Uten en rød tråd

[Tøytigern]

Herlighet, for en deilig tilværelse jeg har!

Nå har jeg og mannen fått plantet! Vi er ikke ferdige (helt utrolig hvor mange planter et bed på 7x2 meter egentlig rommer!), men har kommet langt - og det har blitt så fint! Nå sitter vi ute på terrassen så ofte vi kan, og jeg føler at jeg har fått min egen lille oase. Det er fint skjermet mot naboene, klematisene slynger seg oppover terrasseveggene, trær og blomsterpotter hist og her. Nå er hageputeproduksjon i gang også Nei, det har blitt så fint. Og det beste av alt: Lettstelt. Hagen er jo mikroskopisk, egentlig, det er bare det bedet jeg nevnte - så når jeg har vannet bedet og klipt en mikroskopisk plen og vannet noen blomsterkasser er jobben gjort.

Høres veldig bra og koselig ut

[Serafina.]

Det er ikke ofte noen svarer her klokka fire på natta...

Det med å begrense seg handler jo om at min største frykt er å være tacky. "Tacky" må vel være det verste man kan være, i hvert fall i mine omgangskretser hvor det helst skal være stilig og avslappet elegant, og hvis man liker noe tacky kaller man det "guilty pleasure" eller later som om man har en ironisk distanse til det hele

Men altså, VINEN skal man da ikke begrense (igjen er dette smakspolitiet morsomt: Så lenge vinen er dyr nok er det ikke tacky å være full. Faktisk er "brisen på Sancerre" (eller hva det nå er it-menneskene drikker om dagen, øl fra mikrobryggerier i gokk?) mer et uttrykk for en passe elegant og kul livsførsel).

Hehe, så bra du blir inspirert! Og du, nå aner jeg ikke hvor stor hage du har, men som regel er det ikke så mye som skal til, tross alt. Noen krukker hjelper mye - ta et par svære, så gjør de mye ut av seg samtidig som du ikke trenger å vanne absolutt hele tiden

Tacky er jeg også redd for. Føler det går en hårfin grense og vêr ikke om jeg klarer å,se når jeg går over den. Kjøpte noen utelysene til jul for et par år siden og de har jeg ikke "turt" å bruke da jeg føler de er litt over the top. Men, lysslyngen min skal ut, den er bare koselig. Tror jeg må kjøpe en ti, hytta også, og håpe de andre brukerne synes det er fint.

Det er så herlig når man kan bruke uterommet om sommeren.

[Gjest Doh]

Åh, jeg har også lyst på lyslenker, men har egentlig ikke noe sted å henge de. Må flytte til et sted med større hage altså, da skal jeg lage en sånn koselig krok

Er så koselig å lese om guttene dine, da drømmer jeg meg bort i fremtiden og tenker at det der gleder jeg meg til også Er bare litt dårlig på å skrive da jeg stort sett leser på mobilen (men nå sover faktisk junior så jeg kunne dra frem PC'en)

[Mafalda]

Det er ikke ofte noen svarer her klokka fire på natta...

Det med å begrense seg handler jo om at min største frykt er å være tacky. "Tacky" må vel være det verste man kan være, i hvert fall i mine omgangskretser hvor det helst skal være stilig og avslappet elegant, og hvis man liker noe tacky kaller man det "guilty pleasure" eller later som om man har en ironisk distanse til det hele

Men altså, VINEN skal man da ikke begrense (igjen er dette smakspolitiet morsomt: Så lenge vinen er dyr nok er det ikke tacky å være full. Faktisk er "brisen på Sancerre" (eller hva det nå er it-menneskene drikker om dagen, øl fra mikrobryggerier i gokk?) mer et uttrykk for en passe elegant og kul livsførsel).

Natt-stalkeren rir igjen!

Og haha, du er virkelig spot on angående det å være tacky, og eventuelt prøve å mildne inntrykket ved å legge på en påtatt ironisk distanse. Jeg er helt sikker på at det finnes noen unge, hippe mennesker som har kjøpt seg en hagegnom av den virkelig grelle sorten som et slags statement, sånn at den kan bli et samtaleemne på den neste hagefesten og frembringe en slags felles forståelse om at der ute er det folk som synes at sånt er fint, altså, gud så patetisk!

