ retning. Det positive er at han er mye mer robust og vant til andre mennesker på godt og vondt. Han knytter seg lettere til andre mennesker og er tryggere i nye situasjoner enn Eldstemann var på samme alder. Det "negative" er at han er en liten manipulator som har skjønt hvordan han kan snu situasjonen til sin fordel. Typiske småsøskentrekk har blomstret opp den siste tiden - jeg kan høre at guttene er misfornøyd ute i stua, og så kommer verdens såreste gråt fra Softie. Min første tanke er: "Hva har Eldstemann gjort nå?" Men han kan like gjerne være helt uskyldig, det er umulig å si. For jeg har observert mange ganger at lille Softie kan gå bort til Eldstemann, forsøke å kidnappe en leke uten å få det til, og så begynne å gråte som om han har fått bank. Og det skal ikke mer til enn et nei fra Eldstemann før Softie klasker etter ham.

Men sammen er de, bank i bordet, ganske harmoniske. Vi har episoder som de jeg akkurat nevnte, men ellers finnes de ikke sjalu på hverandre. Jeg kan kose med begge uten at den andre reagerer. Jeg roser dem også og sier jeg elsker dem og det synes den andre er helt greit (mest aktuelt for Eldstemann naturligvis som forstår hva jeg sier, men jeg tror også Softie forstår essensen på sitt vis). Og de koser også med hverandre og blir glade når de ser hverandre etter en dag i barnehagen på hver sin avdeling.

Mannen min har vært bra igjen lenge nå, så der også er det bare harmoni. Vi fryder oss over en tilværelse der oppussingen er over (for denne gang i hvert fall!) og vi kan bruke kreftene våre på hyggeligere ting.

Og så er det jo vår!

[Serafina.]

Hurra, jeg er humlevennlig uten at jeg visste det. Har som sagt ikke plantet mye i Hagen, men det som er plantet er lavendel. I fjor hadde jeg julerose i krukker på terrassen og kommer nok til å kjøpe mer av det på hagemessen i helgen.

Så koselig med harmoni og kos i heimen.

[Ciara]

Hurra, jeg er humlevennlig uten at jeg visste det. Har som sagt ikke plantet mye i Hagen, men det som er plantet er lavendel. I fjor hadde jeg julerose i krukker på terrassen og kommer nok til å kjøpe mer av det på hagemessen i helgen.

Så koselig med harmoni og kos i heimen.

Heldigvis er det jo ikke så komplisert, tross alt!

Var du på hagemessen? Vi hadde planer om å gå, men det kom en barnebursdag og familiebesøk i veien.... :/

[Ciara]

Ny uke, nye muligheter!

Eller noe sånt.

Jeg forsov meg i dag. Pleier å ha vekker klokka på seks, men den ringingen må jeg ha kvalt fort, for da jeg våknet med et rykk var klokka kvart på sju. Så da var det bare å hive seg i dusjen, løpe til bussen og nå er jeg framme på jobb.

Det er en ting jeg liker veldig godt med den nye jobben, og det er at jeg kan sitte på KG når jeg vil har frihet til å legge opp arbeidsdagen som jeg vil. Jeg svarer på mail fra bussen, jobber lenge noen dager, andre dager (sjelden) går jeg etter halv arbeidsdag. Jeg trives så veldig godt med det, og vet at det kommer jobben til gode.

...og da er det liksom så greit også, for da vet jeg at en forsovelse ikke er så krise. Selv om jeg ikke liker det.

[Ciara]

Vi har jo diskutert arbeidsliv/familieliv/feminisme mange ganger her, kanskje mest i Mafaldas dagbøker.

Leste dette debattinnlegget av Marta Breen som jeg synes inneholder mye fornuftig.

[Daria]

Det er en ting jeg liker veldig godt med den nye jobben, og det er at jeg kan sitte på KG når jeg vil har frihet til å legge opp arbeidsdagen som jeg vil.

Litt misunnelig på akkurat det (vel, ikke akkurat KG-delen, det får jeg som regel til ), jeg er bundet både av faste daglige åpningstider og skolens ferier (samt tog som går en gang i timen og ikke er i nærheten å korrespondere med åpningstidene). Skulle gjerne hatt en litt mer fleksibel jobbhverdag.

Kan forøvrig melde om årets første humleobservasjon - den var enorm og svermet for kjøkkenlampen min i dag tidlig...

[Serafina.]

Heldigvis er det jo ikke så komplisert, tross alt!

Var du på hagemessen? Vi hadde planer om å gå, men det kom en barnebursdag og familiebesøk i veien.... :/

Jeg var der i går og kjøpte noen få blomster. Det er snart påskeferie og jeg fant ut at de ikke trenger å møte døden så raskt. Kjøper heller litt mer etter påske. Skulle se på nytt dekke til terrassen, og det fikk jeg også gjort, men handlingen får vente litt. Mye folk der altså, men det er hyggelig start på vår- og sommersesongen i hagen.

[Ciara]

Jeg var der i går og kjøpte noen få blomster. Det er snart påskeferie og jeg fant ut at de ikke trenger å møte døden så raskt. Kjøper heller litt mer etter påske. Skulle se på nytt dekke til terrassen, og det fikk jeg også gjort, men handlingen får vente litt. Mye folk der altså, men det er hyggelig start på vår- og sommersesongen i hagen.

Tror vi må begynne å gå på det heretter, ser hyggelig ut Og som sagt, mannen min er ikke en planlegger, men en "doer" som vi sier på norsk. Det betyr at det verste han vet sånn ca er å surfe på nettsider etter inspirasjon. Da kan jeg omtrent se den mentale rullegardinen bli trukket ned. Men hagesenter og messer liker han, for da kan han jo se alt sammen!