Det blir jo noe av det samme med mikrobryggeri-fylla kontra vanlig beruselse, det. Men Sancerrefolket lurer ikke meg (og mens vi er inne på det, Sancerre er innmari godt ), jeg jobbet nemlig som servitør på diverse hippe in-restauranter gjennom hele studietiden, og har med selvsyn sett at aksjemeglere som er dritings på vin til 900 kroner flaska ikke er det døyt mer sjarmerende enn gubbene som sitter på Galgeberg corner. Selv om de tror det selv

Men så bra at du er fornøyd med hagen din nå! Puter på gang og mikroskopisk gressplen- det lover godt for hagekosen i sommer!

[Ciara]

Vel, ikke alt.

Hun lagde seg levegg med klematis selv en sommer og satt under trærne med venner.

Etterhvert kom det noen lysykter og noen vepsefeller i de trærne.

Året etter hang hun opp en sånn slynge, fordi hun syns det var stress med å tenne lykter.

Jeg var ikke voldsomt begeistret. Juletrebelysning på et epletre midt i juli, tenkte jeg.

I august kom det lys på leveggen også.

-Hm..tenkte jeg. -Det mangler noe der.

Så da hun var borte en helg, så kjøpte jeg sand og heller, stakk opp en passe firkant, løftet av torva, planerte ut og la heller.

Så kjøpte jeg noen små fleecepledd fra Plantasjen og en terassevarmer, så hun kunne sitte der litt utover. Så da var det plutselig praktisk uteplass der, da hun kom hjem.

Hun likte det veldig godt

Det hørtes veldig hyggelig ut! Og så hyggelig overraskelse! Skjønner godt at hun ble fornøyd

Tacky er jeg også redd for. Føler det går en hårfin grense og vêr ikke om jeg klarer å,se når jeg går over den. Kjøpte noen utelysene til jul for et par år siden og de har jeg ikke "turt" å bruke da jeg føler de er litt over the top. Men, lysslyngen min skal ut, den er bare koselig. Tror jeg må kjøpe en ti, hytta også, og håpe de andre brukerne synes det er fint.

Det er så herlig når man kan bruke uterommet om sommeren.

Det er en hårfin grense der, ja. Som regel ender jeg meg å holde meg unna hvis jeg er i tvil. Det blir fort for mye. Bedre å gå litt forsiktig ut og se an saken Ja! Satser på en super terrassehelg!

Åh, jeg har også lyst på lyslenker, men har egentlig ikke noe sted å henge de. Må flytte til et sted med større hage altså, da skal jeg lage en sånn koselig krok

Er så koselig å lese om guttene dine, da drømmer jeg meg bort i fremtiden og tenker at det der gleder jeg meg til også Er bare litt dårlig på å skrive da jeg stort sett leser på mobilen (men nå sover faktisk junior så jeg kunne dra frem PC'en)

Du kan jo ha happylights inne, er ikke det veldig trendy da? (Og jeg synes det også er fint i små doser )

Ja, det er bare å glede seg. De er en evig kilde til humor, disse små rakkerungene Men babyfasen er jo super også. Jeg har i grunnen likt alle fasene hittil!

Natt-stalkeren rir igjen!

Og haha, du er virkelig spot on angående det å være tacky, og eventuelt prøve å mildne inntrykket ved å legge på en påtatt ironisk distanse. Jeg er helt sikker på at det finnes noen unge, hippe mennesker som har kjøpt seg en hagegnom av den virkelig grelle sorten som et slags statement, sånn at den kan bli et samtaleemne på den neste hagefesten og frembringe en slags felles forståelse om at der ute er det folk som synes at sånt er fint, altså, gud så patetisk!

Det blir jo noe av det samme med mikrobryggeri-fylla kontra vanlig beruselse, det. Men Sancerrefolket lurer ikke meg (og mens vi er inne på det, Sancerre er innmari godt ), jeg jobbet nemlig som servitør på diverse hippe in-restauranter gjennom hele studietiden, og har med selvsyn sett at aksjemeglere som er dritings på vin til 900 kroner flaska ikke er det døyt mer sjarmerende enn gubbene som sitter på Galgeberg corner. Selv om de tror det selv

Men så bra at du er fornøyd med hagen din nå! Puter på gang og mikroskopisk gressplen- det lover godt for hagekosen i sommer!

"Natt-stalker"

Hagegnom, ja! Men ja, det er jo sånn det er. Det var jo en fase jeg observerte Felleskjøpet-caps på unge, kule menn - og det betyr ikke at Ola Bonde på 50 er kul når han har på seg sin. Merkelig, det der.

Og nei, de lurer ikke meg heller. Tvert i mot synes jeg det er mer harry, egentlig. Jeg kan ikke fordra folk som sitter og skryter av hvor dyr vin de drikker, det synes jeg er upassende (hehe, føler meg som en snerpe på 90 når jeg bruker ordet "upassende"). Og vulgært. Da er det ærligere og bare kose seg med den helt vanlige halvliteren, vil jeg si. Foretrekker Galgeberg corner framfor Aker Brygge når som helst!

[Ciara]

Jeg har funnet penger!

Jeg liker jo å tro at jeg er så velorganisert, men jeg ser dessverre stadig eksempler på det motsatte. Jeg pleier å skylde på småbarnstilværelsen. *sleip*

Men noen ganger har det sine fordeler å være litt sløv. Det har vært et par måneder her jeg har stusset over at beholdningen på konto har sunket saktere enn jeg trodde, men jeg hater nettbanken som pesten (aner ikke hvorfor, jeg betaler regninger uten sure miner, men jeg blir bare fylt av kjedsomhet/oppgitthet bare jeg må lete etter den j¤&%¤&% kodebrikken) og har ikke giddet å sjekke hvorfor. Det har jo gått rundt.

Før i dag da. 15 000 feiloverført til en sparekonto! Det er jo helt genialt! Plutselig føler jeg jo at jeg har vunnet i lotto her, enda det er penger jeg faktisk har tjent. (Akkurat som penger tilbake på skatten). Nei, dere, da tror jeg det blir innom polet på vei hjem, gitt. Kjøpe litt Sancerre, kanskje?

[Ciara]

Ble utrolig inspirert nå. Her har dere min manns neste byggeprosjekt, har jeg bestemt!

Kjellerstua vår er ferdig oppusset, men sofaløs. Vi har derfor snakket om å kjøpe ny sofa der. Så snakket vi om å flytte sofaene vi har i stua oppe ned i kjelleren og heller kjøpe en ny og større sofa til hovedstua. Sofaene vi har er noen år gamle, men funker fint, og det virker liksom litt råflott å kjøpe nytt til en kjellerstue. Så det er kanskje det beste alternativet.

Og så blir jo spørsmålet: Hva slags sofa? Det finnes jo så mye forskjellig at jeg ikke klarer å bestemme meg. Samtidig er jeg også opptatt av pris - det er ikke aktuelt å kjøpe sofa som koster tre månedslønner, akkurat.

Derfor ble denne benken helt perfekt. Vi har nemlig et stort vindu i stua som vender rett ut mot terrassen. Nå står den ene lille sofaen vår foran det vinduet, og det faller seg ikke naturlig å sitte der og se ut. Men med en sånn benk kan man faktisk det. Og da kan vi heller ha en vanlig treseter med sjeselongdel ellers, og slippe å kjøpe en Monstersofa.

(Legg til at benken kan brukes til lekeoppbevaring, og jeg er frelst).

[Tøytigern]

Ble utrolig inspirert nå. Her har dere min manns neste byggeprosjekt, har jeg bestemt!

Kjellerstua vår er ferdig oppusset, men sofaløs. Vi har derfor snakket om å kjøpe ny sofa der. Så snakket vi om å flytte sofaene vi har i stua oppe ned i kjelleren og heller kjøpe en ny og større sofa til hovedstua. Sofaene vi har er noen år gamle, men funker fint, og det virker liksom litt råflott å kjøpe nytt til en kjellerstue. Så det er kanskje det beste alternativet.

Og så blir jo spørsmålet: Hva slags sofa? Det finnes jo så mye forskjellig at jeg ikke klarer å bestemme meg. Samtidig er jeg også opptatt av pris - det er ikke aktuelt å kjøpe sofa som koster tre månedslønner, akkurat.

Derfor ble denne benken helt perfekt. Vi har nemlig et stort vindu i stua som vender rett ut mot terrassen. Nå står den ene lille sofaen vår foran det vinduet, og det faller seg ikke naturlig å sitte der og se ut. Men med en sånn benk kan man faktisk det. Og da kan vi heller ha en vanlig treseter med sjeselongdel ellers, og slippe å kjøpe en Monstersofa.

(Legg til at benken kan brukes til lekeoppbevaring, og jeg er frelst).

Sånn benk med skuff under er kjempesmart.

Problemet mitt er at jeg syns det blir hardt å sitte på...

Tips er å bygge sånn at du kan ha en smal rammemadrass,der.

Men, da kan du selvsagt ikke tørke av med en klut.

Det er en smaksak.

Men jeg lurer på hvordan hun Elisabeth Heier åpner og lukker skuffa under?

Det ser litt..vanskelig ut? Hvor tar hun tak,liksom?

Antar skuffa har hjul.

[Skravla]

Sånne er herlige.

I min første leilighet i Oslo var det skikkelig dype vinduskarmer (snakker 40 cm dype) og der var det herlig å sitte med en bok, en kopp te og bare drømme seg bort.

[Ciara]

Sånn benk med skuff under er kjempesmart.

Problemet mitt er at jeg syns det blir hardt å sitte på...

Tips er å bygge sånn at du kan ha en smal rammemadrass,der.

Men, da kan du selvsagt ikke tørke av med en klut.

Det er en smaksak.

Men jeg lurer på hvordan hun Elisabeth Heier åpner og lukker skuffa under?

Det ser litt..vanskelig ut? Hvor tar hun tak,liksom?

Antar skuffa har hjul.

Jeg synes også mana må ha madrass, absolutt! Jeg tenker rett og slett og få skåret til en skumgummimadrass i passe størrelse. Og så sy trekk til, eller bare ha pledd rundt kan også funke.

Jeg lurte også på det. Jeg har vel et inntrykk av at det i slike blogger skal være så estetisk og rent at det blir upraktisk i blant. Jeg ville rett og slett satt på håndtak - om ikke annet, så for at ungene skal få tak og klare å rydde selv, hehe.

Sånne er herlige.

I min første leilighet i Oslo var det skikkelig dype vinduskarmer (snakker 40 cm dype) og der var det herlig å sitte med en bok, en kopp te og bare drømme seg bort.

Elsker slike vinduskarmer! Det er så stemningsfullt både sommer og vinter!

[Tøytigern]

Hagegnom, ja! Men ja, det er jo sånn det er. Det var jo en fase jeg observerte Felleskjøpet-caps på unge, kule menn - og det betyr ikke at Ola Bonde på 50 er kul når han har på seg sin. Merkelig, det der.

Jeg syns igrunn hagegnomer kan være litt..kule.

Spesielt hvis nevnte Ola Bonde på 50 med Felleskjøpet-caps setter den midt ute i jordbæråkeren sin.

Bare én da.

Ikke en liten armada,lizm.

[Ciara]

Jeg syns igrunn hagegnomer kan være litt..kule.

Spesielt hvis nevnte Ola Bonde på 50 med Felleskjøpet-caps setter den midt ute i jordbæråkeren sin.

Bare én da.

Ikke en liten armada,lizm.

Hipster!

[Tøytigern]

Jeg synes også mana må ha madrass, absolutt! Jeg tenker rett og slett og få skåret til en skumgummimadrass i passe størrelse. Og så sy trekk til, eller bare ha pledd rundt kan også funke.

Jeg lurte også på det. Jeg har vel et inntrykk av at det i slike blogger skal være så estetisk og rent at det blir upraktisk i blant. Jeg ville rett og slett satt på håndtak - om ikke annet, så for at ungene skal få tak og klare å rydde selv, hehe.

Elsker slike vinduskarmer! Det er så stemningsfullt både sommer og vinter!

Hvis du bruker stikksag, kan du sjkære ut små forsenkninger øverst på profilen og glatte med sandpapir. Hvis det er hjul under skuffa, kan den enkelt dras ut og skyves inn. Så slipper du håndtak og får en sånn glatt profil Også blir det enkelt for småttisene dine å ta tak og trekke

[Tøytigern]

Hipster!

(Jeg kjenner en bonde som har det. En liten nisse, med blå jakke, hvitt skjegg og rød topplue. Den står der, midt i jordbæråkern hans og ser utover.)

[Ciara]

Mannen min har gjennomgått en aldri så liten forandring.

Han har i grunnen alltid vært noe pessimistisk anlagt. Når man hører på ham kan man i blant få inntrykk av at verden stort sett går ham i mot. Sånt irriterer meg. Vi har vel alle våre utfordringer, men ingen grunn til være så negativ, tenker jeg.

Men de siste månedene! Det startet med en uke der han var usedvanlig blid. Det er ikke sånn at han har gått rundt og vært sur hele tiden, altså, men han var virkelig påfallende mye blidere. "Hva er det med deg?" spurte jeg (trivelig formulering av meg, for øvrig ). Nei, da hadde han innsett at han er veldig heldig her i verden og at det ikke hjelper noen verdens ting å være pessimist. Og siden har han vært sånn. Og synes at han får mye igjen for det.

Synes det er så interessant, det der. Selv innså jeg det samme i tenårene, jeg husker det godt. At jeg innså at jeg til en viss grad kan bestemme meg for hvilket humør jeg skal være i.

Altså: Det er mange grunner til å være nedfor og lei, og det skal man ha lov til. Noen har også større utfordringer i livet enn andre, selv har jeg vært veldig, veldig heldig med det aller meste, og har sånn sett veldig gode forutsetninger for å smile.

Men det finnes også mennesker som har "alt" og som presterer å være fryktelig sure likevel. Merkelig, det der.

[Ciara]

Satt og studerte de små rakkerungene mine ved frokostbordet i dag.

Eldstemann har plutselig vokst så mye! Det er ikke noe småbarn igjen på ham, men unntak av litt runde kinn. Han har skutt i været den siste tiden, og til tross for at han spiser som bare det har han blitt tynn. Tynne lange armer, tynne lange ben. Også han som var så tjukk! Og han har et bedårende kroppspråk. Han beveger seg som et stort barn nå, det er ingenting klønete igjen. Men han står fortsatt og observerer som et lite barn - når han ser stopper han helt opp, og hele kroppen er konsentrert på en måte bare små barn gjør.

Softie er fortsatt tjukk og rund. Og mer stakkato og klønete. Men han har tykt hår og ser mindre baby ut, selv om han fortsatt har tjukke hender, lår og kinn.

Begge ser ut til å bli store karer en gang, og det er så rart å tenke på! At de sannsynligvis blir høye som sin far og resten av familien, kanskje over 1,90! Og så innbiller jeg meg selvfølgelig at de kommer til å bli kjekke menn. Eller som min man stolt formulerer det: "De kommer til å få draget, de to der!"

[Tøytigern]

Mannen min har gjennomgått en aldri så liten forandring.

Han har i grunnen alltid vært noe pessimistisk anlagt. Når man hører på ham kan man i blant få inntrykk av at verden stort sett går ham i mot. Sånt irriterer meg. Vi har vel alle våre utfordringer, men ingen grunn til være så negativ, tenker jeg.

Men de siste månedene! Det startet med en uke der han var usedvanlig blid. Det er ikke sånn at han har gått rundt og vært sur hele tiden, altså, men han var virkelig påfallende mye blidere. "Hva er det med deg?" spurte jeg (trivelig formulering av meg, for øvrig ). Nei, da hadde han innsett at han er veldig heldig her i verden og at det ikke hjelper noen verdens ting å være pessimist. Og siden har han vært sånn. Og synes at han får mye igjen for det.

Synes det er så interessant, det der. Selv innså jeg det samme i tenårene, jeg husker det godt. At jeg innså at jeg til en viss grad kan bestemme meg for hvilket humør jeg skal være i.

Altså: Det er mange grunner til å være nedfor og lei, og det skal man ha lov til. Noen har også større utfordringer i livet enn andre, selv har jeg vært veldig, veldig heldig med det aller meste, og har sånn sett veldig gode forutsetninger for å smile.

Men det finnes også mennesker som har "alt" og som presterer å være fryktelig sure likevel. Merkelig, det der.

Det hørtes jo fint ut.

Litt som sånn "selvutvikling."

Eller kanskje han bare har sluttet å være deprimert?

Det er fint med sånn forandring.

Spesielt fordi da vet man at man aldri kan vite alt 100% hvordan man skal ha det med seg selv og den andre, resten av sitt liv.

Så da er det litt sånn nysgjerrighet igjen på nye sider som det er å oppdage, med seg selv og sin partner

Jeg syns akkurat det er litt fint.

Ingen er statiske. Ingen "er" sånn eller sånn. Alt er dynamisk.

Det man legger til rette for, gjør at noe skjer.

Også vet du jo at han er litt fleksibel og åpen for nye idéer. Så det er jo fint.

Endret 13. juni 2014 av Tøytigern

[Gjest Tekola]

Åh, så deilig med omlegging av tankemønsteret! Jeg gjorde det samme på videregående, og "familiemottoet" her i huset er "Det ordner seg." noe jeg også tror er en god tanke å ha i bakhodet.

Aaww, fine gutta dine!

[Ciara]

Det hørtes jo fint ut.

Litt som sånn "selvutvikling."

Eller kanskje han bare har sluttet å være deprimert?

Det er fint med sånn forandring.

Spesielt fordi da vet man at man aldri kan vite alt 100% hvordan man skal ha det med seg selv og den andre, resten av sitt liv.

Så da er det litt sånn nysgjerrighet igjen på nye sider som det er å oppdage, med seg selv og sin partner

Jeg syns akkurat det er litt fint.

Ingen er statiske. Ingen "er" sånn eller sånn. Alt er dynamisk.

Det man legger til rette for, gjør at noe skjer.

Også vet du jo at han er litt fleksibel og åpen for nye idéer. Så det er jo fint.

Han har ikke vært deprimert - dels tror jeg han kanskje alltid har vært litt sånn, og dels har det nok ikke blitt bedre av det hektiske livet vi har levd de siste årene. Med barneproduksjon, småbarn i hus, flytting og jobbskift forsvinner egentid fort og tilværelsen blir mer stressende. Han er nok avhengig av en del egentid, egentlig, for å lande litt.

Og helt enig med deg! Vi har jo vært sammen i sånn ca hundre år, og da er det lett å tenke at man vet alt om hverandre. Men jeg har bestandig likt at han plutselig klarer å overraske meg med å reagere annerledes enn jeg ville trodd, eller ta initiativet til litt overraskende ting. Det blir kjedelig hvis man skulle være lik hele tiden. Begge deler kan jo være utfordrende for parforhold, både at man forblir akkurat den samme og ting blir kjedelig, og at partneren endrer seg - og kanskje i en annen retning enn den andre liker. Vi er vel heldige med det at mesteparten er stabilt, og det lille som endrer seg gjerne endrer seg i positiv retning.

Og noe av det jeg liker aller best med ham er at han er ganske ydmyk, mye mer ydmyk enn meg. Hvis jeg driter meg ut kan jeg godt være klar over det, men det sitter langt inne å innrømme det. Da har jeg bare lyst til å forbigå det i stillhet. Mens mannen min, han kan si ting som: "Gjorde jeg virkelig det? Så dum jeg var!" uten at det plager ham det minste.

Åh, så deilig med omlegging av tankemønsteret! Jeg gjorde det samme på videregående, og "familiemottoet" her i huset er "Det ordner seg." noe jeg også tror er en god tanke å ha i bakhodet.

Aaww, fine gutta dine!

"Det ordner seg" - ja, det gjør det som regel! Ingen grunn til å tenke noe annet! Så jeg er helt enig!

Dessuten tror jeg at jeg er litt mann i hodet (nå er jeg fordomsfull) på den måten at jeg er ganske løsningsorientert. Jeg blir veldig utålmodig av kverning om hvor håpløst ting er. "Jaja, sånn er det, hva skal vi gjøre med det?" tenker jeg. Jeg har et par familiemedlemmer som er av den kvernende typen, og som kan sitte og skravle om hvor irriterte de er på person X som aldri gjør X og bla bla bla. "Har du sagt det til ham, da?" kan jeg spørre, og hva får jeg til svar? "Nei, for da blir det så utrivelig!" Ja, for det er jo ikke utrivelig å sitte og irritere seg dag og dag inn

Endret 13. juni 2014 av Ciara

[Ciara]

Isbilen kom i går. Det er jo alltid en høydare her i huset. Jeg har hørt at andre foreldre har fortalt barna sine at når isbilen ringer betyr det at den er tom for is. Det er jo bare ondskapsfullt. Og ikke blir det noe is på mor på den måten!

Så når Edvard Griegs (er det ikke?) plingetoner høres i det fjerne, da finner Eldstemann og jeg fram lommeboka, løper ut i sokkelesten og kjøper is.

Eldstemann er veldig glad i blomster, og vi plukker mye blomster sammen. Han plukker også mye til meg, for da vet han at jeg blir glad. Så i går rasket han likesågodt med seg en blomsterkvast og ga den til isbilmannen Isbilmannen ble litt paff, men også ganske sjarmert av den lille store gutten i Spiderman-genser som rakte fram smørblomstene sine. Så da isbilen, etter å ha betjent halve nabolaget, kjørte sin vei fikk Eldstemann både et tut og en vink. Jeg tror Eldstemann vokste en meter der han stod. Han var stolt som en hane. Han hadde fått en ny venn! Og ikke en hvilken som helst venn, heller, men selveste Isbilmannen!